HSt
   #51
 36,618     Lillestrøm kommune     0
Enig med sistemann her, en melding til det stedlige tilxynet kunne også være på sin plass. Er det mulig at noen tror at det er trygt å sette isolerte ender i en Wago ?, evt at de mener ledningene ikke var satt langt nok inn til at de skulle gitt elektrisk kontakt?

Det er jo 3 mulige feil som alle kunne gitt brann, fase1-jord , fase2-jord og dirdkte fase-fase kortslutning (denne feilen fant de) så dette var en ekstremt alvorlig feil.

Har hørt om et tilsyn der de fant ikke ordentlig tilskrudde skruer i et sikringskap, Huseier fikk beskjed om å gi beskjed til elektriker at anlegget skal være gått over og kontrolert på nytt innen kl 16 samme dag, når huseier spurte om de var sikker på at de ville møte opp på så kort varsel så var beskjeden at han kunne hilse fra stedlige tilsynet om at møtte de ikke opp ville godkjenningen deres bli indratt neste mirgen kl 08.

   #52
 24,675     Akershus     0
Ad eydybdals kommentarer:

Jeg er helt uten noen formell elektrikkerutdanning slik det fremgår av signaturen. Mine innlegg må leses i en slik setting.

Mitt innlegg #44 var et forsøk på å respondere på TS’ funderinger over målte spenninger mellom faseledere og jordklype i stikkontakter. Jeg antok IT-nett ut fra omtalen.

Pr 2012 var det i Norge ca 14% TN resten IT og noe TT. TT finnes i Bergen og flere steder på vestlandet. Det er også nevnt på Sørlandet. Stavanger kjenner jeg ikke. Sett fra forbruker er det trolig liten forskjell på IT og TT. Tidlig TN har jeg hørt om i Drammen. Almen introduksjon i nybyggområder oppfatter jeg som at det kom ca 1995. I dag 2018 har jeg hørt 25/75 som fordeling mellom TN og IT-TT.

«Diffust var kanskje upresist. Tenker en seg nettet avbildet som en likesidet trekant med en faseleder i hvert hjørne, vil jordpunktet hos kunden finnes på tilfeldig (diffust) sted innenfor trekanten. (Om jord også kan eksistere utenfor trekanten er jeg usikker på) Når eydybdal referer til mattestykke, så kan dette regnes på, men har det noe hensikt? Forholdene er komplekse, avhengige av jordfeil, laster, avstander, revolveringer, avgreninger og sikkert mye mer. Jordpunktet i IT er udefinert.

Vi er 8 naboer. 6 har UZ, 2 har oppgradert til jfa. Jeg vil tro at dette gjelder for svært mange IT-områder. 95% med jfa synes i alle fall å være for optimistisk.

«Dette gjelder kun IT-nett , ja dette er presisert i innledningen, jeg omtaler her situasjonen i et IT-nett.

At det kan være vanskelig å oppnå jordstrømmer kraftige nok til å trippe sikringer er velkjent. Jeg kan ikke se at jeg har motsagt det?

Siste kritikk ang jording kan jeg delvis være enig i. Jeg var i en modus der jordstrømmer søker mot jord ad udefinerte veier, mens eydybdal forholder seg til jordstrømmer i selve jordingssystemet. Jeg burde vært mer presis. Jording er et vanskelig tema. En klassisk skisse der en person står på bakken og får støt når han tar i toppen av jordspydet vise et eksempel på uventede potensialforskjeller. (Jeg har forøvrig aldri helt forstått den figuren!)

Til slutt:
«med uttrykk og begreper som ikke har noe faglig bakgrunn . Jeg opplever 3-faseterminologi som ytterst forvirrende og vedheftet mye tradisjon. Jeg har for eksempel problemer med noe så enkelt som en enfasemotor. Jeg ville omtalt denne i dag som en en-spenningsmotor for å beskrive motoren, ikke tilkoblingen. Et annet eksempel: er fasespenninger tilgjengelig i et IT- nett? Jeg mener nei, kun linjespenninger. En kan hevde at tre faser er tilgjengelig i betydningen 3 spenninger med en inbydes faseforskyvning. Er et 230/400V TN-nett et 3- eller 6-fasenett? Ev som 2*3 faser, 3 fasespenninger og 3 linjespenninger, der de to settene er faseforskjøvet 30 grader?
Etter fattig evne forsøker jeg å holde meg til det jeg oppfatter som moderne fremstilling slik det bl.a. brukes i utdanningen.

Siden min uttrykksmåte oppfattes som for dårlig, oppfordres eydybdal til å forklare, med adekvat terminologi, for TS hvordan en kan måle forskjellige spenninger til jord i et IT-system.
Signatur
   #53
 2,435     Hordaland     0
Ad eydybdals kommentarer:

Jeg er helt uten noen formell elektrikkerutdanning slik det fremgår av signaturen. Mine innlegg må leses i en slik setting.

Mitt innlegg #44 var et forsøk på å respondere på TS’ funderinger over målte spenninger mellom faseledere og jordklype i stikkontakter. Jeg antok IT-nett ut fra omtalen.

Pr 2012 var det i Norge ca 14% TN resten IT og noe TT. TT finnes i Bergen og flere steder på vestlandet. Det er også nevnt på Sørlandet. Stavanger kjenner jeg ikke. Sett fra forbruker er det trolig liten forskjell på IT og TT. Tidlig TN har jeg hørt om i Drammen. Almen introduksjon i nybyggområder oppfatter jeg som at det kom ca 1995. I dag 2018 har jeg hørt 25/75 som fordeling mellom TN og IT-TT.

«Diffust var kanskje upresist. Tenker en seg nettet avbildet som en likesidet trekant med en faseleder i hvert hjørne, vil jordpunktet hos kunden finnes på tilfeldig (diffust) sted innenfor trekanten. (Om jord også kan eksistere utenfor trekanten er jeg usikker på) Når eydybdal referer til mattestykke, så kan dette regnes på, men har det noe hensikt? Forholdene er komplekse, avhengige av jordfeil, laster, avstander, revolveringer, avgreninger og sikkert mye mer. Jordpunktet i IT er udefinert.

Vi er 8 naboer. 6 har UZ, 2 har oppgradert til jfa. Jeg vil tro at dette gjelder for svært mange IT-områder. 95% med jfa synes i alle fall å være for optimistisk.

«Dette gjelder kun IT-nett , ja dette er presisert i innledningen, jeg omtaler her situasjonen i et IT-nett.

At det kan være vanskelig å oppnå jordstrømmer kraftige nok til å trippe sikringer er velkjent. Jeg kan ikke se at jeg har motsagt det?

Siste kritikk ang jording kan jeg delvis være enig i. Jeg var i en modus der jordstrømmer søker mot jord ad udefinerte veier, mens eydybdal forholder seg til jordstrømmer i selve jordingssystemet. Jeg burde vært mer presis. Jording er et vanskelig tema. En klassisk skisse der en person står på bakken og får støt når han tar i toppen av jordspydet vise et eksempel på uventede potensialforskjeller. (Jeg har forøvrig aldri helt forstått den figuren!)

Til slutt:
«med uttrykk og begreper som ikke har noe faglig bakgrunn . Jeg opplever 3-faseterminologi som ytterst forvirrende og vedheftet mye tradisjon. Jeg har for eksempel problemer med noe så enkelt som en enfasemotor. Jeg ville omtalt denne i dag som en en-spenningsmotor for å beskrive motoren, ikke tilkoblingen. Et annet eksempel: er fasespenninger tilgjengelig i et IT- nett? Jeg mener nei, kun linjespenninger. En kan hevde at tre faser er tilgjengelig i betydningen 3 spenninger med en inbydes faseforskyvning. Er et 230/400V TN-nett et 3- eller 6-fasenett? Ev som 2*3 faser, 3 fasespenninger og 3 linjespenninger, der de to settene er faseforskjøvet 30 grader?
Etter fattig evne forsøker jeg å holde meg til det jeg oppfatter som moderne fremstilling slik det bl.a. brukes i utdanningen.

Siden min uttrykksmåte oppfattes som for dårlig, oppfordres eydybdal til å forklare, med adekvat terminologi, for TS hvordan en kan måle forskjellige spenninger til jord i et IT-system.

Jeg gidder ikke å lese det engang.
Signatur
   #54
 7,685     Bærum     1
Til KjellG

Fasebegrepet er ikke så vanskelig hvis man forstår hva vi snakker om. Mellom to ledere kan du aldri få ut mer enn én fase. Mellom tre ledere kan du ta ut tre faser. Så har noen greid å forvirre folk ved å innføre begrepet to-fase. For å ta ut to faser må du ha tre ledere. Problemet oppstår fordi folk ikke forstår forskjellen på faseleder og fase.

En-fase motor er vel helt greit. Den går på én fase. Dette gjelder om den er tilkoblet TN eller IT-nett. Motoren vet ikke forskjell.
   #55
 7,685     Bærum     4
Jeg gidder ikke å lese det engang.

Det er vel ikke helt god nett-kutyme. KjellG interesserer seg for faget og kommer ofte med interessante innspill. Husk elektro er ikke kun forbeholdt elektrikere.Smile
   #56
 2,435     Hordaland     0
Til KjellG

Fasebegrepet er ikke så vanskelig hvis man forstår hva vi snakker om. Mellom to ledere kan du aldri få ut mer enn én fase. Mellom tre ledere kan du ta ut tre faser. Så har noen greid å forvirre folk ved å innføre begrepet to-fase. For å ta ut to faser må du ha tre ledere. Problemet oppstår fordi folk ikke forstår forskjellen på faseleder og fase.

En-fase motor er vel helt greit. Den går på én fase. Dette gjelder om den er tilkoblet TN eller IT-nett. Motoren vet ikke forskjell.

Énfaseanlegg finnes kun i TN-nett, hvor man benytter én fase og nøytralleder.

Tofaseanlegg er særnorsk og finnes kun i IT- og TT-nett, med unntak av Bergen hvor man kjører særegent 230V TN-nett uten distribuert N-leder (ofte omtalt som Bergensnettet). Begrepet kommer fra at man benytter to spenningsførende faseledere for å forsyne forbruksutstyret.

Trefaseanlegg finnes i alle nettsystemer og benyttes i ulike kombinasjoner. Igjen kommer begrepet av at man forsyner med tre spenningsførende faseledere, uavhengig av om man i tillegg benytter distribuert N-leder eller ikke.

I Norge har det liten betydning om man forsyner med énfase eller tofase, da begge deler i bunn og grunn er 230V. Det er likevel en vesentlig forskjell på disse anleggene når det kommer til forventet berøringsspenning mellom fase og jord. I et énfaseanlegg har en forventet berøringsspenning mellom fase og jord på 230V, mens i et tofaseanlegg har en forventet berøringsspenning mellom fase og jord på 132V.
Signatur
   #57
 7,685     Bærum     2
Lasten ser kun en fase. Det er kun en fase i en 230v stikkontakt. Du blander fase og nettopologi.

PS. Nettet i Bergen er vel et TT-nett? Det ligner mer på IT-nett enn TN-nett. (IT-nett med jordet 0-punkt)

   #58
 24,675     Akershus     0
Vi er alle enige om at du ser én spenning, men hvordan skal denne omtales? Fase kan strengt tatt oppfattes som en vinkel, ikke som en spenning. Linjespenningen (IT) du ser mellom to faseledere, kan den betraktes som vektorsummen av to fasespenninger, der fasespenning er definert kun som spenningen mellom midtpunkt og faseleder?

Som nevnt, jeg oppfatter terminologien som uklar.

Ellers, hva er forskjellen på et 230V TT nett med jordet midtpunkt og et 230V TN nett med jordet midtpunkt uten N-leder?
Signatur
   #59
 2,435     Hordaland     0
Det er feil. Un er den nominelle spenningen mellom fasene, mens Uo er den nominelle spenningen mellom fase og nøytralleder. I et 230V IT/TT-nett forsynes utstyret fra to faser, for å oppnå 230V. I et 400V TN-nett forsynes utstyret fra kun én fase, for å oppnå 230V.

Det handler ikke om hva lasten "ser", det handler om hva lasten blir tilført av spenningspotensialer for å få tilført riktig merkespenning. I et énfaseanlegg blir lasten kun tilført ett spenningspotensiale og en nøytralpotensiale. I et tofaseanlegg blir lasten tilført to spenningspotensialer. I praksis har det liten betydning, men det er fortsatt to ulike begreper som har sin opprinnelse fra foranliggende nettsystem.
Signatur
   #60
 2,435     Hordaland     0
Ellers, hva er forskjellen på et 230V TT nett med jordet midtpunkt og et 230V TN nett med jordet midtpunkt uten N-leder?

I et 230V TT-nett er trafo og forbruker jordet med hver sin jordelektrode, hvor det videre ikke finnes noen direkte kobling mellom disse. Altså jordfeilstrømmen går i bakken mellom jordelektrodene.

I et 230V TN-nett er det en mekanisk forbindelse mellom trafoen og forbrukeren, altså en direkte kobling. Trafoen har jordelektrode, og i de fleste tilfeller har også forbrukeren jordelektrode men ikke nødvendigvis.

TN-nettet i Bergen kommer av at det gamle gassrørnettet i byen ble brukt som jordingsanlegg. Dette er faset ut, men BKK har fortsatt praksisen med å kjøre 230V TN-nett. Det betyr at man har 230V mellom alle faser og ingen nøytralleder. I prinsippet blir det det samme som et IT/TT-nett, med den vesentlige forskjell at trafoen er direkte jordet (ingen disneuter slik som benyttes i IT-nett), og det benyttes direkte jording via PE-leder mellom trafo og husstand.

Denne formen for jording må ikke blandes med E-verksjord. E-verksjord er et eget jordingsanlegg utenfor nettsystemet, men som likevel har en forbindelse til nettsystemet. Jordingen i et 230V TN-nett betyr at forbrukeren/husstanden er direkte jordet via PE-leder tilbake til trafoens nullpunkt, og at trafoens nullpunkt er direkte jordet med egen jordelektrode.

TN-nett uten distribuert N-leder finnes forøvrig som nettsystem i NEK 400, for de som interesse for å slå opp der.
Signatur