De har juster satsene siden sist jeg sjekket dem, for trekvart år siden. Nå har de gjeninnført ulike energiledd sommer/vinter (det er noe som har gått ut og inn med et par års mellomrom). Effektleddet er justert opp med 25%, fra 61,25 til 76,17 kr/kW pr mnd. For noen år siden var det på 107,50, men etter en støyende historie i media ble det drastisk redusert (og fastleddet satt drastisk opp); de har tydeligvis kommet til at de reduserte effektleddet så langt ned at det ikke hadde noe virkning lenger, og derfor øket det igjen. De har innført skille mellom hytter og husholdninger i fastleddet: 135 kr/mnd for hytter, 67,50 kr/mnd for boliger. (I fjor sommer var det 120 kr/mnd for alle.)
Så det eksperimenteres fram og tilbake med fordeling av kostnadene på fastpris, effekt og energi. Endringene siden sist sommer reduserer kostnadene for fastboende med jamnt forbruk hele året, men øker kostnadene for hytteeiere med ujamt forbruk, særlig vinterstid.
I Fredrikstad er det ikke noen eksplisitt "utløsing av effektleddet". Du ser på de tre timene (på ulike dager) med høyest forbruk, beregner snittet og multipliserer med 76,17 kr - det gir effektleddet for den måneden. Om snittet av de tre timene er 1 kW, er effektleddet 76,17 kr; er snittet 10 kW, er effektleddet 761,70 kr. Det er ingen "rampe" eller innslagspunkt, funksjonen er lineær.
Istadnett ser ut til å bruke litt andre beregningsregler, men med mye slektskap. Også der er det energiuttak pr klokketime som gjelder, men hverdager 07:00-16:00 i vintermånedene behandles spesielt; da er det ubetinget timen med høyeste forbruk som gjelder. Resten av døgnet/året, og hele jule/nyttårshelgen, er det snittet av de høyeste tre timene - ikke nødvendigvis i ulike døgn, men en lettere kryptisk "For at en verdi skal bli gjeldende som høyeste effekt må den opptre minst 2 ganger (2 like timeverdier) innenfor samme periode". (https://www.istadnett.no/tjenester/privat/h3-tariff).
Resultatet blir vel ikke så veldig ulikt det som brukes i Fredrikstad: Fastbeløpet ørlite lavere (for husstander), energileddet noe høyere (34,25 mot 25,42/27,29 øre pr kWt), effektleddet en del lavere (57,71 mot 76,17 kr/kW).
Skulle tariffen vært bestemt ut fra nettselskapenes reelle kostnader, ville vel energileddet vært dramatisk mye lavere (når nettet er på plass, koster det lite å fore strøm gjennom det), mens fastleddet burde vært høyere (investeringen er stor, kapitalkosten stor), og effektleddet en enda større andel av totalen - det er effekt-toppene som stiller krav til dimensjonering av nettet; de som krever at det må ha kapasitet til å ta høye forbrukstopper presser investeringsbehovet opp og bør være forberedt på å betale.
Egentlig burde effektleddet varlere over året: Det er i vintermånedene det er knapphet på kapasitet; en forbrukstopp midt på sommeren betyr ingenting for nettet. Men skulle strømregningen bli ytterligere øket i desember, januar og februar, når den allerede er høy nok, vil nok publikum skrike opp. Det er mer publikumsvennlig å betale en del mer på sommeren, slik at det kan dekke inn kostnadene for kapasiteten vi må ha på vinteren.
Enig i at kalde vinterdager er trolig de vanskelige. Da blir Hvalereksempelet meningsløst. Det var etter sommersesongen med ekstremt mye folk på Hvaler og før vinterfyringen. Effekttariffer vil bli en hodepine. Den gamle H3, overforbrukstariffen med noe dyrere strøm ved uttak over abonnert effekt var mye enklere. Da den forsvant var det mye elektrofolk som var uenige.
«Alle netteiere har forskjellige effektavgifter. Jeg har brukt mye tid på å analysere og forstå tariffene til Norgesnett, Glitre, Skagerak og endel andre nett, [...], og det er utrolig hvor uoversiktelig netteierne greier å gjøre dette.
Den vanlige kunde forholder seg jo til én eneste, og ser ikke "uoversiktligheten". Siden det ikke er mulig å skifte nett-leverandør, har vi ingen egentlig grunn til å se hva folk i andre landsdeler betaler, annet enn av pur nysgjerrighet. Det er som hvordan bensinprisen varierer i et annet fylke - du kan irritere deg over at andre får bensinen billigere enn deg selv, eller glede deg over at du får den billigere, men du får ikke gjort noe med det uansett. Det er kun det lokale tilbud som betyr noe for deg.
Så "wattmeteret" er mest sannsynlig utkoblet, mens bryterne fortsatt fungerer? En gang oppdaget vi at det ikke var strøm på stikkontakten som varmtvannsberederen var koblet til. Da var bryterne skrudd ned til "0", men vipps fikk stikkontakten strøm igjen da vi slo den på en av de andre bryterne (husker ikke helt hva det var).
For 2 år siden byttet vi til en helt ny varmtvannsbereder fordi vi var lei av problemet. Da hadde vi før byttet ut varmeelementet på den gamle. Kan den varierende tilgangen på varmtvann som fortsatt er et problem med ny bereder, ha noe med disse bryterne å gjøre?
Er det i så fall en elektriker eller en rørlegger vi bør søke om råd fra?
Høres ut som bryter fungere fint. Ny bereder har kun ett element, så den bryteren gir kun strøm i en viss posisjon (1, 2 eller 3). -De andre posisjonene gir dårlig med varmtvann...
Få en elektrikker til å koble vekk bryteren og sette på en dekkplate der bryteren var.
Stilling 3 tror jeg alltid vil virke. Høres ut til å være kontakt/støpsel til vvb. Da kan du lugge ut vvb og sette i ei lampe. Deretter manipulere bryteren og se hva som virker.
Hvis stilling 3 fungerer, så kan du jo vurdere om det er akseptabelt eller om du vil ha bort bryteren.
Få en elektrikker til å koble vekk bryteren og sette på en dekkplate der bryteren var.
Tja...
Det er slett ikke umulig at det innføres effekttariffer om relativt få år - at det maksimale timeforbruket ditt hver måned (evt. maks tre timer) har vesentlig innvirkning på nettleie den måneden.
Den eneste måten de fleste av oss har til å "slå av" berederen, så den ikke skal legge seg på toppen av forbruket til stekeovnen og komfyren og varmekablene og alt lyset og vannkokeren og billaderen og ... er å gå ned i kjelleren og trekke ut kontakten. (Hvis vi da har den muligheten! Nye beredere i dag har som regel fast installasjon.) De færreste gidder det. Berederen får legge seg på toppen av alt det andre, så får nettleia bli så høy som den blir...
Hadde jeg sluppet å gå ned i kjelleren, og bare kunne flippe over en bryter på kjøkkenet, kan det hende jeg ville ha gjort det, når øvrig forbruk er på topp. Så når nå bryteren er der, og fungerer, da ville jeg latt den bli stående.
Eneste ulempe: Vi hadde et slikt opplegg i min barndom, og nåde den som slo berederen helt av, og glemte å slå den på igjen så vi plutselig stod uten varmtvann! Så vi slo ned fra 3 til 1; da var det ikke like mye katastrofe å glemme å slå på. Den muligheten har du ikke med moderne ett-trinns-beredere. Derfor burde vi hatt en bryter med en indikatorlampe som blinker rødt når bryteren er avslått. Det har jeg aldri sett - kun brytere med indikator som viser at den er påslått.
I 2019 bør en heller satse på en smarthusløsning som kobler ut og inn vvb automatisk. Vurderer det selv, for å ta ned effekttoppene når det kommer effekttariff. Men først vil jeg se hva effekttoppene koster, vs hva smarthusløsningen koster.
De har juster satsene siden sist jeg sjekket dem, for trekvart år siden. Nå har de gjeninnført ulike energiledd sommer/vinter (det er noe som har gått ut og inn med et par års mellomrom). Effektleddet er justert opp med 25%, fra 61,25 til 76,17 kr/kW pr mnd. For noen år siden var det på 107,50, men etter en støyende historie i media ble det drastisk redusert (og fastleddet satt drastisk opp); de har tydeligvis kommet til at de reduserte effektleddet så langt ned at det ikke hadde noe virkning lenger, og derfor øket det igjen. De har innført skille mellom hytter og husholdninger i fastleddet: 135 kr/mnd for hytter, 67,50 kr/mnd for boliger. (I fjor sommer var det 120 kr/mnd for alle.)
Så det eksperimenteres fram og tilbake med fordeling av kostnadene på fastpris, effekt og energi. Endringene siden sist sommer reduserer kostnadene for fastboende med jamnt forbruk hele året, men øker kostnadene for hytteeiere med ujamt forbruk, særlig vinterstid.
I Fredrikstad er det ikke noen eksplisitt "utløsing av effektleddet". Du ser på de tre timene (på ulike dager) med høyest forbruk, beregner snittet og multipliserer med 76,17 kr - det gir effektleddet for den måneden. Om snittet av de tre timene er 1 kW, er effektleddet 76,17 kr; er snittet 10 kW, er effektleddet 761,70 kr. Det er ingen "rampe" eller innslagspunkt, funksjonen er lineær.
Istadnett ser ut til å bruke litt andre beregningsregler, men med mye slektskap. Også der er det energiuttak pr klokketime som gjelder, men hverdager 07:00-16:00 i vintermånedene behandles spesielt; da er det ubetinget timen med høyeste forbruk som gjelder. Resten av døgnet/året, og hele jule/nyttårshelgen, er det snittet av de høyeste tre timene - ikke nødvendigvis i ulike døgn, men en lettere kryptisk "For at en verdi skal bli gjeldende som høyeste effekt må den opptre minst 2 ganger (2 like timeverdier) innenfor samme periode". (https://www.istadnett.no/tjenester/privat/h3-tariff).
Resultatet blir vel ikke så veldig ulikt det som brukes i Fredrikstad: Fastbeløpet ørlite lavere (for husstander), energileddet noe høyere (34,25 mot 25,42/27,29 øre pr kWt), effektleddet en del lavere (57,71 mot 76,17 kr/kW).
Skulle tariffen vært bestemt ut fra nettselskapenes reelle kostnader, ville vel energileddet vært dramatisk mye lavere (når nettet er på plass, koster det lite å fore strøm gjennom det), mens fastleddet burde vært høyere (investeringen er stor, kapitalkosten stor), og effektleddet en enda større andel av totalen - det er effekt-toppene som stiller krav til dimensjonering av nettet; de som krever at det må ha kapasitet til å ta høye forbrukstopper presser investeringsbehovet opp og bør være forberedt på å betale.
Egentlig burde effektleddet varlere over året: Det er i vintermånedene det er knapphet på kapasitet; en forbrukstopp midt på sommeren betyr ingenting for nettet. Men skulle strømregningen bli ytterligere øket i desember, januar og februar, når den allerede er høy nok, vil nok publikum skrike opp. Det er mer publikumsvennlig å betale en del mer på sommeren, slik at det kan dekke inn kostnadene for kapasiteten vi må ha på vinteren.
«Alle netteiere har forskjellige effektavgifter. Jeg har brukt mye tid på å analysere og forstå tariffene til Norgesnett, Glitre, Skagerak og endel andre nett, [...], og det er utrolig hvor uoversiktelig netteierne greier å gjøre dette.
Tar nok tid før dette går seg til.
For 2 år siden byttet vi til en helt ny varmtvannsbereder fordi vi var lei av problemet. Da hadde vi før byttet ut varmeelementet på den gamle. Kan den varierende tilgangen på varmtvann som fortsatt er et problem med ny bereder, ha noe med disse bryterne å gjøre?
Er det i så fall en elektriker eller en rørlegger vi bør søke om råd fra?
Ny bereder har kun ett element, så den bryteren gir kun strøm i en viss posisjon (1, 2 eller 3).
-De andre posisjonene gir dårlig med varmtvann...
Få en elektrikker til å koble vekk bryteren og sette på en dekkplate der bryteren var.
Hvis stilling 3 fungerer, så kan du jo vurdere om det er akseptabelt eller om du vil ha bort bryteren.
Tja...
Det er slett ikke umulig at det innføres effekttariffer om relativt få år - at det maksimale timeforbruket ditt hver måned (evt. maks tre timer) har vesentlig innvirkning på nettleie den måneden.
Den eneste måten de fleste av oss har til å "slå av" berederen, så den ikke skal legge seg på toppen av forbruket til stekeovnen og komfyren og varmekablene og alt lyset og vannkokeren og billaderen og ... er å gå ned i kjelleren og trekke ut kontakten. (Hvis vi da har den muligheten! Nye beredere i dag har som regel fast installasjon.) De færreste gidder det. Berederen får legge seg på toppen av alt det andre, så får nettleia bli så høy som den blir...
Hadde jeg sluppet å gå ned i kjelleren, og bare kunne flippe over en bryter på kjøkkenet, kan det hende jeg ville ha gjort det, når øvrig forbruk er på topp. Så når nå bryteren er der, og fungerer, da ville jeg latt den bli stående.
Eneste ulempe: Vi hadde et slikt opplegg i min barndom, og nåde den som slo berederen helt av, og glemte å slå den på igjen så vi plutselig stod uten varmtvann! Så vi slo ned fra 3 til 1; da var det ikke like mye katastrofe å glemme å slå på. Den muligheten har du ikke med moderne ett-trinns-beredere. Derfor burde vi hatt en bryter med en indikatorlampe som blinker rødt når bryteren er avslått. Det har jeg aldri sett - kun brytere med indikator som viser at den er påslått.
Det finnes også vipper med lys, men usikker på tilkoblingen til topolet endevender.