HSt
   #41
 37,512     Lillestrøm kommune     0
Ja men tenk hvor mye lurere det er med en konkurransedyktig industri for den har Energi til en fornuftig pris. Du ser jo at det ikke er realisme I de fleste forslagene dine til mer Energi. Så derfor burde ENØK være en viktig del av dette og da er vi tilbake til min problem beskrivelse. Men skjønner at det ikke går å komme ut av tankegangen du sitter i.

HSt
   #43
 37,512     Lillestrøm kommune     0
Men jeg er jo med begge bena på landejorda Smile
   #44
 3,593     0
konkurransedyktig industri for den har Energi til en fornuftig pris

Da snakker du selvfølgelig om at noen andre skal betale en del av den energiregningen industrien ellers ville vært nødt til å betale i et fritt marked der priser er bestemt av tilbud og etterspørsel.

Disse noen andre ender som regel som 'deg og meg'. Om ikke direkte, så indirekte - gjennom skatter og avgifter. Du sier at for å bevare arbeidsplasser i industrien må vi akseptere at vi har mindre disponibelt til privat forbruk (pga. høyere skatter), subsidiært at det offentlige har mindre midler til veibygging, skoler, sykehjem, ...

Jeg vil slett ikke protestere mot en endring i den retning. Men vi må innse at å gi industrien 'energi til en fornuftig pris' ikke kan skje uten at noen andre betaler regningen. Måten de andre betaler på kan være direkte, som gjennom skatterr, eller i form av tapte salgsinntekter til de som ville ha betalt bedre. Også det er et tap. Men noen må betale.
HSt
   #46
 37,512     Lillestrøm kommune     0
produsentene vil ikke få like stort overskudd men når det koster en brøkdel å produsere strømmen så går jo det bra, ingen produsenter gikk konkurs i fjor

Men ja hvis vi prøver så godt vi kan så klarer vi å miste et av de få fordelene norsk industri har hatt. Var det noen som sa at vi måtte få mer fastlandsbasert industri eksport ?
   #47
 25,037     Akershus     2
Noe av problemet her er vel at kostnadene og inntektene fordeles så tilfeldig.

«Norge tjener på å eksportere strøm til høy salgspris. Alle ilegges en flat strømskatt som rammer minstepensjonist tante Olga hardere en krøsus Thoen. Inntektene tilfaller dels oss alle via Staten, dels enkelte heldige kommuner som kan velte seg i nytt bibliotek, svømmehall og eldresenter, mens nabokommunen går med tiggerstaven.
Signatur

   #48
 3,593     0
Noe av problemet her er vel at kostnadene og inntektene fordeles så tilfeldig.

Skal ikke protestere på det, og da må vi ta tak i fordelings-problematikken som sådannet. Det er et langt mer generelt problem enn hva forbrukerne betaler i nettleie. Eller per kWt.

Vi må være rimelig sikker på at vi holder tunga i rett munn om vi angriper noen aktører. Hvis vi agiterer for høyere fastavgift, lavere volumavgift, gjelder det tante Olga like mye om det gjelder mobil-abonnementer, veiavgift og alle andre avgifter med høyt fastledd. (Selv betaler jeg 75-80 kr/kbm for vann til huset, selv om marginalkosten er på 33,36 kr/kbm, fordi jeg har lavt forbruk.) Jeg ser ikke så mange som er bekymret for minstepensjonist tante Olgas utgifter til datapakker og vann!

Uansett: Nettleie er som veiavgiften, ikke som bensinprisen. Noen kommuner er produsenter av bensin/strøm, og tjener penger på det. Det er helt uavhengig av veibyggings-prosjektene til Mesta, eller at NVE legger kabler. Kraftkommunenes overskudd vil aldri ha noen virkning på nettleie, herunder effekttariffer.

Noen kommuner har store inntekter fra vannressursene, og betaler til staten en grunnrenteskatt på 33%, i tillegg til bedriftsskatt - jeg tror den er 22% i år, men har ikke helt klart hva den blir neste år. Kanskje kraftkommunene burde ha høyre totalbeskatting til staten enn 55% på kraftverk. Andre kommuner har enorme inntekter på hytteturisme, alpinanlegg og denslags - også det i stor grad gitt av naturen. Eller at skjærgården gir dem muligheter for store inntekter fra hytteeiere sommerstid, uten tilsvarende utgifter til skolebygg og eldreomsorg.

Vi kan arbeide politisk for at kommuner som sitter på ressurser av det ene eller andre slag ikke selv skal få utnytte dem 'fullt ut' til egen gevinst (for kraftverk: minus 33% grunnrenteskatt og 22% bedriftsskatt ...). Vi kan gjøre det ved å øke grunnrenteskatten betydelig, og vi kan utvide den til å omfatte alle naturressurser, fra hyttebyer til mineral-forekomster, eller kanskje på andre måter.

Men la oss nå se på det som et grunnleggende prinsipp for skattlegging. Ikke som noe vi trekker fram i én veldig spesifikk situasjon for å kreve lavere priser på akkurat det produktet, enten det nå er kilowatt-timene i seg selv eller transport av de kilowatt-timene til forbrukeren.
kip
  (trådstarter)
   #49
 484     Vestfold     0
NVE stresser at 95% av deres kostnader er uavhengig av forbruket, og vil svært gjerne at nettleie-regningen skal gjenspeile dette så godt som mulig.

Hvor hevdes noe slikt?

NVE har forøvrig ingen slike kostnader, NVE er en etat under Olje- og Energidepartementet.
kip
  (trådstarter)
   #50
 484     Vestfold     0
Noe av problemet her er vel at kostnadene og inntektene fordeles så tilfeldig.

«Norge tjener på å eksportere strøm til høy salgspris. Alle ilegges en flat strømskatt som rammer minstepensjonist tante Olga hardere en krøsus Thoen. Inntektene tilfaller dels oss alle via Staten, dels enkelte heldige kommuner som kan velte seg i nytt bibliotek, svømmehall og eldresenter, mens nabokommunen går med tiggerstaven.

Ja, her henger jeg meg definitivt på. Her har kraftprodusentene (som nesten utelukkende er statlig og kommunalt eiet) valgt å prioritere økonomisk gevinst fremfor stabile og akseptable prisnivåer innenlands.