Ikke bare skillebryter, men et forriglet system slik at en ikke har mulighet for å sende aggregatstrøm ut på kraftnettet. En ytterst skummel situasjon. Personell kan tro seg sikre fordi deres generatorer er avstengt og sikret, så kommer menigmann inn bakveien.
Til privat bruk ville jeg foretrukket en manuell vender.
Alternativt kan man kjøre alt fra batteripakke. Invertere som leverer strømmen i huset betyr null avbrudd. Batteripakken kan lades fra nettet (og solcellepaneler) når nettet fungerer. Faller nettet ut kan styringselektronikken starte generator automatisk for lading før batteripakken er helt tømt (f.eks på 20% SOC). Ingen skillebrytere behøves, og alt går sømløst. Man har også strøm en god stund før generator må startes (kanskje i ukesvis om man har bra med solcellepaneler eller kanskje en vindmølle). Men det blir helt klart en dyrere løsning.
Det er ikke hobby løsninger jeg foreslår, en må ha godkjente vendebrytere og systemer som kan håndtere dette sikkert. De enkleste (men ikke billigste) har innebygget støtte for ATS og synkronisering i aggregates styrepanel. (Av integrerte løsninger vil vi ikke ha andre styrepaneler enn fra Deif eller Deep Sea Electronics til dette formålet siden de også har utmerket support i de fleste land inkl Norge). Men på mindre aggragater har en ofte ekstern ATS styring uten synkronisering.
Det er relativt vanlig med synkronisering mot offentlig nett men det må selvfølgelig skje med utstyr som gjør at dette er trygt. Har en store nok eller mange nok strømaggragater er det vanskelig å teste dette fornuftig uten synkronisering siden en ellers må ta ned så mye utstyr som siden kan være last på aggragatet. Med synkronisering kan en få forbrukt den effekten en produserer. Hvis strømmen blir brutt når en har synkronisert eller aggregatet starts opp etter nettbortfall brytes automatisk forbindelsen til nettet og den blir først etablert igjen når aggragatet er synkront med nettet igjen. Leverer løsninger opp til ca 850kW men også større men da i kombinasjon med flere aggragater som kjører synkront.
Mye interessant her ja, har selv gått til innkjøp av nødstrømsaggregat til ca 100` for å være selvforsynt med strøm. Har 400 volt i huset og kjøpte et som dekker hele forbruket ved maks last på 40 amp / 400 volt. Da havna jeg på et lydisolerte Cumminc på 38 kva som står i et uisolert uthus, med manuell vender i tavleskapet inne i huset. Jeg bygde nytt hus i 2015 men vannbåren varme i gulv, og uten pipe og ildsted. Da kan jeg ha varme ( luft til vann ) pumpe, samt ventilasjon og ikke minst ha mulighet til å lade både mobil og elbil. Viktig å kjøpe skikkelig aggregat da mye av elektronikken vi har i huset i tåler store svingninger i elektrisiteten. Da blir 100 ' tusen billig i lengden. Lykke til med planene.
Men viktig som beskrevet over at du har et skille evt kontrollert sammenkobling med synkronisering. Det blir en kjempe smell hvis du starter opp aggregatet og nettet kommer tilbake. I tillegg vil du levere strøm til hele nabolaget samt grille montøren som tror linjen er spenningsfri. (Derfor kobles ofte linjene til jord når de bevist kobler ut for å være sikker)
Jeg har bodd i Malawi i flere år og er derfor godt kjent med "Power outages". Siden landet produserer mindre strøm enn det forbruker, er det til tider "load shedding" som varer 24 timer av gangen, med fire timer strøm, og så 24 timer av igjen.
Her er det vanlig med generatorer og ATS (Automatic Transfer Switch), som en annen nevnte over. Den fungerer normalt slik at strømnettet prioriteres, og så har den et rele som faller over når strømnettet faller ut. Det gir et signal til generatoren om å starte. Når generatoren har startet for ATSen strøm fra den og starter en motor som vender en skillebryteren i ATSen fra nettstrøm til generator strøm. Når nettstrømmen kommer tilbake, vender skillebryteren tilbake til nettstrøm og releet som styrer generatoren vender tilbake. Så stanser generatoren.
ATSene fås i flere utgaver med mer avansert styring (start av generatoren ved brownouts, nettstrømmen må være tilbake i x antall minutter etc).
Generatorer med frekvenssynkronisering brukes kun om man skal levere flere kVA ved å kjøre generatorer parallelt eller man leverer strøm tilbake på nettet. Det er vanligvis ulovlig å sende strøm tilbake på nettet siden det kan utgjøre en fare for linjemontører som reparerer feil på anlegget. Det er derfor man normalt bruker en ATS med skillebryter. Normalt vil man heller ikke køre generatoren kontinuerlig i tilfelle strømbrudd heller, og da er det jo ingen vits med synkronisering heller.
Man bruker så Ups for kritisk utstyr som kan holde det i gang mens generatoren starter. For stadige utfall (ja det skjer hele tiden her, av og på hvert 3. sekund f.eks) bruker man tidsforsinkelsesreleer for kjøleskap, frys, A/C og annet sensitivt utstyr som forsinker innkobling med for.eks 3 min etter et strømbrudd for å sikre at strømmen er noenlunde stabil igjen før kompressorene kan starte.
Gjetter på at Malawi-erfaringene også omfatter "Sørg for at så mye som mulig fungerer greit selv uten strøm!"
Selv følger jeg den linja. Å ha et par gassbluss for koking på kjøkkenet (ved siden av induksjonsplatene) er vel og bra (og ser gourmet-aktig ut ), men jeg oppdaget i siste liten at de jeg hadde blinket ut til mitt nye kjøkken var avhengige av strøm for såkalte 'sikkerhetsfunksjoner' - blussene kunne ikke brukes ved strømbrudd. Så jeg droppet den modellen, og fant en annen leverandør av propanbluss som fungerer ved strømbrudd. Gassblussene brukes både i hverdag og når strømmen går; det er ikke en investering bare for spesialtilfellene.
En propan ettervarmer som kan heve VPens varmtvann fra 55 til 85 grader ved behov, men som også kan levere dusjvann ved strømbrudd. Brukes i hverdagen for ekstravarmt vann, om VP-berederen går tom, og ved stømbrudd; det er ikke en investering bare for spesialtilfellene.
Lys er basert på 12VDC: Akkumulatorene holdes fulladet av solpaneler, nettstrøm vinterstid. Forsvinner nettstrømmen kobles automatisk en del lys ut for å ikke tappe batteriene. Dessuten kan jeg gjøre massevis selv i 12VDC-opplegget uten å tilkalle (/betale) elektriker for det. For unge og moteriktige: Selvsagt kan internett-forbindelsen drives på 12VDC-batteribanken. ... Så lenge ISPen på sin side klarer å holde utstyret igang, selvsagt. Dette er lys etc. som kjøres på 12VDC til daglig, ikke bare ved spesialtilfellene.
Selv om "normal" hoved-oppvarming er basert på VP og VBV kan både peis (moderne rentbrennende innsats) og moderne vedovn i kjellerstua gi basisvarme, helt uten bruk av strøm. For ekstreme kuldeperioder: Semi-portable propan-stråleovner.
Det jeg "må" ha 230V til er begrenset til kjøleskap og fryser, noen få hundre watt i snitt, selv om strømmen skulle forsvinne en uke. Går det til skogen, holder jeg alltid et tilstrekkelig stort matlager som ikke krever elektrisitet for bevaring (hermetikk, tørrmat).
Vi har siste året faktisk hatt ikke mindre enn tre strømbrudd her "i tjukkeste Trondheim". Jeg er forbauset over hvor store områder bruddene har dekket - fra Fossegrenda i sørøst til Trolla i nordvest. Fra Gløshaugen (NTNU) til Trolla. Bruddene har ikke vært lange, vi snakker om få timer, men likevel: Etter et par tiår med svært stabile leveranser får vi her signaler om at selv i urbane strøk skal vi slett ikke ta for gitt at lysnettet alltid er der.
Mitt mål er at slik vi har (eller burde ha, for 95% av oss) "familie-brannøvelser" der vi simulerer at ulike deler av huset står i brann og ser hvordan familien handterer det, burde vi ha "familie-strøm-øvelser" der vi slår av hovedbryteren den ene helga og ser om familien klarer seg helt fram til neste helg uten å slå strømmen på igjen. Én uke uten strøm, uten problemer, er målet. Klarer du det uten problemer (også vinterstid), da klarer du også lengre brudd (selv om problemene da kan bli større).
Å utstyre seg med aggregat på diverse titalls kilowatt synes for meg som å lukke seg inn i en kokong og si at "Vi later som at alt er som før, så vi kan ignorere at strømmen er borte". Det er kanskje greit nok for akkurat den begrensede situasjonen at strømmen faller ut en liten stund, men den lærer deg ingenting om hvordan du kan klare deg uten lysnett-strøm i det hele tatt! (Fortell en fjortis i dag at det finnes vedfyrte bakerovner, men selv om han kan tro på at det går an å steke brød i den ovnen der han slenger inn frossen-pizzaen vil han neppe tro på at du kan steike kneipp på hytta som verken har innlagt vann eller strøm. Men det går an!)
Gjetter på at Malawi-erfaringene også omfatter "Sørg for at så mye som mulig fungerer greit selv uten strøm!"
For å si det sånn, 70% av landet har ikke innlagt strøm Her er det ikke gassbluss, men kull og utendørs matlaging som er normen. Å ha strøm er gjerne en inntektskilde, for da kan du selge lading (om det ikke er blackout da). Det er ikke vanlig, selv for den lille middelklassen som finnes, å ha generatorer, for drivstoff er for dyrt. Her er for "Keeps your food cold for 24 hours without power" det beste salgsargumentet for hvitevareselgere.
Gjetter på at Malawi-erfaringene også omfatter "Sørg for at så mye som mulig fungerer greit selv uten strøm!"
Selv følger jeg den linja. Å ha et par gassbluss for koking på kjøkkenet (ved siden av induksjonsplatene) er vel og bra (og ser gourmet-aktig ut ), men jeg oppdaget i siste liten at de jeg hadde blinket ut til mitt nye kjøkken var avhengige av strøm for såkalte 'sikkerhetsfunksjoner' - blussene kunne ikke brukes ved strømbrudd. Så jeg droppet den modellen, og fant en annen leverandør av propanbluss som fungerer ved strømbrudd. Gassblussene brukes både i hverdag og når strømmen går; det er ikke en investering bare for spesialtilfellene.
En propan ettervarmer som kan heve VPens varmtvann fra 55 til 85 grader ved behov, men som også kan levere dusjvann ved strømbrudd. Brukes i hverdagen for ekstravarmt vann, om VP-berederen går tom, og ved stømbrudd; det er ikke en investering bare for spesialtilfellene.
Lys er basert på 12VDC: Akkumulatorene holdes fulladet av solpaneler, nettstrøm vinterstid. Forsvinner nettstrømmen kobles automatisk en del lys ut for å ikke tappe batteriene. Dessuten kan jeg gjøre massevis selv i 12VDC-opplegget uten å tilkalle (/betale) elektriker for det. For unge og moteriktige: Selvsagt kan internett-forbindelsen drives på 12VDC-batteribanken. ... Så lenge ISPen på sin side klarer å holde utstyret igang, selvsagt. Dette er lys etc. som kjøres på 12VDC til daglig, ikke bare ved spesialtilfellene.
Selv om "normal" hoved-oppvarming er basert på VP og VBV kan både peis (moderne rentbrennende innsats) og moderne vedovn i kjellerstua gi basisvarme, helt uten bruk av strøm. For ekstreme kuldeperioder: Semi-portable propan-stråleovner.
Det jeg "må" ha 230V til er begrenset til kjøleskap og fryser, noen få hundre watt i snitt, selv om strømmen skulle forsvinne en uke. Går det til skogen, holder jeg alltid et tilstrekkelig stort matlager som ikke krever elektrisitet for bevaring (hermetikk, tørrmat).
Vi har siste året faktisk hatt ikke mindre enn tre strømbrudd her "i tjukkeste Trondheim". Jeg er forbauset over hvor store områder bruddene har dekket - fra Fossegrenda i sørøst til Trolla i nordvest. Fra Gløshaugen (NTNU) til Trolla. Bruddene har ikke vært lange, vi snakker om få timer, men likevel: Etter et par tiår med svært stabile leveranser får vi her signaler om at selv i urbane strøk skal vi slett ikke ta for gitt at lysnettet alltid er der.
Mitt mål er at slik vi har (eller burde ha, for 95% av oss) "familie-brannøvelser" der vi simulerer at ulike deler av huset står i brann og ser hvordan familien handterer det, burde vi ha "familie-strøm-øvelser" der vi slår av hovedbryteren den ene helga og ser om familien klarer seg helt fram til neste helg uten å slå strømmen på igjen. Én uke uten strøm, uten problemer, er målet. Klarer du det uten problemer (også vinterstid), da klarer du også lengre brudd (selv om problemene da kan bli større).
Å utstyre seg med aggregat på diverse titalls kilowatt synes for meg som å lukke seg inn i en kokong og si at "Vi later som at alt er som før, så vi kan ignorere at strømmen er borte". Det er kanskje greit nok for akkurat den begrensede situasjonen at strømmen faller ut en liten stund, men den lærer deg ingenting om hvordan du kan klare deg uten lysnett-strøm i det hele tatt! (Fortell en fjortis i dag at det finnes vedfyrte bakerovner, men selv om han kan tro på at det går an å steke brød i den ovnen der han slenger inn frossen-pizzaen vil han neppe tro på at du kan steike kneipp på hytta som verken har innlagt vann eller strøm. Men det går an!)
Dette er noe jeg tenker på en del, jeg også, klarer lenge med ved, både for varme og matlagning, en bekk renner gjennom hagen, bruksvann derfra, kan muligens drikkes etter lang fosskoking, ellers vannflasker i skapet. Problemet er fryser og kjøleskap, og resten, må tenke litt mer på det. Og veldig mange andre bør også tenke på dette, nå har vi hatt strømbrudd overalt rundt, ned til noen km unna, ikke så lenge, men jeg tror det blir verre, her har det blåst mere enn siste året nesten, i løpet av noen uker. Lurt å være litt selvstendig?
Alternativt kan man kjøre alt fra batteripakke. Invertere som leverer strømmen i huset betyr null avbrudd. Batteripakken kan lades fra nettet (og solcellepaneler) når nettet fungerer. Faller nettet ut kan styringselektronikken starte generator automatisk for lading før batteripakken er helt tømt (f.eks på 20% SOC). Ingen skillebrytere behøves, og alt går sømløst. Man har også strøm en god stund før generator må startes (kanskje i ukesvis om man har bra med solcellepaneler eller kanskje en vindmølle). Men det blir helt klart en dyrere løsning.
Det er relativt vanlig med synkronisering mot offentlig nett men det må selvfølgelig skje med utstyr som gjør at dette er trygt. Har en store nok eller mange nok strømaggragater er det vanskelig å teste dette fornuftig uten synkronisering siden en ellers må ta ned så mye utstyr som siden kan være last på aggragatet. Med synkronisering kan en få forbrukt den effekten en produserer.
Hvis strømmen blir brutt når en har synkronisert eller aggregatet starts opp etter nettbortfall brytes automatisk forbindelsen til nettet og den blir først etablert igjen når aggragatet er synkront med nettet igjen.
Leverer løsninger opp til ca 850kW men også større men da i kombinasjon med flere aggragater som kjører synkront.
Her er det vanlig med generatorer og ATS (Automatic Transfer Switch), som en annen nevnte over. Den fungerer normalt slik at strømnettet prioriteres, og så har den et rele som faller over når strømnettet faller ut. Det gir et signal til generatoren om å starte. Når generatoren har startet for ATSen strøm fra den og starter en motor som vender en skillebryteren i ATSen fra nettstrøm til generator strøm. Når nettstrømmen kommer tilbake, vender skillebryteren tilbake til nettstrøm og releet som styrer generatoren vender tilbake. Så stanser generatoren.
ATSene fås i flere utgaver med mer avansert styring (start av generatoren ved brownouts, nettstrømmen må være tilbake i x antall minutter etc).
Generatorer med frekvenssynkronisering brukes kun om man skal levere flere kVA ved å kjøre generatorer parallelt eller man leverer strøm tilbake på nettet. Det er vanligvis ulovlig å sende strøm tilbake på nettet siden det kan utgjøre en fare for linjemontører som reparerer feil på anlegget. Det er derfor man normalt bruker en ATS med skillebryter. Normalt vil man heller ikke køre generatoren kontinuerlig i tilfelle strømbrudd heller, og da er det jo ingen vits med synkronisering heller.
Man bruker så Ups for kritisk utstyr som kan holde det i gang mens generatoren starter. For stadige utfall (ja det skjer hele tiden her, av og på hvert 3. sekund f.eks) bruker man tidsforsinkelsesreleer for kjøleskap, frys, A/C og annet sensitivt utstyr som forsinker innkobling med for.eks 3 min etter et strømbrudd for å sikre at strømmen er noenlunde stabil igjen før kompressorene kan starte.
Selv følger jeg den linja. Å ha et par gassbluss for koking på kjøkkenet (ved siden av induksjonsplatene) er vel og bra (og ser gourmet-aktig ut
En propan ettervarmer som kan heve VPens varmtvann fra 55 til 85 grader ved behov, men som også kan levere dusjvann ved strømbrudd. Brukes i hverdagen for ekstravarmt vann, om VP-berederen går tom, og ved stømbrudd; det er ikke en investering bare for spesialtilfellene.
Lys er basert på 12VDC: Akkumulatorene holdes fulladet av solpaneler, nettstrøm vinterstid. Forsvinner nettstrømmen kobles automatisk en del lys ut for å ikke tappe batteriene. Dessuten kan jeg gjøre massevis selv i 12VDC-opplegget uten å tilkalle (/betale) elektriker for det. For unge og moteriktige: Selvsagt kan internett-forbindelsen drives på 12VDC-batteribanken.
Selv om "normal" hoved-oppvarming er basert på VP og VBV kan både peis (moderne rentbrennende innsats) og moderne vedovn i kjellerstua gi basisvarme, helt uten bruk av strøm. For ekstreme kuldeperioder: Semi-portable propan-stråleovner.
Det jeg "må" ha 230V til er begrenset til kjøleskap og fryser, noen få hundre watt i snitt, selv om strømmen skulle forsvinne en uke. Går det til skogen, holder jeg alltid et tilstrekkelig stort matlager som ikke krever elektrisitet for bevaring (hermetikk, tørrmat).
Vi har siste året faktisk hatt ikke mindre enn tre strømbrudd her "i tjukkeste Trondheim". Jeg er forbauset over hvor store områder bruddene har dekket - fra Fossegrenda i sørøst til Trolla i nordvest. Fra Gløshaugen (NTNU) til Trolla. Bruddene har ikke vært lange, vi snakker om få timer, men likevel: Etter et par tiår med svært stabile leveranser får vi her signaler om at selv i urbane strøk skal vi slett ikke ta for gitt at lysnettet alltid er der.
Mitt mål er at slik vi har (eller burde ha, for 95% av oss) "familie-brannøvelser" der vi simulerer at ulike deler av huset står i brann og ser hvordan familien handterer det, burde vi ha "familie-strøm-øvelser" der vi slår av hovedbryteren den ene helga og ser om familien klarer seg helt fram til neste helg uten å slå strømmen på igjen. Én uke uten strøm, uten problemer, er målet. Klarer du det uten problemer (også vinterstid), da klarer du også lengre brudd (selv om problemene da kan bli større).
Å utstyre seg med aggregat på diverse titalls kilowatt synes for meg som å lukke seg inn i en kokong og si at "Vi later som at alt er som før, så vi kan ignorere at strømmen er borte". Det er kanskje greit nok for akkurat den begrensede situasjonen at strømmen faller ut en liten stund, men den lærer deg ingenting om hvordan du kan klare deg uten lysnett-strøm i det hele tatt! (Fortell en fjortis i dag at det finnes vedfyrte bakerovner, men selv om han kan tro på at det går an å steke brød i den ovnen der han slenger inn frossen-pizzaen vil han neppe tro på at du kan steike kneipp på hytta som verken har innlagt vann eller strøm. Men det går an!)
For å si det sånn, 70% av landet har ikke innlagt strøm
Det er ikke vanlig, selv for den lille middelklassen som finnes, å ha generatorer, for drivstoff er for dyrt. Her er for "Keeps your food cold for 24 hours without power" det beste salgsargumentet for hvitevareselgere.
Dette er noe jeg tenker på en del, jeg også, klarer lenge med ved, både for varme og matlagning, en bekk renner gjennom hagen, bruksvann derfra, kan muligens drikkes etter lang fosskoking, ellers vannflasker i skapet.
Problemet er fryser og kjøleskap, og resten, må tenke litt mer på det.
Og veldig mange andre bør også tenke på dette, nå har vi hatt strømbrudd overalt rundt, ned til noen km unna, ikke så lenge, men jeg tror det blir verre, her har det blåst mere enn siste året nesten, i løpet av noen uker.
Lurt å være litt selvstendig?