Hei.

Det går kanskje ann å ta utgangspunkt i salg av tilsvarende produkter også for å skape en feeling av markedsinteresse. Ser det er slike produkter til rundt tusenlappen tilgjengelig i dag, som da fordrer tilgjengelig wifi. På hytte vil vel dette gå via en 4g router fra teleoperatør..

Et alternativt produkt kan jo være å kjøre styringen via innebygd 4G om da fordrer abonnement hos en teleoperatør men du slipper den 4g routeren.

Tusen takk for tilbakemelding! Det å ta utgangspunkt i sekundærdata som f.eks. salgstall vil være én del av grunnlaget for markedsplanen. Vi håper videre å kunne gjøre en helhetlig vurdering basert på dette og svarene vi får i markedsundersøkelsen.

Wifi er vel og bra, men dere bør diskutere behovet for en egen app for akkurat disse panelovnene. Vi er i dag inne i en fase hvor alle duppedingser skal ha en egen app. Panelovner får egen app, du kan kjøpe lyspærer som har egen app, lydsystem som har egen app, kjøleskap, stekeovn, alarmsystem, motorvarmer, elbil-lader, persienner/solskjerming, varmepumpe, TV, ventilasjon, ytterdør, ja nær sagt alt skal ha sine egne apper i dag.

Med mindre man legger veldig mye arbeid og planlegging i et relativt komplisert og kostbart smarthus-system (som veldig mange her på forumet har gjort), så er det mer eller umulig å få disse produktene til å snakke sammen. Dette er morgendagens utfordring. Det er derfor mye viktigere at så mange produkter som mulig har åpne API'er som gjør at det blir mulig å integrere disse produktene i en større sammenheng enn at de kan snakke med sin egen proprietære app. Så kan man selvfølgelig lage en egen app i tillegg som demonstrerer bruken av disse API'ene mot akkurat disse produktene, men det bær være sekundært.

Jeg skal ialfall ikke ha panelovner med WiFi!
Jeg får inn 8-10 rutere her ute på bøgda. Skulle vi så alle mann putte WiFi i panelovner, kjøleskap osv. så kan vi bare logge av! Båndet kommer til å fylles opp!

Og om man skal ha en app for panelovn, en for kjøleskap, en for vaskemaskin .............. da finner vi ikke frem på telefon/nettbrett. Fjernstyring, absolutt! Men skal ikke gjenta hva akostra allerede har skrevet like bra som jeg kan.

Jeg hoppet av undersøkelsen før jeg kom i mål. Har for dårlig kondisjon.

Jeg har ovn med Wifi fra Mill, funker knallbra. Hadde styring fra Nobø, med egen dings for styring før. Funker mye bedre med Wifi, alt kan styres fra nettbrettet.

Bedre med et nettbrett som styrer alt, kontra en haug med dingser og brytere rundt i huset som skal styres, administreres og festes rundt i huset. Tror ikke du trenger å bekymre deg for overfylt nett heller. Plukket opp 63 forskjellige trådløse nettverk i Stavanger sentrum for en tid tilbake, og dette til tross fungerer det trådløse løsningen greit for alle som benytter det i område.

Så, jeg tror Wifi er smart, ser flere og flere går denne veien etterhvert.

Einar_S Tuesday, February 28, 2017

Jeg skal ialfall ikke ha panelovner med WiFi!
Jeg får inn 8-10 rutere her ute på bøgda. Skulle vi så alle mann putte WiFi i panelovner, kjøleskap osv. så kan vi bare logge av! Båndet kommer til å fylles opp!

Og om man skal ha en app for panelovn, en for kjøleskap, en for vaskemaskin .............. da finner vi ikke frem på telefon/nettbrett. Fjernstyring, absolutt! Men skal ikke gjenta hva akostra allerede har skrevet like bra som jeg kan.

Jeg hoppet av undersøkelsen før jeg kom i mål. Har for dårlig kondisjon.

Beklager, men jeg ser ikke om du tuller eller ikke. Uansett, en enhet som sender/mottar via wifi vil ikke komme opp på andre enheter som et tilgjengelig tilkoblingspunkt. At den "har" wifi betyr nok i dette tilfellet at enheten benytter wifi til å motta konfigurasjon og data. Det samme gjelder de andre enhetene du nevner.

Når det er sagt, god morgen!

Om de kan fjernstyres så har den en viss trafikk mot aksesspunktet. Du kan si at den stadig sier fra at den er tilstede. I enkle tilfeller ikke noe problem, men om alle fjernstyrbare enheter skal bruke WiFi så vil etterhvert støygulvet heves betraktelig innenfor samme frekvensområde i tettbygd strøk. Altså intet problem i dag, men vi bør velge teknologi som kan overleve morgendagen.

Og det er riktig at du ikke kan "se" den. Det er jo ikke meningen at du skal kunne kommunisere med den.
Vanlig WiFi utstyr har ikke Peer to Peer kommunikasjon. Men at du ikke kan se dem i et søk etter aksesspunkt betyr ikke at de ikke sender.

Bluetooth (BLE) er mye mer tolerant for høyt antall enheter innenfor et mindre område. Og ovenfor andre former for forstyrrelser. Av modne teknologier er dette den jeg foretrekker som mest robust. Men det er utfordrere i kulissene.

Dette var spennende! Einar; hva er det som gjør at noen trådløsteknologier takler flere enheter bedre?

Konsumentprodukter følger ikke beste teknologi, som Einar_S foreslår, men markedsledende teknologi (evt. kommende, disruptiv teknologi). Det er i stor grad markedskreftene som bestemmer, ikke teknologiske vurderinger basert på egnethet – se VHS vs. Betamax i sin tid.

Nå skal det sies at aktørene i markedet har endret seg til å bli mer åpne og teknologidrevet enn da VHS og Betamax var et stridsspørmål. Interopabilitet er en driver i langt større grad i dag, men dette er et tveegget sverd. Når noe funker – WiFi som kommunikasjonsplatform for IoT f.eks. – så er det vanskeligere å lansere alternative platformer uten å ha store aktører med seg på laget. IoT og smarte hjem fordrer en høy grad av interopabilitet og da velger du det "alle andre" gjør.

I dette eksemplet vil det være:
a) En ovn som bruker den beste teknologien, men som har begrensede måter å kommunisere med omverden.
b) En ovn som bruker ikke-optimal, men bransjeledende teknologi og kan kommunisere uhindret med omverden.

Omverden er her din portefølje av IoT-enheter, ditt smarte hjem, dine portable enheter osv.

Nå er det ikke gitt at Bluetooth 4.0 og senere 5 ikke vil være bransjeledende for IoT, men nøkkelordet her er bransjeledende, ikke hvorvidt en teknologi er bedre enn en annen. Dette er spesielt viktig for noe så smått og uviktig som en panelovn.

Tovas Wednesday, March 1, 2017

Dette var spennende! Einar; hva er det som gjør at noen trådløsteknologier takler flere enheter bedre?

Bluetooth, særlig BLE-varianten (Bluetooth Low Energy, også markedsført som Bluetooth Smart), har minimalt med administrativ info i meldingene. En svært stor del av en pakke er nyttedata, og pakkene er små. For en rekke anvendelsesområder er det definert "profiler", høyere nivå protokoller, med maksimalt komprimerte dataformater slik at du nesten alltid får pakket inn det du skal sende (f.eks. en sensoravlesing, eller setting av en bryter/styreverdi) i én eneste pakke.

Det etableres en semi-permanent kobling mellom en master (sentral kontroller) og slavene, slik at det er unødvendig å ha med massevis av adresseinformasjon etc. i hver enkelt pakke. (I en IPv6-pakke er det en header på minst 40 byte - det er mer enn hele Bluetooth-pakken! Og å opprette en forbindelse krever utveksling av flere store pakker hver vei.)

Bluetooth er en synkron protokoll: En sentral master hoder tiden, og deler ut 'tidsluker' til hver av slavene, der de kan sende sine meldinger. På lufta kan pakkene ligge 'kant i kant', fra ulike slaver, slik at båndet utnyttes svært godt.

Båndet er delt opp i en rekke kanaler, som er felles med en del annet ikke-Bluetooth utstyr. Master lytter på hver enkelt kanal "i ledige stunder", og er det trafikk der som den ikke kjenner til, krysser den av den kanalen som ikke brukbar (ihvertfall ikke akkurat nå). (Forstyrrelsene kan også være fra en annen BT Master.) Når masteren etablerer kontakt med en slave oversendes lista over hvilke kanaler som er brukbare for kommunikasjon - ihvertfall der og da. Kanallista kan oppdateres, om forholdene endrer seg. Bluetooth er ikke alene om å bruke slik "kanalhopping" (at man skifter til andre kanalere hvis en kanal blir ubrukelig), men de har lyktes i å få det til å virke rimelig godt.

Bluetooth, særlig Smart-varianten, har satset på bruk der det er kort avstand mellom master og slave, typisk at de er i samme rom. Skal en slave kunne operere i månedsvis, kanskje et år, på en knappebatteri, kan den ikke ha en sender på flere watt... Så, ihvertfall i murbygninger kan en kanal gjenbrukes i naborommet, eller ihvertfall i rommet bortenfor der igjen. (I siste utgave av standarden har det kommet inn opsjoner for 'long range' - hvis det blir tatt i bruk i utstrakt grad kan de være med på å spise opp myte total-kapasitet! Det er så nytt at det er lite praktisk erfaring med det, uten i brukermiljøene.)

Å operere med femten-tjue mastere og hundre slaver eller mer i ett eneste åpent kontorlandskap fungerer overraskende bra. Antagelig er den viktigste årsaken at typisk BT-utstyr legger beslag på ørsmå promiller av kapasiteten. Et termometer som sender inn én 27 bytes pakke en gang i minuttet metter ikke båndet! Hvis det går en kontinuerlig mediestrøm - musikk i hodetelefoner etc. - til hundre slaver blir det nok litt annerledes; det er ikke der BT har sin forse! men for alle disse "dingsene" som sender en kompakt liten rapport i ny og ne, eller som mottar en komando om å slå på eller av lys, vifter, motorer, .... Der er de korte, effektive meldingene ideelt egnet.