Ideelt sett skulle nettselskaper være nullbutikk, men kommunene seier jo ikkje nei takk til penger. Bortimot alle investeringer er det nettkundene som betaler, før dekka nettleige 40% av investering i sentralnettet, nå er den andelen oppe i 70%, mao. nettleiga dekker utenlandsskabler i stedet for at dei som selger strumen dekker det (det er tross alt dei som tjener på det).
Men en betydelig prosentandel av de som selger strømmen er også offentlig eid, og den økede fortjenesten de har bidrar til å holde skattene nede - eller alternativt, om du heller vil se det slik: Bidrar til et bedre offentlig tjenestetilbud uten å behøve å øke skattene.
Det er "skattereduksjoner" som er politisk handelsvare i dag. Hadde vi skattebetalere vært villige til å fullt ut betale samfunnets kostnader til infrastruktur over skatteseddelen, kunne vi sluppet unna både bompenger og dusinvis av andre "fiskale" avgifter. Men det partiet som lover lavest skatter, vinner velgere. Da må utgiftene dekkes inn på annen måte, fra bompenger til avgifter på el-forbruk til salg av strøm til utlandet.
Når vi kan selge strøm til utlandet for høy pris, tjerener offentlige eiere penger så de slipper å øke skattene. Hvis også vi strømkunder må betale høyere pris, går det aller meste av det til offentlige eiere - de får mer penger til å tilby offentlige tjenester. På en måte er høyere strømpris forårsaket av handel mot Europa en "skjult ekstraskatt": Vi betaler mer penger til det offentlige for å dekke deres utgifter. Kutter vi utenlandshandelen med strøm, og holder strømprisen lav, må vi enten kompensere for offentlig inntektstap gjennom høyere skatter - hvilket har vært politisk uspiselig i flere tiår - eller akseptere lavere tjenestetilbud. Borden fanger, er det ikke det man sier?
Jeg innrømmer villig at det var først når jeg nå nettopp slo det opp at jeg oppdaget at 100% av overskuddet fra Hafslund går rett inn i øknonomien til Oslo kommune. (Hadde du spurt meg i går, ville jeg gjettet på at de hadde hovedsaklig private eiere!) Når Hafslund i 2018 hadde et årsresultat på drøyt 642 millioner, betyr det at Oslo kunne tilby kommunale tjenester verd 642 millioner kroner mer enn om Hafslund var styrt mot null-resultat.
Husk at noe av overskuddet går inn i nettselskapet igjen som investeringer i nettet også. Hvis det ikke hadde vært lov å ta ut utbytte på investeringen, hadde ingen villet investere. Hvis noen er uenige, må dere bare ta kontakt. Jeg låner gjerne pengene dine, gratis!
Prisforskjellen mellom Norge og utlandet, blir delt mellom de som eier utenlandsforbindelsen, ikke til strømselskapene som selger strømmen. Frem til nå har dette vært Statnett på norsk side. (det er snakk om andre offentlige eiere i forbindelse med North Connect. Men den blir vel neppe bygd?). Inntektene går til å bygge og drive utenlandsforbindelser, og sentralnett. Det har vært litt diskusjon om fordelingen mellom disse to formålene i det siste.
Det er brukerene som har betalt heile investeringa i lokale nett, kommunene ikkje betalt et øre, kun fått redusert sitt utbytte. Og nullbutikk stopper ikkje investeringer; kva med skular, kloakkanlegg etc.? Ser no at det fortsatt bygges rundt om uten utbytte?
At pengene går hovedsaklig til offentlige som "skjult" inntekt forsvarer jo ikkje prakisisen. Penger til det offentlige bør kreves som som skatter, avgifter og egenandeler direkte. Nettleige er jo akkurat det samme som renovasjon, det vart det regulert ned til nullbutikk, korfor er det ikkje like greit som nettleige å gå med overskudd på?
Forøvrig det samme med Telenor sitt kobbernett som dei fekk gratis, betalt av oss, og me forsetter å betale for det....
Utlandskabler; når strømprisen går opp i Norge (OG nettleiga) grunna utenlandskabler betaler norske forbrukere meir begge steder. Overskuddet går til strømprodusenter, netteigere og kabeleigere, så sjølv om 90% går til det offentlige (slik at "samfunnsnytten" blir positiv) er det norske forbrukarar for betalar mykje av overskuddet.
At pengene går hovedsaklig til offentlige som "skjult" inntekt forsvarer jo ikkje prakisisen. Penger til det offentlige bør kreves som som skatter, avgifter og egenandeler direkte.
Du vinner ikke mange velgere med den filosofien!
Velgere vinnes ved å love lavere skatter og avgifter, og holde så lavt som mulig i terrenget de andre måtene for å skaffe inntekter for å betale det offentliges kostnader.
Sjølve kabelen, oppgradering av nettet etc., finansieres med auke i nettleiga, hadde ein ikkje tatt desse investeringa hadde ein ikkje hatt behov for så høg nettleige. Når ein kabel koster 18 milliarder (den til Newcastle), og nettoinntekten i 2016 totalt for alle utenlandskabler var 384 millioner går det nokre år før nettleiga kan reduserast.
Sjølv Statkraft seier kablane vil gi lågare nettleige "sett på en lengre sikt", og det kan være riktig når inntektene har passert utgiftene, men å seie at det er slik i dag er feil.
At pengene går hovedsaklig til offentlige som "skjult" inntekt forsvarer jo ikkje prakisisen. Penger til det offentlige bør kreves som som skatter, avgifter og egenandeler direkte.
Du vinner ikke mange velgere med den filosofien!
Velgere vinnes ved å love lavere skatter og avgifter, og holde så lavt som mulig i terrenget de andre måtene for å skaffe inntekter for å betale det offentliges kostnader.
Det har du dessverre rett i men eg har nå eit håp om at ærligere politikere vinn fram til slutt, men framstår vel som ein naiv tulling.
Forøvrig det samme med Telenor sitt kobbernett som dei fekk gratis, betalt av oss, og me forsetter å betale for det....
Jeg lurer på hvordan du mener at du "fortsetter å betale for det" i dag!
Telenor ble pålagt å stille kobbernettet til disposisjon for alle som ønsket å bruke det - og som ga dem trøbbel var at de lot konkurrentene få tilgang for billig - det Telenor krevde, var ikke nok for å dekke kostadene Telenor hadde! Jeg sier meg enig i den kritikken, og mistenker at dumping-prisen var bevisst satt så lavt for at det skulle bli minst mulig attraktivt for konkurrentene å bygge opp et konkurrerende fibernett mens Telenor forsøkte å etablere sitt eget. Hadde ikke Telenor blitt tvunget til gi fri tilgang til sitt kobbernett ville vi på et langt tidligere tidspunkt hatt flere alternative fiber-tilbydere. Strategien myndighetene valgte, med å vingestekke Telenor, var en alvorlig hemsko for tidlig utbygging av fibernett i Norge. (Det gjelder forsåvidt all xDSL internasjonalt: Uten det ville vi hatt fiber mye tidligere.)
Angående "fikk gratis": Telenor var en direkte videreføring av Televerket, som var drevet etter ordinære kommersielle prinsipper i flere tiår: Utbygging av nettet var finansiert av tidligere års drift, etter sunne forretningsmessige prinsipper. Endringene i selskapsform, fra et statsaksjeselskap til et børsnotert selskap, var i all hovedsak på rent administrativt nivå. Telenor ble etablert som et formelt sett ny selskap (selv om det i praksis var en direkte videreføring), og overtok aktiva fra statsaksjeselskapet Televerket for en pris på fjorten milliarder kroner, om jeg husker beløpet riktig. Du kan betegne det som "gratis" om du vil - særlig når du tar hensyn til at det slett ikke var til fri bruk, men slik at konkurrentene kunne kreve likeverdig tilgang til kobbernettet (og en del annen infrastruktur).
Det er årevis siden jeg kuttet ut min bruk av kobbernettet - både til fasttelefon og internett - og er definitivt ikke med på å "forsette å betale for det". Kanskje det er annerledes for deg. Har du ADSL internett-tilkobling og mener at kobberlinja er for dyr, kan det være fordi myndighetene krevde at Telnor skulle sette prisen så høyt at det dekker deres kostander for å vedlikeholde den.
Sjølve kabelen, oppgradering av nettet etc., finansieres med auke i nettleiga, hadde ein ikkje tatt desse investeringa hadde ein ikkje hatt behov for så høg nettleige. Når ein kabel koster 18 milliarder (den til Newcastle), og nettoinntekten i 2016 totalt for alle utenlandskabler var 384 millioner går det nokre år før nettleiga kan reduserast.
Sjølv Statkraft seier kablane vil gi lågare nettleige "sett på en lengre sikt", og det kan være riktig når inntektene har passert utgiftene, men å seie at det er slik i dag er feil.
Det er "skattereduksjoner" som er politisk handelsvare i dag. Hadde vi skattebetalere vært villige til å fullt ut betale samfunnets kostnader til infrastruktur over skatteseddelen, kunne vi sluppet unna både bompenger og dusinvis av andre "fiskale" avgifter. Men det partiet som lover lavest skatter, vinner velgere. Da må utgiftene dekkes inn på annen måte, fra bompenger til avgifter på el-forbruk til salg av strøm til utlandet.
Når vi kan selge strøm til utlandet for høy pris, tjerener offentlige eiere penger så de slipper å øke skattene. Hvis også vi strømkunder må betale høyere pris, går det aller meste av det til offentlige eiere - de får mer penger til å tilby offentlige tjenester. På en måte er høyere strømpris forårsaket av handel mot Europa en "skjult ekstraskatt": Vi betaler mer penger til det offentlige for å dekke deres utgifter. Kutter vi utenlandshandelen med strøm, og holder strømprisen lav, må vi enten kompensere for offentlig inntektstap gjennom høyere skatter - hvilket har vært politisk uspiselig i flere tiår - eller akseptere lavere tjenestetilbud. Borden fanger, er det ikke det man sier?
Jeg innrømmer villig at det var først når jeg nå nettopp slo det opp at jeg oppdaget at 100% av overskuddet fra Hafslund går rett inn i øknonomien til Oslo kommune. (Hadde du spurt meg i går, ville jeg gjettet på at de hadde hovedsaklig private eiere!) Når Hafslund i 2018 hadde et årsresultat på drøyt 642 millioner, betyr det at Oslo kunne tilby kommunale tjenester verd 642 millioner kroner mer enn om Hafslund var styrt mot null-resultat.
Prisforskjellen mellom Norge og utlandet, blir delt mellom de som eier utenlandsforbindelsen, ikke til strømselskapene som selger strømmen. Frem til nå har dette vært Statnett på norsk side. (det er snakk om andre offentlige eiere i forbindelse med North Connect. Men den blir vel neppe bygd?). Inntektene går til å bygge og drive utenlandsforbindelser, og sentralnett. Det har vært litt diskusjon om fordelingen mellom disse to formålene i det siste.
Og nullbutikk stopper ikkje investeringer; kva med skular, kloakkanlegg etc.? Ser no at det fortsatt bygges rundt om uten utbytte?
At pengene går hovedsaklig til offentlige som "skjult" inntekt forsvarer jo ikkje prakisisen.
Penger til det offentlige bør kreves som som skatter, avgifter og egenandeler direkte.
Nettleige er jo akkurat det samme som renovasjon, det vart det regulert ned til nullbutikk, korfor er det ikkje like greit som nettleige å gå med overskudd på?
Forøvrig det samme med Telenor sitt kobbernett som dei fekk gratis, betalt av oss, og me forsetter å betale for det....
Utlandskabler; når strømprisen går opp i Norge (OG nettleiga) grunna utenlandskabler betaler norske forbrukere meir begge steder. Overskuddet går til strømprodusenter, netteigere og kabeleigere, så sjølv om 90% går til det offentlige
(slik at "samfunnsnytten" blir positiv) er det norske forbrukarar for betalar mykje av overskuddet.
Du vinner ikke mange velgere med den filosofien!
Velgere vinnes ved å love lavere skatter og avgifter, og holde så lavt som mulig i terrenget de andre måtene for å skaffe inntekter for å betale det offentliges kostnader.
Sjølv Statkraft seier kablane vil gi lågare nettleige "sett på en lengre sikt", og det kan være riktig når inntektene har passert utgiftene, men å seie at det er slik i dag er feil.
https://www.nettavisen.no/na24/--dette-ma-du-betale-for/3545713.html
Det har du dessverre rett i
men eg har nå eit håp om at ærligere politikere vinn fram til slutt, men framstår vel som ein naiv tulling.
Jeg lurer på hvordan du mener at du "fortsetter å betale for det" i dag!
Telenor ble pålagt å stille kobbernettet til disposisjon for alle som ønsket å bruke det - og som ga dem trøbbel var at de lot konkurrentene få tilgang for billig - det Telenor krevde, var ikke nok for å dekke kostadene Telenor hadde! Jeg sier meg enig i den kritikken, og mistenker at dumping-prisen var bevisst satt så lavt for at det skulle bli minst mulig attraktivt for konkurrentene å bygge opp et konkurrerende fibernett mens Telenor forsøkte å etablere sitt eget. Hadde ikke Telenor blitt tvunget til gi fri tilgang til sitt kobbernett ville vi på et langt tidligere tidspunkt hatt flere alternative fiber-tilbydere. Strategien myndighetene valgte, med å vingestekke Telenor, var en alvorlig hemsko for tidlig utbygging av fibernett i Norge. (Det gjelder forsåvidt all xDSL internasjonalt: Uten det ville vi hatt fiber mye tidligere.)
Angående "fikk gratis": Telenor var en direkte videreføring av Televerket, som var drevet etter ordinære kommersielle prinsipper i flere tiår: Utbygging av nettet var finansiert av tidligere års drift, etter sunne forretningsmessige prinsipper. Endringene i selskapsform, fra et statsaksjeselskap til et børsnotert selskap, var i all hovedsak på rent administrativt nivå. Telenor ble etablert som et formelt sett ny selskap (selv om det i praksis var en direkte videreføring), og overtok aktiva fra statsaksjeselskapet Televerket for en pris på fjorten milliarder kroner, om jeg husker beløpet riktig. Du kan betegne det som "gratis" om du vil - særlig når du tar hensyn til at det slett ikke var til fri bruk, men slik at konkurrentene kunne kreve likeverdig tilgang til kobbernettet (og en del annen infrastruktur).
Det er årevis siden jeg kuttet ut min bruk av kobbernettet - både til fasttelefon og internett - og er definitivt ikke med på å "forsette å betale for det". Kanskje det er annerledes for deg. Har du ADSL internett-tilkobling og mener at kobberlinja er for dyr, kan det være fordi myndighetene krevde at Telnor skulle sette prisen så høyt at det dekker deres kostander for å vedlikeholde den.
Er ikke disse lånefinansiert? Slik at flaskehalsinntektene betjener renter og avdrag fortløpende.