Kommentar til Kost nr 29: "Ballen her er at du gjentatte ganger kommer med avsporende innlegg for å promotere ditt synspunkt om at de energieffektivisering er noe bortkastet hysteri. Det står du fritt til å mene, men det er ikke dette trådene handler om! Hold deg til det som diskuteres, start gjerne din egen tråd om energieffektiviseringshysteri om du ønsker å diskutere dette spesifikt...
Det vi virker å være uenige om er hvorvidt det allikevel kan være andre momenter som kan gjøre tiltakene hensiktsmessige. Jeg mener ja, det virker som du mener nei."
Temaet vi diskuterer heter “Innsparing ved doblingav isolasjon”. Man kan spørre hva slags innsparing? Økonomisk selvfølgelig. Så dine "andre momenter" er vel helst det som avsporer. Jeg har argumentert hvorfor energieffektivisering (mer isolering) ikke gir økonomisk innsparing. Det forstår også 99% av de spurte boligeiere som ENOVA traff på. Årlig energioppgradering i bruktboligmarkedet er under 1%. Årlig oppgradering totalt er ca 2%. Jeg analyserer på de 98%, du forsøker avspore med “andre momenter” som de empirisk 2% resterende kan være opptatt av. Man kan ikke finne penere ord enn hysteri for slik prioritering og avledning fra tema.
Det er ingen som jeg kan se som har hevdet at trådstarter sparer noe økonomisk på å etterisolere alene. Det er vi altså enige om. De andre momentene som jeg sikter til er slikt som at: trådstarter har et hus med gammel kledning som kanskje bør byttes uansett, trådstarter skal bytte og flytte vinduer, trådstarter skal gjøre jobben selv, trådstarter har hus fra en periode der hus hadde høye lekkasjetall. Alt dette er momenter som gjør at totalregnestykket blir noe helt annet enn det enkle scenarioet med dobbel isolasjon eller ikke. Mange av disse momentene har trådstarter selv bragt på banen, det er altså ingen avsporing...
Så til denne undersøkelsen du til stadighet bringer på banen og som har lite med trådstarters problemstilling å gjøre: Du hevder at 99% av boligeierene i undersøkelsen har forstått at energioppgradering ikke lønner seg. Det gir undersøkelsen ingen holdepunkter for å påstå. Undersøkelsen prøver å finne ut hvor mange som gjør energioppgradering ved "totalrehabilitering".
Totalrehablitering er i undersøkelsen definert som minst 2 større tiltak som tilsammen utgjør minst 25% av boligens klimaskjerm. Her er altså tallene at 1,89% av de undersøkte årlig gjør en slik rehabilitering. Det er et lite tall, men det må sees i lys av at det er årlig rate av "totalrehabilitering". Det virker naturlig at man sjeldent trenger å totalrehabilitere. Så er spørsmålet hvor mange som årlig totalrehabiliterer og samtidig gjør energioppgradering på minst 2 av tiltakene. Svaret er 0,86%. Altså er det 44,8% som gjør minst to energioppgradering når de totalrehabiliterer. Enda flere gjør altså minst en energioppgradering ved totalrehabilitering, men her er det ikke tatt med tallgrunnlag som viser hvor mange, antagelig siden det faller på utsiden av formålet med undersøkelsen.
Undersøkelsen inneholder derimot oversikt over hvor mange som gjør minst et enkelt rehabiliteringstiltak årlig. 6,28% gjør minst et rehabiliteringstiltak årlig, 3,20% gjør minst en energioppgradering. Av de som kun gjør et tiltak årlig så velger feks 79,4% av de som bytter vinduer 3-lags vinduer og 61,6% av de som gjør tiltak på ytterveggen isolerer samtidig minst 5cm.
Dette er bare et utdrag av informasjon i undersøkelsen, det er alt for mye til å gjennomgå alt sammen her. Men det bør være opplagt at du har dårlig grunnlag for dine påstander rundt undersøkelsen.
Og tilslutt, jeg har fortsatt ingen anelse hvorfor dette er relevant for trådstarter. Men det gir kanskje en slags oversikt over hva andre gjør i tilsvarende situasjoner.
Flott diskusjon. Veldig greit at ikke alle er enige hele tiden. Synes absolutt det er greit å få belyst dette temaet fra 2 sider. Det er nok mange her som har etterisolert og som vil forvare dette sterkt. Men for andre som vurderer dette, er innspillene fra Selvmurer relevante. Og husk, det er ikke alle som vil kunne gjøre dette arbeidet selv. Da er det kostbart. I tillegg har mange varmepumpe, som i realiteten gjør at man bruker 0,4 kw får å få 1 kw. Det gjør regnestykket enda mindre lønnsomt.
Konklusjonen min er vel at man på et eldre hus må; - Vurdere kledning, vindsperre og isolasjon. - Er kledningen dårlig = bytt - Er vindsperren utett, noe den gjerne er = legg ny vindsperre - Er isolasjonen sammensunket = bytt ut med ny. Ikke nødvendig med utlekting hverken innvendig eller utvendig.
Vindsperre byttes gjerne uansett ved bytte av kledning. Er isolasjonen dårlig bytter man den også. Vil isolasjon synke sammen over tid? Hvis ja, kan det kanskje være greit å bytte uansett. Ikke nødvendig med etterisolering så lenge det er 10 cm fra før (man kan også bruke "extreme" isolasjon når man bytter)?
Mange som renoverer hus gjør nok strengt talt mer enn "nødvendig". Dersom det er slik at man skal bytte vegger innvendig for å få skjult el-anlegg, kan det sikkert være greit å lekte ut 5 cm med isolasjon og få ny dampsperre. Og har man godt med fritid, kan det sikkert være greit å gjøre mer. Men man må samtidig ikke glemme at fritid heller ikke er gratis. Det har en alternativ kostnad - mindre tid med familie, mindre avslapping, mindre tid å bruke på andre og kanskje bedre prosjekter osv... Skal man betale for renoveringen, er det for kostbart å gjøre alt.
En ting som kunne vært belyst er hvor mye et hus stiger i verdi dersom det er renovert "pluss" (kledning, ny vindsperre, byttet isolasjon og etterisolert, ny dampsperrre), renovert "middels" (kledning, vindsperre og byttet eksisterende isolasjon) og renovert "lite" (kledning, ny vindsperre). Mange gjør dette arbeidet med tanke på salg, kanskje er det nok med en "middels"/"lite" renovering i forhold til verdiøkning?
Kost, kommentar til nr 32: 1)"Det er ingen som jeg kan se som har hevdet at trådstarter sparer noe økonomisk på å etterisolere alene. Det er vi altså enige om."
Første setning er jeg enig i. Men det er fordi ingen andre enn jeg så vidt jeg kan se har hevdet noe som helst om økonomien i å etterisolere. Andre setning er såleis en kortslutningog ingen logisk følge.
2) “Alt dette er momenter som gjør at totalregnestykket blir noe helt annet enn det enkle scenarioet med dobbel isolasjon eller ikke. Mange av disse momentene har trådstarter selv bragt på banen, det er altså ingen avsporing..”
Jeg ser det ikke slik: Trådstarter sier i nr 5: “Me vurderer 100mm utvendig etterisolering av veggane”.Så hører vi ikke mer fra ham før han takker for innsikten han har fått i nr 23.og forteller om sine gjennomførte innkjøpsval og skuffelse over hva matematikk bringer.
3) “Og tilslutt, jeg har fortsatt ingen anelse hvorfor dette (ENOVA-undersøkelsen, min anm) er relevant for trådstarter. Men det gir kanskje en slags oversikt over hva andre gjør i tilsvarende situasjoner”. Ja, hvis ikke hva folk i tilsvarende situasjoner og uten økonomisk ødeleggende lovgivning, selv finner på er relevant for noen hver, da står ikke verden til påske. Gjennomføring av en empirisk måling av rehabiliteringsraten var et hovedformål. Trådstarter kunne meget vel vært en av de 2600 som ble spurt i undersøkelsen for den del at hans situasjon passer hva som skulle kartlegges i undersøkelsen.
Se opp fra tabellene: Da bransjen og boligeierne i desember 2006 skulle klargjøres mentalt for aksept av TEK2007, ble det overslagsvis vurdert at de ekstra kostnadene til isolasjon i bygningskroppen for å komme fra 0,30 ned til 0,22 W/m2K (på tiltak) ville koste 70000 kroner for en vanlig bolig, forsiktig anslått. “Å bygge med bedre energikvalitet lønner seg allerede fra første år” (daværende kommunalminister Haga, Nationen, 05.02.2007). Kontrollspørsmål til forumleserne med reallinja: hva må kilowatttimen koste, dersom du skal spare inn over 70000 kroner med bedre energikvalitet på ett år?
Flott diskusjon. Veldig greit at ikke alle er enige hele tiden. Synes absolutt det er greit å få belyst dette temaet fra 2 sider. Det er nok mange her som har etterisolert og som vil forvare dette sterkt. Men for andre som vurderer dette, er innspillene fra Selvmurer relevante. Og husk, det er ikke alle som vil kunne gjøre dette arbeidet selv. Da er det kostbart. I tillegg har mange varmepumpe, som i realiteten gjør at man bruker 0,4 kw får å få 1 kw. Det gjør regnestykket enda mindre lønnsomt.
Konklusjonen min er vel at man på et eldre hus må; - Vurdere kledning, vindsperre og isolasjon. - Er kledningen dårlig = bytt - Er vindsperren utett, noe den gjerne er = legg ny vindsperre - Er isolasjonen sammensunket = bytt ut med ny. Ikke nødvendig med utlekting hverken innvendig eller utvendig.
Vindsperre byttes gjerne uansett ved bytte av kledning. Er isolasjonen dårlig bytter man den også. Vil isolasjon synke sammen over tid? Hvis ja, kan det kanskje være greit å bytte uansett. Ikke nødvendig med etterisolering så lenge det er 10 cm fra før (man kan også bruke "extreme" isolasjon når man bytter)?
Mange som renoverer hus gjør nok strengt talt mer enn "nødvendig". Dersom det er slik at man skal bytte vegger innvendig for å få skjult el-anlegg, kan det sikkert være greit å lekte ut 5 cm med isolasjon og få ny dampsperre. Og har man godt med fritid, kan det sikkert være greit å gjøre mer. Men man må samtidig ikke glemme at fritid heller ikke er gratis. Det har en alternativ kostnad - mindre tid med familie, mindre avslapping, mindre tid å bruke på andre og kanskje bedre prosjekter osv... Skal man betale for renoveringen, er det for kostbart å gjøre alt.
En ting som kunne vært belyst er hvor mye et hus stiger i verdi dersom det er renovert "pluss" (kledning, ny vindsperre, byttet isolasjon og etterisolert, ny dampsperrre), renovert "middels" (kledning, vindsperre og byttet eksisterende isolasjon) og renovert "lite" (kledning, ny vindsperre). Mange gjør dette arbeidet med tanke på salg, kanskje er det nok med en "middels"/"lite" renovering i forhold til verdiøkning?
Om man skal gjøre tiltak på ytterveggen og man ikke skal gjøre jobben selv så er det relativt enkelt å vurdere om det er økonomisk gunstig å etterisolere samtidig. Bare be om anbud med og uten etterisoleringen og ta en rask kalkulasjon på om det er mulig å tjene inn prisforskjellen i den perioden man planlegger å bo i huset. Svaret vil ofte være nei, spesielt om man ikke planlegger å bo der i lang tid. Mange velger alikevel å etterisolere da de oppfatter prisforskjellen som relativt liten og de ikke er opptatt av at alt må være direkte økonomisk lønnsomt. Det synes jeg er helt greit. Jeg synes også det er helt greit at folk lar være å etterisolere om de ikke tjener på det.
Angående prisstigning så har undersøkelser stort sett vist at energiytelsene til en bolig har lite utslag på boligprisen. Boligkjøp gjøres stort sett raskt utifra overfladiske kriterier som beliggenhet og førsteinntrykk. Tekniske detaljer får svært lite fokus i kjøpsprosessen. Det er altså ikke lurt å isolere ekstra for å få høyere pris når man selger. Som de fleste andre oppgraderinger som man gjør utover rent vedlikehold så er det noe man primært gjør for sin egen del.
1) I innlegg nr 7 så skriver jeg: Det gir altså ikke så veldig mye mening rent økonomisk å etterisolere om veggen er i god stand. Altså, vi er enige.
2) Innlegg 23 som du referer til bringer endel av disse momentene på banen.
3) Fint da er vi enige om det også. De fleste andre i undersøkelsen (61,6%) velger altså å etterisolere når de gjør tiltak på ytterveggen.
Se opp fra tabellene: Festlig anekdote, men det var vel heller ikke spesielt relevant. At noe lønner seg fra første år er forøvrig ikke det samme som at det skal gi totalgevinst første år. Det betyr at avskrivningen av kostnaden er mindre enn det man tjener inn i første år. En av de grunnleggende tankene bak energieffektivisering er jo ideen om at strømprisene skal bli høyere i fremtiden. Altså legger mange lønnsomhetsregnskap opp til at man skal tape penger de første årene før man får lønnsomhet en gang i fremtiden når strømprisene er høyere. Jeg er ikke nødvendigvis enig i den tankegangen, men det er et helt annet tema.
At Enova ikkje har alle løysingar, eller prioriterer riktig, kan eg til dels vera einig i. Kva andre vel å byggja, og korleis, stiller eg meg ganske ukritisk til, då eg ikkje har innsikt nok til å vurdera vala.
Når det gjeld denne tråden, så går det konkret på om mine grove tal stemmer nokonlunde med røynda. Det ser det ut til at dei gjorde.
Eg har derfor konkludert omtrent slik: Ønske om eit "varmt" hus, eit energieffektivt hus, eit "framtidsretta" hus, eit hus som er i "tipp topp" teknisk stand, er stor. MEN verdien av dette må vegast opp mot økonomien. Derfor må me kika på kor stor inngripen flytting av vindu osv vert i utvendig panel, isolasjon osv, vurdera nytten av skifte av utvendig panel, og vurdera om stor nok del av arbeidet uansett må takast, til at det forsvarer å renovera "alt" med ekstra isolasjon.
Sokkeletasje og mot loft er forøvrig og planlagt etterisolert. Eg trur og det er her største innsparinga skjer.
Litt moro at denne tråden min "tok av" med grundig diskusjon.
Legg eg den grundigare utrekninga til Kost til grunn, med innsparing på 2326 kWh, ser eg at det er vanskeleg å forsvara berre kostnadet til ekstra isolasjon økonomisk. Me heller likevel mot ekstra isolasjon, då all kledning mest sannsynleg vert skifta ifm. flytting av vindu og dører. Då håpar og trur eg innsparinga vil verta litt større, som følje av betre tetting.
Då er neste problemstilling slik, sett at me går for ekstra isolasjon:
Skal me etterisolera 50mm eller 100mm?
Det er "plass til" 100mm under takutstikk. 100mm gjer det lettare med overgang/lufting mot grunnmur, som får 100mm isolasjon. 100mm er betre enn 50mm. 50mm er billigare 50mm er mindre arbeid (lettare å festa lekter, mindre vekt osv) 50mm gir betre effekt per mm enn 100mm 100mm gir høve til å få vindauge lenger ut i konstruksjonen, og djupare karmar. (ikkje prioritet, men eit pluss).
Om du skal etterisolere grunnmuren 100mm så ville jeg gjort det samme med ytterveggen av estetiske grunner. Alle de andre grunnene gjør ikke så mye forskjell den ene eller andre veien synes jeg. Ekstrakostnaden med 100mm vs 50mm kan neppe tjenes inn med mindre man skal bo i huset i flere tiår. På den andre siden er det ikke en spesielt stor ekstrakostnad, man tjener inn deler av kostnaden og det er heller ikke spesielt mye mer arbeid.
Kommentar til Kost nr 29:
"Ballen her er at du gjentatte ganger kommer med avsporende innlegg for å promotere ditt synspunkt om at de energieffektivisering er noe bortkastet hysteri. Det står du fritt til å mene, men det er ikke dette trådene handler om! Hold deg til det som diskuteres, start gjerne din egen tråd om energieffektiviseringshysteri om du ønsker å diskutere dette spesifikt...
Det vi virker å være uenige om er hvorvidt det allikevel kan være andre momenter som kan gjøre tiltakene hensiktsmessige. Jeg mener ja, det virker som du mener nei."
Temaet vi diskuterer heter “Innsparing ved doblingav isolasjon”. Man kan spørre hva slags innsparing? Økonomisk selvfølgelig. Så dine "andre momenter" er vel helst det som avsporer. Jeg har argumentert hvorfor energieffektivisering (mer isolering) ikke gir økonomisk innsparing. Det forstår også 99% av de spurte boligeiere som ENOVA traff på. Årlig energioppgradering i bruktboligmarkedet er under 1%. Årlig oppgradering totalt er ca 2%. Jeg analyserer på de 98%, du forsøker avspore med “andre momenter” som de empirisk 2% resterende kan være opptatt av. Man kan ikke finne penere ord enn hysteri for slik prioritering og avledning fra tema.
selvmurer av egen bolig i porebetong
Så til denne undersøkelsen du til stadighet bringer på banen og som har lite med trådstarters problemstilling å gjøre: Du hevder at 99% av boligeierene i undersøkelsen har forstått at energioppgradering ikke lønner seg. Det gir undersøkelsen ingen holdepunkter for å påstå. Undersøkelsen prøver å finne ut hvor mange som gjør energioppgradering ved "totalrehabilitering".
Totalrehablitering er i undersøkelsen definert som minst 2 større tiltak som tilsammen utgjør minst 25% av boligens klimaskjerm. Her er altså tallene at 1,89% av de undersøkte årlig gjør en slik rehabilitering. Det er et lite tall, men det må sees i lys av at det er årlig rate av "totalrehabilitering". Det virker naturlig at man sjeldent trenger å totalrehabilitere. Så er spørsmålet hvor mange som årlig totalrehabiliterer og samtidig gjør energioppgradering på minst 2 av tiltakene. Svaret er 0,86%. Altså er det 44,8% som gjør minst to energioppgradering når de totalrehabiliterer. Enda flere gjør altså minst en energioppgradering ved totalrehabilitering, men her er det ikke tatt med tallgrunnlag som viser hvor mange, antagelig siden det faller på utsiden av formålet med undersøkelsen.
Undersøkelsen inneholder derimot oversikt over hvor mange som gjør minst et enkelt rehabiliteringstiltak årlig. 6,28% gjør minst et rehabiliteringstiltak årlig, 3,20% gjør minst en energioppgradering. Av de som kun gjør et tiltak årlig så velger feks 79,4% av de som bytter vinduer 3-lags vinduer og 61,6% av de som gjør tiltak på ytterveggen isolerer samtidig minst 5cm.
Dette er bare et utdrag av informasjon i undersøkelsen, det er alt for mye til å gjennomgå alt sammen her. Men det bør være opplagt at du har dårlig grunnlag for dine påstander rundt undersøkelsen.
Og tilslutt, jeg har fortsatt ingen anelse hvorfor dette er relevant for trådstarter. Men det gir kanskje en slags oversikt over hva andre gjør i tilsvarende situasjoner.
Konklusjonen min er vel at man på et eldre hus må;
- Vurdere kledning, vindsperre og isolasjon.
- Er kledningen dårlig = bytt
- Er vindsperren utett, noe den gjerne er = legg ny vindsperre
- Er isolasjonen sammensunket = bytt ut med ny. Ikke nødvendig med utlekting hverken innvendig eller utvendig.
Vindsperre byttes gjerne uansett ved bytte av kledning. Er isolasjonen dårlig bytter man den også. Vil isolasjon synke sammen over tid? Hvis ja, kan det kanskje være greit å bytte uansett. Ikke nødvendig med etterisolering så lenge det er 10 cm fra før (man kan også bruke "extreme" isolasjon når man bytter)?
Mange som renoverer hus gjør nok strengt talt mer enn "nødvendig". Dersom det er slik at man skal bytte vegger innvendig for å få skjult el-anlegg, kan det sikkert være greit å lekte ut 5 cm med isolasjon og få ny dampsperre. Og har man godt med fritid, kan det sikkert være greit å gjøre mer. Men man må samtidig ikke glemme at fritid heller ikke er gratis. Det har en alternativ kostnad - mindre tid med familie, mindre avslapping, mindre tid å bruke på andre og kanskje bedre prosjekter osv... Skal man betale for renoveringen, er det for kostbart å gjøre alt.
En ting som kunne vært belyst er hvor mye et hus stiger i verdi dersom det er renovert "pluss" (kledning, ny vindsperre, byttet isolasjon og etterisolert, ny dampsperrre), renovert "middels" (kledning, vindsperre og byttet eksisterende isolasjon) og renovert "lite" (kledning, ny vindsperre). Mange gjør dette arbeidet med tanke på salg, kanskje er det nok med en "middels"/"lite" renovering i forhold til verdiøkning?
Kost, kommentar til nr 32:
1)"Det er ingen som jeg kan se som har hevdet at trådstarter sparer noe økonomisk på å etterisolere alene. Det er vi altså enige om."
Første setning er jeg enig i. Men det er fordi ingen andre enn jeg så vidt jeg kan se har hevdet noe som helst om økonomien i å etterisolere. Andre setning er såleis en kortslutningog ingen logisk følge.
2) “Alt dette er momenter som gjør at totalregnestykket blir noe helt annet enn det enkle scenarioet med dobbel isolasjon eller ikke. Mange av disse momentene har trådstarter selv bragt på banen, det er altså ingen avsporing..”
Jeg ser det ikke slik: Trådstarter sier i nr 5: “Me vurderer 100mm utvendig etterisolering av veggane”.Så hører vi ikke mer fra ham før han takker for innsikten han har fått i nr 23.og forteller om sine gjennomførte innkjøpsval og skuffelse over hva matematikk bringer.
3) “Og tilslutt, jeg har fortsatt ingen anelse hvorfor dette (ENOVA-undersøkelsen, min anm) er relevant for trådstarter. Men det gir kanskje en slags oversikt over hva andre gjør i tilsvarende situasjoner”.
Ja, hvis ikke hva folk i tilsvarende situasjoner og uten økonomisk ødeleggende lovgivning, selv finner på er relevant for noen hver, da står ikke verden til påske. Gjennomføring av en empirisk måling av rehabiliteringsraten var et hovedformål. Trådstarter kunne meget vel vært en av de 2600 som ble spurt i undersøkelsen for den del at hans situasjon passer hva som skulle kartlegges i undersøkelsen.
Se opp fra tabellene:
Da bransjen og boligeierne i desember 2006 skulle klargjøres mentalt for aksept av TEK2007, ble det overslagsvis vurdert at de ekstra kostnadene til isolasjon i bygningskroppen for å komme fra 0,30 ned til 0,22 W/m2K (på tiltak) ville koste 70000 kroner for en vanlig bolig, forsiktig anslått. “Å bygge med bedre energikvalitet lønner seg allerede fra første år” (daværende kommunalminister Haga, Nationen, 05.02.2007). Kontrollspørsmål til forumleserne med reallinja: hva må kilowatttimen koste, dersom du skal spare inn over 70000 kroner med bedre energikvalitet på ett år?
selvmurer av egen bolig i porebetong
Om man skal gjøre tiltak på ytterveggen og man ikke skal gjøre jobben selv så er det relativt enkelt å vurdere om det er økonomisk gunstig å etterisolere samtidig. Bare be om anbud med og uten etterisoleringen og ta en rask kalkulasjon på om det er mulig å tjene inn prisforskjellen i den perioden man planlegger å bo i huset. Svaret vil ofte være nei, spesielt om man ikke planlegger å bo der i lang tid. Mange velger alikevel å etterisolere da de oppfatter prisforskjellen som relativt liten og de ikke er opptatt av at alt må være direkte økonomisk lønnsomt. Det synes jeg er helt greit. Jeg synes også det er helt greit at folk lar være å etterisolere om de ikke tjener på det.
Angående prisstigning så har undersøkelser stort sett vist at energiytelsene til en bolig har lite utslag på boligprisen. Boligkjøp gjøres stort sett raskt utifra overfladiske kriterier som beliggenhet og førsteinntrykk. Tekniske detaljer får svært lite fokus i kjøpsprosessen. Det er altså ikke lurt å isolere ekstra for å få høyere pris når man selger. Som de fleste andre oppgraderinger som man gjør utover rent vedlikehold så er det noe man primært gjør for sin egen del.
1) I innlegg nr 7 så skriver jeg: Det gir altså ikke så veldig mye mening rent økonomisk å etterisolere om veggen er i god stand. Altså, vi er enige.
2) Innlegg 23 som du referer til bringer endel av disse momentene på banen.
3) Fint da er vi enige om det også. De fleste andre i undersøkelsen (61,6%) velger altså å etterisolere når de gjør tiltak på ytterveggen.
Se opp fra tabellene:
Festlig anekdote, men det var vel heller ikke spesielt relevant. At noe lønner seg fra første år er forøvrig ikke det samme som at det skal gi totalgevinst første år. Det betyr at avskrivningen av kostnaden er mindre enn det man tjener inn i første år. En av de grunnleggende tankene bak energieffektivisering er jo ideen om at strømprisene skal bli høyere i fremtiden. Altså legger mange lønnsomhetsregnskap opp til at man skal tape penger de første årene før man får lønnsomhet en gang i fremtiden når strømprisene er høyere. Jeg er ikke nødvendigvis enig i den tankegangen, men det er et helt annet tema.
Når det gjeld denne tråden, så går det konkret på om mine grove tal stemmer nokonlunde med røynda. Det ser det ut til at dei gjorde.
Eg har derfor konkludert omtrent slik:
Ønske om eit "varmt" hus, eit energieffektivt hus, eit "framtidsretta" hus, eit hus som er i "tipp topp" teknisk stand, er stor. MEN verdien av dette må vegast opp mot økonomien.
Derfor må me kika på kor stor inngripen flytting av vindu osv vert i utvendig panel, isolasjon osv, vurdera nytten av skifte av utvendig panel, og vurdera om stor nok del av arbeidet uansett må takast, til at det forsvarer å renovera "alt" med ekstra isolasjon.
Sokkeletasje og mot loft er forøvrig og planlagt etterisolert. Eg trur og det er her største innsparinga skjer.
Legg eg den grundigare utrekninga til Kost til grunn, med innsparing på 2326 kWh, ser eg at det er vanskeleg å forsvara berre kostnadet til ekstra isolasjon økonomisk.
Me heller likevel mot ekstra isolasjon, då all kledning mest sannsynleg vert skifta ifm. flytting av vindu og dører. Då håpar og trur eg innsparinga vil verta litt større, som følje av betre tetting.
Då er neste problemstilling slik, sett at me går for ekstra isolasjon:
Skal me etterisolera 50mm eller 100mm?
Det er "plass til" 100mm under takutstikk.
100mm gjer det lettare med overgang/lufting mot grunnmur, som får 100mm isolasjon.
100mm er betre enn 50mm.
50mm er billigare
50mm er mindre arbeid (lettare å festa lekter, mindre vekt osv)
50mm gir betre effekt per mm enn 100mm
100mm gir høve til å få vindauge lenger ut i konstruksjonen, og djupare karmar. (ikkje prioritet, men eit pluss).
Det vert liggande kledning på huset.