Madammen her i huset ble veldig fornøyd da det plutselig ble dype vinduskarmer rundt omkring etterhvert som veggene ble lektet ut 10, og inn 5. Nå er alle vinduskarmene fulle av "ræl", så vær obs på det elementet. Men viktig med en fornøyd frue da
(Dette kan vel føre oss ut på et sidespor som kanskje bør skalles av som en egen tråd!)
Problemet med hyttestrøm er for nettselskapet at det har en STOR engangskostnad for å strekke kabel til hytta, og en FAST kostnad til drift/vedlikehold. Hvem skal dekke disse kostnadene? Andre strømkunder som ikke har nytte av dem? Hvis du er på hytta én uke i året, og bruker 500 kWt, mens fjellgården rett ved hyttegrenda bruker 500 kWt/uke 52 uker i året, 26.000 kWt, da får gården en 52 ganger så høy kraftregning.
For nettselskapet må kabelen legges og vedlieholdes, uansett hvor mye strøm som går gjennom den: Hytta og gården gir like store kostnader, like mye arbeide. Skal da gården betale 52 ganger så mye som hytta i nettavgift for å dekke investeringskostnaden og av den faste drift/vedlikeholdskostnaden? Eller skal de betale like mye for kabelen som hytta betaler for en identisk kabel?
Den moderne norske folkemeningen er ganske schizofren når det gjelder fellesutgifter til infrastruktur: På den ene side skriker vi opp om "tvangssosialisme", og krever at de som bruker ressursene (eller fører til kostnader, f.eks. fordi de forurenser) versågod får betale for seg, og ikke belaste samfunnet!
På den annen side lovpriser vi f.eks. fri bruk av datakvoter på mobilnettet - der er det bare å ta for seg og bruke all kapasitet du lyster. Veiprising er forhatt: Når vi først har veiene, må vi kunne bruke dem ubegrenset, uten noen fordeling av kostnader etter hvem som faktisk forbruker kapasiteten, og som gir slitasjen. Ingen finner på å betegne frie datakvoter og bompenge-fire bilveier som uttrykk for sosialistiske ideer...
Alt avhenger av om du selv får gevinst eller tap: Er du storforbruker ønsker du en sosialistisk deling på utgiftene, der småforbrukerne bidrar etter evne så du får etter (såkalt) behov. Er du en småforbruker av strømnettet, er det langt mer rimelig, i dine øyne, at den som bruker infrastrukturen hver eneste uke i året skal betale det mangedobbelte av for den infrastrukturen du selv bare bruker én uke i året.
Det er vel ingen tvil om at mange hytteeiere har fått utbygging av strøm til hytta betydelig subsidiert av de fastboende: Kabel og vedlikehold er det samme, likevel bidrar de fastboende (gjennom kraftleddet) til å betale en mye høyere andel av nett-kostnaden. Jeg ser på kraftleddet på kabelen som malplassert: Kabelen blir ikke billigere å strekke eller drifte fordi du bruker mindre strøm. Det logiske er å betale pr. kabel, ikke pr kWt! Og da ville hytta få like stor nettregning som fjellgården!
Det som betyr noe for nettselskapet er hvor tykk kabel de må legge, og det er bestemt av topp-belastningen. Så det bør kanskje være høyere nettavgift for en bonde som kjører en 150 kW høytørker enn for en hytteeier med vedovn og LED-pærer til belysning og maks forbruk på 1 kW. Men hvis han kommer til påskhytta og setter på 12 kW varmeovner for å tine den opp, da betigner det like solide kabler som til helårsboligen med 63A hovedsirking. Det er ingen grunn til at helårsboligen skulle betale mer for samme kabel enn hytteieren, sett fra nettselskapets side.
Problemet til nå har vært at nettselskapet ikke har kunnet vite hvem som reelt krever stor effekt og tykke kabler; de vet bare at "noen" bruker høy effekt. Når meteret leses av hvert kvartal er det umulig å vite om et forbruk på 1500 kWt kommer fra 12,5 kW i fem døgn og null i resten, eller 700 W i tre måneder. De nye målerne gjør det mulig å skille mellom de som krever feit kabel og de som kunne klare seg med en tynn. Å fordele nettleia ut fra spisslasten er en rimelig god tilnærming til hva de ulike kundene faktisk gir nettselskapet i kostnader.
Naturligvis klager de som har sluppet å betale for sin andel av kaka (for infrastrukturen), pga. lavt målbart forbruk. Men vil de være prinsipielle og konsekvente må de da også f.eks. akseptere veiprising fullt ut, slik at de som kjører lite sparer penger, de som kjører mye betaler. Ingen frie datakvoter på mobilen, de som bruker mobilen ofte må betale tilsvarende mer. Generelt: All prising lagt på forbruk, slik at dette dekker infrastruktur-kostnadene; ingen bruks-uavhengige fast-avgifter (verken direkte eller gjennom skatten). Men mange mente ikke akkurat å være prinsippfaste på den måten ... (Mange er ikke spesielt prinsippfaste så snart prinsippene virker mot deres interesser.)
Cozmo, sjefen har allerede bestemt seg for nokre potteplanter som skal stå i "innhogget/karmen" der to vindu skal gå til golvet. Men, happy wife - happy life☺️
Nei, sidespor i fjellet eller avsporende innlegg har denne godt leste tråden klart vist at det er stor takhøyde for, som eksempel innlegg nr 14 og nr 29. Så det tåles, i hvert fall av meg.
Realitetsorientering: Trådstarters “Innsparing av dobling av isolasjon” er en spesialvariant av det mer generelle spørsmålet “lønner økt isolasjon seg”. * Faglig analyse viser at energieffektivisering er samfunnsøkonomisk sterkt ulønnsomt. Det er som i Bibelen, har vært, er, og vil i enda støre grad bli ulønnsomt etterhvert som ukloke lovgivere (i praksis DiBK) vedtar krav til stadig mer isolering av bygg. Bevis: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/konsekvensanalyse-av-a-innfore-nye-forsk/id644086/Konklusjonen kan du lese selv, nederst på side 8, under “Samlet vurdering av nytte og kostnader”.
* Jeg har kalt lovgiver og alle teknisk orienterte nikkedokker som er ukritiske/skjønt enige i at man, basert på ufag og mot bedre vitende, durer videre, for det diplomatiske uttrykket energieffektiviseringshysterikere. Det står fast. Det bør være en naturlig akseptert forlengelse av det fagligeresonnementet om hvorvidt mer isolasjon lønner seg. I verste fall er det et ledd i folkeopplysningen. Samfunnsskaden er spesielt alvorlig, siden det dreier seg om lovverk som fører til at bygg blir reist på sviktende grunnlag. Og bygg rives ikke når toskeskapen oppdages, og eventuelt reglene lempes. Samfunnsskadene blir varige lik byggets levetid.
* Hva oppgraderingskandidaten (altså ikke nybyggerne) så lander på i sitt valg får være opp til hver enkelt. Naturlig spør de om det lønner seg. Så lenge de gjør sine valg basert på klar kunnskap er det greit. Kunnskapen er: energioppgradering lønner seg aldri. Bevis: Førstederivert av varmegjennomgangsfunksjonen er alltid negativ og går mot null med økende bygningskropp. Fenomenet har vært kjent lenge før Norge fikk sitt første krav til isolering i 1949. Effekten er konkretisert her i innlegg nr 12. Trøsten kan være at oppgradererne er heldigere stillt energieffektiviseringsmessig enn nybyggerne som ikke kan komme seg unna ukloke TEK-krav. Nikkedokkene, derimot, får ingen trøst - i hvert fall ikke av meg.
Den faglige analysen du refererer til er en vurderering av lønnsomheten til to konkrete alternativer for fremtidig instramming av forskriftskrav. Alternativene vurderes opp mot kravene i TEK10. Analysen sier ganske riktig at de to alternativene ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme i forhold til TEK10, gitt visse parametere. Det nevnes ingen steder at det er "sterkt ulønnsomt". Det betyr heller ikke at energieffektivisering generelt sett ikke er lønnsomt, bare at disse to alternativene for instramming av dagens krav ikke er lønnsomme med de parameterne som ble brukt i analysen. Analysen understreker også at parameterne er usikre og det er en enkel sensitivitetsberegning på noen av disse på side 10. Som man ser kan lønnsomheten variere mye gitt litt andre parametre, i begge retninger.
"energioppgradering lønner seg aldri" er et veldig bastant utsagn. Det blir desto mer feil når du forsøker å bevise det med å henvise til den førstederiverte av varmegjennomgangsfunksjonen. Varmegjennomgangsfunksjonen vil av naturlige årsaker gå mot 0. Det er dermed opplagt at den deriverte vil være negativ og også gå mot 0, dette siden den deriverte er stigningstallet. Det trenger man ikke engang derivere for å se. Stigningstallet til varmegjennomgangsfunksjonen har derimot ingenting direkte med økonomisk lønnsomhet å gjøre. Varmegjennomgangsfunksjonen kan brukes som utgangspunkt for å se hva hvor mye varmetapet synker når tykkelsen på bygningskroppen øker. For å avgjøre lønnsomheten må man se på hva det betyr i kroner og vurdere det opp mot kostnadene knyttet til tykkelsen på veggen.
Ønsker man å se på lønnsomhet opp mot tykkelse av byggningskroppen må man altså ha to funksjoner. Funksjon 1 vil være for varmetap målt i kroner i forhold til tykkelse på byggningskroppen. Denne vil ta utgangspunkt i varmegjennomgangsfunksjonen. Funksjon 2 vil være kostnader i kroner i forhold til tykkelse på bygningskroppen. I skjæringspunktet til de to funksjonene vil man finne den tykkelsen der det ikke lengre lønner seg å øke tykkelsen på bygningskroppen. Man må selvsagt bruke samme forutsetning for felles parametere i de to funksjonene.
Problemet man ganske raskt møter på er hva slags verdier man skal bruke for de ulike parameterne. Det er vanskelig å si hva man kan forvente når både besparelse og avskriving av kostnader har et tidsperspektiv på flere tiår. Men selv med konservative verdier vil man se at det er mulig å få lønnsomhet i øke tykkelsen. Det er altså ikke noe grunnlag for å si at "energioppgradering lønner seg aldri". Men du kan gjerne si at energioppgradering lønner seg praktisk talt aldri utover et fornuftig minimumsnivå.
Hva som så er et fornuftig minimumsnivå er en annen sak som igjen avhenger av ulike parametere. Hva som er et fornuftig minimumsnivå for deg er ikke nødvendigvis et fornuftig minimumsnivå for en annen som feks liker en annen temperatur. Hva som er fornuftig minimumsnivå idag er antagelig ikke et fornuftig minimumsnivå i fremtiden med annet kostnadsnivå på energi, energi kan bli dyrere, det kan også bli billigere. Fornuftig minimumsnivå vil være ulikt i Stavanger og Kautokeino, etc.
Å trekke bastante konklusjoner og så hevde at alt annet er hysteri synes jeg blir litt virkelighetsfjernt.
Analysen: Den viser 14 milliarder i samfunnsøkonomisk underskudd for alternativ 1 i 2040-perspektiv. Det er penger, det også. Skal man kritisere analysen faglig, er det for at den var gjort deterministisk. Det betyr at variablene som inngår i modellen ikke tillates tilfeldig variasjon der virkeligheten varierer så. Slikt er sjelden forsvarlig i lansiktig perspektiv som her (ca 30 år). Hadde den vært utført stokastisk, ville resultatet vært mer realistisk, i den grad man kan snakke om noe forstandig realistisk 30 (eller som departementet senere i rådvilla klarerete for 50 år) fram i tid. Fullstendig på jordet. Man måtte prøve alle tiltak for å få et "brukbart" resultat. Man bør ikke engang prøve å forsvare slikt. La meg minne om Nico Keilmann, pofessor i demografi ved UV-Oslo, da han i 2003 skulle forske på hvor mange vi kunne bli i gamlelandet i 2020. Professoren kom til at med 95% sannsynlighet for å ha rett, ville vi bli et sted mellom 4,7 og 7,3 millioner. Det heter risiko.
Vett og forrstand: Alltid negativ marginal nytte av å isolere mer (nybygg eller oppgradering), fører til at varmetapet og dermed inntektseffekten (spart energi) blir mindre og mindre. Kostnadseffektenøker derimot linært, materialer og i praksis også arbeid. Skal du ha 30 cm isolasjon, koster dette dobbelte volum enn om det var 15 cm. Man trenger ikke realskolen for å se at energieffektivisering er kontinuerlig tapsprosjekt. Dette har intet med “et fornuftig minimumsnivå” som utgangspunkt å gjøre. Realiteten er at det som forlengst kunnevært et slikt nivå, hensyn tatt til at erfaringen vi har med tiår i brukbare boliger og før 2005, jages videre gjennom TEK-er i hysterisk jakt på den siste sparte, rådyre marginale kilowattimen.
Men nå er leserne av denne tråden godt skolert i faget, så jeg takker av her.
Det blir litt selvmotsigende når du tidligere brukte analysen som "bevis" for dine argumenter og så nå kritiserer den samme analysen som lite realistisk og "Fullstendig på jordet". Å kritisere grunnlaget for egne argumenter er kanskje ikke det mest overbevisende man kan gjøre i en diskusjon. Men takk for bidraget.
Forøvrig er jeg enig i at vi sannsynligvis er forbi et fornuftig minimumsnivå i dagens TEK om man tenker på økonomisk lønnsomhet. Men så er det altså mange eldre hus som ligger langt unna dette nivået.
Isolasjon mister effekt i forhold til pris, når tykkelsen passerer 200mm. Mange eldre hus og kjellere har så lite isolasjon at varmetapet er nærmest ubegrenset. Og da vil isolasjon lønne seg. Isolasjon vil da redusere behov for varmepumpe og stort elektrisk anlegg. isolasjon koster omtrent ingenting, i forhold til total budsjett. Vil si at tilleggskostnad for et super isolert hus kanskje er 100 000,. uten å ha rekna på det. Og at isolasjon trenger mindre vedlikehold en varmepumpe. isolasjon er "passiv" sparing.
Så om jeg forstår det rett: "energioppgradering lønner seg aldri" skal forstås slik at
"For boliger som allerede holder TEK10-standard, og vi kun ser på de rene økonomiske aspektene (og fullstendig ignorerer ikke-økonomiske aspekter f.eks. komfort og sikkerhet) lønner energioppgradering seg aldri.
For boliger signifikant under TEK10-standard kan energioppgradering lønne seg, og ikke-økonomiske aspekter kan gjøre energioppgradering 'fordelaktig' selv om de økonomiske aspektene isolert sett ikke gjør det."
Jeg skal ikke påstå at jeg er storlig overrasket, men det er jo greit å få slått fast.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Problemet med hyttestrøm er for nettselskapet at det har en STOR engangskostnad for å strekke kabel til hytta, og en FAST kostnad til drift/vedlikehold. Hvem skal dekke disse kostnadene? Andre strømkunder som ikke har nytte av dem? Hvis du er på hytta én uke i året, og bruker 500 kWt, mens fjellgården rett ved hyttegrenda bruker 500 kWt/uke 52 uker i året, 26.000 kWt, da får gården en 52 ganger så høy kraftregning.
For nettselskapet må kabelen legges og vedlieholdes, uansett hvor mye strøm som går gjennom den: Hytta og gården gir like store kostnader, like mye arbeide. Skal da gården betale 52 ganger så mye som hytta i nettavgift for å dekke investeringskostnaden og av den faste drift/vedlikeholdskostnaden? Eller skal de betale like mye for kabelen som hytta betaler for en identisk kabel?
Den moderne norske folkemeningen er ganske schizofren når det gjelder fellesutgifter til infrastruktur: På den ene side skriker vi opp om "tvangssosialisme", og krever at de som bruker ressursene (eller fører til kostnader, f.eks. fordi de forurenser) versågod får betale for seg, og ikke belaste samfunnet!
På den annen side lovpriser vi f.eks. fri bruk av datakvoter på mobilnettet - der er det bare å ta for seg og bruke all kapasitet du lyster. Veiprising er forhatt: Når vi først har veiene, må vi kunne bruke dem ubegrenset, uten noen fordeling av kostnader etter hvem som faktisk forbruker kapasiteten, og som gir slitasjen. Ingen finner på å betegne frie datakvoter og bompenge-fire bilveier som uttrykk for sosialistiske ideer...
Alt avhenger av om du selv får gevinst eller tap: Er du storforbruker ønsker du en sosialistisk deling på utgiftene, der småforbrukerne bidrar etter evne så du får etter (såkalt) behov. Er du en småforbruker av strømnettet, er det langt mer rimelig, i dine øyne, at den som bruker infrastrukturen hver eneste uke i året skal betale det mangedobbelte av for den infrastrukturen du selv bare bruker én uke i året.
Det er vel ingen tvil om at mange hytteeiere har fått utbygging av strøm til hytta betydelig subsidiert av de fastboende: Kabel og vedlikehold er det samme, likevel bidrar de fastboende (gjennom kraftleddet) til å betale en mye høyere andel av nett-kostnaden. Jeg ser på kraftleddet på kabelen som malplassert: Kabelen blir ikke billigere å strekke eller drifte fordi du bruker mindre strøm. Det logiske er å betale pr. kabel, ikke pr kWt! Og da ville hytta få like stor nettregning som fjellgården!
Det som betyr noe for nettselskapet er hvor tykk kabel de må legge, og det er bestemt av topp-belastningen. Så det bør kanskje være høyere nettavgift for en bonde som kjører en 150 kW høytørker enn for en hytteeier med vedovn og LED-pærer til belysning og maks forbruk på 1 kW. Men hvis han kommer til påskhytta og setter på 12 kW varmeovner for å tine den opp, da betigner det like solide kabler som til helårsboligen med 63A hovedsirking. Det er ingen grunn til at helårsboligen skulle betale mer for samme kabel enn hytteieren, sett fra nettselskapets side.
Problemet til nå har vært at nettselskapet ikke har kunnet vite hvem som reelt krever stor effekt og tykke kabler; de vet bare at "noen" bruker høy effekt. Når meteret leses av hvert kvartal er det umulig å vite om et forbruk på 1500 kWt kommer fra 12,5 kW i fem døgn og null i resten, eller 700 W i tre måneder. De nye målerne gjør det mulig å skille mellom de som krever feit kabel og de som kunne klare seg med en tynn. Å fordele nettleia ut fra spisslasten er en rimelig god tilnærming til hva de ulike kundene faktisk gir nettselskapet i kostnader.
Naturligvis klager de som har sluppet å betale for sin andel av kaka (for infrastrukturen), pga. lavt målbart forbruk. Men vil de være prinsipielle og konsekvente må de da også f.eks. akseptere veiprising fullt ut, slik at de som kjører lite sparer penger, de som kjører mye betaler. Ingen frie datakvoter på mobilen, de som bruker mobilen ofte må betale tilsvarende mer. Generelt: All prising lagt på forbruk, slik at dette dekker infrastruktur-kostnadene; ingen bruks-uavhengige fast-avgifter (verken direkte eller gjennom skatten). Men mange mente ikke akkurat å være prinsippfaste på den måten ... (Mange er ikke spesielt prinsippfaste så snart prinsippene virker mot deres interesser.)
Cozmo, sjefen har allerede bestemt seg for nokre potteplanter som skal stå i "innhogget/karmen" der to vindu skal gå til golvet. Men, happy wife - happy life☺️
Då går me vidare med planane om 100mm ekstra.
Realitetsorientering:
Trådstarters “Innsparing av dobling av isolasjon” er en spesialvariant av det mer generelle spørsmålet “lønner økt isolasjon seg”.
* Faglig analyse viser at energieffektivisering er samfunnsøkonomisk sterkt ulønnsomt. Det er som i Bibelen, har vært, er, og vil i enda støre grad bli ulønnsomt etterhvert som ukloke lovgivere (i praksis DiBK) vedtar krav til stadig mer isolering av bygg. Bevis: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/konsekvensanalyse-av-a-innfore-nye-forsk/id644086/Konklusjonen kan du lese selv, nederst på side 8, under “Samlet vurdering av nytte og kostnader”.
* Jeg har kalt lovgiver og alle teknisk orienterte nikkedokker som er ukritiske/skjønt enige i at man, basert på ufag og mot bedre vitende, durer videre, for det diplomatiske uttrykket energieffektiviseringshysterikere. Det står fast. Det bør være en naturlig akseptert forlengelse av det fagligeresonnementet om hvorvidt mer isolasjon lønner seg. I verste fall er det et ledd i folkeopplysningen. Samfunnsskaden er spesielt alvorlig, siden det dreier seg om lovverk som fører til at bygg blir reist på sviktende grunnlag. Og bygg rives ikke når toskeskapen oppdages, og eventuelt reglene lempes. Samfunnsskadene blir varige lik byggets levetid.
* Hva oppgraderingskandidaten (altså ikke nybyggerne) så lander på i sitt valg får være opp til hver enkelt. Naturlig spør de om det lønner seg. Så lenge de gjør sine valg basert på klar kunnskap er det greit. Kunnskapen er: energioppgradering lønner seg aldri. Bevis: Førstederivert av varmegjennomgangsfunksjonen er alltid negativ og går mot null med økende bygningskropp. Fenomenet har vært kjent lenge før Norge fikk sitt første krav til isolering i 1949. Effekten er konkretisert her i innlegg nr 12. Trøsten kan være at oppgradererne er heldigere stillt energieffektiviseringsmessig enn nybyggerne som ikke kan komme seg unna ukloke TEK-krav. Nikkedokkene, derimot, får ingen trøst - i hvert fall ikke av meg.
selvmurer av egen bolig i porebetong
"energioppgradering lønner seg aldri" er et veldig bastant utsagn. Det blir desto mer feil når du forsøker å bevise det med å henvise til den førstederiverte av varmegjennomgangsfunksjonen. Varmegjennomgangsfunksjonen vil av naturlige årsaker gå mot 0. Det er dermed opplagt at den deriverte vil være negativ og også gå mot 0, dette siden den deriverte er stigningstallet. Det trenger man ikke engang derivere for å se. Stigningstallet til varmegjennomgangsfunksjonen har derimot ingenting direkte med økonomisk lønnsomhet å gjøre. Varmegjennomgangsfunksjonen kan brukes som utgangspunkt for å se hva hvor mye varmetapet synker når tykkelsen på bygningskroppen øker. For å avgjøre lønnsomheten må man se på hva det betyr i kroner og vurdere det opp mot kostnadene knyttet til tykkelsen på veggen.
Ønsker man å se på lønnsomhet opp mot tykkelse av byggningskroppen må man altså ha to funksjoner. Funksjon 1 vil være for varmetap målt i kroner i forhold til tykkelse på byggningskroppen. Denne vil ta utgangspunkt i varmegjennomgangsfunksjonen. Funksjon 2 vil være kostnader i kroner i forhold til tykkelse på bygningskroppen. I skjæringspunktet til de to funksjonene vil man finne den tykkelsen der det ikke lengre lønner seg å øke tykkelsen på bygningskroppen. Man må selvsagt bruke samme forutsetning for felles parametere i de to funksjonene.
Problemet man ganske raskt møter på er hva slags verdier man skal bruke for de ulike parameterne. Det er vanskelig å si hva man kan forvente når både besparelse og avskriving av kostnader har et tidsperspektiv på flere tiår. Men selv med konservative verdier vil man se at det er mulig å få lønnsomhet i øke tykkelsen. Det er altså ikke noe grunnlag for å si at "energioppgradering lønner seg aldri". Men du kan gjerne si at energioppgradering lønner seg praktisk talt aldri utover et fornuftig minimumsnivå.
Hva som så er et fornuftig minimumsnivå er en annen sak som igjen avhenger av ulike parametere. Hva som er et fornuftig minimumsnivå for deg er ikke nødvendigvis et fornuftig minimumsnivå for en annen som feks liker en annen temperatur. Hva som er fornuftig minimumsnivå idag er antagelig ikke et fornuftig minimumsnivå i fremtiden med annet kostnadsnivå på energi, energi kan bli dyrere, det kan også bli billigere. Fornuftig minimumsnivå vil være ulikt i Stavanger og Kautokeino, etc.
Å trekke bastante konklusjoner og så hevde at alt annet er hysteri synes jeg blir litt virkelighetsfjernt.
Analysen:
Den viser 14 milliarder i samfunnsøkonomisk underskudd for alternativ 1 i 2040-perspektiv. Det er penger, det også. Skal man kritisere analysen faglig, er det for at den var gjort deterministisk. Det betyr at variablene som inngår i modellen ikke tillates tilfeldig variasjon der virkeligheten varierer så. Slikt er sjelden forsvarlig i lansiktig perspektiv som her (ca 30 år). Hadde den vært utført stokastisk, ville resultatet vært mer realistisk, i den grad man kan snakke om noe forstandig realistisk 30 (eller som departementet senere i rådvilla klarerete for 50 år) fram i tid. Fullstendig på jordet. Man måtte prøve alle tiltak for å få et "brukbart" resultat. Man bør ikke engang prøve å forsvare slikt. La meg minne om Nico Keilmann, pofessor i demografi ved UV-Oslo, da han i 2003 skulle forske på hvor mange vi kunne bli i gamlelandet i 2020. Professoren kom til at med 95% sannsynlighet for å ha rett, ville vi bli et sted mellom 4,7 og 7,3 millioner. Det heter risiko.
Vett og forrstand:
Alltid negativ marginal nytte av å isolere mer (nybygg eller oppgradering), fører til at varmetapet og dermed inntektseffekten (spart energi) blir mindre og mindre. Kostnadseffektenøker derimot linært, materialer og i praksis også arbeid. Skal du ha 30 cm isolasjon, koster dette dobbelte volum enn om det var 15 cm. Man trenger ikke realskolen for å se at energieffektivisering er kontinuerlig tapsprosjekt. Dette har intet med “et fornuftig minimumsnivå” som utgangspunkt å gjøre. Realiteten er at det som forlengst kunnevært et slikt nivå, hensyn tatt til at erfaringen vi har med tiår i brukbare boliger og før 2005, jages videre gjennom TEK-er i hysterisk jakt på den siste sparte, rådyre marginale kilowattimen.
Men nå er leserne av denne tråden godt skolert i faget, så jeg takker av her.
selvmurer av egen bolig i porebetong
Forøvrig er jeg enig i at vi sannsynligvis er forbi et fornuftig minimumsnivå i dagens TEK om man tenker på økonomisk lønnsomhet. Men så er det altså mange eldre hus som ligger langt unna dette nivået.
"For boliger som allerede holder TEK10-standard, og vi kun ser på de rene økonomiske aspektene (og fullstendig ignorerer ikke-økonomiske aspekter f.eks. komfort og sikkerhet) lønner energioppgradering seg aldri.
For boliger signifikant under TEK10-standard kan energioppgradering lønne seg, og ikke-økonomiske aspekter kan gjøre energioppgradering 'fordelaktig' selv om de økonomiske aspektene isolert sett ikke gjør det."
Jeg skal ikke påstå at jeg er storlig overrasket, men det er jo greit å få slått fast.