Er det hele en bløff? Slik som Tom Staavi skriver ville jo gode vinduer fra 60 tallet fungert utmerket i et lavenergihus.
Det er nok endel feil i utregningene her. Kan ta et eksempel: (jeg gidder ikke finregne så det bli ca-tall) Jeg fikk satt inn for ca 1 år siden 2 vinduer på 4m2 til sammen, med 1,1 i u-verdi.
Jeg betalte 6500,- for dette ferdig montert alt inkl.
Varmetap gamle: 252w nye : 105,6w
Forbedring : 146,4 w
146,4w*24t*120 dager = 421,6 kwt spart i året
Investeringen kan sammenlignes med å sette 6500 kr i banken å få 6,48% rente på innskuddet.(Hvis 1kwt=1kr).
... Påstanden om at et 60 tallsvindu har en u-verdi=2,6 vil jeg gjerne ha dokumenter ...
Nordan har denne lista: U-verdi Årstall/Produkttype: 4,6 - 6,0 År: tom 1965. Enkelt vanlig glass i ramme 2,7 - 3,0 År : 1965 - 1975. Tolags isolerglass, vanlig glass 2,4 - 2,6 År: 1965 - 1975. To vanlige glass i koblede rammer 1,8 - 2,2 År: 1975 - 1985. Trelags isolerglass, vanlig glass,begge hulrom luftfylt 1,6 - 2,2 År: 1985 - 1995. Tolags isolerglass, med ett belagt glass, luftfylt 1,5 - 2,0 År: 1995 - 2008. Tolags isolerglass, med ett belagt glass, argongass
Takker for oversikten Jafo. Kan være nyttig for mange den. En bør vel ta med at dette er tall for tette, feilfrie vindu. Å bruke disse tallene i utskiftingskalkyler i dag blir feil. Koblede vindu .....jeg har hatt slike. "Beste" ventilasjon jeg noen gang har hatt.
mvh jiho
Signatur
Varmepumpe: Ekowell EVT500 v/v, 150M energibrønn (145M aktiv), 200m2 oppvarmet areal. Byggeår 1987. Varmepumpe installert 2007. Balansert ventilasjon:Villavent X-1 gjenvinner med vannbåren "etterbrenner" Nytt ventilasjonsanlegg er neste prosjekt.
Koplede vinduer som er tette fungerer ganske greit de. Ellers har jo Røros-vinduet laget koplede vinduer der det ene "glasset" er to lags isolerglass, de har også veldig bra effekt. Men er enig i at tallene i beste fall er misvisende for gamle vinduer som har vært ute i vær og vind og ikke lenger er tette. I tillegg kommer jo faktorer som tetting rundt vinduene, som også er en reduserende faktor, også på helt nye vinduer...
Joa, men da regner du bare u-verdien på glass og ramme under forutsetning av at vinduet ellers er tett. Mine gamle vinduer var nok greie 80-tallsvinduer, men det trakk greit rundt listene ja. Kunne ikke tenke meg å ha fortsatt med dem, gitt.
Vinduene var greie, men du bytta dem fordi det trakk rundt listene? Du er jo prototypen på folk som blir lurt av enova. Hørt om glava dyttestrimmel?
Selv når man regner med at det er -20 ute og +20 inne store deler av året, blir ikke regnestykket spesielt heldig. Strømmen er rett og slett for billig i Norge til at det lønner seg å bytte ut vinduene - i alle fall hvis hensikten kun er å spare penger på strømregningen. Dersom strømprisen i Norge var like høy som i for eksempel Tyskland, ville nok regnestykket blitt annerledes.
MEN: Gamle vinduer må ofte byttes uansett. De fleste vinduer har en forventet levetid på 20 til 30 år. Etter det kan de bli gråaktige eller "melke-aktige", vinduene kan punkter, det kan danne seg dugg og sånt inne i glasset og i det hele tatt. Direkte sollys har mye å si for slitasjen på selve glasset. I tillegg er gamle vinduer med tre-ramme utsatt for råte og fuktskader. Noen ganger må man rett og slett bytte hele greia.
Da er poenget: hvis man først skal bytte vinduer, kan det veldig fort lønne seg å sette inn noen super-vinduer med lav u-verdi, kontra å sette inn noen nye vinduer som bare er gjennomsiktige. Når man bygger nytt, kan det også lønne seg å regne på om ikke de litt dyrere 3-lags vinduene med u-verdi ned mot en blank kan lønne seg over tid, sammenlignet med billigere varianter. Spesielt om man tar høyde for fremtidig økning i strømpriser.
Dette er et godt eksempel på misvisende tallbruk. For det andre er det brukt utetemperatur på -1 som eksempel. Etter en vinter med ganske mange dager med utetemperatur under -20.
Her er det vel årsgjennomsnittet som teller, -1 er vel relativt konservativt som årsgjennomsnitt de fleste steder i landet?
Nordan har denne lista:
U-verdi Årstall/Produkttype:
4,6 - 6,0 År: tom 1965. Enkelt vanlig glass i ramme
2,7 - 3,0 År : 1965 - 1975. Tolags isolerglass, vanlig glass
2,4 - 2,6 År: 1965 - 1975. To vanlige glass i koblede rammer
1,8 - 2,2 År: 1975 - 1985. Trelags isolerglass, vanlig glass,begge hulrom luftfylt
1,6 - 2,2 År: 1985 - 1995. Tolags isolerglass, med ett belagt glass, luftfylt
1,5 - 2,0 År: 1995 - 2008. Tolags isolerglass, med ett belagt glass, argongass
Ved litt vind blir u-verdien på doble ruter mye dårligere enn tre-lags ruter.
På to vinduer med 1,1 uverdi, tror jeg to-lagsglasset fikk 0,3 lavere u-verdi en tre-lags glasset ved frisk bris.
Så hvis du bor på en vindutsatt plass bør 3 lags vurderes framfor to lags.
Det er nok endel feil i utregningene her.
Kan ta et eksempel: (jeg gidder ikke finregne så det bli ca-tall)
Jeg fikk satt inn for ca 1 år siden 2 vinduer på 4m2 til sammen, med 1,1 i u-verdi.
Jeg betalte 6500,- for dette ferdig montert alt inkl.
Varmetap gamle: 252w
nye : 105,6w
Forbedring : 146,4 w
146,4w*24t*120 dager = 421,6 kwt spart i året
Investeringen kan sammenlignes med å sette 6500 kr i banken å få 6,48% rente på innskuddet.(Hvis 1kwt=1kr).
Takker for oversikten Jafo. Kan være nyttig for mange den. En bør vel ta med at dette er tall for tette, feilfrie vindu. Å bruke disse tallene i utskiftingskalkyler i dag blir feil. Koblede vindu .....jeg har hatt slike. "Beste" ventilasjon jeg noen gang har hatt.
mvh
jiho
Balansert ventilasjon:Villavent X-1 gjenvinner med vannbåren "etterbrenner" Nytt ventilasjonsanlegg er neste prosjekt.
Vinduene var greie, men du bytta dem fordi det trakk rundt listene? Du er jo prototypen på folk som blir lurt av enova. Hørt om glava dyttestrimmel?
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Som kaldras på kalde dager, de var lite pene osv..
Men joda, det er sikkert mange som bytter uten at de visste at problemene deres kunne vært løst for 50-150kr pr vindu..
MEN: Gamle vinduer må ofte byttes uansett. De fleste vinduer har en forventet levetid på 20 til 30 år. Etter det kan de bli gråaktige eller "melke-aktige", vinduene kan punkter, det kan danne seg dugg og sånt inne i glasset og i det hele tatt. Direkte sollys har mye å si for slitasjen på selve glasset. I tillegg er gamle vinduer med tre-ramme utsatt for råte og fuktskader. Noen ganger må man rett og slett bytte hele greia.
Da er poenget: hvis man først skal bytte vinduer, kan det veldig fort lønne seg å sette inn noen super-vinduer med lav u-verdi, kontra å sette inn noen nye vinduer som bare er gjennomsiktige. Når man bygger nytt, kan det også lønne seg å regne på om ikke de litt dyrere 3-lags vinduene med u-verdi ned mot en blank kan lønne seg over tid, sammenlignet med billigere varianter. Spesielt om man tar høyde for fremtidig økning i strømpriser.
Her er det vel årsgjennomsnittet som teller, -1 er vel relativt konservativt som årsgjennomsnitt de fleste steder i landet?
- Baderomsbloggen min
....
...
...