Her i området monterer vi det slik: overlastvern, overspenningsvern og måler.
Grunnen til at de vil ha måler først (uten noe koblingspunkt) er selvfølgelig fordi den er plombert. Jeg har egentlig lurt på hvorfor måleren plomberes når hovedsikringen er tilgjengelig. De fleste snyltere vil gå på den og ikke styre med måleren slik folk gjorde før.
Å ha overspenningsvern sist på samleskinnen strider mot alt jeg har lært, da også delen om overspenninger på brannforebyggende elkontroll kurs med Jørn Holtan i NEK. Overspenningsvernet skal plasseres så nært inntaket som mulig (i tavla) og jordlederen skal være så kort som mulig og uten vinkler.
Har stusset litt på det samme, det med at om man vil snylte så er det jo relativt enkelt ut i fra hvordan OV er arrangert i nye skap. Pga at OV ikke er plombert så bruker vi å ha overspenningsvernet ved siden av OV. Bruker da ei samleskinne mellom OV og overspenningsvern på toppen. Jeg personlig tenker at det trolig ikke er den beste løsningen da ledninger til overspenningsvernet bør ha stor bøyradius for å ha optimal lede evne av evt overspenningsstrømmer.
Jeg kontemplerer selv å anskaffe grovvern og prøver å finne ut av beste plassering uten å måtte rive ut all innmaten av sikringsskapet. Uansett hvordan det blir, så vil "lynstrømmen" måtte gå gjennom noen hårnålsvinger hvis vi tenker på hele veien fra inntaksboksen utenfor huset.
Var det ikke faren for at strømmen skal "slå ut av" ledningen som var årsaken til kravet om færrest mulig bøyer og krappe svinger? Jeg tror det skal veldig liten bøyeradius til før faren for overslag kuttes kraftig. Er det noen som har detaljert informasjon om dette? Forskningsrapporter, eksperimenter etc? Jeg skal på besøk til elkraft-laboratoriumet til SINTEF i trondheim neste uke, og skal prøve å huske på å spørre de om dette.
Hvis bruk av samleskinner er "godkjent" i bransjen burde det finnes tilfeller hvor lyn har vært på besøk i et slikt sikringsskap og et bilde av en eksponert samleskinne hadde vært interessant å se.
At du kontemplerer å skaffe grovvern er jo voldsomt. Lyn er vel ikke vekselstrøm.Når lynet treffer kabelnettet vil det oppstå refleksjoner og overlagrede frekvenskomponenter. Det er er også frekvenskomponenter i selve lynet. Det vil du lett se ved en fourieranalyse av lynspenningen. Litt rart du spør om dette hvis du frekventerer høyspenningslabben på NTNU.
At du kontemplerer å skaffe grovvern er jo voldsomt. Lyn er vel ikke vekselstrøm.Når lynet treffer kabelnettet vil det oppstå refleksjoner og overlagrede frekvenskomponenter. Det er er også frekvenskomponenter i selve lynet. Det vil du lett se ved en fourieranalyse av lynspenningen. Litt rart du spør om dette hvis du frekventerer høyspenningslabben på NTNU.
Først og fremst så frekventerer jeg ikke høyspenningslabben på NTNU, jeg skal på et kurs der neste uke og det blir mitt første besøk. Jeg kan heller ~ingenting om hvordan lynstrøm oppfører seg og skaper frekvenskomponenter i kabelnettet. Det var derfor var jeg skeptisk til at noen nevnte høyfrekvens fordi jeg trodde de snakket om vekselstrøm.
Forklar gjerne hvordan refleksjonene oppstår
edit: Så nettopp på Wikipedia at skineffekten kommer i kraft når strømmen øker fort. Dette var nytt for meg ettersom jeg alltid har trodd at skineffekten kun opptrer ved høye frekvenser.
Når en puls sendes inn på på en transmisjonslinje vil det oppstå refleksjoner hvis lasten ikke er tilpasset linjeimpedansen. Dette er et velkjent fenomen på kabeltvanlegg og datalinjer. Det samme oppstår når du får lynnedslag i et elektrisk anlegg. Alle pulser vil inneholde frekvenskomponenter. Dette skjer i prinsippet hver gang du slår av og på en bryter også. I et lyn vil disse frekvenskomponentene være overlagret en DC- spenning. Dvs at dette ikke er vekselstrøm slik du tenker på, men en likestrøm overlagret med en rekke frekvenskomponenter. Jo raskere stigetiden på lynpulsen jo flere høye frekvenser.
Når en puls sendes inn på på en transmisjonslinje vil det oppstå refleksjoner hvis lasten ikke er tilpasset linjeimpedansen. Dette er et velkjent fenomen på kabeltvanlegg og datalinjer. Det samme oppstår når du får lynnedslag i et elektrisk anlegg. Alle pulser vil inneholde frekvenskomponenter. Dette skjer i prinsippet hver gang du slår av og på en bryter også. I et lyn vil disse frekvenskomponentene være overlagret en DC- spenning. Dvs at dette ikke er vekselstrøm slik du tenker på, men en likestrøm overlagret med en rekke frekvenskomponenter. Jo raskere stigetiden på lynpulsen jo flere høye frekvenser.
OK, dette begynner å likne på noe jeg har lært en gang i tiden. Kan man betrakte stigetiden som første halvperiode av en firkantspenning? I så fall skjønner jeg hvor alle frekvensene kommer fra.
Har stusset litt på det samme, det med at om man vil snylte så er det jo relativt enkelt ut i fra hvordan OV er arrangert i nye skap.
Pga at OV ikke er plombert så bruker vi å ha overspenningsvernet ved siden av OV. Bruker da ei samleskinne mellom OV og overspenningsvern på toppen. Jeg personlig tenker at det trolig ikke er den beste løsningen da ledninger til overspenningsvernet bør ha stor bøyradius for å ha optimal lede evne av evt overspenningsstrømmer.
jeg pleier å sette overspenningsvernet ved ov'n, så setter jeg en laskeskinne på toppen av de to bare
Hvordan skal lyn bli vekselstrøm?
Jeg kontemplerer selv å anskaffe grovvern og prøver å finne ut av beste plassering uten å måtte rive ut all innmaten av sikringsskapet.
Uansett hvordan det blir, så vil "lynstrømmen" måtte gå gjennom noen hårnålsvinger hvis vi tenker på hele veien fra inntaksboksen utenfor huset.
Var det ikke faren for at strømmen skal "slå ut av" ledningen som var årsaken til kravet om færrest mulig bøyer og krappe svinger?
Jeg tror det skal veldig liten bøyeradius til før faren for overslag kuttes kraftig.
Er det noen som har detaljert informasjon om dette? Forskningsrapporter, eksperimenter etc?
Jeg skal på besøk til elkraft-laboratoriumet til SINTEF i trondheim neste uke, og skal prøve å huske på å spørre de om dette.
Hvis bruk av samleskinner er "godkjent" i bransjen burde det finnes tilfeller hvor lyn har vært på besøk i et slikt sikringsskap og et bilde av en eksponert samleskinne hadde vært interessant å se.
Først og fremst så frekventerer jeg ikke høyspenningslabben på NTNU, jeg skal på et kurs der neste uke og det blir mitt første besøk. Jeg kan heller ~ingenting om hvordan lynstrøm oppfører seg og skaper frekvenskomponenter i kabelnettet. Det var derfor var jeg skeptisk til at noen nevnte høyfrekvens fordi jeg trodde de snakket om vekselstrøm.
Forklar gjerne hvordan refleksjonene oppstår
edit: Så nettopp på Wikipedia at skineffekten kommer i kraft når strømmen øker fort. Dette var nytt for meg ettersom jeg alltid har trodd at skineffekten kun opptrer ved høye frekvenser.
OK, dette begynner å likne på noe jeg har lært en gang i tiden.
Kan man betrakte stigetiden som første halvperiode av en firkantspenning? I så fall skjønner jeg hvor alle frekvensene kommer fra.