Jeg har vanskelig for å tro at atomkraftverket i sverige var så mye ute av frekvens (og samtidig påvirka frekvensen i resten av nettet så mye) at det ble vanskelig å koble inn et kraftverk som gikk i 50 Hz. Men, jeg kan jo ta feil.
Jeg har vanskelig for å tro at atomkraftverket i sverige var så mye ute av frekvens (og samtidig påvirka frekvensen i resten av nettet så mye) at det ble vanskelig å koble inn et kraftverk som gikk i 50 Hz. Men, jeg kan jo ta feil.
Ble bare forklart det under en utflukt til ett kraftverk hvor de skulle forklare litt om slikt og da mener jeg å huske at de nevnte noe om at de hadde en kort periode at de ramla ut hele tiden fordi det var ett atomverk i Sverige som kjørte på litt under 50Hz, men det er sikkert 25 år siden jeg hørte det så kan godt huske feil.
Etter at generator er lagt inn, vil lillemann følge det stive nettet. Dvs at nettet styrer frekvensen. Du kan åpne for mer vann. Da øker ikke lenger turtallet, men levert strøm øker.
Heldigvis har alle større vannkraftturbiner i praktisk bruk en turbinregulator. Selv om en slik turbin er eneste energiprodusent i et nettverk (altså at det ikke er noen andre som styrer frekvensen) kan man åpne for mer vann uten at turtallet øker. En god turbinregulator kan sørge for at frekvens og fase holder seg på plass over et ganske stort effektintervall. At "nettet" styrer frekvensen betyr ikke noe annet enn at "de andre" (som totalt sett er sterkere enn en enkelt turbin) styrer frekvensen. Hvis alle bare fulgte "de andre" ville det selvsagt være umulig å holde nettfrekvensen så fantastisk stabil som den faktisk er. Mange klokker fungerer ved å telle speningssykluser.
Et eksempel: En Kaplan-turbin kan ha en ganske enkel turbinregulator. En Kaplan-turbin er enkelt forklart en propell inni et vannrør. Øker man vannmengden slik at man står i fare for å øke frekvensen, vil turbinregulatoren endre vinkelen på propellbladene. Litt som trinnløs giring :-)
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
"De andre" er de store generatorene i nettet. De er samkjørte og regulerte. Dermed skaper de det "stive" nettet.
Selvfølgelig kan en og må en, regulere en enkelt generator som løper alene, men hvordan mener du st en kan slippe på mer vann (gi mer gass på aggregatet) uten at turtallet endres mot samme last? Lastpådraget er tilbakekoblet til vannkrana.
At frekvensen er viktig for masse utstyr tilknyttet nettet er erkjent. Kraftverkene overvåker dette og teller og midler antall frekvenspulser over tidsintervaller som år.
Å kjøre på mer vann og øke effekten kan sammenlignes med at du kjører opp en bakke, og må trykke speeden lengre inn for å opprettholde samme farten, eller om du presser inn bremse og speed samtidig..
En ongrid solcelle inverter jobber opp mot nettfrekvensen og forsyner nettet med den solkraften som er tilgjengelig.. Så det varierer hele dagen. Men i inverteren er det elektronikk som styrer det direkte..
En diesel generator legger og inn mer "speed" for å opprettholde turtallet ved høyere belastning.
Derfor kan og mange vannturbiner tilføres mer kraft i form av vannmengde eller vanntrykk.. Slik kan den levere mere på samme frekvens. Man vil aldri få en innfaset generator til å gå på høyere frekvens enn nettet den er på.
"De andre" er de store generatorene i nettet. De er samkjørte og regulerte. Dermed skaper de det "stive" nettet.
Selvfølgelig kan en og må en, regulere en enkelt generator som løper alene, men hvordan mener du st en kan slippe på mer vann (gi mer gass på aggregatet) uten at turtallet endres mot samme last? Lastpådraget er tilbakekoblet til vannkrana.
Poenget er vel, som han skriver, at bladene vris slik at rotasjonshastigheten ikke øker. Da tenker jeg at momentet man kunne tatt ut øker. Hvis man har fast last, som var tilfelle her, betyr det at man får mer "slip" forbi turbinen. Og det er der den ekstra effekten blir av. ?
Mulig vi snakker forbi hverandre her. En Kaplanturbin eller en annen kan reguleres ved å slippe på mer eller mindre vann eller som nevnt her, avstille (fethre) vingene og la vann gå til spille. I prinsippet det samme, en regulerer pådraget på generatorakslingen.
Dernest, hvem i et nett er det som er "sjefen" som faktisk bestemmer frekvensen? Det er en samling av de største generatorene der en må justere "vannmengden" kontinuerlig etter last OG uregulerte småkraftverk som bare dytter på for å få solgt strømmen sin. Når de små dytter må de store "bremse".
Hvordan løser man stabiliteten på frekvensen 50 per./sek. (vekselstrøm)i en vinnmøllegenerator med varerende vinnstyrke? Hvordan stabiliserer man frekvensen på samkjøring av kraftverk mellom eks. Alta og Tokke? Anonym (23.10.2006 23:01)
Dette spørsmålet var det få av våre energirådgivere som hadde svar på, da dette er rimelig langt på siden den energirådgivingen vi ellers bedriver.. Men vi skal prøve like vel :-)
Vi ser på vindmøllene først: Vindmøllene driver enten en asynkron eller en synkron generator, som enten "henger inne" mot et stivt nett (asynkron gen.) og følger frekvensen der - eller man bruker frekvensomformer/vekselretterutrustning som leverer 50Hz som igjen følger det stive nettet (synkron maskin).
Jobben til vindmøllene blir altså å følge frekvensen til nettet de er tilkoblet, og de vil koble seg fra nettet når dette ikke lenger er mulig. Selve stabiliteten i systemet er det de øvrige generatorene som tar seg av. (Disse utgjør til sammen det vi kaller et "stivt nett") Siden vindmøller ikke har noen stabil og pålitelig bevegelsesmengde bak seg (som vann i rør) og heller ingen stor, tung svingmasse (som en større generator), er det vanskelig å¨få vindmøllene til å bidra til stabilitet.
Når det gjelder samkjøringsnettet/hovednettet mellom Tokke og Alta, er det systemansvarlige Statnett som har ansvar for å passe på at frekvensen og stabiliteten holdes. Her vil det fysisk være de største generatorene med størst svingmasse som har "lederjobben" i det stive nettet. Statnett har gjennom Nordel-samarbeidet med øvrige nordiske land en forpliktelse til å påse at det er tilstrekkelig regulerstyrke i det norske hovednettet.
Regulerstyrken sier noe om hvor mange mega-watt (MW) kraftverkene kan "gi på" ekstra hvis frekvensen faller med 1,0 Hz (og motsatt ved tilsvarende frekvensøkning).
Selv om store generatorer bidrar mer enn små, vil hver enkelt vannkraftgenerator ha en gitt regulerstyrke (avhengig av størrelse og av innstilt statikk på generatoren) - som tilsammen summerer seg opp til den samlede nasjonale regulerstyrken.
En av systemoppgavene til landssentralene hos Statnett og Svenska Kraftnãt er å passe både momentan frekvens og langsiktig frekvens. Små avvik gjør at elektrisk klokke sakker eller forter i forhold til sann tid. Ved sakking må landssentralene "gi mer gass" og slik at frekvensen ligger litt for høyt inntil tiden er "tatt igjen" - og motsatt ved forting. Dette gjøres ved å bestille inn (eller ut) mer kraftproduksjon enn det som var planlagt.
Ved større momentane frekvensendringer, trer andre og mer radikale systemvern i kraft. Dette kan være automatisk belastningsfrakobling eller produksjonsfrakobling i større eller mindre utstrekning. Her er det forhåndsdefinert tiltak i hvert enkelt delnett og hos hvert enkelt elverk.
Til slutt kan man tenke seg det nordiske kraftsystemet som en gedigen "multi-tandem"-sykkel, der hundrevis av store og små syklister sitter og tråkker rundt den samme gigantiske kjeden og akslingen. De har ordre om å holde nøyaktig samme fart hele tiden, og da må hver enkelt tråkke svært hardt til i oppoverbakke, mens de fleste kan slutte å trå i nedoverbakke. "Vindgutta" blir i denne sammenhengen mer upålitelige bidragsytere (rakkerunger?), som tar syklingen etter humøret og er vanskelig å beordre og planlegge på plass. Deres bidrag til stabiliteten blir derfor svært begrenset.
Ble bare forklart det under en utflukt til ett kraftverk hvor de skulle forklare litt om slikt og da mener jeg å huske at de nevnte noe om at de hadde en kort periode at de ramla ut hele tiden fordi det var ett atomverk i Sverige som kjørte på litt under 50Hz, men det er sikkert 25 år siden jeg hørte det så kan godt huske feil.
Heldigvis har alle større vannkraftturbiner i praktisk bruk en turbinregulator. Selv om en slik turbin er eneste energiprodusent i et nettverk (altså at det ikke er noen andre som styrer frekvensen) kan man åpne for mer vann uten at turtallet øker. En god turbinregulator kan sørge for at frekvens og fase holder seg på plass over et ganske stort effektintervall. At "nettet" styrer frekvensen betyr ikke noe annet enn at "de andre" (som totalt sett er sterkere enn en enkelt turbin) styrer frekvensen. Hvis alle bare fulgte "de andre" ville det selvsagt være umulig å holde nettfrekvensen så fantastisk stabil som den faktisk er. Mange klokker fungerer ved å telle speningssykluser.
Et eksempel: En Kaplan-turbin kan ha en ganske enkel turbinregulator. En Kaplan-turbin er enkelt forklart en propell inni et vannrør. Øker man vannmengden slik at man står i fare for å øke frekvensen, vil turbinregulatoren endre vinkelen på propellbladene. Litt som trinnløs giring :-)
Selvfølgelig kan en og må en, regulere en enkelt generator som løper alene, men hvordan mener du st en kan slippe på mer vann (gi mer gass på aggregatet) uten at turtallet endres mot samme last? Lastpådraget er tilbakekoblet til vannkrana.
At frekvensen er viktig for masse utstyr tilknyttet nettet er erkjent. Kraftverkene overvåker dette og teller og midler antall frekvenspulser over tidsintervaller som år.
En ongrid solcelle inverter jobber opp mot nettfrekvensen og forsyner nettet med den solkraften som er tilgjengelig.. Så det varierer hele dagen. Men i inverteren er det elektronikk som styrer det direkte..
En diesel generator legger og inn mer "speed" for å opprettholde turtallet ved høyere belastning.
Derfor kan og mange vannturbiner tilføres mer kraft i form av vannmengde eller vanntrykk.. Slik kan den levere mere på samme frekvens. Man vil aldri få en innfaset generator til å gå på høyere frekvens enn nettet den er på.
Sjekk gjerne www.fjellsprekk.com
Poenget er vel, som han skriver, at bladene vris slik at rotasjonshastigheten ikke øker. Da tenker jeg at momentet man kunne tatt ut øker. Hvis man har fast last, som var tilfelle her, betyr det at man får mer "slip" forbi turbinen. Og det er der den ekstra effekten blir av. ?
Dernest, hvem i et nett er det som er "sjefen" som faktisk bestemmer frekvensen? Det er en samling av de største generatorene der en må justere "vannmengden" kontinuerlig etter last OG uregulerte småkraftverk som bare dytter på for å få solgt strømmen sin. Når de små dytter må de store "bremse".
http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/?offset=544&antall=10
"
Vinnmøllegenerator.
Hvordan løser man stabiliteten på frekvensen 50 per./sek. (vekselstrøm)i en vinnmøllegenerator med varerende vinnstyrke?
Hvordan stabiliserer man frekvensen på samkjøring av kraftverk mellom eks. Alta og Tokke?
Anonym (23.10.2006 23:01)
Dette spørsmålet var det få av våre energirådgivere som hadde svar på, da dette er rimelig langt på siden den energirådgivingen vi ellers bedriver..
Men vi skal prøve like vel :-)
Vi ser på vindmøllene først:
Vindmøllene driver enten en asynkron eller en synkron generator, som enten "henger inne" mot et stivt nett (asynkron gen.) og følger frekvensen der - eller man bruker frekvensomformer/vekselretterutrustning som leverer 50Hz som igjen følger det stive nettet (synkron maskin).
Jobben til vindmøllene blir altså å følge frekvensen til nettet de er tilkoblet, og de vil koble seg fra nettet når dette ikke lenger er mulig. Selve stabiliteten i systemet er det de øvrige generatorene som tar seg av.
(Disse utgjør til sammen det vi kaller et "stivt nett")
Siden vindmøller ikke har noen stabil og pålitelig bevegelsesmengde bak seg (som vann i rør) og heller ingen stor, tung svingmasse (som en større generator), er det vanskelig å¨få vindmøllene til å bidra til stabilitet.
Når det gjelder samkjøringsnettet/hovednettet mellom Tokke og Alta, er det systemansvarlige Statnett som har ansvar for å passe på at frekvensen og stabiliteten holdes. Her vil det fysisk være de største generatorene med størst svingmasse som har "lederjobben" i det stive nettet. Statnett har gjennom Nordel-samarbeidet med øvrige nordiske land en forpliktelse til å påse at det er tilstrekkelig regulerstyrke i det norske hovednettet.
Regulerstyrken sier noe om hvor mange mega-watt (MW) kraftverkene kan "gi på" ekstra hvis frekvensen faller med 1,0 Hz (og motsatt ved tilsvarende frekvensøkning).
Selv om store generatorer bidrar mer enn små, vil hver enkelt vannkraftgenerator ha en gitt regulerstyrke (avhengig av størrelse og av innstilt statikk på generatoren) - som tilsammen summerer seg opp til den samlede nasjonale regulerstyrken.
En av systemoppgavene til landssentralene hos Statnett og Svenska Kraftnãt er å passe både momentan frekvens og langsiktig frekvens. Små avvik gjør at elektrisk klokke sakker eller forter i forhold til sann tid. Ved sakking må landssentralene "gi mer gass" og slik at frekvensen ligger litt for høyt inntil tiden er "tatt igjen" - og motsatt ved forting. Dette gjøres ved å bestille inn (eller ut) mer kraftproduksjon enn det som var planlagt.
Ved større momentane frekvensendringer, trer andre og mer radikale systemvern i kraft. Dette kan være automatisk belastningsfrakobling eller produksjonsfrakobling i større eller mindre utstrekning. Her er det forhåndsdefinert tiltak i hvert enkelt delnett og hos hvert enkelt elverk.
Til slutt kan man tenke seg det nordiske kraftsystemet som en gedigen "multi-tandem"-sykkel, der hundrevis av store og små syklister sitter og tråkker rundt den samme gigantiske kjeden og akslingen. De har ordre om å holde nøyaktig samme fart hele tiden, og da må hver enkelt tråkke svært hardt til i oppoverbakke, mens de fleste kan slutte å trå i nedoverbakke. "Vindgutta" blir i denne sammenhengen mer upålitelige bidragsytere (rakkerunger?), som tar syklingen etter humøret og er vanskelig å beordre og planlegge på plass. Deres bidrag til stabiliteten blir derfor svært begrenset.
OK?
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen
Svartjenesten enova (06.11.2006 13:43)
"
Yes, vi er nok enige.