Ikmin inntreffer når alle vannkraftgeneratorene i Norge stopper og alle forbrukerne ligger og sover tungt og har slått av alt lys (om natten 4-5 tiden på morgenen natt til søndag, på sommeren) midt i fellesferien i Juli. Da er også mange ledninger utkoplet. Så om du måler i mars, mai, juni, september, desember vil du alltid måle for mye. Så vil du måle Ikmin for en enebolig - mål etter en fylletur på vei hjem litt utpå natta til sommeren.
Poenget her er at kortslutningsstrømmen varierer gjennom dagen/uken/året. På sommeren er den lavest, og på vinteren høyest. Den er lavere på natt og høyere på dag. Dette imotsetning til jordfeilstrømmen i et IT nett som bare er avhengig av nettets utstrekning, og dermed i praksis konstant.
Hei
Kan du forklare hvordan kortslutningsstrømmen går igjennom en fordelingstransformator i nettet ? Vil ikke en trafo gå i metning ved kortslutning? Hvordan kan kortslutningsstrømmen på sekundærsiden så øke når kortslutningseffekten på primærsiden øker når trafoen allerede er i metning ?
det er noen år siden skolen så det er greit å få frisket opp litt.
Det er riktig at e-verket ikke oppgir Ikmin inne i anlegget ditt. De oppgir verdiene Ikmax og Ikmin ved inntaket. Så må man regne seg videre inn i anlegget f.eks ved Febdok. Når du måler Ikmax - så er det ikke DET du gjør. Du måler en IK verdi en gitt uke, dag, time som ligger et sted mellom Ikmax og Ikmin. Den verdien du måler vil variere avhengig av NÅR du måler.
En tommeltott regel er at Ikmin inn i anlegget ditt er 1/3 av Ikmax. Ik2max inn i anlegget er pr.def 0.86 av Ik3max (roten av 3 delt på 2) for en metallisk kortslutning. Ik3max kan lett beregnes. Ik3min kan kun beregnes av e-verket. Den verdien av henger av f.eks hvor mye kraftproduksjon som står, om det er distribusjonslinjer og trafoer ute for revisjon. Ved revisjon av komponenter så synker Ikverdiene inn til inntakene, da impedansen i nettet øker.
Igjen - dersom man dimensjonerer et anlegg basert på slike Eurotest målinger så gjør man en stor bom. Som svantekiller sier det - de er pålagt å utføre disse målingene fordi det kreves at man oppgir disse. I praksis så er disse målingene med Eurotester bortkastet da dimensjonering av sikringer etc KUN kan foretas med beregninger basert på oppgitte verdier fra e-verk og den spesifikke installasjonen man vurderer.
Kan du forklare hvordan kortslutningsstrømmen går igjennom en fordelingstransformator i nettet ? Vil ikke en trafo gå i metning ved kortslutning? Hvordan kan kortslutningsstrømmen på sekundærsiden så øke når kortslutningseffekten på primærsiden øker når trafoen allerede er i metning ?
Hvordan Ik går gjennom en transformator? Dette er avhengig av type feil i nettet (enpolt, topolt etc) og koblingsgruppen til fordelingstransformatoren (Y-Y, Y-D etc)
Metningsproblematikk er relatert til strømtransformatorer. Ved høye kortslutningsstrømmer vil disse kunne gå i metning avhengig av type strømtrafo (TPX, TPY, TPZ med/uten luftgap etc), hystereseforløp etc.
Kan ellers anbefale denne linken for mere info om trafoer...
man dimensjonener ikke anlegg med en eurotester? man utfører sluttkontroll. Dvs kontinuitet, isolasjonsmotstand,overgangsmotstand til jord, gulv og veggresistans.. OG beskyttelse ved ik3max og ik2min som er vernets I5<Ik2min
Tynt av deg og si at eurotester bare er tull. Du får ikke dokumentert kortslutning i i et ferdig anlegg i febdok.. febdok holder ikke til sluttkontroll. fordi det er teori ikke praksis. desverre..
Jeg er helt enig. Men utgangspunktet for diskusjonen var svantekillers og sopps påstand om at de testet maks/min kortslutningsytelse med Eurotesteren. Og at de ikke trengte data fra e-verket da de bare trengte å måle verdiene. Poenget mitt har hele tiden vært at dimensjoneringen av et anlegg gjøres med beregnede verdier, mens evt sluttkontroll som du sier gjøres med en Eurotester, selv om mange av resultatene derfra er verdiløse (ikke alle)
Målingene jeg gjør på en sluttkontroll er kortslutning på lengste kurs, megger og måler jordkontinuitet.
Fortell meg, hvilke av disse verdiene er ubruklige? De er jo grunnlaget for at jeg kan gå fra jobben med god samvittighet, og forteller meg om installasjonen holder mål.
Måling av minste topolte kortslutningsstrøm (som antas å inntreffe) på lengste kurs er ubrukelig (noen ganger vil faktisk minste Ik inntreffe på en kurs som ikke er lengst). Det du måler er avhengig av NÅR du måler. Måler du på natten får du en annen verdi enn om du måler på dagen. Måler du på sommeren får du en annen verdi enn om du måler på vinteren. Bare prøv. Men som svantekiller sier: dette er noe dere er pålagt å måle - derfor gjør dere det, uten at dere helt skjønner hvorfor.
Svantekiller sier f.eks at dere måler at det er NOK kortslutnigsstrøm til at automaten løser. Poenget her er jo at hvis dere gjør dette på vinteren, f.eks måler 200 A og D automaten løser på 160, så vil denne kanskje ikke løse momentant om kortslutingen inntreffer på sommeren, da kortslutningsstrømmen bare er 150 A. Dette kan bare oppdages ved å bruke beregnede verdier - ikke målte. ::)
Ikmin inntreffer når alle vannkraftgeneratorene i Norge stopper og alle forbrukerne ligger og sover tungt og har slått av alt lys (om natten 4-5 tiden på morgenen natt til søndag, på sommeren) midt i fellesferien i Juli. Da er også mange ledninger utkoplet. Så om du måler i mars, mai, juni, september, desember vil du alltid måle for mye. Så vil du måle Ikmin for en enebolig - mål etter en fylletur på vei hjem litt utpå natta til sommeren.
Tror ikke det ;D Hehe
Hei
Kan du forklare hvordan kortslutningsstrømmen går igjennom en fordelingstransformator i nettet ?
Vil ikke en trafo gå i metning ved kortslutning?
Hvordan kan kortslutningsstrømmen på sekundærsiden så øke når kortslutningseffekten på primærsiden øker når trafoen allerede er i metning ?
det er noen år siden skolen så det er greit å få frisket opp litt.
j
Everket kan ikke oppgi ik2min? dette er jo den minste kortslutningstrømmen som oppstår på enden av en kurs..
Eurotesteren måler IK2MAX. Og vi beregner oss frem til IK3MIN og IK2MIN
IK2MIN får vi ved og gange IK2MAX med 0.8 og 0.95..
0.8 er tempraturfaktor for 70 grader.. og 0.95 er for 5 prosents spenningsfall..
Dermed spiller det ingen rolle om man måler på vinter eller sommer.. fordi man beregner IK2MIN til og være worst case scenario..
Det er riktig at e-verket ikke oppgir Ikmin inne i anlegget ditt. De oppgir verdiene Ikmax og Ikmin ved inntaket. Så må man regne seg videre inn i anlegget f.eks ved Febdok. Når du måler Ikmax - så er det ikke DET du gjør. Du måler en IK verdi en gitt uke, dag, time som ligger et sted mellom Ikmax og Ikmin. Den verdien du måler vil variere avhengig av NÅR du måler.
En tommeltott regel er at Ikmin inn i anlegget ditt er 1/3 av Ikmax. Ik2max inn i anlegget er pr.def 0.86 av Ik3max (roten av 3 delt på 2) for en metallisk kortslutning. Ik3max kan lett beregnes. Ik3min kan kun beregnes av e-verket. Den verdien av henger av f.eks hvor mye kraftproduksjon som står, om det er distribusjonslinjer og trafoer ute for revisjon. Ved revisjon av komponenter så synker Ikverdiene inn til inntakene, da impedansen i nettet øker.
Igjen - dersom man dimensjonerer et anlegg basert på slike Eurotest målinger så gjør man en stor bom. Som svantekiller sier det - de er pålagt å utføre disse målingene fordi det kreves at man oppgir disse. I praksis så er disse målingene med Eurotester bortkastet da dimensjonering av sikringer etc KUN kan foretas med beregninger basert på oppgitte verdier fra e-verk og den spesifikke installasjonen man vurderer.
Hvordan Ik går gjennom en transformator? Dette er avhengig av type feil i nettet (enpolt, topolt etc) og koblingsgruppen til fordelingstransformatoren (Y-Y, Y-D etc)
Metningsproblematikk er relatert til strømtransformatorer. Ved høye kortslutningsstrømmer vil disse kunne gå i metning avhengig av type strømtrafo (TPX, TPY, TPZ med/uten luftgap etc), hystereseforløp etc.
Kan ellers anbefale denne linken for mere info om trafoer...
Tynt av deg og si at eurotester bare er tull. Du får ikke dokumentert kortslutning i i et ferdig anlegg i febdok.. febdok holder ikke til sluttkontroll. fordi det er teori ikke praksis. desverre..
Jeg er helt enig. Men utgangspunktet for diskusjonen var svantekillers og sopps påstand om at de testet maks/min kortslutningsytelse med Eurotesteren. Og at de ikke trengte data fra e-verket da de bare trengte å måle verdiene. Poenget mitt har hele tiden vært at dimensjoneringen av et anlegg gjøres med beregnede verdier, mens evt sluttkontroll som du sier gjøres med en Eurotester, selv om mange av resultatene derfra er verdiløse (ikke alle)
Målingene jeg gjør på en sluttkontroll er kortslutning på lengste kurs, megger og måler jordkontinuitet.
Fortell meg, hvilke av disse verdiene er ubruklige? De er jo grunnlaget for at jeg kan gå fra jobben med god samvittighet, og forteller meg om installasjonen holder mål.
Svantekiller sier f.eks at dere måler at det er NOK kortslutnigsstrøm til at automaten løser. Poenget her er jo at hvis dere gjør dette på vinteren, f.eks måler 200 A og D automaten løser på 160, så vil denne kanskje ikke løse momentant om kortslutingen inntreffer på sommeren, da kortslutningsstrømmen bare er 150 A. Dette kan bare oppdages ved å bruke beregnede verdier - ikke målte. ::)