Jeg er ikke noe ekspert på våtromsnormen. Men jeg vet at hvis det er et dusjkabinett på et bad når man kjøper, og man da selv velger å ta dette bort for å dusje rett på gulv. Så står man selv risikoen for dette. Om dette er korrekt lovmessig osv, vet jeg ikke. Men har hørt nok historier om eierskifteforsikring på dette.
Når det kommer til bevisbyrde så er dette utelukkende klager/kjøper. Når det kommer til trenering av saker, så er dette, etter det jeg har forstått, selskapets metode for å slite ut motparten. Men som motpart vil du ikke få noe faktura så lenge dette ikke kommer til retten. Da tror jeg(si gjerne imot meg hvis jeg tar feil) at selskapet kan kreve omkostninger dekket av klager/kjøper
Korrekt - er det installert dusjkabinett på badet ved visning, er det dette som gjelder. Om kjøper velger å ta bort dette og dusje rett på flisa har man jf eierskifteselskapene ingen sak. Dette da "as is" bestemmelsen fordrer at badet er utstyrt med kabinett. Benyttes kabinettet har man et funksjonelt bad - selv om det har "mindre mangler" etter veiledninger og slikt (våtromsnormen er forøvrig ikke en teknisk forskrift - men bransjens forsøk på å gi veiledning). Altså - rettsapparatet tar ikke hensyn til våtromsnorm om det ikke er kontraktsfestet at dette er dokumentet som ligger til grunn.
Bevisbyrden er ensidig på kjøper - og kjøper må i en rettsprosess positivt bekrefte at selger måtte ha kjent til mangelen. Denne positive bekreftelsen er fryktelig vanskelig å få til, da ord mot ord blir i selgers favør.
Det er korrekt at det ikke løpet kostnader for kjøper å ta saken til eierskifteforsikringen - men ved dom vil eierskifteselskapet kreve erstattet sine utlegg i form av den takstmann de sender inn selv og advokattimer de har brukt i saken. Dette kan fort bli en god slump penger som kreves av kjøper... og derfor en av grunnene til at mange velger å ikke gå til rettslig skritt. Gitt at man allerede har betalt 200.000 for å fikse opp i skjulte feil og mangler - er man lite lystnen på å gå inn i en rettsak med risiko for å få en regning på nye 100.000 i tort og svie. Evner man å bære tatet a v200 tusen, er det ikke sikekrt man vil orke å gå den lange vegen for å få de tilbake om det er 1/3 mulighet for at sluttregningen blir 100 tusen ekstra
Signatur
Ethvert boligkjøp medfører bratt lærekurve om bygningsoppføring.
så fremt det ikke er en soleklar sak (eksempelvis at de er sikre på å kunne søke regress hos selger).
... og her er vel litt av sakens kjerne. I TS' tilfelle ble det ganske åpenbart at selger hadde holdt tilbake opplysninger, og at kravet kunne rettes mot vedkommende.
Når saken er klar, og noen andre må betale, så er det vel ingenting å vente på?
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
En liten digresjon - selv om det er en omfattende liste. Skjulte feil og mangler som er "mindre vesentlige" blir ikke med. Det vil si mangler som om den var avdekket før kontraktsmøtet ikke ville medført grunnlag for å ikke legge inn opprinnelig bud. Dette er jo subjektivt, men det finnes rettsavgjørelser på dette også ... og et krav må i sin egenart utgjøre minimum 50.000,- for at det skal komme på "samlelisten".
Den omvendte moralen er da, har du mindre mangler du kan komme unna med, vil du som selger kunne gå fri. Eksempelvis mindre "elarbeider" som ikke har samsvarserklæring - mindre rørleggerarbeid som er gjort selv (for eks ved oppgradering av kjøkken) etc. I tillegg - du kan altså om du skal selge en bolig med et råtten bad, kan du ca et halvt år før salget installe kabinett av billigste sort - og du har ryggen fri for elendig arbeid.
Igjen en systemsvakhet - og faktisk ikke sikker på om det er eierskrifteforsikringsselskapenes feil - men etablert rettspraksis for slike saker.
For uerfarne kjøpere, tenk alltid at et eldre hus har slitasje - og forvent ikke "nybilstandard" på et hus som er bebodd gjennom 10-20-30 år eller lengre. Se på boligselger som bruktbilselger og vit at under den polerte lakken er det et karosseri som er gammelt og rustent.
Signatur
Ethvert boligkjøp medfører bratt lærekurve om bygningsoppføring.
Joa greit at ting er slitt, men er det flisbad med sluk i gulv så forventer jeg at badet kan brukes uten kabinett. Den forventningen var tydeligvis feil...
Men lista når det kommer til en leilighet er jo alt fra tak, drenering, kjeller, fremtidige vedlikeholdsplaner, om styre funker, det elektriske, rør, ventilasjon, evt konstruksjonstrøbbel med balkong, fremtidig utbygging etc etc.
Det er jo høl i huet at alle kjøpere må sjekke slikt, kunne ikke bare megler fikset det og skrevet det på et skjema?
Joa greit at ting er slitt, men er det flisbad med sluk i gulv så forventer jeg at badet kan brukes uten kabinett. Den forventningen var tydeligvis feil...
Men lista når det kommer til en leilighet er jo alt fra tak, drenering, kjeller, fremtidige vedlikeholdsplaner, om styre funker, det elektriske, rør, ventilasjon, evt konstruksjonstrøbbel med balkong, fremtidig utbygging etc etc.
Det er jo høl i huet at alle kjøpere må sjekke slikt, kunne ikke bare megler fikset det og skrevet det på et skjema?
Når jeg solgte rekkehus med gammelt bad og dusjkabinett skrev faktisk takstmann i papirene at bruksendring av badet ikke var anbefalt pga at det sannsynligvis ikke var membran der. Er såvidt meg bekjent fullt lovlig å flislegge ett gammelt bad uten å legge membran først.... det går jo som "fornying av overflater" og ikke som renovering.
Den nest mest vanlige misforståelsen er kanskje at Eierskifteforsikringsselskapet vil punge ut dersom det er rettferdig, fornuftig eller moralsk riktig. Men Eierskifteforsikringsselskaper betaler bare ut dersom kjøper har et rettmessig krav i henhold til Avhendingsloven. Det er en juridisk vurdering som i tillegg er basert på skjønn. Kjøper har hele bevisbyrden og må dokumentere f. eks -at selger HAR feilinformert OG at det har påvirket kjøpet. -at boligen er i VESENTLIG dårligere stand enn man KUNNE FORVENTE basert på opplysningene ved salget.
Et eksempel som illustrerer kynismen hos Eierskifteforsikringsselskapene er saken hvor Amtrust innrømte at leilighetene i et borettslag var i vesentlig dårligere stand enn man skulle forvente (altså at det forelå en mangel i henhold til Avhendingslovens §3-9). Men i rettssakene fremholdt selskapet at klagen var for seint fremsatt (noen dager eller uker). Mangler dessverre referanse til denne, var det Ladegårdsgaten, tro?...
Jeg er selv jurist, og har valgt å ikke tegne eierskifteforsikring ved salg av egen bolig.
Som selger dekker eierskifteforsikringen kun det ansvaret du har etter avhendingslovens §§ 3-7,-3-9 når du selv ikke kan lastes for forholdet slik at forsikringsselskapet kan kreve regress. Dersom du er ærlig i markedsføringen av boligen, og har oversikt over boligens tekniske tilstand er det ingen grunn til å tegne eierskifteforsikring. Den eneste situasjonen jeg hadde vurdert dette er dersom du bor i et hus der du frykter at det finnes vesentlige skjulte feil og mangler som det ikke er lett for deg som selger å avdekke før salg.
Som kjøper dekker eierskifteforsikringen de krav man kan stille til selger som en følge av avhendingslovens §§ 3-7,-3-9, men de sørger ikke for noen ytterligere dekning enn det du kan kreve av en selger som ikke har tegnet eierskifteforsikring. Det gjør det nok lettere å få utbetalt forsikringssummen i de tilfeller som er klare brudd på bestemmelsene, og der det er snakk om svært store summer. Som denne tråden viser vil det i de tilfeller der dette er mer usikkert/diskutabelt være vel så vanskelig å få utbetaling fra forsikringsselskapet som fra en privatperson.
Jeg mener med andre ord at for uten i ytterst få tilfeller er eierskifteforsikring unødvendig og fordyrende.
Når det kommer til bevisbyrde så er dette utelukkende klager/kjøper. Når det kommer til trenering av saker, så er dette, etter det jeg har forstått, selskapets metode for å slite ut motparten. Men som motpart vil du ikke få noe faktura så lenge dette ikke kommer til retten. Da tror jeg(si gjerne imot meg hvis jeg tar feil) at selskapet kan kreve omkostninger dekket av klager/kjøper
Bevisbyrden er ensidig på kjøper - og kjøper må i en rettsprosess positivt bekrefte at selger måtte ha kjent til mangelen. Denne positive bekreftelsen er fryktelig vanskelig å få til, da ord mot ord blir i selgers favør.
Det er korrekt at det ikke løpet kostnader for kjøper å ta saken til eierskifteforsikringen - men ved dom vil eierskifteselskapet kreve erstattet sine utlegg i form av den takstmann de sender inn selv og advokattimer de har brukt i saken. Dette kan fort bli en god slump penger som kreves av kjøper... og derfor en av grunnene til at mange velger å ikke gå til rettslig skritt. Gitt at man allerede har betalt 200.000 for å fikse opp i skjulte feil og mangler - er man lite lystnen på å gå inn i en rettsak med risiko for å få en regning på nye 100.000 i tort og svie. Evner man å bære tatet a v200 tusen, er det ikke sikekrt man vil orke å gå den lange vegen for å få de tilbake om det er 1/3 mulighet for at sluttregningen blir 100 tusen ekstra
... og her er vel litt av sakens kjerne. I TS' tilfelle ble det ganske åpenbart at selger hadde holdt tilbake opplysninger, og at kravet kunne rettes mot vedkommende.
Når saken er klar, og noen andre må betale, så er det vel ingenting å vente på?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Den omvendte moralen er da, har du mindre mangler du kan komme unna med, vil du som selger kunne gå fri. Eksempelvis mindre "elarbeider" som ikke har samsvarserklæring - mindre rørleggerarbeid som er gjort selv (for eks ved oppgradering av kjøkken) etc. I tillegg - du kan altså om du skal selge en bolig med et råtten bad, kan du ca et halvt år før salget installe kabinett av billigste sort - og du har ryggen fri for elendig arbeid.
Igjen en systemsvakhet - og faktisk ikke sikker på om det er eierskrifteforsikringsselskapenes feil - men etablert rettspraksis for slike saker.
For uerfarne kjøpere, tenk alltid at et eldre hus har slitasje - og forvent ikke "nybilstandard" på et hus som er bebodd gjennom 10-20-30 år eller lengre. Se på boligselger som bruktbilselger og vit at under den polerte lakken er det et karosseri som er gammelt og rustent.
Men lista når det kommer til en leilighet er jo alt fra tak, drenering, kjeller, fremtidige vedlikeholdsplaner, om styre funker, det elektriske, rør, ventilasjon, evt konstruksjonstrøbbel med balkong, fremtidig utbygging etc etc.
Det er jo høl i huet at alle kjøpere må sjekke slikt, kunne ikke bare megler fikset det og skrevet det på et skjema?
http://www.aftenposten.no/bolig/article866066.ece
Når jeg solgte rekkehus med gammelt bad og dusjkabinett skrev faktisk takstmann i papirene at bruksendring av badet ikke var anbefalt pga at det sannsynligvis ikke var membran der.
Er såvidt meg bekjent fullt lovlig å flislegge ett gammelt bad uten å legge membran først.... det går jo som "fornying av overflater" og ikke som renovering.
Kjøper har hele bevisbyrden og må dokumentere f. eks
-at selger HAR feilinformert OG at det har påvirket kjøpet.
-at boligen er i VESENTLIG dårligere stand enn man KUNNE FORVENTE basert på opplysningene ved salget.
Et eksempel som illustrerer kynismen hos Eierskifteforsikringsselskapene er saken hvor Amtrust innrømte at leilighetene i et borettslag var i vesentlig dårligere stand enn man skulle forvente (altså at det forelå en mangel i henhold til Avhendingslovens §3-9). Men i rettssakene fremholdt selskapet at klagen var for seint fremsatt (noen dager eller uker). Mangler dessverre referanse til denne, var det Ladegårdsgaten, tro?...
Som selger dekker eierskifteforsikringen kun det ansvaret du har etter avhendingslovens §§ 3-7,-3-9 når du selv ikke kan lastes for forholdet slik at forsikringsselskapet kan kreve regress. Dersom du er ærlig i markedsføringen av boligen, og har oversikt over boligens tekniske tilstand er det ingen grunn til å tegne eierskifteforsikring. Den eneste situasjonen jeg hadde vurdert dette er dersom du bor i et hus der du frykter at det finnes vesentlige skjulte feil og mangler som det ikke er lett for deg som selger å avdekke før salg.
Som kjøper dekker eierskifteforsikringen de krav man kan stille til selger som en følge av avhendingslovens §§ 3-7,-3-9, men de sørger ikke for noen ytterligere dekning enn det du kan kreve av en selger som ikke har tegnet eierskifteforsikring. Det gjør det nok lettere å få utbetalt forsikringssummen i de tilfeller som er klare brudd på bestemmelsene, og der det er snakk om svært store summer. Som denne tråden viser vil det i de tilfeller der dette er mer usikkert/diskutabelt være vel så vanskelig å få utbetaling fra forsikringsselskapet som fra en privatperson.
Jeg mener med andre ord at for uten i ytterst få tilfeller er eierskifteforsikring unødvendig og fordyrende.