OK, men jeg ser på isolasjon og aktiv tilføring av varme som hele forskjellige ting.
Jeg vokste opp i innlandet, der vinterveier var hvite. Du kan se det også i dag om du f.eks. tar deg en tur til Røros. Men i storbyene er det et folkekrav om svarte veier, ihvertfall hovedveiene, og snøfrie oppkjørsler. Der jeg vokste opp hadde vi en egnet deponeringsplass for snø; i Trondheim har man ikke det. Det har tildels å gjøre med at miljøkravene har blitt strengere, så det er ikke lenger lov å dumpe snøen på sjøen. Derfor brukes tonnevis av salt for å smelte snøen der den er, som om det skulle være et bra miljøtiltak, framfor å transportere den lange veier.
Så utstrålingen har du fra de svarte veiene. Bakken forbi Lerkendal er svart hele vinteren gjennom - den hører til hovedveisystemet som saltes. (Tror ikke de har startet enda denne vinteren, siden vi ikke har hatt noe snø hittil.) Som regel er det så mye trafikk på denne veien at den tynne ishinna blir kjørt bort av trafikken ganske så raskt. Det har vært et mye større problem i boliggatene, der trafikken er en brøkdel.
Men ville utstrålingen, med tilhørende nedkjøling virkelig blitt vesentlig redusert, og kondensering i veibanen det samme, om det var brukt mindre isolerende pukk? Det er vel en ikke-triviell funksjon av hvor hard telen er, luft-temperatur og luftfuktighet. Lufttemperaturen kan være både høyere og lavere en temperaturen i lagene under asfalten.
Mitt inntrykk av trafikkproblemer i Trondheim er langt mer knyttet til store snømengder som med etterfølgende regn gir massevis av slaps, som så fryser til is en dag eller to senere. Kondensering på svart vei er et sjeldent forekommende problem, særlig på steder med et visst trafikknivå.
Jeg vokste opp i innlandet, der vinterveier var hvite. Du kan se det også i dag om du f.eks. tar deg en tur til Røros. Men i storbyene er det et folkekrav om svarte veier, ihvertfall hovedveiene, og snøfrie oppkjørsler. Der jeg vokste opp hadde vi en egnet deponeringsplass for snø; i Trondheim har man ikke det. Det har tildels å gjøre med at miljøkravene har blitt strengere, så det er ikke lenger lov å dumpe snøen på sjøen. Derfor brukes tonnevis av salt for å smelte snøen der den er, som om det skulle være et bra miljøtiltak, framfor å transportere den lange veier.
Så utstrålingen har du fra de svarte veiene. Bakken forbi Lerkendal er svart hele vinteren gjennom - den hører til hovedveisystemet som saltes. (Tror ikke de har startet enda denne vinteren, siden vi ikke har hatt noe snø hittil.) Som regel er det så mye trafikk på denne veien at den tynne ishinna blir kjørt bort av trafikken ganske så raskt. Det har vært et mye større problem i boliggatene, der trafikken er en brøkdel.
Men ville utstrålingen, med tilhørende nedkjøling virkelig blitt vesentlig redusert, og kondensering i veibanen det samme, om det var brukt mindre isolerende pukk? Det er vel en ikke-triviell funksjon av hvor hard telen er, luft-temperatur og luftfuktighet. Lufttemperaturen kan være både høyere og lavere en temperaturen i lagene under asfalten.
Mitt inntrykk av trafikkproblemer i Trondheim er langt mer knyttet til store snømengder som med etterfølgende regn gir massevis av slaps, som så fryser til is en dag eller to senere. Kondensering på svart vei er et sjeldent forekommende problem, særlig på steder med et visst trafikknivå.