Besparelsen er avhengig av oppvarmingsbehov og type oppvarming, samt ønsket temp VS utetemp.

Om sommeren kan det være mest besparelse.

Ingen termostatstyrte varmesystem vil ha nokon målbar effekt av dette, tull og tøys og på grensa til svindel.

Hadde det vært så genialt så hadde vel flere gjort det!

Veldig avslørende når leverandør har måtte forsvare opplegget sitt med en eneste gang og forklare videre.

Hadde man i første gang valgt riktig styring av anlegget så hadde besparelsen vært marginal.

Tilført energi er og blir tilført energi.. denne dingsen lager ikke energi.


P=U*I
Effekt = Spenning * Strøm

Reduserer du spenningen trenger du mer strøm for å få samme effekt.

Effekten blir gitt ved et spenningsnivå (normalt 230 v)

Ved lavere spenning synker også effekten man får ut.

Det som er fast i slike produkter er motstanden altså Z siden vi har vekselstrøm her. (men ofte lik R siden det hovedsakelig er rene ohmske motstander).

Altså man trenger eks antall kw/h for å levere et vist arbeid, og dersom vi senker effekten med 10% må denne effekten stå på 10% lengere tid for å gi like mye energi som tidligere.

Altså ser vi her at man kunne regulert effekten tidligere siden man ikke har behov for fult pådrag hele tiden, så med korrekt styring ifra starten av hadde man spart mye mer ifra et langt tidligere tidspunkt.

Einaste måten denne sparer strøm på termostatstyrte anlegg er at oppakkumulert energi blir litt lågare med denne boksen, og derved varmetapet litt mindre da max temp. blir litt lågare. Men dette reduserte varmetapet vert lite, og i tillegg bruker denne spenningsregulatoren energi og, så om ein bruker meir eller mindre trur eg vert hipp om happ.

Ser ut som svindel.

Selv en gammel kWh-teller etter Ferrarisprinsippet har en spenningsspole og en strømspole. Tilført energi, det en betaler for, blir dermed korrekt målt uansett nettspenning.

En annen ting er at dette kanskje kan ha noe å si for "koketiden for bløtkokte egg", det er jo viktig for enkelte med velutviklede ganer.

Det er vel kanskje noe å spare i "bonus" på gamle glødepærer med denne dog. Lavere spenning gir mindre effekt i glødepæren og det ryktes at de da burde holde vesentlig lenger.

Dyr erstattning for LED pærer. Tenk hvor mange andre sparetiltak man kan gjøre for 150.000kr.. som faktisk gir spart energi, ikke bare lure-seg-selv-tall.

Det er ikke uttenkelig at investoren her tjener penger, som en følge-konsekvens av det han har gjort, men tilsvarende investering i noe annet kunne gitt vesentlig større besparelse. Riktig opplæring av personalet f.eks. i hvordan man skal håndtere elektriske aparater kunne sikkert ha gitt like mye.


Ellers kan man se av artikkelen at omsetningen i bedriften var hele 475.000kr.. til enhetsprisen de opererer med så er det 3 stk. spenningsregulatorer.

Kunne vært interessant å sett hvor mange kW denne trafoen var laget for, og sammenlignet det med å sette inn en vanlig trafo laget med f.eks. 5% reduskjon av spenning fra primær til sekundær side. Tipper det er langt billigere for å si det mild, da sparer man inn investeringen på no time!

LØP OG KJØP!  ::)

Det er kanskje mulig å spare litt:

Alle store, termostatstyrte enheter som ovner, varmtvann, stekepanner, frityrgryter, griller, kombidampere ... vil det ikke ha noen betydning for.

For småtteri som batterielliminatorer, lys, småapparater... vil en spare litt - det som ved speningsfall omformes til varme. I den kalde årstiden er kanskje heller ikke dette reelt tap.

Sett opp mot prisen, er dette neppe noe å satse på.

Siste redigering: Monday, April 28, 2014 5:48:57 PM av KjellG

Dette minner meg om elektrobutikken som solgte en lur dings du kunne sette i stikkontakten for å spare strøm. Den skulle kompensere for reaktiv effekt. Problemet er bare at i bolighus betaler du ikke for reaktiv effekt.