Ellers er det igjen to helt forskjellige produkter som sammenlignes, varmefolie har jo begrenset levetid og kommer i allefall ikke inn i mitt hus. Min kollega har gått over til LL varmepumpe etter at alle varnefolie systemer er døde hus fra ‘87
Og det er ikke så mye pes mot de som kjøper en dyr bil, det må være like godt valg å investere i lav strømutgift når en blir pensjonist
Og så støttes dette at det må lages regnestykker som også tar med mulighet for egeninnsats på et forum som dette.
Siden du er opptatt av smarthus er dette egenskaper man kan påvirke og dra fordel av. Man kan magasinere med varmekabler også om man støper de inn, i ett inngangsparti kan det være fornuftig.
Referanse på verdien av å bruke tynn flytstøp som termisk batteri utestår.
Du nevnte bad, der er argumentet irrelevant som en egenskap til fordel for VBV ettersom alternativet er kabler og støp.
Men du er nå oppegående nok til å forstå hva som må reguleres hvordan
Et VBV anlegg skal både prosjekteres, installeres og reguleres inn korrekt. COWI peker på manglende kompetanse blant rørleggere (tkl. 1). Vi diskuterer ikke meg.
Anekdoter ("mitt hus", eller "jeg kjenner en") har ikke faglig verdi. Det er mulig å få positiv ROI med rett input. Hvis ikke kunne Nibe lagt ned fabrikken.
Vi kalkulerer TEK17 eneboliger (som trådstarter har) basert på etterprøvbar input og kjente tall.
Den gjentatte klagingen om at svarene er for lange til at du evner å svare på spørsmål, kan nok med fordel avblåses jf. dine vel så lange innlegg.
Men ok. Kort:
1. Hvorfor er ikke gjennomsnitt strømpris over tid viktig for en lønnsomhetsutregning på en investering med nedbetalingstid over 25-30 år? 2. Skal vi diskutere "gjør det selv" eller ikke? Det ene premisset er vi enig om, det andre ikke. 3. Du argumenterer for tiltak nå for å få dempet strømprisene i dag, men i neste setning snakker du om å droppe varmepumpen og installere kun VBV m/elkoble som en forsikring mot fremtiden.
a) hvordan vil VBV med elkoble dempe strømprisene i dag? b) hvor høy skal strømprisen bli for å regne positiv ROI på en VP?
Svar på dette, så vil du også se at ditt nye spørsmål besvarer seg helt selv. Fantastisk, ikke sant. 😊
Ellers er det igjen to helt forskjellige produkter som sammenlignes, varmefolie har jo begrenset levetid og kommer i allefall ikke inn i mitt hus. Min kollega har gått over til LL varmepumpe etter at alle varnefolie systemer er døde hus fra ‘87
Og det er ikke så mye pes mot de som kjøper en dyr bil, det må være like godt valg å investere i lav strømutgift når en blir pensjonist
Og så støttes dette at det må lages regnestykker som også tar med mulighet for egeninnsats på et forum som dette.
Varmefolie har garanti på opptil 25 år. Parketten må også byttes. Varmefolie er mye enklere å installere enn VBV. Det finnes firma som utbedrer feil på folie.
1987? 34 år gammelt anlegg. Huset er modent for rehab uansett oppvarmingsløsning.
En L/V varmepumpe koster ca. 100 000, og har en gjennomsnittlig levetid på 12-15 år (men skal nedbetales over 25-30år). I tillegg kommer sirkulasjonspumper, service (drift/vedlikehold). Den totale installasjonskosten blir i området 300-400 tusen + kapitalkostnader og drift/vedlikehold.
Å legge differansen i et lavrisiko aksjefond gjør deg mest sannsynligvis til millionær om 25 år. Evn. kan du kjøpe en ny bil. Eller få noen til å bytte varmefolie og parkett for deg om 25 år.....mens du sitter i din nye båt til 1,5 millioner.
Et TEK17 rom har et så beskjedent varmebehov at peis er blitt et problem.
Egeninnsats er ikke gratis. Det koster fritid, og det er en iboende risiko å utføre rørleggerarbeid selv. Får du vannskader, kan du få avkortning. På nye hus er det sjeldent heller ikke mulig. Totalentrepenør (oftest husleverandør) sier nei. Av helt naturlige og åpenbare årsaker.
En stor entreprise er ikke "anbefalt" bare fordi det ikke krever ansvarsrett. Bare spør COWI. Eller forsikringsselskapene.
Mange kommer til byggebolig for råd fordi de bygger bolig. Ikke nødvendigvis fordi de skal bygge boligen selv.
DIY er altså ingen selvfølge for trådstarter.
(Jeg er ikke uenig i å lage regnestykker for DIY. Tvert om, jeg har sagt det kan vippe regnestykket til å bli positivt. Installasjonskosten utgjør nemlig en vesentlig del av regnestykket.)
Det er her du tar feil det er mange hus fra 87 som ikke trenger å rive ut gulv o.l
Både mitt og kollegas hus har orginale gulv. At en da skal rive opp gulv fordi en har valgt en dårlig varmeløsning er et dårlig valg i min tankegang. Men dere kan jo i innstallere LL VP i steden slik min kollega gjorde for 7-8år siden.
Å legge differansen i et lavrisiko aksjefond gjør deg mest sannsynligvis til millionær om 25 år. Evn. kan du kjøpe en ny bil. Eller få noen til å bytte varmefolie og parkett for deg om 25 år.....mens du sitter i din nye båt til 1,5 millioner.
Du argumenterer veldig for at man skal regne på ROI og du har rett i at for de fleste som bygger nytt hus så vil varmefolie sannsynligvis gi bedre ROI.
Det er jo dermed desto mer rart at du klarer å lire av deg overnevnte påstand. Her har du definitivt ikke regnet ROI, evnt med parametre helt ute på viddene.
For det første så er det ingenting som heter lavrisiko aksjefond. Lavrisiko-fond bygger stort sett på obligasjoner med lav utstederrisiko og har lav forventet avkastning. Du er heldig om annualisert avkastning over tid overstiger inflasjonen. Man kan stort sett regne med at realavkastningen ligger rundt 0%.
Alle aksjefond har høy risiko, noen har lavere enn andre og normalt vil et globalt indeksfond være best over tid. Hvor mye man kan forvente i avkastning kommer an på mange faktorer. De siste 10 årene har vært sykt bra, lite trolig at det fortsetter. Normalt har man antatt at årlig realavkastning på lang sikt vil utgjøre ca 4% (ref handlingsregelen), men mange mener nå at dette er for høyt og at det kan være så lavt som 3%.
I tillegg tar du ikke høyde for at man vil kunne investere det beløp man sparer i strømkostnader.
Om man setter opp regnestykket med forutsetning om at man kan spare 300 000 kr på installasjonen, at middels til høy risiko er ok, at man får 4% årlig realavkastning og man ignorerer det at man kunne investert det man sparte på strøm så vil det etter 25 år tilsvare 800 000 kr i dagens pengeverdi. Det er jo bra, men nei du blir ikke millionær.
Mer realistisk sett vil du nok heller spare 200 000kr på installasjonen og få 3,5% årlig realavkastning. Det vil etter 25 år tilsvare 473 000 kr i dagens pengeverdi. Men om man investerer det man alternativt hadde spart i strøm over 25 år. så vil det også utgjøre et vesentlig beløp. Om vi veldig konservativt anslår at man sparer 6000 kr i året i strøm med den nevnte varmepumpen (tatt høyde for at man setter av penger til vedlikehold og ett bytte av vp) så vil 6000 kr investert årlig over 25 år med 3,5% årlig realavkasning utgjøre 234 000 kr i dagens pengeverdi. Det vil si at forskjellen er 239 000 kr. Veldig langt unna å bli millionær.
Argumenter gjerne alt du vil for at vbv har dårlig ROI. Men jeg vil anbefale deg å holde deg langt unna å gi folk investeringsråd generelt.
Det er her du tar feil det er mange hus fra 87 som ikke trenger å rive ut gulv o.l
Både mitt og kollegas hus har orginale gulv. At en da skal rive opp gulv fordi en har valgt en dårlig varmeløsning er et dårlig valg i min tankegang. Men dere kan jo i innstallere LL VP i steden slik min kollega gjorde for 7-8år siden.
Jeg rev ut min parkett etter 12 år. Hvis jeg kan spare en sekssifret sum på å få et helt nytt gulv om 25 år, så greit for meg. Men folk er forskjellige.
Det viktigste er at man har et forhold til hva det faktisk koster å la det gamle parkettgulvet ligge i 40 år.
Med kvadratmeter pris på 25 000 (langt høyere i byene), begrensninger i BYA er det ikke alle som vil ha en oljeplatform i teknisk rom heller. Noen klager også over støy fra pumpen (55-65 dB oppgitt).
LL tenker jeg er et supplement til komfortvarme i gulv, ingen erstatning. Den kan også kjøle på varme sommerdager.
At alle gulv uansett skal byttes innen 34 år i ditt hus er greit, men å generalisere sånn blir for dumt. Jeg har selvfølgelig ingen data på dette, men jeg antar at majoriteten ikke bytter ut alle gulv i huset før det har gått 34 år. Hos mine foreldre er gulvet på kjøkkenet og i gangen fra 1981, mens i mange andre rom er det gulv fra 1878. Enda godt de ikke har varmefolie, for da hadde vel disse gulvene vært byttet 4 ganger allerede.
Å bytte ut alle gulv i et hus på 200+ kvadrat koster også gjerne mer enn en l/v varmepumpe.
I mitt barndomshjem er gulvet 70 år og still going. I svigerfforeldrenes hjem er gulvet 80 år. Etter sliping for noen år siden er de klare for nye 80 år med nye generasjoner. Sy’ Gamlestugu er gulvet langt over 100. På hytta står veggene oppå gulvet, dvs alle innervegget må taes ned før gulvet kan skiftes. Det er bygget snart 1000 hytter fra denne fabrikanten. Det er ikke alle som bytter gulv hvert år.
Du argumenterer veldig for at man skal regne på ROI og du har rett i at for de fleste som bygger nytt hus så vil varmefolie sannsynligvis gi bedre ROI.
For det første så er det ingenting som heter lavrisiko aksjefond. Lavrisiko-fond bygger stort sett på obligasjoner med lav utstederrisiko og har lav forventet avkastning. Du er heldig om annualisert avkastning over tid overstiger inflasjonen. Man kan stort sett regne med at realavkastningen ligger rundt 0%.
Touche. "Lavrisiko aksjefond" var et fryktelig dårlig ordbruk. Jeg er nok farget av mine aksjer. Jeg legger meg flat.
Hensikten var ikke å diskutere fond, men siden jeg dro det opp, så er det bare rett at jeg rydder opp i hva jeg mente.
Altså, det er bedre å få avkastning på pengene over 25 år, enn å betale banken renter på de samme pengene. Jeg tror de fleste er enige i det, kanskje også en og annen i VBV-klubben.
Om du må betale 3%, 5% eller 8% til banken over perioden, eller om du får 3%, 5% eller 15% årlig avkastning var egentlig ikke avgjørende for poenget. Kapitalkostnader er en greie. Det blir ofte glemt.
Over så lange tidshorisonter er vel ikke aksjefond anset som høyrisikosport. Joda, jeg vet at historisk avkastning ikke er garanti for fremtidig, men siste 100 årene har da gitt oss litt informasjon om trenden.
Eksempel. Jeg tok Skagen. Har ikke noe der selv, men velkjent (og på ingen måte unikt).
200 000,- inn for 25 år siden. 3 723 34,-. 12,41% årlig avkastning. Joda, vi må ta med skatt og inflasjon. Det har vært store nedturer, men langt flere oppturer over årene. Vi bruker tiden til hjelp.
Et boliglån på 200`over 25 år. 5% rente (heller ikke der er fremtiden kjent, vi har hatt 2-sifret rente i Norge) koster oss 370 500,- Joda, rentefradrag osv.
Differansen kan fort bli stor over så mange år. Syntes du aksjefond er teit? Hva med eiendom? Puss opp huset for verdiøkning. Pensjonssparing. BSU for barna. Spre investeringen. Det er også mange gode argumenter for å rett og slett ha lavere lån.
Poenget var altså ikke å komme med et presisjonsregnestykke over hva det kunne bli om 25 år.
Og til slutt, en varmepumpe lever tvilsomt 25 år. Flere kilder inkl Enova sier det samme, 12-15 år. Men du skal nedbetale den på 25 år. Garantien er kun 5 år. Bytter du den etter 14 år, så låner du nye 100 000 (en i avisen denne uken betalte 140 000 for bytte), så kommer det på toppen 11 år før du er ferdig med å nedbetale det gamle.
At alle gulv uansett skal byttes innen 34 år i ditt hus er greit, men å generalisere sånn blir for dumt. Jeg har selvfølgelig ingen data på dette, men jeg antar at majoriteten ikke bytter ut alle gulv i huset før det har gått 34 år. Hos mine foreldre er gulvet på kjøkkenet og i gangen fra 1981, mens i mange andre rom er det gulv fra 1878. Enda godt de ikke har varmefolie, for da hadde vel disse gulvene vært byttet 4 ganger allerede.
Poenget her er at det lønner seg å få noen til å installere ny parkett (eller ta opp og legge på plass igjen den gamle om du er så glad i den eller vil spare penger) om 30 år (hvis du bor der så lenge), fremfor å kjøpe varmepumper.
Vil du spare enda mer penger, så kan du ta opp parketten selv om 30 år. Det virker jo nærmest tvingende nødvendig å ta på seg større rørleggerentrepriser her inne, så et par dager med arbeid på litt ferdigkuttet klikkparkett klarer man sikkert.
Å bytte ut alle gulv i et hus på 200+ kvadrat koster også gjerne mer enn en l/v varmepumpe.
Hadde bare en l/v varmepumpe vart i 34 år. Skal man stole på noen av kildene jeg fant, inkludert Enova (kilder i den andre tråden), så må den i snitt byttes 3 ganger.
Jeg anbefaler å en energi-kalkulator. Da kan du leke med disse summene.
Ønsket egentlig VBV, og alt var prosjektert klart. Regnet på dette....mange ganger. La til og med godviljen til på flere parameter. Satset til og med på å flytte huset til norges kaldeste plass. Økt tappevannsforbruk.
Men nei. Ikke med TEK17 og "bare" 240m2. Ikke sjans.
Og det er ikke så mye pes mot de som kjøper en dyr bil, det må være like godt valg å investere i lav strømutgift når en blir pensjonist
Og så støttes dette at det må lages regnestykker som også tar med mulighet for egeninnsats på et forum som dette.
Enig. Også usikker på hvorfor du tok dette opp.
Referanse på verdien av å bruke tynn flytstøp som termisk batteri utestår.
Du nevnte bad, der er argumentet irrelevant som en egenskap til fordel for VBV ettersom alternativet er kabler og støp.
Unødvendig støy?
Et VBV anlegg skal både prosjekteres, installeres og reguleres inn korrekt. COWI peker på manglende kompetanse blant rørleggere (tkl. 1). Vi diskuterer ikke meg.
Anekdoter ("mitt hus", eller "jeg kjenner en") har ikke faglig verdi. Det er mulig å få positiv ROI med rett input. Hvis ikke kunne Nibe lagt ned fabrikken.
Vi kalkulerer TEK17 eneboliger (som trådstarter har) basert på etterprøvbar input og kjente tall.
Den gjentatte klagingen om at svarene er for lange til at du evner å svare på spørsmål, kan nok med fordel avblåses jf. dine vel så lange innlegg.
Men ok. Kort:
1. Hvorfor er ikke gjennomsnitt strømpris over tid viktig for en lønnsomhetsutregning på en investering med nedbetalingstid over 25-30 år?
2. Skal vi diskutere "gjør det selv" eller ikke? Det ene premisset er vi enig om, det andre ikke.
3. Du argumenterer for tiltak nå for å få dempet strømprisene i dag, men i neste setning snakker du om å droppe varmepumpen og installere kun VBV m/elkoble som en forsikring mot fremtiden.
a) hvordan vil VBV med elkoble dempe strømprisene i dag?
b) hvor høy skal strømprisen bli for å regne positiv ROI på en VP?
Svar på dette, så vil du også se at ditt nye spørsmål besvarer seg helt selv. Fantastisk, ikke sant. 😊
Varmefolie har garanti på opptil 25 år. Parketten må også byttes. Varmefolie er mye enklere å installere enn VBV. Det finnes firma som utbedrer feil på folie.
1987? 34 år gammelt anlegg. Huset er modent for rehab uansett oppvarmingsløsning.
En L/V varmepumpe koster ca. 100 000, og har en gjennomsnittlig levetid på 12-15 år (men skal nedbetales over 25-30år). I tillegg kommer sirkulasjonspumper, service (drift/vedlikehold). Den totale installasjonskosten blir i området 300-400 tusen + kapitalkostnader og drift/vedlikehold.
Å legge differansen i et lavrisiko aksjefond gjør deg mest sannsynligvis til millionær om 25 år. Evn. kan du kjøpe en ny bil. Eller få noen til å bytte varmefolie og parkett for deg om 25 år.....mens du sitter i din nye båt til 1,5 millioner.
Et TEK17 rom har et så beskjedent varmebehov at peis er blitt et problem.
Egeninnsats er ikke gratis. Det koster fritid, og det er en iboende risiko å utføre rørleggerarbeid selv. Får du vannskader, kan du få avkortning. På nye hus er det sjeldent heller ikke mulig. Totalentrepenør (oftest husleverandør) sier nei. Av helt naturlige og åpenbare årsaker.
En stor entreprise er ikke "anbefalt" bare fordi det ikke krever ansvarsrett. Bare spør COWI. Eller forsikringsselskapene.
Mange kommer til byggebolig for råd fordi de bygger bolig. Ikke nødvendigvis fordi de skal bygge boligen selv.
DIY er altså ingen selvfølge for trådstarter.
(Jeg er ikke uenig i å lage regnestykker for DIY. Tvert om, jeg har sagt det kan vippe regnestykket til å bli positivt. Installasjonskosten utgjør nemlig en vesentlig del av regnestykket.)
Både mitt og kollegas hus har orginale gulv. At en da skal rive opp gulv fordi en har valgt en dårlig varmeløsning er et dårlig valg i min tankegang. Men dere kan jo i innstallere LL VP i steden slik min kollega gjorde for 7-8år siden.
Du argumenterer veldig for at man skal regne på ROI og du har rett i at for de fleste som bygger nytt hus så vil varmefolie sannsynligvis gi bedre ROI.
Det er jo dermed desto mer rart at du klarer å lire av deg overnevnte påstand. Her har du definitivt ikke regnet ROI, evnt med parametre helt ute på viddene.
For det første så er det ingenting som heter lavrisiko aksjefond. Lavrisiko-fond bygger stort sett på obligasjoner med lav utstederrisiko og har lav forventet avkastning. Du er heldig om annualisert avkastning over tid overstiger inflasjonen. Man kan stort sett regne med at realavkastningen ligger rundt 0%.
Alle aksjefond har høy risiko, noen har lavere enn andre og normalt vil et globalt indeksfond være best over tid. Hvor mye man kan forvente i avkastning kommer an på mange faktorer. De siste 10 årene har vært sykt bra, lite trolig at det fortsetter. Normalt har man antatt at årlig realavkastning på lang sikt vil utgjøre ca 4% (ref handlingsregelen), men mange mener nå at dette er for høyt og at det kan være så lavt som 3%.
I tillegg tar du ikke høyde for at man vil kunne investere det beløp man sparer i strømkostnader.
Om man setter opp regnestykket med forutsetning om at man kan spare 300 000 kr på installasjonen, at middels til høy risiko er ok, at man får 4% årlig realavkastning og man ignorerer det at man kunne investert det man sparte på strøm så vil det etter 25 år tilsvare 800 000 kr i dagens pengeverdi. Det er jo bra, men nei du blir ikke millionær.
Mer realistisk sett vil du nok heller spare 200 000kr på installasjonen og få 3,5% årlig realavkastning. Det vil etter 25 år tilsvare 473 000 kr i dagens pengeverdi. Men om man investerer det man alternativt hadde spart i strøm over 25 år. så vil det også utgjøre et vesentlig beløp. Om vi veldig konservativt anslår at man sparer 6000 kr i året i strøm med den nevnte varmepumpen (tatt høyde for at man setter av penger til vedlikehold og ett bytte av vp) så vil 6000 kr investert årlig over 25 år med 3,5% årlig realavkasning utgjøre 234 000 kr i dagens pengeverdi. Det vil si at forskjellen er 239 000 kr. Veldig langt unna å bli millionær.
Argumenter gjerne alt du vil for at vbv har dårlig ROI. Men jeg vil anbefale deg å holde deg langt unna å gi folk investeringsråd generelt.
Jeg rev ut min parkett etter 12 år. Hvis jeg kan spare en sekssifret sum på å få et helt nytt gulv om 25 år, så greit for meg. Men folk er forskjellige.
Det viktigste er at man har et forhold til hva det faktisk koster å la det gamle parkettgulvet ligge i 40 år.
Med kvadratmeter pris på 25 000 (langt høyere i byene), begrensninger i BYA er det ikke alle som vil ha en oljeplatform i teknisk rom heller. Noen klager også over støy fra pumpen (55-65 dB oppgitt).
LL tenker jeg er et supplement til komfortvarme i gulv, ingen erstatning. Den kan også kjøle på varme sommerdager.
Å bytte ut alle gulv i et hus på 200+ kvadrat koster også gjerne mer enn en l/v varmepumpe.
På hytta står veggene oppå gulvet, dvs alle innervegget må taes ned før gulvet kan skiftes. Det er bygget snart 1000 hytter fra denne fabrikanten.
Det er ikke alle som bytter gulv hvert år.
Kanskje i kombinasjon med LL pumpe.
Touche. "Lavrisiko aksjefond" var et fryktelig dårlig ordbruk. Jeg er nok farget av mine aksjer. Jeg legger meg flat.
Hensikten var ikke å diskutere fond, men siden jeg dro det opp, så er det bare rett at jeg rydder opp i hva jeg mente.
Altså, det er bedre å få avkastning på pengene over 25 år, enn å betale banken renter på de samme pengene. Jeg tror de fleste er enige i det, kanskje også en og annen i VBV-klubben.
Om du må betale 3%, 5% eller 8% til banken over perioden, eller om du får 3%, 5% eller 15% årlig avkastning var egentlig ikke avgjørende for poenget. Kapitalkostnader er en greie. Det blir ofte glemt.
Over så lange tidshorisonter er vel ikke aksjefond anset som høyrisikosport. Joda, jeg vet at historisk avkastning ikke er garanti for fremtidig, men siste 100 årene har da gitt oss litt informasjon om trenden.
Eksempel. Jeg tok Skagen. Har ikke noe der selv, men velkjent (og på ingen måte unikt).
200 000,- inn for 25 år siden. 3 723 34,-. 12,41% årlig avkastning. Joda, vi må ta med skatt og inflasjon. Det har vært store nedturer, men langt flere oppturer over årene. Vi bruker tiden til hjelp.
Et boliglån på 200`over 25 år. 5% rente (heller ikke der er fremtiden kjent, vi har hatt 2-sifret rente i Norge) koster oss 370 500,- Joda, rentefradrag osv.
Differansen kan fort bli stor over så mange år. Syntes du aksjefond er teit? Hva med eiendom? Puss opp huset for verdiøkning. Pensjonssparing. BSU for barna. Spre investeringen. Det er også mange gode argumenter for å rett og slett ha lavere lån.
Poenget var altså ikke å komme med et presisjonsregnestykke over hva det kunne bli om 25 år.
Og til slutt, en varmepumpe lever tvilsomt 25 år. Flere kilder inkl Enova sier det samme, 12-15 år. Men du skal nedbetale den på 25 år. Garantien er kun 5 år. Bytter du den etter 14 år, så låner du nye 100 000 (en i avisen denne uken betalte 140 000 for bytte), så kommer det på toppen 11 år før du er ferdig med å nedbetale det gamle.
Hvis regnskapet demonstrerer negativt ROI, så betaler du (eksempelvis) 1200,- i måneden ekstra på lånet, for å spare 1000,- på strømregningen.
Hva er det egentlig du skal investere med?
Poenget her er at det lønner seg å få noen til å installere ny parkett (eller ta opp og legge på plass igjen den gamle om du er så glad i den eller vil spare penger) om 30 år (hvis du bor der så lenge), fremfor å kjøpe varmepumper.
Vil du spare enda mer penger, så kan du ta opp parketten selv om 30 år. Det virker jo nærmest tvingende nødvendig å ta på seg større rørleggerentrepriser her inne, så et par dager med arbeid på litt ferdigkuttet klikkparkett klarer man sikkert.
Hadde bare en l/v varmepumpe vart i 34 år. Skal man stole på noen av kildene jeg fant, inkludert Enova (kilder i den andre tråden), så må den i snitt byttes 3 ganger.
Jeg anbefaler å en energi-kalkulator. Da kan du leke med disse summene.
Ønsket egentlig VBV, og alt var prosjektert klart. Regnet på dette....mange ganger. La til og med godviljen til på flere parameter. Satset til og med på å flytte huset til norges kaldeste plass. Økt tappevannsforbruk.
Men nei. Ikke med TEK17 og "bare" 240m2. Ikke sjans.