Ja, du er inne på det. En firkantpulsrekke vil inneholde mange overharmoniske frekvenser.
Noen tanker om bøyeradius og skarpe kanter?
Hvor skarp må en kant være før lynet finner det for godt til å hoppe ut? (Avstand til nærmeste ledende del og tykkelse på isolasjon er antakeligvis viktige faktorer)
Er dette noe som har blitt tatt ut av kontekst en gang i tiden og gjør at mange overdriver uten grunn?
Kan man betrakte stigetiden som første halvperiode av en firkantspenning? I så fall skjønner jeg hvor alle frekvensene kommer fra.
Det kan du. Kun en av flankene er nok til å gi et godt bilde av de høyere frekvenskomponentene.
Du har kanskje brukt et oscilloskop? Da har du kanskje også funnet ut hvor grundig lurt du kan bli om du glemmer å kalibrere kompensasjonen i proben? Bildet du har på skjermen i denne prosessen illustrerer poenget ditt ganske godt.
Reflekser oppstår når signalet (flanken) treffer en diskontinuitet i impedansen. Ettersom et kraftnett ikke er designet med noen bestemt impedanse har du mange slike. Hver av dem vil reflektere en del av signalet (flanken). Når de så treffer neste diskontinuitet i den retningen mot hva det opprinnelig kom fra vil det igjen reflektere i fremadgående retning. Osv. for hver overgang og flanke. Det blir veldig fort et ganske komplekst signal med et utall og tildels høye frekvenskomponenter. Vanskeligere å forutsi enn været. ::)
Det er atskillig enklere å følge reglene for hva som fungerer bra i praksis enn å prøve å forstå dem. Man blir lett ør av det siste. ;D
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Overspenningsvern skal monteres sånn at det blir kortest mulig avstand for tilkoblingsledere. NEK400:534.2.9 Maks avstand fra faseleder til jord bør ikke overstige 0.5m og ikke under noen omstendighet overstige 1.0m.
Årsak: 1.0 meter kan gi opptil 1000V i spenningsfall over overspenningsvernet.
Det er ikke lyn nedslag som er det store problemet i Norge. Det vi sliter med er transienter. I 90%? av tilfellene overspenningsvernet tripper så er dette pga kongikk vern og induktive laster som kobles inn og ut på nettet.
Ja, du er inne på det. En firkantpulsrekke vil inneholde mange overharmoniske frekvenser.
Noen tanker om bøyeradius og skarpe kanter?
Hvor skarp må en kant være før lynet finner det for godt til å hoppe ut? (Avstand til nærmeste ledende del og tykkelse på isolasjon er antakeligvis viktige faktorer)
Er dette noe som har blitt tatt ut av kontekst en gang i tiden og gjør at mange overdriver uten grunn?
Har du knekk på kabelen vil den etter stor sannsynlighet skytes ut av overspenningsvern. Det er enorme krefter i sving, derfor er samleskinne å foretrekke. At du vurderer grovvern er helt feil, du skal ha mellomvern. Når det gjelder inntakskabel din så vil den brenne uansett ved stor nok påvirkning, det du beskytter med mellomvernet ditt er bare anlegget videre fra inntaket og noen meter før. Mange misforstår hva overspenningsvern er, den jobben det gjør er kun å dempe overspenningen så mye som mulig før den går ut i installasjonen og stiger igjen. Derfor er den beste plasseringen på samme samleskinne som kursene, med jordfeilbryter på 100mA foran. Dette fordi at ved luftstrekk har mange permanent jordfeil som kommer inn i huset, selv om den er gravd ned fra stolpen og inn. Dette har resultert i at overspenningsvern har lekt til jord over tid og brent opp.
Det viktigste folk glemmer er at selv om en har vern i skapet så bør finvern benyttes der hvor sensitiv elektronikk kan skades. Og finvern fungerer selv om de ikke har direkte tilgang til jord, dog ikke like bra. Men de fungerer.
Signatur
Fagutdannet tavlemontør og jobber som tavlebygger. Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Her i området monterer vi det slik: overlastvern, overspenningsvern og måler.
Grunnen til at de vil ha måler først (uten noe koblingspunkt) er selvfølgelig fordi den er plombert. Jeg har egentlig lurt på hvorfor måleren plomberes når hovedsikringen er tilgjengelig. De fleste snyltere vil gå på den og ikke styre med måleren slik folk gjorde før.
Å ha overspenningsvern sist på samleskinnen strider mot alt jeg har lært, da også delen om overspenninger på brannforebyggende elkontroll kurs med Jørn Holtan i NEK. Overspenningsvernet skal plasseres så nært inntaket som mulig (i tavla) og jordlederen skal være så kort som mulig og uten vinkler.
Gammelt innhold, men om det fortsatt strider mot hva du har lært vil jeg anbefale et kurs hos scandinavian electric. De kan sakene sine.
Signatur
Fagutdannet tavlemontør og jobber som tavlebygger. Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Jeg vil tro at Jørn Holtan også kan sakene sine. Det er dog noen år siden, og mulig det er forsket mer på dette etter den tid. Siden du har tatt SE kurset, så kan du kanskje informere?
Jeg vil tro at Jørn Holtan også kan sakene sine. Det er dog noen år siden, og mulig det er forsket mer på dette etter den tid. Siden du har tatt SE kurset, så kan du kanskje informere?
Det var nylig en tråd om overspenningsvern hvor jeg forklarte en del, sitter på tablet men kan jo forklare litt. Men først må du fortelle meg hvorfor det strider mot hva du har lært, så jeg kan gi deg svsr i forhold til hva se mener
Signatur
Fagutdannet tavlemontør og jobber som tavlebygger. Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Nei, det er du som sitter med fasiten nå, så det er din oppgave å belære oss andre.
Det hjelper lite å si at man er uenig uten å begrunne det.
Ok, som jeg skrev tidligere. Overspenningsvern bør plasseres så nærme kurser som mulig, helst sammen med de. Dette fordi at selv om det løser ut så vil overspenningen fortsette utover i installasjonen, og øke frem til den treffer finvern eller tvn din. Hvor stor praktisk effekt dette har i ola dunk sitt privatskap vet jeg ikke,men i større sammenhenger har det ganske mye å si, fra hovedtavle til underfordeling til sluttbruker.
Signatur
Fagutdannet tavlemontør og jobber som tavlebygger. Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Noen tanker om bøyeradius og skarpe kanter?
Hvor skarp må en kant være før lynet finner det for godt til å hoppe ut?
(Avstand til nærmeste ledende del og tykkelse på isolasjon er antakeligvis viktige faktorer)
Er dette noe som har blitt tatt ut av kontekst en gang i tiden og gjør at mange overdriver uten grunn?
Det kan du.
Kun en av flankene er nok til å gi et godt bilde av de høyere frekvenskomponentene.
Du har kanskje brukt et oscilloskop?
Da har du kanskje også funnet ut hvor grundig lurt du kan bli om du glemmer å kalibrere kompensasjonen i proben?
Bildet du har på skjermen i denne prosessen illustrerer poenget ditt ganske godt.
Reflekser oppstår når signalet (flanken) treffer en diskontinuitet i impedansen. Ettersom et kraftnett ikke er designet med noen bestemt impedanse har du mange slike. Hver av dem vil reflektere en del av signalet (flanken). Når de så treffer neste diskontinuitet i den retningen mot hva det opprinnelig kom fra vil det igjen reflektere i fremadgående retning. Osv. for hver overgang og flanke. Det blir veldig fort et ganske komplekst signal med et utall og tildels høye frekvenskomponenter. Vanskeligere å forutsi enn været. ::)
Det er atskillig enklere å følge reglene for hva som fungerer bra i praksis enn å prøve å forstå dem. Man blir lett ør av det siste. ;D
NEK400:534.2.9
Maks avstand fra faseleder til jord bør ikke overstige 0.5m og ikke under noen omstendighet overstige 1.0m.
Årsak: 1.0 meter kan gi opptil 1000V i spenningsfall over overspenningsvernet.
Det er ikke lyn nedslag som er det store problemet i Norge.
Det vi sliter med er transienter. I 90%? av tilfellene overspenningsvernet tripper så er dette pga kongikk vern og induktive laster som kobles inn og ut på nettet.
Har du knekk på kabelen vil den etter stor sannsynlighet skytes ut av overspenningsvern. Det er enorme krefter i sving, derfor er samleskinne å foretrekke. At du vurderer grovvern er helt feil, du skal ha mellomvern. Når det gjelder inntakskabel din så vil den brenne uansett ved stor nok påvirkning, det du beskytter med mellomvernet ditt er bare anlegget videre fra inntaket og noen meter før. Mange misforstår hva overspenningsvern er, den jobben det gjør er kun å dempe overspenningen så mye som mulig før den går ut i installasjonen og stiger igjen. Derfor er den beste plasseringen på samme samleskinne som kursene, med jordfeilbryter på 100mA foran. Dette fordi at ved luftstrekk har mange permanent jordfeil som kommer inn i huset, selv om den er gravd ned fra stolpen og inn. Dette har resultert i at overspenningsvern har lekt til jord over tid og brent opp.
Det viktigste folk glemmer er at selv om en har vern i skapet så bør finvern benyttes der hvor sensitiv elektronikk kan skades. Og finvern fungerer selv om de ikke har direkte tilgang til jord, dog ikke like bra. Men de fungerer.
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Gammelt innhold, men om det fortsatt strider mot hva du har lært vil jeg anbefale et kurs hos scandinavian electric. De kan sakene sine.
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Det var nylig en tråd om overspenningsvern hvor jeg forklarte en del, sitter på tablet men kan jo forklare litt. Men først må du fortelle meg hvorfor det strider mot hva du har lært, så jeg kan gi deg svsr i forhold til hva se mener
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Det hjelper lite å si at man er uenig uten å begrunne det.
Ok, som jeg skrev tidligere. Overspenningsvern bør plasseres så nærme kurser som mulig, helst sammen med de. Dette fordi at selv om det løser ut så vil overspenningen fortsette utover i installasjonen, og øke frem til den treffer finvern eller tvn din. Hvor stor praktisk effekt dette har i ola dunk sitt privatskap vet jeg ikke,men i større sammenhenger har det ganske mye å si, fra hovedtavle til underfordeling til sluttbruker.
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.