I utgangspunktet er nok dere den sterke part juridisk sett, og jeg kan ikke se at han har rett til å benytte deres tomt uten samtykke.
Når det er sagt, så finnes det nok mulighet for han å få dette behandlet av en domstol, og på den måten kunne fremforhandle en midlertidig brukstillatelse på deres eiendom. Det kan argumenteres med at det er nødvendig for å kunne gjennomføre et pågående byggeprosjekt, hvor det tas vurdering i forhold til konsekvenser. Det er klart at det vil medføre en belastning for dere å la han benytte tomten i en uke. Sett fra den andre siden vil det kunne medføre store økonomiske konsekvenser for han om det eventuelt må finnes andre løsninger. Byggemåten er jo allerede bestemt, og bygget er godkjent for oppføring, elementene er antagelig ferdig støpt, så det blir for dumt å si at han kan bygge på en annen måte. Dersom elementene ikke kan fraktes inn med en normal kranbil, er kanskje det eneste alternativet en tre ganger så stor kranbil som må stå på utsiden av tomten. Mulig det ikke er plass til en slik kranbil noen andre steder, hvor man da ender opp med en nokså vanskelig problemstilling. Alle slike synsvinklinger vil kunne bli behandlet i et rettsapparat, og domstolen kan eventuelt komme frem til at inngrepet på deres tomt er ubetydelig kontra hva det vil ende opp med dersom utbygger må finne alternative løsninger. Om en domstol kommer frem til at utbygger får midlertidig brukstillatelse, settes det selvsagt klausuler for at eiendommen skal tilbakeføres til samme stand, samt at eventuelle skader og lignende skal dekkes av utbygger.
Nå skal det sies at en slik prosess er svært usannsynlig, og det er en lang vei å gå. Dette er noe som kan ta alt fra et halvt år, til flere år. Poenget er, at det er fullt mulig å gå rettens vei for å kunne kreve å få midlertitid benytte en annen manns tomt i et slikt tilfelle.
Jeg er ellers enig i pvs021 sine poenger, om at godt naboskap er viktig fra dag 1. Slik jeg forstår det så har dere gitt han veirett over deres eiendom. Snur vi rundt på det, og ser frem i tid, så kommer man kanskje borti problemstillinger med denne veien i fremtiden. Kanskje det må graves en grøft, legges ned en kabel, eller det oppstår kanskje en diskusjon om vei og parkeringsplass skal fornyes med belegningsstein eller asfalt. Et dårlig naboskap kan medføre en lang krangel og uenighet her, når det er to parter som disponerer samme areal. Er dere vanskelig nå, så kan nabo ha det i bakhodet og stille seg vrang i fremtiden.
Jeg ser heller ikke helt problemet med å la en kranbil stå på tomten i en ukes tid. For å være helt ærlig ... er det i det hele tatt et problem? La oss si du nekter å la naboen benytte parkeringsplassen din. Alternativet er kanskje en tre ganger så stor kranbil. Den nye kranbilen blir stående midt i veien, som sperrer innkjørselen til både din og hans tomt. I et slikt tilfelle vil det være naturlig å informere deg om at du bør flytte bilen ut i gaten om du vil ha mulighet for å benytte bilen den dagen, fordi kranbilen blir stående i gaten hele dagen som sperrer tilkomsten til innkjørselen din. At man stiller seg vrang og lager "utfordringer", kan slå tilbake på den måten at de andre alternativene medfører større inngrep og konsekvenser.
Ser også at du har nevnt å grave et platå i grusveien for å la kranbilen stå der. Det er kanskje et dårligere alternativ, hvor en da mulig må ha en gravemaskin og lastebil i en hel dag for å tilpasse dette. Jeg oppfatter det som at du vil ha minst mulig støy. En kranbil som står utenfor huset ditt vil lage ubetydelig med bråk og støy, kontra en gravemaskin og lastebil. Dette midlertidige platået må vel gjerne tilbakestilles i ettertid, hvor man igjen må til med graving. Alternativt om utbygger ikke bryr seg om platået, så blir det gjerne stående der som noe rart i omgivelsene, som du vil irritere deg over i lang tid - å ha et grusplatå rett i synsvinkelen fra tomten din...
Nå er det vanskelig å si hva som er de beste løsningene, og hvilke konsekvenser det ene og det andre medfører. Poenget er: er det virkelig verdt å nekte naboen å la han benytte tomten din i en uke? Har du tenkt grundig gjennom hvilke alternativer naboen eventuelt vil/kan/må gjennomføre for å bygge huset sitt? Sett deg selv inn i hans situasjon, hva ville du gjort, visst du ble nektet. Du må selvfølgelig tenke økonomisk, det gjør antagelig han. Hvilke alternativer ender du opp med i hans situasjon, og hvilke konsekvenser medfører disse alternativene for deg som nabo?
Ut fra hva du forteller så høres jo dette ut som en fyr som gjerne tar hele hånda og litt til om man gir han en liten finger. Samtidig er det viktig å være imøtekommende og forståelsesfulle, noe det virker som dere har vært. Du har kanskje ett poeng ift. mammaperm og støy tett på hus på dagtid også.
Synes det er helt legitimt om dere setter ned foten nå og sier nei.
Lar dere han benytte plassen deres er det som nevnt over viktig med en god avtale som ivaretar deres interesser. I tillegg mener jeg dere burde sikre dere et solid depositum for å utbedre evnt. skader på plassen. Det værste som kan skje er at dere etter å ha gitt han tillatelse ender i en krangel der dere må kjempe for å få han til å rette opp i slitasje/skader på plassen deres. Da er det godt med et depositum dere kan bruke for selv å rekvirere utbedring av skade.
I utgangspunktet er nok dere den sterke part juridisk sett, og jeg kan ikke se at han har rett til å benytte deres tomt uten samtykke.
Når det er sagt, så finnes det nok mulighet for han å få dette behandlet av en domstol, og på den måten kunne fremforhandle en midlertidig brukstillatelse på deres eiendom. Det kan argumenteres med at det er nødvendig for å kunne gjennomføre et pågående byggeprosjekt, hvor det tas vurdering i forhold til konsekvenser.
Jeg tror du har rett i den første setningen, men stiller meg svært tvilende til den neste, ettersom jeg ikke tror det finnes en domstol i kongeriket som vil fradømme noen eiendomsretten, ikke en gang midlertidig i en uke.
Rettspraksis for negativ eiendomsrett, altså at man har rett til å nekte andre tilgang til eiendom man råder over, står fantastisk sterkt, og det er helt fullstendig usannsynlig at naboen på noen som helst måte får tilgang til å benytte trådstarters eiendom uten samtykke. Konsekvenser det måtte ha for naboen er helt irrelevante, man får ikke tilgang til andres eiendom fordi det kan ha negative økonomiske konsekvenser, med mindre man er Staten.
Dette handler mye om, som Lynving1 nevner, at vår fremtidige nabo later til å ta hele hånda om du gir fingeren. Vi tillot feks. en støttemur på tomtegrensen vår, denne ble langt i fra hva vi var forespeilet når det kommer til materialvalg, lengde og høyde. Vi ble heller ikke informert om endringene. De så vi først når muren var under konstruksjon. Når naboen ble konfrontert med dette fikk vi beskjed om at han gjorde som han ville sin tomt. Null beklagelse eller forståelse for at vi nå har en stygg mur rett utenfor kjøkkenvinduet, natursteinsmur - som heller ikke er forbant og langt i fra pent gjort
Denne muren er heller ikke satt på fast grunn, slikt vi nå ikke får utnyttet tomten vår maksimalt som i utgangspunktet var avtalt muntlig. Så når det kommer til naboskap gir han seg blanke i det.
Vi er voksne nok til å skille interessekonflikt og person, om han ikke er det får det være hans problem. Vi samarbeider godt med våre naboer forøvrig og er ikke vrange for morroskyld. Vi har vist godvilje på alt bortsett fra dette med å la han benytte tomta til innheisig av ferdigelementer.
Vi må få sette et standpunkt om at dette er tomta vår,vårt hjem - noe han må respektere. Han kunne gitt beskjed om at det var ønskelig å benytte tomta vår fra starten av, eller mener dere at alle som skal sette opp bolig skal belage seg på at naboene bare skal godta slik at du får det billigst og lettest mulig for deg selv?..
Når han kommer og spør om dere har kommet noe videre i spørsmålet om å bruke tomta deres til kran - gå å se på støttemur, tenke noen sekunder, si 'nei'....
Jeg tror du har rett i den første setningen, men stiller meg svært tvilende til den neste, ettersom jeg ikke tror det finnes en domstol i kongeriket som vil fradømme noen eiendomsretten, ikke en gang midlertidig i en uke.
Rettspraksis for negativ eiendomsrett, altså at man har rett til å nekte andre tilgang til eiendom man råder over, står fantastisk sterkt, og det er helt fullstendig usannsynlig at naboen på noen som helst måte får tilgang til å benytte trådstarters eiendom uten samtykke. Konsekvenser det måtte ha for naboen er helt irrelevante, man får ikke tilgang til andres eiendom fordi det kan ha negative økonomiske konsekvenser, med mindre man er Staten.
I Norsk lov finnes noe som heter ekspropirasjon, som betyr at man blir fradømt eiendomsretten mot erstatning. Erstatningen vurderes ut i fra hvor stort inngrep som gjøres, markedsverdi, og nytteverdi. Ekspropirasjon benyttes stort sett av det offentlige mot private, men kan også fint benyttes av private mot både private og det offentlige.
Ekspropirasjon er ikke er aktuelt tema i dette tilfellet, men jeg trekker det frem som et eksempel på hva som finnes i Norsk lov, hvor det er fullt mulig å bli fradømt eiendomsretten, hvor ekspropirasjon benyttes ofte.
Man kan også trekke frem eksempler på utbyggere i bykjerner, hvor det ofte må benyttes deler av offentlig- eller privat vei eller eventuelt bakgård for tilkomst under byggeperioden. Deler av veien eller tilstøtende områder må gjerne avgrenses eller avsperres under deler av byggeperioden. I slike tilfeller vil jeg tro det ofte oppstå konflikter og uenigheter, hvor både private grunneiere, Statens vegvesen og kommunalt/offentlig ikke tillater dette. Mange av disse sakene blir nok trukket for domsstol, hvor det tas vurderinger i forhold til alternativer, og konsekvenser. Jeg er uten tvil sikker på at flere personer har fått innvilget midlertidig brukstillatelse på annenmanns eiendom pga slike omstendigheter.
Som et annet eksempel kan det nevnes grøftetraseer og lignende, som ofte medfører svært store inngrep på annenmanns tomt. I enkelte situasjoner finnes det svært få alternativer, og spørsmålet er da hva som er det mest hensiktsmessige for alle parter. Mange grunneiere taper nok sine saker, og må leve med noe styr i en avgrenset periode. Til syvend og sist er det utbygger som må stå for alle kostnader, og det skal tilbakestilles til opprinnelig stand for utbyggers kostnad.
Hvor vidt det er mulig å gjennomføre noe slikt i dette tilfellet kan man ikke svare for uten å ha sett omstendighetene rundt, hvor alle faktorer skal vurderes.
Jeg tror ikke det er et aktuelt tema i denne sammenhengen, men at det i utgangspunktet er mulig (juridisk sett), det vil jeg påstå.
Ekspropirasjon benyttes stort sett av det offentlige mot private, men kan også fint benyttes av private mot både private og det offentlige.
...
Jeg er uten tvil sikker på at flere personer har fått innvilget midlertidig brukstillatelse på annenmanns eiendom pga slike omstendigheter.
Det er nok helt off-topic, men privat ekspropriasjon er nærmest ikke-eksisterende, og er mer en teoretisk kuriositet enn noe som faktisk innvilges.
Dersom man oppfyller kravene til formål i oreigningloven, samt en hel del andre ting, så er det mulig for private å ekspropriere, men det krever vel omtrent Kongens tillatelse, og man kan nok telle på én hånd de gangene det har skjedd, og da har det vært helt unike tilfeller.
Jeg tror ikke midlertidig brukstillatelse på annen manns eiendom er noen mulighet heller? Det finnes ingen rettspraksis for slikt, skal man benytte andres eiendom under byggeprosessen må det avtales med grunneier.
Det finnes dog store mengder rettspraksis for negativ eiendomsrett, og eiendomsretten, eller retten til å råde over egen eiendom og nekte andre tilgang til slik eiendom, er nedfelt i Grunnloven og Menneskerettskonvensjonen. Det skal så mye til for å overstyre den eiendomsretten, at det er egentlig helt utenkelig, heldigvis. Tenk hva konsekvensen ville være dersom private utbyggere kunne ekspropriere eller få bruktillatelse på andres eiendom uten samtykke.
Her kan man helt fint nekte naboen tilgang, uten å frykte hverken ekspropriasjon eller andre typer forføyninger som gir naboen tilgang til egen eiendom. Om man ønsker å gjøre det eller ikke, får være opp til den enkelte, dersom man selv mener naboens ønske om å benytte eiendommen til en kran er uutholdelig, så ser jeg ikke noe problem med avslå, hverken rettslig eller moralsk.
Ekspropriasjon blir mye benyttet ved oppføring av antennemaster. Mange tenker da på mobilmaster, hvor Norkring utfører en rekke ekspropriasjoner hvert år. Også privatpersoner og privateide selskaper (aksjeselskaper) benytter ekspropriasjon for oppføring av master for radiosamband, repeatere og "trådløst bredbånd" i områder hvor det ikke bygges ut bakkenett.
Nå skal det nevnes at de fleste av disse ekspropriasjonene gjelder utmark, hvor det er en sær grunneier som ikke vil gi frivillig samtykke. Det forekommer såpass ofte at dette er ikke tema for Kongen i statsråd. Enkelte ekspropriasjonssaker blir behandlet på lokalt nivå, av kommunestyret.
Jeg er enig i at det skal høye terskler til for å oppnå slikt, og jeg har hele tiden nevnt at jeg tror ikke det er tema for denne saken, så det er gjerne litt off-topic. For å dra det litt tilbake til tråden, så har utbygger hevdet at han har rett til ta seg til rette på naboens tomt. I utgangspunktet har man ikke det, men med en god advokat, vanskelige omstendigheter, nok tid, og nok penger, så er det utrolig hva man klarer å oppnå ved bruk av domstolapparatet, som gjør at enkelte kan hevde at de har rett til det - etter en svært lang og dryg prosess.
Eller så kan det tenkes at han bare gjør det, uansett hva TS sier. Og når krangelen er ferdig, har uken gått, og arbeidet er ferdig. Hvilke (reelle) muligheter har TS i en slik situasjon?
Når det er sagt, så finnes det nok mulighet for han å få dette behandlet av en domstol, og på den måten kunne fremforhandle en midlertidig brukstillatelse på deres eiendom. Det kan argumenteres med at det er nødvendig for å kunne gjennomføre et pågående byggeprosjekt, hvor det tas vurdering i forhold til konsekvenser. Det er klart at det vil medføre en belastning for dere å la han benytte tomten i en uke. Sett fra den andre siden vil det kunne medføre store økonomiske konsekvenser for han om det eventuelt må finnes andre løsninger. Byggemåten er jo allerede bestemt, og bygget er godkjent for oppføring, elementene er antagelig ferdig støpt, så det blir for dumt å si at han kan bygge på en annen måte. Dersom elementene ikke kan fraktes inn med en normal kranbil, er kanskje det eneste alternativet en tre ganger så stor kranbil som må stå på utsiden av tomten. Mulig det ikke er plass til en slik kranbil noen andre steder, hvor man da ender opp med en nokså vanskelig problemstilling. Alle slike synsvinklinger vil kunne bli behandlet i et rettsapparat, og domstolen kan eventuelt komme frem til at inngrepet på deres tomt er ubetydelig kontra hva det vil ende opp med dersom utbygger må finne alternative løsninger. Om en domstol kommer frem til at utbygger får midlertidig brukstillatelse, settes det selvsagt klausuler for at eiendommen skal tilbakeføres til samme stand, samt at eventuelle skader og lignende skal dekkes av utbygger.
Nå skal det sies at en slik prosess er svært usannsynlig, og det er en lang vei å gå. Dette er noe som kan ta alt fra et halvt år, til flere år. Poenget er, at det er fullt mulig å gå rettens vei for å kunne kreve å få midlertitid benytte en annen manns tomt i et slikt tilfelle.
Jeg er ellers enig i pvs021 sine poenger, om at godt naboskap er viktig fra dag 1. Slik jeg forstår det så har dere gitt han veirett over deres eiendom. Snur vi rundt på det, og ser frem i tid, så kommer man kanskje borti problemstillinger med denne veien i fremtiden. Kanskje det må graves en grøft, legges ned en kabel, eller det oppstår kanskje en diskusjon om vei og parkeringsplass skal fornyes med belegningsstein eller asfalt. Et dårlig naboskap kan medføre en lang krangel og uenighet her, når det er to parter som disponerer samme areal. Er dere vanskelig nå, så kan nabo ha det i bakhodet og stille seg vrang i fremtiden.
Jeg ser heller ikke helt problemet med å la en kranbil stå på tomten i en ukes tid. For å være helt ærlig ... er det i det hele tatt et problem? La oss si du nekter å la naboen benytte parkeringsplassen din. Alternativet er kanskje en tre ganger så stor kranbil. Den nye kranbilen blir stående midt i veien, som sperrer innkjørselen til både din og hans tomt. I et slikt tilfelle vil det være naturlig å informere deg om at du bør flytte bilen ut i gaten om du vil ha mulighet for å benytte bilen den dagen, fordi kranbilen blir stående i gaten hele dagen som sperrer tilkomsten til innkjørselen din. At man stiller seg vrang og lager "utfordringer", kan slå tilbake på den måten at de andre alternativene medfører større inngrep og konsekvenser.
Ser også at du har nevnt å grave et platå i grusveien for å la kranbilen stå der. Det er kanskje et dårligere alternativ, hvor en da mulig må ha en gravemaskin og lastebil i en hel dag for å tilpasse dette. Jeg oppfatter det som at du vil ha minst mulig støy. En kranbil som står utenfor huset ditt vil lage ubetydelig med bråk og støy, kontra en gravemaskin og lastebil. Dette midlertidige platået må vel gjerne tilbakestilles i ettertid, hvor man igjen må til med graving. Alternativt om utbygger ikke bryr seg om platået, så blir det gjerne stående der som noe rart i omgivelsene, som du vil irritere deg over i lang tid - å ha et grusplatå rett i synsvinkelen fra tomten din...
Nå er det vanskelig å si hva som er de beste løsningene, og hvilke konsekvenser det ene og det andre medfører. Poenget er: er det virkelig verdt å nekte naboen å la han benytte tomten din i en uke? Har du tenkt grundig gjennom hvilke alternativer naboen eventuelt vil/kan/må gjennomføre for å bygge huset sitt? Sett deg selv inn i hans situasjon, hva ville du gjort, visst du ble nektet. Du må selvfølgelig tenke økonomisk, det gjør antagelig han. Hvilke alternativer ender du opp med i hans situasjon, og hvilke konsekvenser medfører disse alternativene for deg som nabo?
Synes det er helt legitimt om dere setter ned foten nå og sier nei.
Lar dere han benytte plassen deres er det som nevnt over viktig med en god avtale som ivaretar deres interesser. I tillegg mener jeg dere burde sikre dere et solid depositum for å utbedre evnt. skader på plassen. Det værste som kan skje er at dere etter å ha gitt han tillatelse ender i en krangel der dere må kjempe for å få han til å rette opp i slitasje/skader på plassen deres. Da er det godt med et depositum dere kan bruke for selv å rekvirere utbedring av skade.
Jeg tror du har rett i den første setningen, men stiller meg svært tvilende til den neste, ettersom jeg ikke tror det finnes en domstol i kongeriket som vil fradømme noen eiendomsretten, ikke en gang midlertidig i en uke.
Rettspraksis for negativ eiendomsrett, altså at man har rett til å nekte andre tilgang til eiendom man råder over, står fantastisk sterkt, og det er helt fullstendig usannsynlig at naboen på noen som helst måte får tilgang til å benytte trådstarters eiendom uten samtykke.
Konsekvenser det måtte ha for naboen er helt irrelevante, man får ikke tilgang til andres eiendom fordi det kan ha negative økonomiske konsekvenser, med mindre man er Staten.
Vi ble heller ikke informert om endringene. De så vi først når muren var under konstruksjon. Når naboen ble konfrontert med dette fikk vi beskjed om at han gjorde som han ville sin tomt. Null beklagelse eller forståelse for at vi nå har en stygg mur rett utenfor kjøkkenvinduet, natursteinsmur - som heller ikke er forbant og langt i fra pent gjort
Denne muren er heller ikke satt på fast grunn, slikt vi nå ikke får utnyttet tomten vår maksimalt som i utgangspunktet var avtalt muntlig.
Så når det kommer til naboskap gir han seg blanke i det.
Vi er voksne nok til å skille interessekonflikt og person, om han ikke er det får det være hans problem. Vi samarbeider godt med våre naboer forøvrig og er ikke vrange for morroskyld. Vi har vist godvilje på alt bortsett fra dette med å la han benytte tomta til innheisig av ferdigelementer.
Vi må få sette et standpunkt om at dette er tomta vår,vårt hjem - noe han må respektere.
Han kunne gitt beskjed om at det var ønskelig å benytte tomta vår fra starten av, eller mener dere at alle som skal sette opp bolig skal belage seg på at naboene bare skal godta slik at du får det billigst og lettest mulig for deg selv?..
Han bør være ydmyk når han ber om lov. Tar han den tonen, så vet du egentlig hvem du har med å gjøre og hva du kan forvente framover.
I Norsk lov finnes noe som heter ekspropirasjon, som betyr at man blir fradømt eiendomsretten mot erstatning. Erstatningen vurderes ut i fra hvor stort inngrep som gjøres, markedsverdi, og nytteverdi. Ekspropirasjon benyttes stort sett av det offentlige mot private, men kan også fint benyttes av private mot både private og det offentlige.
Ekspropirasjon er ikke er aktuelt tema i dette tilfellet, men jeg trekker det frem som et eksempel på hva som finnes i Norsk lov, hvor det er fullt mulig å bli fradømt eiendomsretten, hvor ekspropirasjon benyttes ofte.
Man kan også trekke frem eksempler på utbyggere i bykjerner, hvor det ofte må benyttes deler av offentlig- eller privat vei eller eventuelt bakgård for tilkomst under byggeperioden. Deler av veien eller tilstøtende områder må gjerne avgrenses eller avsperres under deler av byggeperioden. I slike tilfeller vil jeg tro det ofte oppstå konflikter og uenigheter, hvor både private grunneiere, Statens vegvesen og kommunalt/offentlig ikke tillater dette. Mange av disse sakene blir nok trukket for domsstol, hvor det tas vurderinger i forhold til alternativer, og konsekvenser. Jeg er uten tvil sikker på at flere personer har fått innvilget midlertidig brukstillatelse på annenmanns eiendom pga slike omstendigheter.
Som et annet eksempel kan det nevnes grøftetraseer og lignende, som ofte medfører svært store inngrep på annenmanns tomt. I enkelte situasjoner finnes det svært få alternativer, og spørsmålet er da hva som er det mest hensiktsmessige for alle parter. Mange grunneiere taper nok sine saker, og må leve med noe styr i en avgrenset periode. Til syvend og sist er det utbygger som må stå for alle kostnader, og det skal tilbakestilles til opprinnelig stand for utbyggers kostnad.
Hvor vidt det er mulig å gjennomføre noe slikt i dette tilfellet kan man ikke svare for uten å ha sett omstendighetene rundt, hvor alle faktorer skal vurderes.
Jeg tror ikke det er et aktuelt tema i denne sammenhengen, men at det i utgangspunktet er mulig (juridisk sett), det vil jeg påstå.
Det er nok helt off-topic, men privat ekspropriasjon er nærmest ikke-eksisterende, og er mer en teoretisk kuriositet enn noe som faktisk innvilges.
Dersom man oppfyller kravene til formål i oreigningloven, samt en hel del andre ting, så er det mulig for private å ekspropriere, men det krever vel omtrent Kongens tillatelse, og man kan nok telle på én hånd de gangene det har skjedd, og da har det vært helt unike tilfeller.
Jeg tror ikke midlertidig brukstillatelse på annen manns eiendom er noen mulighet heller?
Det finnes ingen rettspraksis for slikt, skal man benytte andres eiendom under byggeprosessen må det avtales med grunneier.
Det finnes dog store mengder rettspraksis for negativ eiendomsrett, og eiendomsretten, eller retten til å råde over egen eiendom og nekte andre tilgang til slik eiendom, er nedfelt i Grunnloven og Menneskerettskonvensjonen.
Det skal så mye til for å overstyre den eiendomsretten, at det er egentlig helt utenkelig, heldigvis. Tenk hva konsekvensen ville være dersom private utbyggere kunne ekspropriere eller få bruktillatelse på andres eiendom uten samtykke.
Her kan man helt fint nekte naboen tilgang, uten å frykte hverken ekspropriasjon eller andre typer forføyninger som gir naboen tilgang til egen eiendom.
Om man ønsker å gjøre det eller ikke, får være opp til den enkelte, dersom man selv mener naboens ønske om å benytte eiendommen til en kran er uutholdelig, så ser jeg ikke noe problem med avslå, hverken rettslig eller moralsk.
Nå skal det nevnes at de fleste av disse ekspropriasjonene gjelder utmark, hvor det er en sær grunneier som ikke vil gi frivillig samtykke. Det forekommer såpass ofte at dette er ikke tema for Kongen i statsråd. Enkelte ekspropriasjonssaker blir behandlet på lokalt nivå, av kommunestyret.
Jeg er enig i at det skal høye terskler til for å oppnå slikt, og jeg har hele tiden nevnt at jeg tror ikke det er tema for denne saken, så det er gjerne litt off-topic. For å dra det litt tilbake til tråden, så har utbygger hevdet at han har rett til ta seg til rette på naboens tomt. I utgangspunktet har man ikke det, men med en god advokat, vanskelige omstendigheter, nok tid, og nok penger, så er det utrolig hva man klarer å oppnå ved bruk av domstolapparatet, som gjør at enkelte kan hevde at de har rett til det - etter en svært lang og dryg prosess.