Vinduer med U-verdi mot 0.2? Dagens vinduer med 3lag, argon og belegg på to sider ligger på ca 0.7. En halvering av dette vil kreve dobbelt så tykke vinduer, altså rundt 7cm om ikke enda tykkere, noe som fører til at de også blir ekstremt tunge. Pris tør jeg ikke engang tenke på.
Ellers, om man isolerer ned mot passivnivå (15kWh/m2) i oppvarmingsbehov så vil aldri i verden en L/V-V/V varmepumpe lønne seg. Da vil det nok være mye mer lønnsomt med solfangere til å dekke varmtvannsforbruk.
Med mindre solcellepanel får en ekstrem økning i effektivitet eller prisen synker dramatisk, så vil de aldri kunne bli lønnsomme i norsk klima. Jeg har overhodet ikke tro på solceller i norge, annet enn der man ikke har strømnett.
KNX etc. kan nok bli vanligere i allefall, men de aller fleste av oss synes faktisk det er helt greit å slå av lyset etc når vi går ut av rommet. Prisen må i allefall betydelig ned for at det skal bli noe lønnsom affære, og dermed et alternativ til de som gir blanke i lysshow, automatisk blending når du skrur på tv etc.
Jeg tror på at det i fremtiden vil være veldig mye fokus på kostnadseffektivitet i boligbyggingen siden det vil bli mindre og mindre privatpersoner som bygger egen bolig. Det vil bli mer og mer av større utbyggere som bygger for utleie. Boligprisen blir for høy til at folk klarer komme inn i markedet med egen eiet bolig.
Jeg synes du motsier deg selv en del i inlegget ditt. Det over korresponderer lite med med de hightech løsningene du skriver om nederst.
Selv idag er det mye "ferdighus" med minimum/økonomi løsninger. Skal mere kostbare løsninger komme må det lovreguleres.
Utleie er ikke lønnsomt de fleste steder. Det er større fortjeneste på å selge.
Solceller til å drive vp i mørketiden går greit når huset er superisolert og med vinduer på 0,2 W/m2K. ;D
Alternativ energi kommer nok det, jeg har tro på både solceller og solfangere. Solcelle anlegg som blir integrert i tekkemateriale er nok ikke langt unna. Foreløbig er det små bedrifter med begrensede midler som har kommet på banen med alternativ energi, når store bedrifter våkner og starter markedsføring og kommer med gode løsninger vil også myndgheter presse på. Og da ruller ballen.
Jeg pusser opp en bolig fra 1960-tallet nå og har følgende planer:
1.EIB-system fro lys- og varmestyring 2.L/V varmepumpe til vannbåren gulvvarme 3.Etterisolerer 5.Nye vinduer, men kun U-verdi1.2 da merkostnaden for lavere spiser opp besparelsen 6.Solfangere - enten elektrisk eller vannbåren på taket i fremtiden 7.Balansert ventilasjon samkjørt med L/V varmepumpe via EIB.
Det eneste problemet er at jeg ikke bruker dampserre - diffusjonåpene vegger på grunn av frykt for fukt/sopp/råte.
EIB skal etterhvert kunne styres over nettet og mobilen slik at vi kan ha dynamiske tider på oppstart oppvarming etc.
Belysning blir 230v frem til LED er kommet litt lengre mtp farge spekter og dimbarhet.
Vel dette ble litt fakta og litt øsnker så fpr vi se hva sluttresultatet blir.
Sonus: mener du at du vil unngå fukt/sopp ved å ikke bruke dampsperre? Det tror jeg du bommer på i så fall. Har du sjekket priser på vindu ned til 1,0 i uverdi? Tror ikke kostnads forskjell er så stor. Kommer litt an på hvor store vinduene er.
Jeg har brukt tre måneder med samtaler med bygningsfysikere og praktikere i byggebransjen etc på å finne ut hva som er korrekt når man etterisolerer ett murhus på innsiden. Tilslutt ble løsningen 50mm isolasjon i stålstenderverk satt 25mm fra 200mm leca yttervegg. Bruker Rockwool som isolasjon istedenfor minerall ull. På denne måte konsentrerer jeg ikke kondensen på få enkeltpunkt, som elbokser og liknende, men får en jevn belastning over hele veggen. Ved å la den være diffusjonsåpen kan så også fukigheten trekke ut gjennom hele veggen i begge retninger. Skulle man ha hatt disffusjonssperre måtte denne være 100% tett og det er nesten umulig i ett rehabiliteringsprosjekt. Og når man da vet at ett 73mm hull kan kondensere opp til 600liter i året på ett punkt er det da bedre å fordelel dette over ett større område. Alle de praktikerne jeg har snakket med, mange av dem med flere titalls år erfaring sa alle det samme - er du usikker på om du skal ha dampssperre så skal den droppes.
Ved å kun ettersiolere 50mm flyttes nullpunktet i veggen inn i Leca'n. Hadde jeg derimot brukt 100mm ville nullpunktet vært i isolasjon som jo ikke er spesielt bra.
Ved å ettersioler 50mm senkes u-verdien fra 0,9 som LECA fra 60-tallet er estimert til ned til 0,4.
Ja jeg sjekket pris, jobber som innkjøper i byggebransjen så hadde vel pris fra 5 forskjellige leverandører på to-tre forskjellige u-verdier. Regnet så ut varmetapet utifra m2 glass etc. Det ville tatt meg 10 år å spare inn merkostnaden å gå fra 1,2 til 0,9 når jeg hadde 19m2 glass.
Bruker Rockwool som isolasjon istedenfor minerall ull.
Rockwool = minerallull
På denne måte konsentrerer jeg ikke kondensen på få enkeltpunkt, som elbokser og liknende, men får en jevn belastning over hele veggen. Ved å la den være diffusjonsåpen kan så også fukigheten trekke ut gjennom hele veggen i begge retninger. Skulle man ha hatt disffusjonssperre måtte denne være 100% tett og det er nesten umulig i ett rehabiliteringsprosjekt. Og når man da vet at ett 73mm hull kan kondensere opp til 600liter i året på ett punkt er det da bedre å fordelel dette over ett større område. Alle de praktikerne jeg har snakket med, mange av dem med flere titalls år erfaring sa alle det samme - er du usikker på om du skal ha dampssperre så skal den droppes.
Desto flere hull dest bedre?
Jeg håper du gjør noe for å hindre luftstrømmen innenfra. Jeg er enig i at det ikke behøver å være difftett, men tett skal det være. Gjør du en god jobb med ventilasjon blir fuktbelastningen mindre.
Alternativ energi kommer nok det, jeg har tro på både solceller og solfangere. Solcelle anlegg som blir integrert i tekkemateriale er nok ikke langt unna. Foreløbig er det små bedrifter med begrensede midler som har kommet på banen med alternativ energi, når store bedrifter våkner og starter markedsføring og kommer med gode løsninger vil også myndgheter presse på. Og da ruller ballen.
Når man ser på produksjonskostnadene på dagens solcellepaneler, så ser jeg ikke at man skal få laget de billigere med å integrere de i andre konstruksjoner. En annen ting er jo den latterlig lave effektiviteten, som ligger på ca 15% under optimale forhold. Jeg klarer ikke se hvordan man skal få noe som helst økonomisk gevinst med solfangere i Norge.
Når du kommer opp på effekter over 1kW så begynner energilagringen å bli veldig dyr også. Det er ikke bare panelene som koster mye. Batteriene varer heller ikke evig, så de må beregnes å byttes etter x antall år.
Nei.. jo mer jeg tenker på det jo mindre tro får jeg. Håper jeg tar feil, om det betyr noe
Ja jeg sjekket pris, jobber som innkjøper i byggebransjen så hadde vel pris fra 5 forskjellige leverandører på to-tre forskjellige u-verdier. Regnet så ut varmetapet utifra m2 glass etc. Det ville tatt meg 10 år å spare inn merkostnaden å gå fra 1,2 til 0,9 når jeg hadde 19m2 glass.
10år? Det er da ingenting! Du må jo regne ut i fra forventet levetid. Ut i fra 25år levetid (lavt estimat), antatt høyere fyringsutgifter i kommende år, høyere verdi på huset etc. så vil du jo på sikt spare MYE på å velge 0.9 fremfor 1.2 vinduer :o
Jeg kom på ca samme "nedbetalingstid" på vinduer til mitt hus, men var overhodet ikke i tvil om å velge vinduer med u-verdi: 1.0 framfor 1.4, jeg sparer jo masse over vinduenes levetid.
Når det er et murhus du isolerer fra innsiden er jeg enig, da kan det lønne seg å ikke ha på diffusjonssperre. Men jeg ville vurdert en diffusjonsbrems i stede. Hullene du snakker om med bokser og rør kan tettes med nye produkt på markedet. Glava har tettemansjetter rundt bokser, du kan også bruke en inntrukket dampbrems og ha alle rør på varm side. Rør du evt skal ha ut kan du tette med mansjetter. Steinull har gode egenskaper når det gjelder fukt.
Det er forskjell på om du skal ha 1,0 eller0,9 i uverdi på vindu. De fleste klarer 1.0 med 2 lags glass og evt slepelist og øke karmtykkelsen til 105 mm. Det bør ikke utgjøre veldig mye på prisen. Til 0,9 er det verre dersom du har mange små vindu. Større vindu er lettere å oppnå god uverdi på. Det kan gjøres veldig teoretisk å måle hvor mye en tjener eller hvor lang tid det tar å tjene inn et vindusbytte. I praksis vil du heve temp mye i et oppholdsrom dersom en har stort kulderas der hvor en sitter. Så kanskje du bør vurdere om det er fornuftig på noen vindu å gå for bedre uverdi. Men det er klart det kommer an på hvordan planløsning og vindusplassering er.
Dagens vinduer med 3lag, argon og belegg på to sider ligger på ca 0.7.
En halvering av dette vil kreve dobbelt så tykke vinduer, altså rundt 7cm om ikke enda tykkere, noe som fører til at de også blir ekstremt tunge.
Pris tør jeg ikke engang tenke på.
Ellers, om man isolerer ned mot passivnivå (15kWh/m2) i oppvarmingsbehov så vil aldri i verden en L/V-V/V varmepumpe lønne seg.
Da vil det nok være mye mer lønnsomt med solfangere til å dekke varmtvannsforbruk.
Med mindre solcellepanel får en ekstrem økning i effektivitet eller prisen synker dramatisk, så vil de aldri kunne bli lønnsomme i norsk klima.
Jeg har overhodet ikke tro på solceller i norge, annet enn der man ikke har strømnett.
KNX etc. kan nok bli vanligere i allefall, men de aller fleste av oss synes faktisk det er helt greit å slå av lyset etc når vi går ut av rommet. Prisen må i allefall betydelig ned for at det skal bli noe lønnsom affære, og dermed et alternativ til de som gir blanke i lysshow, automatisk blending når du skrur på tv etc.
Selv idag er det mye "ferdighus" med minimum/økonomi løsninger. Skal mere kostbare løsninger komme må det lovreguleres.
Utleie er ikke lønnsomt de fleste steder. Det er større fortjeneste på å selge.
Solceller til å drive vp i mørketiden går greit når huset er superisolert og med vinduer på 0,2 W/m2K. ;D
V/v vp i superisolert hus er bortkasete penger...
1.EIB-system fro lys- og varmestyring
2.L/V varmepumpe til vannbåren gulvvarme
3.Etterisolerer
5.Nye vinduer, men kun U-verdi1.2 da merkostnaden for lavere spiser opp besparelsen
6.Solfangere - enten elektrisk eller vannbåren på taket i fremtiden
7.Balansert ventilasjon samkjørt med L/V varmepumpe via EIB.
Det eneste problemet er at jeg ikke bruker dampserre - diffusjonåpene vegger på grunn av frykt for fukt/sopp/råte.
EIB skal etterhvert kunne styres over nettet og mobilen slik at vi kan ha dynamiske tider på oppstart oppvarming etc.
Belysning blir 230v frem til LED er kommet litt lengre mtp farge spekter og dimbarhet.
Vel dette ble litt fakta og litt øsnker så fpr vi se hva sluttresultatet blir.
Har du sjekket priser på vindu ned til 1,0 i uverdi? Tror ikke kostnads forskjell er så stor. Kommer litt an på hvor store vinduene er.
Ved å kun ettersiolere 50mm flyttes nullpunktet i veggen inn i Leca'n. Hadde jeg derimot brukt 100mm ville nullpunktet vært i isolasjon som jo ikke er spesielt bra.
Ved å ettersioler 50mm senkes u-verdien fra 0,9 som LECA fra 60-tallet er estimert til ned til 0,4.
Ja jeg sjekket pris, jobber som innkjøper i byggebransjen så hadde vel pris fra 5 forskjellige leverandører på to-tre forskjellige u-verdier. Regnet så ut varmetapet utifra m2 glass etc. Det ville tatt meg 10 år å spare inn merkostnaden å gå fra 1,2 til 0,9 når jeg hadde 19m2 glass.
Jeg håper du gjør noe for å hindre luftstrømmen innenfra. Jeg er enig i at det ikke behøver å være difftett, men tett skal det være. Gjør du en god jobb med ventilasjon blir fuktbelastningen mindre.
Når man ser på produksjonskostnadene på dagens solcellepaneler, så ser jeg ikke at man skal få laget de billigere med å integrere de i andre konstruksjoner.
En annen ting er jo den latterlig lave effektiviteten, som ligger på ca 15% under optimale forhold.
Jeg klarer ikke se hvordan man skal få noe som helst økonomisk gevinst med solfangere i Norge.
Når du kommer opp på effekter over 1kW så begynner energilagringen å bli veldig dyr også.
Det er ikke bare panelene som koster mye.
Batteriene varer heller ikke evig, så de må beregnes å byttes etter x antall år.
Nei.. jo mer jeg tenker på det jo mindre tro får jeg.
Håper jeg tar feil, om det betyr noe
10år?
Det er da ingenting!
Du må jo regne ut i fra forventet levetid.
Ut i fra 25år levetid (lavt estimat), antatt høyere fyringsutgifter i kommende år, høyere verdi på huset etc. så vil du jo på sikt spare MYE på å velge 0.9 fremfor 1.2 vinduer :o
Jeg kom på ca samme "nedbetalingstid" på vinduer til mitt hus, men var overhodet ikke i tvil om å velge vinduer med u-verdi: 1.0 framfor 1.4, jeg sparer jo masse over vinduenes levetid.
Det er forskjell på om du skal ha 1,0 eller0,9 i uverdi på vindu. De fleste klarer 1.0 med 2 lags glass og evt slepelist og øke karmtykkelsen til 105 mm. Det bør ikke utgjøre veldig mye på prisen. Til 0,9 er det verre dersom du har mange små vindu. Større vindu er lettere å oppnå god uverdi på. Det kan gjøres veldig teoretisk å måle hvor mye en tjener eller hvor lang tid det tar å tjene inn et vindusbytte. I praksis vil du heve temp mye i et oppholdsrom dersom en har stort kulderas der hvor en sitter. Så kanskje du bør vurdere om det er fornuftig på noen vindu å gå for bedre uverdi. Men det er klart det kommer an på hvordan planløsning og vindusplassering er.