Torango og elby, jeg skjønner ikke hva dere ikke skjønner
Jeg har forklart dette med enklest mulige ord lenger opp. La meg bruke en litt større andel faguttrykk i stedet; kanskje det føles bedre: Og kanskje det vil hjelpe om jeg gir dere noen tips til hva dere kan søke etter i Wikipedia eller Google.
En spenningskilde gir en spenning til en bryter. Bryteren gir et enpolet brudd. Den brutte og ubrutte lederen ligger sammen videre utover i kabelen. To ledere som ligger sammen danner en kondensator.
Torango påpekte at for at strøm skal gå gjennom en krets som ikke er sluttet må det være en antenne involvert. Ja, det er det. Den ubrutte lederen fungerer som en kapasitiv antenne (og også litt som en induktiv antenne). Antenner fungerer ved at de genererer elektromagnetiske felt. De fleste antenner er mest induktive, og derfor føles det kanskje rart for noen å snakke om en kapasitiv antenne, men de finnes. Prøv et søk på "capacitive antenna" på Google; der finner du tusenvis av treff. Patentet http://www.google.com/patents/US20060164312 forteller deg i detalj hvordan du kan skrive ut din egen kapasitive antenne hvis du har en skriver med ledende blekk Tenk på den ubrutte lederen som en kapasitiv senderantenne og en brutte lederensom en kapasitiv mottakerantenne; de to danner sammen en kondensator (Skal ikke utelukke at det også kan finnes kapasitans i driverelektronikken til lysdiodene).
Spenningen fra en ubrutte lederen genererer "forskyvningsstrøm", som er en tenkt strøm mellom platene/lederne i kondensatoren. Denne "forskyvningsstrømmen" er riktignok ikke en strøm av elektroner i et ledende materiale, slik som "vanlige" strømmer er, men den utgjør likevel en energitransport idet det elektriske feltet bygges opp mellom de to lederne i kondensatoren. Og "forskyvningsstrømmen" er, som det enkelt og klart ble forklart i Store Norske Leksikon, som vist over like stor som den virkelige, reelle strømmen i resten av kretsen. Så fra stikkontakten kommer det fysiske, ekte elektroner som går ut i den ubrutte lederen. "Forskyvningsstrømmen" går gjennom kondensatoren. De to lederne er forbundet med en kondensator, så den brutte lederen forsynes med strøm fra den ubrutte. LED-lampen forbinder de to lederne, så når det går "forskyvningsstrøm" gjennom lederne, får vi en "sluttet" strømkrets mellom kondensator og LED-lampen, og lampen lyser!
Tegningen fra Elby er riktig. Skulle jeg tegnet den tegningen, ville jeg tegnet lederne over og under teksten "Led lampe" tettere sammen, for de ligger ganske tett sammen i kabelen, og når de ligger tett sammen utgjør de en bedre kondensator
Kapasitive antenner er i virkeligheten viktige i mange sammenhenger. Designere av elektronikk, spesielt tettpakkede IC-er som for eksempel prosessorer, klør seg mye i hodet mens de passer på å unngå for sterk kapasitiv kobling mellom ledere som skal være uavhengige av hverandre. Med kapasitiv kobling hopper litt strøm i en leder over i nabolederen, uten noen "elektrisk" forbindelse annet enn et elektrisk felt mellom dem! Kondensatorene tegnes ikke (bevisst) inn av konstruktørene når de designer utleggene for funksjonaliteten de trenger, men fysisk sett er kondensatorene der når kretsene produseres, like forbasket!
Gode begreper å søke etter i Wikipedia eller Google er "capacitive antenna" og "capacitive coupling".
Konklusjonen fra KjellG er grei: "Årsaken til at leden lyser er at det "smitter" inn noe strøm på den "døde" lederen mellom lampa og den åpne bryteren."
P.S. For de som undrer seg over hvor elektronene fra stikkontakten fysisk sett tar veien, så må man huske på at vi har vekselstrøm. Det strømmer elektroner fra stikkontakten ut i den ubrutte lederen. Det hoper seg opp elektroner i den ubrutte ledere mens de danner et elektrisk felt; og dette elektriske feltet dytter bort elektroner fra den brutte ledere (Like ladninger frastøter hveranre). Når strømmen snur skjer det motsatte. Denne oppbygningen av elektroner på den ene eller andre enden av kondensatoren, i parallell med dannelsen av feltet mellom dem, er det vi for enkelhets skyld kan regne på som en "forskyvningsstrøm". Jo tettere platene/ledningene i kondensatoren ligger, eller jo lengre/bredere platene/ledningene er, jo lettere er det for spenningen å skapeet overskudd av elektroner i en av dem på bekostning av et underskudd i den andre, altså øker kapasitansen
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Du mangler basale kunnskaper om elektroteknikk. Du henviser til ungdomsskolekunnskaper og mener at elby og jeg ikke forstår hva vi snakker om. Litt mer respekt for andres kompetanse hadde nok vært på sin plass. Den eneste muligheten for å få lys i lampen elby tegnet er at bryteren ikke bryter tilstrekkelig. Hadde du hatt rett ville du fått Nobelprisen i fysikk.
Torango: Jeg henviser til ungdomsskolekunnskaper, for det er det som skal til for å skjønne prinsippet. Der lærte vi grunnleggende teori om elektroner, ledere, elektriske felt og kondensatorer. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke har mer utdannelse enn ungdomsskole. Du skal ikke se helt bort i fra at jeg kanskje har vært innom diverse høyskoler og universiteter, og kanskje har et og annet vekttall innen elektronikk
Det er nok for sent å få Nobelprisen for å skjønne mekanismene bak dette. Det toget gikk for over 100 år siden. Tipper Faraday ville greid å forklare dette hvis noen hadde gitt ham et femminutters kurs om lysdioder.
Hvis du har innvendinger til forklaringen er jeg mottakelig for dette. Påstanden om at jeg "mangler basale kunnskaper om elektronikk" får stå for din regning; jeg kom meg nå ihvertfall greit gjennom eksamener på feltet. Om du mener at du finner noe å sette fingeren i forklaringene mine vil det være mer produktivt. Du har tidligere hevdet at vi ikke kan få noen energioverføring fordi vi ikke har noen "antenne" - vi kan vel være enige om at den påstanden er ettertrykkelig tilbakevist? Kravet ditt om at jeg skal vise "respekt" erstatter for min del ikke ønsket om forståelse.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Jeg tror jeg har gitt en grundig forklaring på hvorfor din "teori" ikke er riktig. Hvis du mener lampen i elbys tegning kan lyse pga kapasitiv kobling mellom lederne mangler du basale kunnskaper. Du får ingen stråling av betydning på en ledningsstump påtrykt 50Hz spenning. Du blander sammen kapasitiv kobling og stråling. Jeg mener ikke å være arrogant, men jeg skjønner ærlig talt ikke hva du prøver å få frem.
Jeg tror jeg har gitt en grundig forklaring på hvorfor din "teori" ikke er riktig. Hvis du mener lampen i elbys tegning kan lyse pga kapasitiv kobling mellom lederne mangler du basale kunnskaper. Du får ingen stråling av betydning på en ledningsstump påtrykt 50Hz spenning. Du blander sammen kapasitiv kobling og stråling. Jeg mener ikke å være arrogant, men jeg skjønner ærlig talt ikke hva du prøver å få frem.
Jeg kan ikke huske at jeg har nevnt ordet "stråling" veldig ofte her?
Det sentrale er at en leder kobles sammen med en annen leder bare gjennom et elektrisk felt. Det krever forflytning av energi og elektroner. Jeg har henvist klart og tydelig til faglitteratur som forklarer teorien bak dette. Siden du har sterk bakgrunn innen feltet ville det være mer produktivt om du kunne bidra med å regne ut HVOR STERK denne kapasitive koblingen er, i stedet for å bare avvise at den har betydning. Mange kondensatorer med evne til å påvirke elektrisk kretser kraftig har aktive overflater på endel kvadratcentimetre. Det er vel da ikke helt søkt at ledningspar på noen meter kan gi en kapasitans som ligner litt? Etter ditt syn, hvor stor kapasitans trenger man for å få lys i lampe i en slik krets vi snakker om, og hvor stor kapasitans har et ledningspar på endel meter?
Vi er inne på noen av de samme tingene. Du svarer til en annen "Da kan de kapasitive strømmene smitte over mellom L-leder før og etter bryter som da ligger parallelt". Så vi er enige om at strøm fra en leder kan "smitte over" til en annen leder som ligger parallelt, og at dette er en effekt som kan bli sterk nok til at man må ta hensyn til den? Hvis en leder er koblet på et stivt nett mens den andre flyter, det "smitter" strøm mellom dem, og en LED-lampe er den eneste forbindelsen mellom dem og derfor lyser av denne strømmen, da er vi enige!
Til din kommentar om hva jeg "prøver å få fram", så kom TS med et spørsmål. Konkret ble det spurt om hvilken spenning man måler etter et enpolt brudd. Det er et godt spørsmål, for det er for mange ikke-intuitivt at det kan være noen spenning der, og likevel måler man i virkelighetens verden ofte en spenning! Spenningen er noen ganger stor nok til at folk klør seg i hodet over hvorfor en lampe lyser litt! Det er da interessant å finne ut hva som egentlig skjer (hvilket jeg har presentert en teori for, på en temmelig grundig måte rent kvalitativt) og hvilke faktorer som påvirker hvilken spenning man vil måle (hvilket jeg har sagt endel om, men uten å gi formlene og si noe kvantitativt). Det er vel ikke feil å prøve å besvare et velfundert, relevant spørsmål?
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Du skjønner jo ikke hva jeg skriver. Selvfølgelig kan det gå kapasitive strømmer mellom ledere. Det har jeg da aldri benektet. Poenget at det går ingen strøm uten en lukket krets. Det er der ditt resonnement feiler. Hvis du mener lampen lyser i elbys eksempel tar du feil. Hvilken vei skal elektronene returnere?
Dette har vert diskutert før og, endte opp i en diskusjon om kapasitans i ledninger var noe å ta hensyn til eller ikke. Ved enpolt brudd vil det være en tilsvarende krets om bryteren var erstattet med en kondensator med tilsvarende verdi som kapasitansen i lederene mellom spenningskilde og lampe. Ingen kan nekte for at lampen ville lyst viss kapasitansen i kondensatoren var stor nok i forhold til impedansen i lampen(vekselspenning). For å lage en enkel testkrets brukte jeg en 3meter lang bit med 1.5mm2 PR fordi den vet jeg ut fra dokumentasjonen vil ha en kapasitans på 1.2nF. Til lampe brukte jeg en 7armet LED lysestake. Den har ikke noe minimumspenning før elektronikken begynner å virke. Spenning over lampen ble målt til 39.9 VAC , og lampen lyser.
Du skjønner jo ikke hva jeg skriver. Selvfølgelig kan det gå kapasitive strømmer mellom ledere. Det har jeg da aldri benektet. Poenget at det går ingen strøm uten en lukket krets. Det er der ditt resonnement feiler. Hvis du mener lampen lyser i elbys eksempel tar du feil. Hvilken vei skal elektronene returnere?
Jeg har forklart i voldsom detalj blant annet hvordan elektronene oppfører seg. Vi har vekselstrøm. Den ubrutte lederen fra kraftverket/stikkontakten kan ikke sende fra seg eller motta elektroner, siden den er isolert. Elektronene kan ikke "returnere" siden det ikke er noen returleder. Derimot beveger elektronene seg fram og tilbake, avhengig av spenningen. Den ubrutte og brutte lederen danner sammen en kondensator. Det vil veksle mellom å være overskudd og underskudd av elektroner i den ubrutte lederen, og tilsvarende vil det veksle mellom å være underskudd og overskudd av elektroner i den brutte lederen, på grunn av det elektriske feltet mellom dem. Det er slik en kondensator funker. Men det er mulig jeg forklarer i FOR mye detalj, slik at du ikke tar deg tid til å lese hva jeg skriver?
Jeg googlet etter led lamp glow
Her er noen av svarene jeg fant:
Even with properly earthed system the capacitively coupled power from Live to Switched Live is enough to "glow" an LED lamp.
Capacitance on the wiring to the mains switch, which is by you a parallel pair of cables in a conduit.
That is wiring capacitance. Those that are dimable don't have that problem, the inverter takes too much power.
Other possible thing could be some capacitance - when two conductors run a long distance together carrying AC electricity a current can pass due to capacitance effect, but for mains wiring and frequency it would be tiny - but maybe enough to very weakly light up lower power LEDs.
The fact that the light ceases when you take the bulb from its socket indicates it is capacitance. Almost the full voltage will be available to the bulb - but very little current.
An LED will glow faintly with just a few microamps of current. Most likely you're getting a bit of capacitive coupling in the wiring, creating a miniscule amount of current leakage across the switch. It would never be enough to make an incandescent bulb glow, or even light a compact fluorescent. However, you can measure it with a high impedance meter, and I can imagine it making LEDs glow.
i'd guess like you, it's capacitive coupling between the two wires going to the switch.
I just did an experiment right now to test my theory that capacitive coupling and miswired fixtures are the problem. I put one of my LED bulbs in a clip-on work light socket and wired it to a power strip with meter probes and clip leads. I then inserted in series with this about 4 feet of 12/3 w/ground romex, connecting my circuit to two wires at one end and nothing connected or touching at the far end - in other words, an open circuit. The result: the LED bulb lit dimly! It was a bit dimmer than in my fixtures, but unmistakable. I measured the current flowing through this to be a mere 6 microamps, far below what the bulb wants, but apparently enough to emit a dim light. I would have thought that the capacitance between the conductors of the cable would be far too low to create enough leakage currant to light the LEDs at all. It measured 83pF.
It could just be a combination of capacitive coupling and mutual inductance in the wires to the switch, if there aren't other cables nearby.
we will deal first with that mystery glow. This is due to induction and/or capacitance effects, with tiny currents leaking through and across cables in the lighting circuit.
The phenomenon is caused by capacitance between the line and switched line. Longer cable runs and two way switches will be more prone to the problem. It's not a fault as such, it's just that the capacitance causes some current leakage which would be absorbed by an incandescent lamp but which is just enough in some cases to actuate the circuitry in a LED lamp and cause it to glow, albeit dimly.
Angående din påstand:
Hvis du mener lampen lyser i elbys eksempel tar du feil.
Her har jeg altså samlet mengder av skrevne uttalelser om lampen i elbys eksempel. Jeg tviler på at noen som ikke har peiling innen temaet bare plumper ut med "capacitive coupling" uten videre. For meg virker det som om det fagfolk som kommer med disse forklaringene. Og jeg finner ingen konflikter mellom hva alle disse fagfolkene skriver og hva jeg forklarer. Når praktisk erfaring (med måleresultater) stemmer overens med teori, uttalelser fra mengder av fagfolk og min egen forståelse, velger jeg å tro på den kombinasjonen. Lampen i elbys eksempel kan utmerket godt lyse (avhengig av lengden og typen kabel, og type LED-lampe).
P.S. Og nå ser jeg at mens jeg skrev kom Valde med resultater fra et eksperiment som bekrefter at lampen i elbys eksempel lyser, med bilde av den lysende lampen Da er det vel snart klart for at vi kan lukke denne diskusjonen
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Jeg har forklart dette med enklest mulige ord lenger opp. La meg bruke en litt større andel faguttrykk i stedet; kanskje det føles bedre: Og kanskje det vil hjelpe om jeg gir dere noen tips til hva dere kan søke etter i Wikipedia eller Google.
En spenningskilde gir en spenning til en bryter. Bryteren gir et enpolet brudd. Den brutte og ubrutte lederen ligger sammen videre utover i kabelen. To ledere som ligger sammen danner en kondensator.
Torango påpekte at for at strøm skal gå gjennom en krets som ikke er sluttet må det være en antenne involvert. Ja, det er det. Den ubrutte lederen fungerer som en kapasitiv antenne (og også litt som en induktiv antenne). Antenner fungerer ved at de genererer elektromagnetiske felt. De fleste antenner er mest induktive, og derfor føles det kanskje rart for noen å snakke om en kapasitiv antenne, men de finnes. Prøv et søk på "capacitive antenna" på Google; der finner du tusenvis av treff. Patentet http://www.google.com/patents/US20060164312 forteller deg i detalj hvordan du kan skrive ut din egen kapasitive antenne hvis du har en skriver med ledende blekk
Spenningen fra en ubrutte lederen genererer "forskyvningsstrøm", som er en tenkt strøm mellom platene/lederne i kondensatoren. Denne "forskyvningsstrømmen" er riktignok ikke en strøm av elektroner i et ledende materiale, slik som "vanlige" strømmer er, men den utgjør likevel en energitransport idet det elektriske feltet bygges opp mellom de to lederne i kondensatoren. Og "forskyvningsstrømmen" er, som det enkelt og klart ble forklart i Store Norske Leksikon, som vist over like stor som den virkelige, reelle strømmen i resten av kretsen. Så fra stikkontakten kommer det fysiske, ekte elektroner som går ut i den ubrutte lederen. "Forskyvningsstrømmen" går gjennom kondensatoren. De to lederne er forbundet med en kondensator, så den brutte lederen forsynes med strøm fra den ubrutte. LED-lampen forbinder de to lederne, så når det går "forskyvningsstrøm" gjennom lederne, får vi en "sluttet" strømkrets mellom kondensator og LED-lampen, og lampen lyser!
Tegningen fra Elby er riktig. Skulle jeg tegnet den tegningen, ville jeg tegnet lederne over og under teksten "Led lampe" tettere sammen, for de ligger ganske tett sammen i kabelen, og når de ligger tett sammen utgjør de en bedre kondensator
Kapasitive antenner er i virkeligheten viktige i mange sammenhenger. Designere av elektronikk, spesielt tettpakkede IC-er som for eksempel prosessorer, klør seg mye i hodet mens de passer på å unngå for sterk kapasitiv kobling mellom ledere som skal være uavhengige av hverandre. Med kapasitiv kobling hopper litt strøm i en leder over i nabolederen, uten noen "elektrisk" forbindelse annet enn et elektrisk felt mellom dem! Kondensatorene tegnes ikke (bevisst) inn av konstruktørene når de designer utleggene for funksjonaliteten de trenger, men fysisk sett er kondensatorene der når kretsene produseres, like forbasket!
Gode begreper å søke etter i Wikipedia eller Google er "capacitive antenna" og "capacitive coupling".
Konklusjonen fra KjellG er grei: "Årsaken til at leden lyser er at det "smitter" inn noe strøm på den "døde" lederen mellom lampa og den åpne bryteren."
P.S. For de som undrer seg over hvor elektronene fra stikkontakten fysisk sett tar veien, så må man huske på at vi har vekselstrøm. Det strømmer elektroner fra stikkontakten ut i den ubrutte lederen. Det hoper seg opp elektroner i den ubrutte ledere mens de danner et elektrisk felt; og dette elektriske feltet dytter bort elektroner fra den brutte ledere (Like ladninger frastøter hveranre). Når strømmen snur skjer det motsatte. Denne oppbygningen av elektroner på den ene eller andre enden av kondensatoren, i parallell med dannelsen av feltet mellom dem, er det vi for enkelhets skyld kan regne på som en "forskyvningsstrøm". Jo tettere platene/ledningene i kondensatoren ligger, eller jo lengre/bredere platene/ledningene er, jo lettere er det for spenningen å skapeet overskudd av elektroner i en av dem på bekostning av et underskudd i den andre, altså øker kapasitansen
Det er nok for sent å få Nobelprisen for å skjønne mekanismene bak dette. Det toget gikk for over 100 år siden. Tipper Faraday ville greid å forklare dette hvis noen hadde gitt ham et femminutters kurs om lysdioder.
Hvis du har innvendinger til forklaringen er jeg mottakelig for dette. Påstanden om at jeg "mangler basale kunnskaper om elektronikk" får stå for din regning; jeg kom meg nå ihvertfall greit gjennom eksamener på feltet. Om du mener at du finner noe å sette fingeren i forklaringene mine vil det være mer produktivt. Du har tidligere hevdet at vi ikke kan få noen energioverføring fordi vi ikke har noen "antenne" - vi kan vel være enige om at den påstanden er ettertrykkelig tilbakevist? Kravet ditt om at jeg skal vise "respekt" erstatter for min del ikke ønsket om forståelse.
Jeg kan ikke huske at jeg har nevnt ordet "stråling" veldig ofte her?
Det sentrale er at en leder kobles sammen med en annen leder bare gjennom et elektrisk felt. Det krever forflytning av energi og elektroner. Jeg har henvist klart og tydelig til faglitteratur som forklarer teorien bak dette. Siden du har sterk bakgrunn innen feltet ville det være mer produktivt om du kunne bidra med å regne ut HVOR STERK denne kapasitive koblingen er, i stedet for å bare avvise at den har betydning. Mange kondensatorer med evne til å påvirke elektrisk kretser kraftig har aktive overflater på endel kvadratcentimetre. Det er vel da ikke helt søkt at ledningspar på noen meter kan gi en kapasitans som ligner litt? Etter ditt syn, hvor stor kapasitans trenger man for å få lys i lampe i en slik krets vi snakker om, og hvor stor kapasitans har et ledningspar på endel meter?
Vi er inne på noen av de samme tingene. Du svarer til en annen "Da kan de kapasitive strømmene smitte over mellom L-leder før og etter bryter som da ligger parallelt". Så vi er enige om at strøm fra en leder kan "smitte over" til en annen leder som ligger parallelt, og at dette er en effekt som kan bli sterk nok til at man må ta hensyn til den?
Til din kommentar om hva jeg "prøver å få fram", så kom TS med et spørsmål. Konkret ble det spurt om hvilken spenning man måler etter et enpolt brudd. Det er et godt spørsmål, for det er for mange ikke-intuitivt at det kan være noen spenning der, og likevel måler man i virkelighetens verden ofte en spenning! Spenningen er noen ganger stor nok til at folk klør seg i hodet over hvorfor en lampe lyser litt! Det er da interessant å finne ut hva som egentlig skjer (hvilket jeg har presentert en teori for, på en temmelig grundig måte rent kvalitativt) og hvilke faktorer som påvirker hvilken spenning man vil måle (hvilket jeg har sagt endel om, men uten å gi formlene og si noe kvantitativt). Det er vel ikke feil å prøve å besvare et velfundert, relevant spørsmål?
Dette har vert diskutert før og, endte opp i en diskusjon om kapasitans i ledninger var noe å ta hensyn til eller ikke. Ved enpolt brudd vil det være en tilsvarende krets om bryteren var erstattet med en kondensator med tilsvarende verdi som kapasitansen i lederene mellom spenningskilde og lampe. Ingen kan nekte for at lampen ville lyst viss kapasitansen i kondensatoren var stor nok i forhold til impedansen i lampen(vekselspenning). For å lage en enkel testkrets brukte jeg en 3meter lang bit med 1.5mm2 PR fordi den vet jeg ut fra dokumentasjonen vil ha en kapasitans på 1.2nF. Til lampe brukte jeg en 7armet LED lysestake. Den har ikke noe minimumspenning før elektronikken begynner å virke. Spenning over lampen ble målt til 39.9 VAC , og lampen lyser.
Jeg har forklart i voldsom detalj blant annet hvordan elektronene oppfører seg. Vi har vekselstrøm. Den ubrutte lederen fra kraftverket/stikkontakten kan ikke sende fra seg eller motta elektroner, siden den er isolert. Elektronene kan ikke "returnere" siden det ikke er noen returleder. Derimot beveger elektronene seg fram og tilbake, avhengig av spenningen. Den ubrutte og brutte lederen danner sammen en kondensator. Det vil veksle mellom å være overskudd og underskudd av elektroner i den ubrutte lederen, og tilsvarende vil det veksle mellom å være underskudd og overskudd av elektroner i den brutte lederen, på grunn av det elektriske feltet mellom dem. Det er slik en kondensator funker. Men det er mulig jeg forklarer i FOR mye detalj, slik at du ikke tar deg tid til å lese hva jeg skriver?
Jeg googlet etter
led lamp glow
Her er noen av svarene jeg fant:
Angående din påstand:
Her har jeg altså samlet mengder av skrevne uttalelser om lampen i elbys eksempel. Jeg tviler på at noen som ikke har peiling innen temaet bare plumper ut med "capacitive coupling" uten videre. For meg virker det som om det fagfolk som kommer med disse forklaringene. Og jeg finner ingen konflikter mellom hva alle disse fagfolkene skriver og hva jeg forklarer. Når praktisk erfaring (med måleresultater) stemmer overens med teori, uttalelser fra mengder av fagfolk og min egen forståelse, velger jeg å tro på den kombinasjonen. Lampen i elbys eksempel kan utmerket godt lyse (avhengig av lengden og typen kabel, og type LED-lampe).
P.S. Og nå ser jeg at mens jeg skrev kom Valde med resultater fra et eksperiment som bekrefter at lampen i elbys eksempel lyser, med bilde av den lysende lampen