Har bodd 11år i Drammen og jeg lengter så definitivt ikke tilbake til bylivet!
Klart, det er noe enklere å skaffe spesielle varer når man helst skulle hatt det i går, men jeg får fnatt av køkjøring og trengsel uansett hvor du beveger deg.

For meg er distriktet mye mer passende

Jeg tror man har mer eller mindre to poler her, den som liker byen og den som liker bygda. Men byfolk har ofte behov for å komme seg ut av byen og da på en hytte som ligger et godt stykke utenfor byen. Jeg tror dog at VELDIG mange drømmer om et idyllisk hus på landet med stor hage, frisk luft og trygghet for barn å vokse opp.

Økonomi betyr mye for mange og da er det en kjennsgjerning at lønningene er betydelig bedre i byene. På den annen side er det enkelt å pendle til Oslo, da det er ca 3 timer med tog fra Tønsberg/Sandefjordsdistriktet og Vestfold generelt og med mulighet til hjemmekontor og evt jobbing på toget er det en mulighet å bo i en Vestfoldperle og samtidig jobbe i Oslo.

Men det er jo samtidig et signal at halve Norges befolkning bor i storbyer og bynære strøk. Jeg tror dog at foreldre med små barn drømmer om en trygg tilværelse utenfor storbyen.

Jeg bor fem minutt unna jobb, 5 km GARANTERT køfri vei. Tjener bra ift utdanning, har egen vedskog og trenger ikke krangle med noen for å sette opp en garasje. Bråker når jeg vil og har passende avstand til naboene. Om det skulle bli noen barn etter hvert er det maks 15 minutt til barnehage, skole er 10 minutt unna med skolebuss.

Mao er distrikt favoritten.

Savner: en pub. Må ta taxi om man skal ut å ta seg en pils. Overlever dette 

Har selv flyttet ganske mye rundt om i norges land og de største byene jeg har bodd i er stavanger, Sandnes og Kristiansand og må si meg enig med Britax
Lengter overhode ikke tilbake til byen, mere ro og harmoni i distriktene, byturene vi tar en gang i blant blir som en koselig dagstur med familien, vi bor nesten helt ved Lindesnes fyr og har ca en times kjøretur til Kristiansand og syns det er helt passe.
Du finner ut at livet har helt andre verdier en jobb, mas, matrielle ting, lønninga og kjas.
Du får bedre tid til unger og kjerring, noe som bare er possitivt for hele familien.
Ungene har etter min mening bedre forutsetninger i distriktet.

Interessant, men meget aktuell "problemstilling" trådstarter tar opp her :)

For vår del må svaret bli by, men da en liten by som samtidig ligger sentralt i forhold til Oslo, og jobbmulighetene der. Samboeren er lærer (og kan i teorien få jobb over hele landet), mens jeg jobber innen IT, og vil nesten uansett ha langt bedre betalt om jeg jobber i Oslo.

Etter å ha bodd flere plasser på østlandet så merker jeg at bekvemmeligheten ved å bo i Oslo er meget stor, med alle tilbud et steinkast unna. Kø slipper jeg helt unna med fleksibel arbeidstid. Samtidig så er prisene i boligmarkedet såpass høye at det ikke er aktuelt for oss å bygge/kjøpe hus i hovedstaden. Når vi i tillegg har en liten krabat på 5 måneder, som vi ønsker at skal vokse opp i et trygt og godt miljø så blir valget for vår det å kjøpe hus i mer landlige omgivelser på østlandet, men dog i pendleavstand til Oslo. Driver derfor å ser på mulighetene for å bygge/kjøpe i Kongsvinger Liten og relativt fredelig by, med et godt servicetilbud, og akseptabel pendlevei til Oslo.

En annen ting jeg tror at i mange tilfeller kan spille inn er nærhet til familie og venner. Muligheten for lettvint barnevakt, eller å besøke gamle kjente uten å måtte sette av hele helgen er jo verdt litt det også. Ulempen er jo at også svigermor er nærmere, men er vel bare å passe på hvem man deler ut reservenøkler til

Jeg har bodd på 18 kvadrat i Oslo sentrum. Det har sin sjarm å ha noen år i storbyen, men likevel går jeg heller for hus med sjøutsikt, bil og båt istedenfor 35 kvadrat i en trafikkert gate og ingen heis.

Bodde ett år i byen før vi fikk barn. Det var mer enn nok. Stress med parkering i trange gater, og støv og støy. Trives godt et par tre mil utenfor byen med sjøtilgang og fint tur terreng. Ungene har det også friere og kan utfolde seg i trær, bading og fiske. Kunne ikke hatt det bedre.

Bor 15 minutter fra en by og 25 minutter fra fjellet. Perfekt.
Husker med gru da jeg bodde i Oslo med en times bilkø hver ettermiddag...

Vi har begge bodd i større byer i korte perioder og kan trygt si at dette ikke er et aktuelt sted for oss å oppdra barn. Nå bor vi 5 km fra en passelig stor by (ca 20k innbyggere), og her er det landlig med turterreng rett utenfor døra. Barna kan leke relativt fritt ute og utfolde seg i moder natur uten at man trenger å dra lenger enn rett utenfor døra. Det er ingen støy, ingen eksos, veldig lav kriminalitet og et forholdsvis uanstrengt liv.

Vil påstå at om man er familie med barn har man det bedre i distriktene enn i storbyens ståk og jag. Er man ung, singel og eventyrlysten er derimot storbyen et greit sted.

Britax Saturday, January 15, 2011

Har bodd 11år i Drammen og jeg lengter så definitivt ikke tilbake til bylivet!

Hvilken by er det du har bodd i? Jeg synes Drammen har blitt et sjarmerende småsted.

Jeg føler at jeg bor på et nesten perfekt sted. Problemet er at hagen er for liten og at det har blitt for tett, men det er prisen for å bo nær sjøen. Jeg føler at jeg bor landlig og sentralt. Det er riktignok et helvete å komme seg til Oslo til visse tider, men det kan lett løses. Man drar ikke da. Dessuten trenger man ikke å dra dit så ofte. Jeg har alt jeg trenger her.

Jeg synes alt fra solbergelva til du passerer lillestrøm har blitt en stor by, ikke mye "tomrom" mellom disse plassene om du følger E18/E6.
Og alt er like uaktuelt å flytte tilbake til, selv om jeg fortsatt har mye famile og venner i området.
Drammen er en skitten og lite sjarmerende by om du spør meg, innfødte Drammensere er nok svært uenig, men det får være.

Trengsel, parkeringsproblemer, dårlig luft, køer, trafikkregulering, fotobokser, lite barnevennlig miljø, støy, konstant lysstøy, osv.

Nei, det frister ikke å flytte tilbake, har fått min dose ;)
Penger er ikke alt, betyr faktisk ganske lite så lenge man har det man må ha.
Og festene er livligere på "bygda" enn i byen, det skal være sikkert

Jeg bor på en meget sentral plass. Det tar for meg 5 min å gå med unge barnehagen, 5 min å gå til butikken, og 10 min å gå til jobben. Hvis jeg kjører tar det ikke noe tid  i det hele tatt. Flyplass har vi også med 2 flyavganger daglig som kan få deg til OSL, på 3 timer å vi bor i Finnmark. Vi har masse natur og frilufts muligheter som Jakt, fiske båt og snøskuter osv osv. Vi bor så trygt at det ikke bekymrer oss når guttungen på 4 år er ute aleine å leker i gata her vi bor. Hvor det faktisk også er flere andre på hans alder. Jobber er det mange av. Mangler hele tiden sykepleiere, leger, ingeniører og mange andre personer med utdanning også.
Både jeg og kona har jobbet i stressende jobber andre plasser, innenfor konsulent bransje, og oljesektoren, men har hele tiden vært klar på at nå vi skulle ha unger, skulle vi hjem. Vi gikk nok ned tilsammen 350-400 tusen  på å flytte hjem, men for oss var det verdt det. Men når en får nedskriving av studielån, redusert skatt, økt barnetrygd garantert barnehageplass uansett når tid på året du ønsker det, og den nærheten du får på ett lite sted.
Du kan gå på butikken å kjenne alle som er der, trenger en hjelp til noe, så stiller faktisk folk opp for hver andre uansett om det er noen en kjenner godt eller ikke.

Om det er noe vi savner? Selvfølgelig er det det. Savner det å kunne gå ut å velge blant spisesteder fra flere land, kanskje en god film på kino. Matvarer er endel dyrere enn i byer, krever litt mer planlegging å gjøre ting som større innkjøp, spontanferier blir vanskelig hvis du ikke bare setter deg i bilen å kjører. Men da må en huske å sjekke ferge ruta slik at du faktisk kommer deg med, men for oss er dette det gode liv, men det er ikke det for alle andre.


Sett opp plussider og negative sider, så ser du hva du kommer frem til. Og ikke minst, kjenn godt etter hva som er magefølelsen deres. Lykke til med valget deres

Har bodd/bor: Gudbrandsdalen (oppvokst)-Trondheim (studietida)-Oslo-Bærum-Hønefoss.

Ringerike med Hole og Hønefoss ligger på andre siden av Solihøgda og det høres langt unna selv om det med bil tar ca.1 time til Oslo sentrum (utenom rushtida).

Vi bodde godt i enebolig i Bærum, men har ikke angret et sekund på å flytte litt lengre unna (jeg jobber i Oslo, har hjemmekontor og arbeider for det meste i indre Østlandet). Vi merket det meget godt på ungene at det ble en roligere hverdag og ikke minst så er ungene her mye høfligere. Med familie så er det gode liv på Ringerike   og uten så er det vel Spanskekysten/frankrike......med tiden 

                                                  Æ bor i 9000-byen.


Tromsøya  sør, med utsikt over hele tromsdalen og kroken. Stortrives. Med samboer og 2 barn er det akkurat passe stor by. Mulighetene er her, og det er korte avstander. Utelivet er det ingenting å si på.

Hva skal du med uteliv og samtidig ha småbarn?

Nordnorge = glemmesak

1 mnd sommer, mørketid og kaldt.

Komme seg ut i verden medfører to timer for bare å komme seg til oslo = tiltak

En utkant med sytpeiser  ;D

Bare for å få det presisert så var jeg ute på byen hele 4 ganger i 2010, og det var ved spesielle anledninger.

Har du hørt at jeg har klagd? Sytpeiser er vel http://www.cisionwire.no/repsils/oslofolk-syter-mest

Har budd 11 år i by, fra stor til liten, altså Budapest, Oslo, Ålesund og Tromsø, og har no flytta "på Landet". Skal i løpet av året bygge hus som har næmeste nabo 5 km unna, sånn ca  Og vi stoooorgleder oss. Okay, det blir masse køyring av ungar til alle vennene, men til gjengjeld kan dei ha hest, hund, snøskuter, 4-hjuling etc. Av alle byane eg har budd i så var nok Tromsø den eg likte best, men det var nok fordi eg budde litt utenfor sentrum og at byen er liten forhold til dei andre, meir "landlig", eg er nok ikkje byjente nei. Men når dette er sagt så har eg no ca 1 t køyring til nærmaste by, der eg kan gå på kafe, shoppe og gå på kino, så eg vil så absolutt ikkje bu lengre vekk frå byen enn at eg kan utnytte mulighetene der 

Her må trådstarter rett og slett følge magefølelsen. Noken elsker å bo i by, men andre som meg trivst godt på tettsted på distrikt. Bor i tettsted utafor Ålesund, og ferierar på landstedet på bondelandet i sogn, så eg er den typen

AneS Sunday, January 16, 2011

snøskuter

Jeg ser det er flere som mener en slik er essensen i et godt liv...

hans9001 Sunday, January 16, 2011

AneS Sunday, January 16, 2011

snøskuter

Jeg ser det er flere som mener en slik er essensen i et godt liv...

En stor del av essensen ja

Jeg har bodd å jobbet i Grimstad, Oslo, Tromsø, Hammerfest, Lillehammer og noen andre plasser av kortere varighet, og kan si at for min del, var det mest syting blant folk som bodde i Oslo. Det var for kaldt, det var for mye snø, det var ditt og datt. Kan også si at jeg har aldri opplevd at alt jeg skulle gjøre måtte enn betale for slik det var i Oslo.
Den byen jeg trivdes best i var Tromsø, men ville ikke byttet bylivet mot der vi bor i dag. Det at de i Nordnorge er noen sytpeiser og late drog e ei myte det ikke er holdt i lengre.

Det er vel ikke noe hemmelighet at der er kaldest og mørkest her i nord, men da er det jo bra at det er oss nordlendinger som bor her.

Vi har også prøvd dette "bylivet" drammen, oslo og trondheim.
Men da vi plutselig skulle ha onger så flytta vi "heim" igjen.
Vi er begge oppvokst på småplasser. 3-400 innbyggere ca 30 min til nærmeste "by"

Nå bor vi 20 min utenfor nærmeste "by" (antar at mange kaller det ikke by engang) 20" innbyggere, 3 min til skole og barnehage, pub er bare gåavstand til.
Kan også kle på ongan og slippe de ut uten noe mas... 2 min så er vi i skogen, 5 min til hav og båt. Snyskootern står rett utenfor døra=) Og vil ikke ha bytta det mot noen ting..
har sikkert kunne tjent noen kroner extra i en by men trenger ikke mere. vi har det vi trenger og har tid til å være i lag med ongan.

men det er min mening.
Man må følge magefølelsen sin ingenting annet.

Det blir veldig svart hvitt her, siden det å bo i Oslo synes å være synonymt med ettroms leilighet ved trafikkmaskinen. Ser man på Oslo og omegn så finnes det meget gode rekreasjonsområder, tomter med hage og gode lekeområder.

Mine svigeforeldre bor på Tåsen/Nordberg/Ullevål Hagebyområdet med deilig stor hage hvor barna kan leke og springen rundt sammen med hunder og katter. Selv om jeg er veldig bilinteressert benytter jeg for det meste t-bane og trikk og dermed verken forurenser jeg eller trenger å stå i kø som blir bruktsom et argument for ikke å bo her. 

Flytter man litt ut mot Asker og Bærum eller mot Gardermoen så finnes det mange boligområder i alle prisklasser, med nærhet til Oslo hvor lønningene er høyest. Og fra de fleste stedet utenfor Oslo er det kommunikasjon til Oslo enten med buss eller tog.

Jeg har selv jobbet og bodd i København en del år og synes det å bo i storby er helt OK, dbs jeg bodde på Strandvejen nord for København men det var 10 minutter med tog eller bil til sentrum. I Oslo har man et underholdningsliv som mange vet å verdsette, med opera, teater, og ikke minst MANGE utesteder av enhver art. Personlig synes jeg det å gå ned Bogstadveien lørdag formiddag å se litt i butikker for så å havne på Aker Brygge er helt topp. Rødvin, finansavisen og en sigar lørdag ettermiddag synes jeg virkelig er livskvalitet. Smilende mennesker og et yrende folkeliv er det der på sommeren, og til og med turistene synes å like Aker Brygge.

Ønsker man å unngå køen bosetter man seg litt utenfor sentrum og reiser kollektivt (selv om det der er kjente at togene har store forsinkelser), ønsker man frisk luft kan man oppsøke nord-, øst og vestmarka hvor man kan gå dagevis uten å treffe andre mennesker.

Det er dyrt og vanskelig å parkere, men det finnes offentlig kommunikasjon og da trenger man ikke bil i mange tilfeller. Jeg betaler kr. 600,- per plass per mnd for trygge og oppvarmede parkeringsplaser, går til sentrum og synes det å bo i Oslo er topp. 600.000 andre innbyggere synes tydeligvis det samme siden de bor her i Oslo, det samme med de ca 200.000 som bor i Asker og Bærum.

Men det er en kjennsgjerning at mange bor i Oslo for en kort tid for så å flytte tilbake til hjemstedet og trives bedre med det enn det travle livet i Oslo. Det å ha 7/11-Deli de Luca på hver gatehjørne KAN være praktisk, men det er intet must. Noe har behov for å vise status og bo "riktig", f.eks på Frogner/Gimle i Oslo og arkitekuren (for den som har interesse for det) er fantastisk i dette område ( i mine øyne).

Jeg har selv for en tid tilbake hatt erfaring med Glåmdalsdistriktet og fikk ved en firmaetablering smake på bygdedyret. Glåmdalsdistriktet var på den tiden en område preget av lavkonjunktur og høy arbeidsledighet, og på lørdager klokken 13 var det ingen mennesker synlige i "bygatene". Uten at det trenger å være representativt for noe er min erfaring at det er mer "Liv og røre" i større byer og at det er lettere å komme i kontakt med folk i Osle enn det er på bygda, selv om sikkert mange andre mener det motsatte.

Jeg tror at de fleste fordommer MOT Oslo stemmer, men det dreier seg om å tilpasse seg og oppleve det man selv ønsker og da er Oslo en helt topp plass å bo. Men jeg tror Oslo kan virke skremmende på den som ikke bor her siden det er vanskelig å kjøre i sentrum, mye folk og man leser om alt det negative som skjer i byen. Og mange av de som bor på bygda har nok litt fordommer mot Oslofolk og ser på dem som hovne, blærete og tror de vet alt. Min erfaring er ikke slik, men det er selvsagt litt avhengig av hvem man kommer bort i.

Det som dog er sikkert er at mange folk i byen har behov for å komme seg ut av byen og på en hytte i helgene, så for de fleste oppleves Oslo som litt stressende. Men så må man tilbake til Oslo igjen og benytte seg av det som finnes av underholdnings- og kulturtilbud. Det har nok med en livsstil å gjøre.

Men jeg skal konkludere bombastisk om hva som er best: Det er det man selv velger!. Jeg kan ikke se at det finnes en mal på hva som er riktig, man må bare gjøre bevisste valg og være åpen.

Mitt valg er Oslo.

Jeg jobbet i Oslo noen år og haddeen stor enebolig på 300 kvm med tomt på over ett mål og brukte 10min til jobben.

Noen kan jo ikke bo sentralt nok, brodern flyttet fra Schøyen til Majorstua for å bo mer sentralt.

Jeg har flyttet ut på "kuskitlandet" som jentene sier. Og så har jeg heller en leilighet som "hytte" i byen.

Skal jeg bo i byen igjen skal jeg i alle fall ha en romslig enebolig med mange parkeringsplasser, for meg er det uakseptabelt å ikke ha plass til 4-5 egne biler og samme antall gjester med bil. Gidder heller ikke ha naboer som bryr seg med om det spilles piano midt på natten, noe en ikke kan gjøre om en har naboer som en forstyrrer. Bor en i blokk må en hele tidentilpasse seg andre, og da kan en ikke sette på en DVD med mye lyd etter midnatt.

Det gode liv er ikke avhengig av by eller land for min del, for meg er det friheten til å gjøre som jeg vil i egen bolig uten at jeg plager naboer.

Må bare få si meg veldig enig med deg gode innlegget til incognito Argumentene du lister opp her er veldig mye de samme som gjør at også jeg trives godt i Oslo. Hovedstaden er uendelig mye mer enn asfalt, bråk og små leiligheter.

Kan jeg få spørre hvor i Glåmdalsdistriktet du jobbet? Er selv fra Grue, og må ærlig innrømme at det er den siste plassen hadde flyttet tilbake til. Dårlige jobber, lav utdannelse, høye kommunale avgifter +++ Med unntak av Kongsvinger (som jeg liker langt bedre) er vel befolkningsveksten i de fleste Glåmdalskommunene negativ, og det sier jo også sitt.. Folk flytter vekk når jobb, utdanning og tilbud er mer eller mindre fraværende.

incognito Sunday, January 16, 2011

Det blir veldig svart hvitt her, siden det å bo i Oslo synes å være synonymt med ettroms leilighet ved trafikkmaskinen.

Det handler om å finne seg en bra plass i byen også ;D

Flytter man litt ut mot Asker og Bærum eller mot Gardermoen så finnes det mange boligområder i alle prisklasser, med nærhet til Oslo hvor lønningene er høyest. Og fra de fleste stedet utenfor Oslo er det kommunikasjon til Oslo enten med buss eller tog.

Fra der jeg bor synes jeg det offentlige tilbudet er for dårlig. Det er ikke rart det er kø på E18

Aker Brygge er helt topp.

Personlig er jeg ikke så glad i Aker Brygge da jeg føler den har noe falskt over seg, men beliggenheten er fantastisk. Midt i byen, ved vannet. Jeg har nok tatt mine øl der...

ønsker man frisk luft kan man oppsøke nord-, øst og vestmarka hvor man kan gå dagevis uten å treffe andre mennesker.

Dette er det som er så fint med hele området her, dessuten så har man fjorden. Jeg synes det er flott å ta en tur ut med båten. Man trenger ikke mere enn en jolle for å komme seg til en fin plass. Der jeg bor er det flere bademuligheter.

Og mange av de som bor på bygda har nok litt fordommer mot Oslofolk og ser på dem som hovne, blærete og tror de vet alt. Min erfaring er ikke slik, men det er selvsagt litt avhengig av hvem man kommer bort i.

Det kommer også an på hvordan du møter folk også. Jeg synes ikke Oslofolk er så vanskelige, men jeg er vel nesten en av dem.

Men jeg skal konkludere bombastisk om hva som er best: Det er det man selv velger!. Jeg kan ikke se at det finnes en mal på hva som er riktig, man må bare gjøre bevisste valg og være åpen.

Alle bosteder har sine ulemper, og hvis man henger seg opp i disse trives man ingensteds.

I Asker og Bærum er det etablert pendlerparkering slik at man kan bruke egen bil til togstasjonen og så ta toget inn. Det burde da ikke være stort problem om man ikke trenger bilen i jobb.

Det å finne seg en plass man liker er selvsagt viktig, og ungdommen ser ut til og trives veldig god på Grünerløkka hvor det virkelig er urbant. 

Jeg er klar over at mange ikke liker Aker Brygge men det finnes jo mange andre litt mer bortgjemte perler i Oslo hvor det ikke er like mye kaos. Dessverre så opplever turister i Oslo for det meste Karl Johan og noe få sidegater men Oslo har BETYDELIG mer å by på.

Badeplasser finnes det også et beydelig antall av, men selvsagt er det mer trengsel på Huk enn det er på Ingierstrand hvor det faktisk er greit å finne parkering og badeplass også i helgene. Men båtplass er dyrt og ikke enkelt å få. Vi betaler kr. 15,000 i året for båtplass og deter dyrt.

Men jeg er enig i at livskvalitet er det viktigste og for meg er det hage og plen i et rolig strøk, hvor naboene arrangerer nabofest og sperrer veien. Litt av poenget er størrelse, både på eiendom og hus, og jeg ser det også som viktig å ha plass til egne biler og gjesters på egen grunn.

Jeg har bodd midt i Oslo i en periode og trivdes godt med det, men enebolig med en hyggelig utsikt over Oslo og fjorden, evt ved sjøen er i mine øyne paradis.

Når det gjelder køkjøring så overlever jeg det. Jeg har automatgir og engelsk bil med flotte detaljer innvendig som jeg ikke slutter å la meg imponere av og da går tiden. Tar det for lang tid har jeg god musikk og tar det enda lenger tid gjør en sigar underverker for humøret.

Jeg ser allikevel at mange ser på dette som helt motsatt og det jeg opplever som lykke vil for andre være stress. Vi er forskjellige.

Født og oppvokst i Oslo.

Interesser er jakt, bikkjer og skauen.

Hadde jeg hatt barn ville jeg ALDRI bodd innenfor ring 3 i Oslo og helst ikke i en av drabantbyene heller, med et par unntak - under tvil.

Da er valget enkelt.

Vi bor i dag utenfor Lillestrøm og har all verdens frisk luft og plass. Atpåtil har vi under en halvtime til Oslo sentrum.

Blir ikke bedre enn det!

Jeg synes Lillestrøm og Skedsmo er et svært godt alternativ til Oslo. Relativt landlig og billig, kort vei til Oslo for de som liker seg der.

Oslo er topp!
Hvis man ønsker å lade batteriene kan man gå en tur i kø i Nordmarka, eller man kan finne seg en stille vik ved stranden på Huk. Det er balsam for skjelen å vandre en tur i Middelalderparken ved Vannspeilet og motorveien. Har du båt finner du idyllen i Middagsbukta. Du treffer ofte noen kjente hvis du rusler en tur langs Karl Johan ned til Plata. Oslofolk er utadvendte og kontaktsøkende, især tiggere og horer. Ønsker du en forfriskning er det mye å velge blant hvis du spasserer en kveldstur langs Akerselven

Oslo har mye å by på, jeg likte meg der, mye å finne på. Men Karl Johan styrte jeg unna så godt jeg kunne nettopp pga horer og selgere som ikke vet hva nei takk betyr. Flott å slenge dette rett i trynet på turistene.

Palmad100 Saturday, January 15, 2011

Hei og kveld alle sammen! :)

Jeg har et spørsmål som jeg synes er akkurat passe relevant til å ta her på forumet. Jeg og madammen (med 2 unger) planlegger å bygge hus. Nå bor vi i en større by i Norge. Vi lurer på hva som er det gode liv?

Det gode liv for meg er fred og ro, samt plass til å dyrke mine interesser (som sprer seg frå fruktdyrking og ølbrygging til elektronikk og motorsyklar...). Dette har eg funne i ein småby. Her er alt eg treng av butikkar, det er gangavstand til puben, eg har god plass i hagen og har ein garasje der motorsyklane får stå i fred. Eg har eit hus som er fire gongar så stort som leilegheita eg hadde i storbyen, likevel er bukostnadane lavare. Rush og trafikkaos er ikkje-eksisterande. Det er råd å sykle utan å risikere liv og lemmar.

Utenfor Ålesund er det best :D

Jeg banner om jeg står i kø - dvs det tar 5min ekstra til jobb kontra når madammen kjører samme veien når hun skal ha nattevakt på sykehuset.

Jeg kan kjøpe en bolig på 300kvm til samme pris som det koster for en sliten treroms i Oslo.

Jeg bor midt mellom fjord og fjell og har utsikt til fjorder som finnes på UNESCO-listen, samtidig som jeg omtrent får betalt for å sette fra meg båten i den lokale småbåthavna ;)

Vi har en lokal pub som selger Heineken på tappetårn, samtidig som man kan se CL på storskjerm sammen med gode naboer.

Jeg kjenner alle naboene mine og stopper gjerne og slår av en prat med de når vi jobber i hagene våre ;)

En eneboligtomt i Oslo er like stor som BYA på de fleste husene her oppe.


Etter å ha tusla rundt på skole i Oslo siste to årene er jeg like glad hver gang jeg kommer meg ut av flyet på Vigra.... Kunne ALDRI tenkt meg å bo på det "sentrale Østland"....

I tillegg har jeg jo AaFK rett utenfor stuedøra her, så da har jeg UTROLIG lite å klage over

Hvorfor åpner du kjeften hver gang folk kommer drassende med Tarkett da? 

Helt umulig å svare på det der; for noen er det gode liv rare kaffedrikker, rosa skjorter og "et dynamisk natteliv"; for andre kaffe kokt over bålet, en gammel feltjakke og stjernehimmel.

Men; som gretten gammel gubbe; folk bruker altfor mye tid og krefter på å jage rundt etter noe bedre; tror fryktelig mange mennesker vill fått "det gode liv" om de roet bare litt ned.

bm Saturday, January 15, 2011

En annen ting jeg tror at i mange tilfeller kan spille inn er nærhet til familie og venner. Muligheten for lettvint barnevakt, eller å besøke gamle kjente uten å måtte sette av hele helgen er jo verdt litt det også. Ulempen er jo at også svigermor er nærmere, men er vel bare å passe på hvem man deler ut reservenøkler til ;)

Vedrørende svigermor så hørte jeg følgende en gang :
"Takk ikke for dagen selv om solen har gått ned, svigermor kan komme med kveldsflyet" 

Egentlig ønsker vel alle seg en stor og usjenert strandtomt i Oslo sentrum?

Bygutt her. Men har tatt med meg familien ut på landet. Jobber fortsatt i Bergen men har ikke angret på at jeg flyttet litt vekk fra bråk, dårlig luft og kø samme hvor eller hva jeg skal. Herlig å bo med skog som nabo.

lyskestrekk Monday, January 17, 2011

Egentlig ønsker vel alle seg en stor og usjenert strandtomt i Oslo sentrum?

Hehe. Et godt alternativ kan være i nærheten av by.
Bor usjenert med båt og badeplass 100 meter fra huset. Stor tomt, alle offentlige tjenester, barnehage, skoler osv innen 5 minutter med bil, butikker osv, godt utvalg i idrett og kulturaktiveteter og lett tilgang på det meste, ikke kø og stress osv.

25 minutter til Ryenkrysset/Oslo. Men selvsagt den sedvanlige køen inn/ut av Oslo hvis man jobber der. Men fakta er at jeg, som jobber på Lambertseter/Nordstrand ikke bruker lengre tid på jobb en hva jeg gjorde når jeg bodde i Bærum/Bekkestua og jobbet ved Youngstorget. Brukte da 45 minutter til jobben uavhengig av om jeg tok buss eller kjørte bil, og parkering var både knotete, alternativt veldig dyrt.

Nå bruker jeg 30-40 minutter til jobben, litt etter hvor mye kø det er, og det er bortimot det samme mine kollegaer som reiser kollektiv og bor i selve Oslo gjør.
----------------------

Men for all del, Bekkestua var en fin plass å bo det, dog dårlig med nærhet til vann/sjø og i overkant dyrt under etablering. En annen ting når man får unger, bor man i distriktet så er det mindre utskiftning på folk i ulike tjenester, man blir kjent med personene som jobber hist og pist og ting ordner seg på en mye enklere og greiere måte.

Bare å sitte i kø på legevakten med en sjuk unge i Bærum eller Oslo en Lørdag/Søndag burde være nok til å vaksinere en for planer om å bo i byen....

For oss er lykke NÆRHET til storbyen, men LANDLIG BOSTED.

Dvs. minimum 50meter til naboen og skog/natur utenfor stuedøren.

Nærhet til storbyen definerer jeg som max 15-20 min biltur til bykjernen en søndag morgen (ingen trafikk).

;D

http://www.dagbladet.no/2011/06/01/tema/klikk/foreldre/16754844/

Bor øverst i Nittedal ( Hakadal ) og lykken er når naboen kjører hest langs gjerdet vårt. Eventuelt når jeg kjører inn på gårdsplassen med bil og campingvogn eller stor varehenger og snur uten å måtte rygge. Eller starter vinkelkutteren 0115 en lørdagkveld i den 45kvm store garasjen, med 285cm takhøyde og koser meg med prosjektene mine. Naboene bor så langt unna, at de ikke hører et pip av dette uansett. Eventuelt er lykken når vi har ute-barnebursdag og griller til hele nabolaget, som benker seg på gårdsplassen og koser seg rundt bålet.

Samtidig som vi bruker 2 min bort til RV4, 35min til Brobekk og 40minutter til en Ensjø. Iaf utenfor den VERSTE rushen. Det er 400m til skolen, slik at barna kan gå trygt alene, selv i lav alder. Kompiser fins det 500m unna, når minsten på 4 år skal gå på besøk, må mamma stå på takterrassen å følge med, mens mamma`n til kompisen kan stå i andre enden å se at poden kommer trygt fram.

Jeg ler hver gang jeg hører folk betaler 4millioner for et rekkehus fra 60 tallet, praktisk talt uten egen tomt, og med naboer på alle kanter;D

Man kan nok le av de 600.000 som har bosatt seg i Oslo og som nyter godt av prisstigningen i dette området.

Men alle i Oslo bor ikke i rekkehus, det finnes svært mange eneboliger med over 1 mål med tomt, og større også. Men det er jo ingen umulighet å selge et mål for 4 - 8 mill så har man stor hage så kommer noen millioner godt med, man får en flott hytte med bra beliggenhet for den prisen.

Men en god del mennesker foretrekker by og liker det pulserende bylivet hvor man har alle fasiliteter rett utenfor døren. Osloboerne ønsker nok et mer sosialt liv enn hva folk på landsbygda gjør, og det er selvsagt et større utvalg av restautanter, teater, kino og andre kulturarrangementer i Oslo enn utenfor.

Men det oppfattes slik at det er mange som bor utenfor Oslo som har en aversjon mot Oslo, både fordi Oslo er en storby, for at Osloborgerne oppfattes som hovne og sikkert oppfattes som mer statusjagere enn hva man er utenfor Oslo. Kan godt være riktig det, men ikke alle er slik.

Oslo er en flott by for den den som har råd til å bo her og som verdsetter en (stor)by på godt og vondt. Men mye av fordommene er aversjon mot Oslo som by og hovedstad og en form for patriotisme for hjemplass. Jeg ser ikke noe galt i det, men man vet ikke hva Oslo har å by på, fordi kunnskapen er begrenset til Oslo S, narkomane og det sladderpressen presenterer av negative opplevelser.

Uten å kjenne hele Norge hevder jeg at Osloborgere og byborgere generelt er mer opptatt av godt design og arkitektur enn hva folk på landsbygda er. Det er mye flott arkitektur f.eks i Tønsberg og Åsgårdsstrand og Vestfold generelt, mens det jeg har sett i Østfold og spesielt Moss i mine øyne ikke er like imponerende. (Jeg er ikke veldig godt kjent i Moss men har vært involvert i noen prosjekter i byen så jeg kjenner den noe).

Oslo har stadig en befolkningsøkning så det er flere og flere som oppdager fordelene med å bo her, og det er vel ikke ukjent at en del småplasser stadig preges at fraflytting.

Ser man på eiendomsprisene på landet så koster tomtene lite, men det å sette opp et hus er ikke mye billigere på landet, om man ikke gjør det selv. Når man da ser at mer eller mindre nye hus selges med tomt for under 10' per kvm skjønner man at det er små muligheter til verdistigning på hus utenfor bysentra.

Mao økonomisk sett, og det er jo mange her på forumet opptatt av, er det BETYDELIG enklere å tjene penger på å selge et hus enn det er utenfor Oslo, selv om inngangprisen også er høyere. Men siden prisstigningen er høyere på sikt vil man tjene betydelig mer på å eie eiendom i Oslo enn f.eks på i Glåmdalsområdet. 

Det gode liv måles tross alt etter egne interesser, man må følge sine egne linjer. Både Utsikten og OSLOVEST ramser opp forskjellige grunner til både byliv og landsbygda. En ting som kan begrense valget er selvfølgelig økonomi. Jeg vil si at det man får for drøye 2 mill på landsbygda vs Oslo er så til de grader forskjellig at det ikke kan sammenliknes, så for de fleste blir det et valg om livsstil. Noen inngår også et kompromiss med en grei bolig litt utenfor byen.

Når det gjelder innbyggerne, så oppfatter jeg Oslo borgere som veldig forskjellige. For meg blir det ofte snakk om det klassiske skillet mellom øst og vest som viser om man er samarbeidsvillig eller såkalt vrang, selvfølgelig med unntak. Jeg følte meg mest hjemme på østkanten, og det er nok der jeg hører hjemme økonomisk også  Men mangfoldet er utvilsomt et pluss med Oslo for min del, selv om naboen vegg i vegg kommuniserte gjennom securitas  ::)

Harald1966 Sunday, January 16, 2011

Oslo er topp!
Hvis man ønsker å lade batteriene kan man gå en tur i kø i Nordmarka, eller man kan finne seg en stille vik ved stranden på Huk. Det er balsam for skjelen å vandre en tur i Middelalderparken ved Vannspeilet og motorveien. Har du båt finner du idyllen i Middagsbukta. Du treffer ofte noen kjente hvis du rusler en tur langs Karl Johan ned til Plata. Oslofolk er utadvendte og kontaktsøkende, især tiggere og horer. Ønsker du en forfriskning er det mye å velge blant hvis du spasserer en kveldstur langs Akerselven ;)

Harald1966.

Må innrømme at at jeg alltid MÅ lese innleggene dine når jeg ser nicket ditt "dukke opp på skjermen". Svært ofte underholdning i de, og dette er absolutt intet unntak. Ler så jeg griner av denne, og gir deg uforbeholdent en soleklar terningkast 6'er  på denne.

Hilsen gggre, som er vokst opp og ufortjent fremdeles bor i indefileten i Oslo, med enebolig og utsikt over min kjære by. Kunne aldri falle meg inn å flytte på landet...

Next stop before heaven is Rio,  hopefully within 20 years. Dying is easy, living is hard....

Valgte bygd, framfor by. i et bygde samfunn, får man nærhet til nærmiljøet, på en annen måte. Føler dette bidrar til at barna, får større mulighet til å utfolde seg, og delta samt utvikle seg i eget tempo, og etter intresse. Det meste er som regel innen kort rekkevidde. Men vi har dårlig med bussforbindelser, som fører til mere kjøring med bil  Men tenker som så, at når barna blir større, vil de absolutt ha behovet for å bo nermere en by, slik at de kan øke nettverket sitt. Trenger ikke tjene så mye, når man ikke behøver å bruke så mye Bygda for meg betyr, større frihetsfølse. Hvem kan gå i hagen i bare trusa, uten at noen ser deg?  Kan til og med hente avisa, uten å børste håret først.

Kan ikke se at at man ikke får samme nærhet i Oslo, det finnes da nok av områder med gode miljøer her også. Det finnes skolekorps, alle typer idrettslag, tennis-og fotballbaner/løkker, barneparker/plasser, store rekreasjonsområder, god kommunikasjon med trikk/buss/t-bane/tog, og selvsagt kø for den som absolutt må kjøre i rushtiden.

Nå vet jeg ikke hvor viktig det er å kunne gå i trusa i hagen eller hente avisen uten at man er stylet, men det er ikke noe problem i Oslo at håret står til alle kanter. Jeg oppfatter det slik at Osloborgerne er MYE mer tolerante enn folk på midre plasser hvor bygdedyret lever sitt gode liv. Og det at en innflytter ikke blir godtatt før man har bodd der i 20 år er jo ikke normalt.

Mange flytter i fra Oslo etter endte studier eller etter å ha bodd her noen år, og ikke alle liker et storbyliv. Men for den som setter pris på en storby og som da bosetter seg litt utenfor sentrum, dvs hvor det er 10 min med bil eller buss for å komme til sentrum, vil ofte finne et nærmiljø man kan trives med, og trivelige naboer som verken er trangsynte, dømmende eller legger seg for mye bort i hva naboen gjør.

Men venner seg raskt til dette med søndagsåpne butikker, hyggelig puber i nærmiljøet, Aker Brygge en flott sommerdag, handlegatene på Oslo vest, båtlivet i fjorden, Frognerparken med yrende liv og musikkfestivaler, flott arkitektur, impulser i fra mange kulturer, snobbene og tiggerne og ikke minst akerselva som slynger som en liten oase fra Maridalen og helt ned til det nye operahuset. Utfordrende jobber med høy lønn finner man også i Oslo.

Selvsagt sliter man med de narkomane ved Oslo S, som sjelden egentlig er Osloborgere, men ofte kommer i fra småplasser hvor de som utskudd ikke har blitt akseptert.

Jeg gjentar at fordommene mot Oslo ofte kommer av for liten erfaring og jeg anbefaler alle de som HATER Oslo om å ta en tur litt utenfor Karl Johan for å se hva Oslo faktisk har å by på.

En liten perle er Damplass ved Ullevål Hageby, den bør oppleves.

OSLOVEST Thursday, June 2, 2011

Jeg oppfatter det slik at Osloborgerne er MYE mer tolerante enn folk på midre plasser hvor bygdedyret lever sitt gode liv. Og det at en innflytter ikke blir godtatt før man har bodd der i 20 år er jo ikke normalt.

Bygdedyr kan man alltids kontrollere. Her er noen som har gjort et forsøk ;D

Videre foreslår artikkelen også et middel for nyinnflyttere:

Bergens Tidende

På eit møte på Hjelmås fortalde ein innflyttar at han hadde så lyst på besøk, men ikkje kjende nokon! Då skaffa me han ein grøn vimpel. Heiser han vimpelen til topps, betyr det at han vil ha besøk. Halv stong betyr at det hastar. Heng flagget opp ned, er han aleine heime.

Mulig det, men jeg tror bygdedyret er så inngrodd på landsbygda at det er en grunn til fraflytting fra mindre steder.

Til og med når man kjøper seg hytte så finner man områder hvor det bygges mange hytter, hvor det er infrastruktur, butikker og pub/restaurant/hotell med SPA osv i nærheten. Jeg er klar over at noen synes paradis er en liten hytte uten strøm og vann på Finnskogen men tror ikke majoriteten av de som bor i større byer foretrekker Finnskogen. Det er nok det er Hafjell, Geilo, Trysil og andre tilsvarende steder byfolk søker når de skal i fjellheimen, og treffer likesinnede, samt kystlinjen Østfold/Vestfold når man skal feriere ved sjøen.

Makeligheten er stor, og ergo forsvinner den primitive "sjarmen" hyttelivet hadde før. De fleste Osloborgerne jeg kjenner synes det er topp å være på en hytte en helg og gjerne en uke, dersom de kan jobbe derifra, men kunne såvidt jeg skjønner ALDRI drømt om å bosette seg på en liten plass.

Smak og behag alt dette, men aversjonen mot Oslo og de andre storbyene i Norge baserer seg på for lite erfaring med byen.

Det er vel ikke mange land hvor en by med Oslos størrelse regnes som storby. De fleste utlendinger ser vel på Oslo som litt provinsiell. Smaken er som baken, delt i to. Selv synes jeg det er optimalt å bo i nærheten av Oslo, men samtidig kunne bo i enebolig. Andre synes en leilighet mitt i byen er det eneste mulige. Vi får glede oss over at det er fritt valg hvor en vil bosette seg.

Hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg nok bodd i en større by, men med barn (både små barn og tenåringer) så setter jeg veldig pris på tryggheten på landet. Og, ikke minst plassen.

Trygt i forhold til kriminalitet osv, bilulykker osv vil jeg tro at det er flere av i bygdene.

Sønnen min er veldig opptatt av ting som snøfres, gresklippertraktor og mopeder. Her er det fint å øvelseskjøre osv. Det hadde jeg sett på som utrolig slitsom i byen. Han kan også fint ta seg en tur opp i skogen alene med mobeden.

Jeg har bodd i noen byer (Lillehammer, Hamar og York) og har trivdes utrolig godt, men det er veldig dyrt og stressende.

Ang bygdedyret så er jeg mer eller mindre overbevist om at dette er en foreldet term, som ofte brukes av mennesker som har lyst på noe å klage over. Jeg har bodd i veldig mange små bygder på øst og vestlandet, og har aldri sett noe til dette.

Men, dette er jo opp til hver enkelt:)

Torango Thursday, June 2, 2011

Det er vel ikke mange land hvor en by med Oslos størrelse regnes som storby. De fleste utlendinger ser vel på Oslo som litt provinsiell. Smaken er som baken, delt i to. Selv synes jeg det er optimalt å bo i nærheten av Oslo, men samtidig kunne bo i enebolig. Andre synes en leilighet mitt i byen er det eneste mulige. Vi får glede oss over at det er fritt valg hvor en vil bosette seg.

Jeg kan nyansere innlegget mitt. De norske byene er selvsagt småbyer i forhold til store utenlandske byer. Men siden vi bor i Norge så oppfattet jeg det slik at det var norske byer og tettsteder vi snakker om og jeg oppfatter det slik at vi har tre store byer, Oslo, Bergen og Trondheim, samt en rekke mindre byer. Så når jeg bruker ordet storby så er det altså de tre byene omtalt over jeg mener.

For ikke lenge siden så gikk det en dokumentar om narkotikaproblemene i Hedmark, og da i området Hamar/Kongsvinger, det er som kjent stor arbeidsledighet og store narkotikaproblemer i dette området. Det er vel ikke et slikt nærområde man ønsker at barn skal vokse opp i.

Men det er et høyt kostnadsnivå i Oslo og mange har ikke ressurser til å etablere seg der, og det kombinert med inngrodd aversjon mot sossene i Oslo er noe av innsigelsene. Men Oslo er stort og det er fullt mulig å kjøper leiligheter til 3 mill/80 kvm i Oslo sentrum, som ligger i meget stille gater. Litt utenfor sentrum finner man også rimelige eneboliger med hage, hvor pendlervei til Oslo er kort og man kan nyte godt av Oslolønninger men samtidig få et rimeligere bosted enn hva det koster på Gimle.

Jeg ser på Asker og Bærum også mer eller mindre som Oslo, men her er det betydelig mer landlig, men prisleiet er høyt, og det er ikke unaturlig å betale mellom 3 og 10 mill for ett mål tomt. Men når man selger et hus i dette området får man også igjen for en BETYDELIG større prisstigning per år enn hva man får for en bolig usentralt i Finnmark, Oppland, Hedmark og Østfold. Det burde bety mye for prisbevisste forumdeltakere.

Det var ikke en kritikk av din beskrivelse, mer for å sette det litt i perspektiv. Selvfølgelig er Oslo en stor by i norsk målestokk, men liten i internasjonal sammenheng. Man må velge om man vil bo sentral og trangt eller usentralt og med bedre plass. Imidlertid er det et problem at ungdom som er oppvokst i Oslo Vest og Bærum ikke har råd til å kjøpe bolig i området de er vokst opp. Noen adresser er blitt veldig prestisjefylt med dertil høye priser noe som presser ut folk med normale inntekter.

Det er jo vi normale mennesker som skaper etterspørsel som medfører at noen adresser blir dyre og at oppussingsobjekter har høyere pris enn hva ferdige hus/leiligheter har.

Jeg vil fokusere litt på oppfattelsen av Oslo/Bærum, siden det kan synes som om at alle ikke-Osloborgere tror at ALLE i Oslo bor i blokk og rekkehus, og midt i sentrum.

Det finnes leiligheter og blokker i Oslo sentrum hvor det vokser opp harmoniske barn. Folk som har hund går flere ganger tur med dem i Oslos parker, eller tar med seg hunden(e) i av markene som er 1600 kvadratkilometer stor, og hvor man ikke trenger å gå i kø, som enkelte hevder. 

I indre by er boligbebyggelsen overveiende bygårder og blokker med mer enn 3 etasjer. Antall eneboliger var 2782. I ytre by utgjorde bygårder og blokker noe over halvparten, mens eneboliger, rekkehus og vertikaltdelte boliger utgjorde noe over en tredel av alle boliger.

Bebyggelsen er preget av leiegårder og forretningsgårder i kvartaler i indre by, mens drabantbyer, villaområder og næringsområder med frittliggende bygninger er det dominerende i ytre by.

Det er med andre ord eneboliger i alle prisklasser og for de fleste økonomier i Oslodistriktet.

For ikke lenge siden så gikk det en dokumentar om narkotikaproblemene i Hedmark, og da i området Hamar/Kongsvinger, det er som kjent stor arbeidsledighet og store narkotikaproblemer i dette området. Det er vel ikke et slikt nærområde man ønsker at barn skal vokse opp i.

Hvor har du det fra? Hamar har ca 2,9% arbeidsledige.


http://www.aftenposten.no/jobb/article3751013.ece :-\

Nå skal i alle fall narkotikaen fordeles jevnt ut over landet i følge statsministeren.

Syntes storby er helt greit, men superdeilig å komme hjem for å nyte stillheten.  Her jeg bor har nok narkotika problematikken økt mye de siste årene, da det for ca 10 år siden  var nermest et fremmedord. Men det er som regel innflyttere som drar det med seg, og noen lurer det på ungene. Men her passer ungene på hverandre, og da er bygdedyret veldig bra å ha Så hovedsaklig er de narkomane litt for seg selv, og ikke en del av samfunnet forøvrig.  Ble foresten kjent med en som var ferdig med avrusningsprogram. Men begynte desverre på`n igjen Vi i venne gjengen og han, hadde en avtale på at idet han skulle starte avrusningsprogrammet igjen, sto vi der med åpne armer. Mens når han var på kjøret, kjente vi ikke hverandre. Det gav han motivasjon tre ganger, men desverre tok han overdose til slutt. Han var en flott gutt, og vi unnet han virkelig å lykkes i livet. Slike ting kan man gjøre på bygda, men det går på å gi og ta.

mortens1 Thursday, June 2, 2011

For ikke lenge siden så gikk det en dokumentar om narkotikaproblemene i Hedmark, og da i området Hamar/Kongsvinger, det er som kjent stor arbeidsledighet og store narkotikaproblemer i dette området. Det er vel ikke et slikt nærområde man ønsker at barn skal vokse opp i.

Hvor har du det fra? Hamar har ca 2,9% arbeidsledige.


http://www.aftenposten.no/jobb/article3751013.ece :-\

Det er sikkert korrekt det du skriver, men uansett er de områdene jeg beskriver lavkonjunkturområder. Og om det er noe bedre å la barn vokse opp der enn i enebolig i Oslo tror jeg ikke.

I Oslo er det iallefall jobber å få, mens det i det omtalte området ikke startes nye og større bedrifter så veldig ofte, selv om det selvsagt finnes NOEN hjørnestensbedrifter i området.

Torango Thursday, June 2, 2011

Nå skal i alle fall narkotikaen fordeles jevnt ut over landet i følge statsministeren.

Ja, da er han plutselig for å desentralisere.  ;D

Har bodd i forstad, bysentrum, på landet (veiløs fjellgård) og nå bor jeg i bygd.

Det aller dårligste er forstad, kombinerer de dårlige sidene fra både by (naboer, ta hensyn..) og land (avstander, avhengig av bil). Og har ingen av fordelene.

Det er sikkert korrekt det du skriver, men uansett er de områdene jeg beskriver lavkonjunkturområder. Og om det er noe bedre å la barn vokse opp der enn i enebolig i Oslo tror jeg ikke.

I Oslo er det iallefall jobber å få, mens det i det omtalte området ikke startes nye og større bedrifter så veldig ofte, selv om det selvsagt finnes NOEN hjørnestensbedrifter i området.

De største byene som gjerne også har universitetene har helt klart flest spennende jobber. Jeg er selv fra bygdenorge(ikke hedmark selv om jeg bor der) og der må du være bonde, frisør,snekker,bilmekanikker,butikkarbeider eller hotell- arbeider for å sette det litt på spissen. Men om det var det gode liv, definitivt. Og i mitt voksne liv har jeg aldri drømt om en fuglekasse i Oslo og eneboligene ligger langt utenfor min og mange andres økonomi. Oslo for meg er en plass det kan være flott å ta en weekend men thats it.
Det er vel fordeler og ulemper uansett hvor en bor og om det er det gode liv kommer sikkert mye an på interesse. Er friluftsliv, fjell og vidde som er interessen så er nok ikke oslo drømmen selv om det finnes mange turmuligheter, og er cafeliv og nærhet til det urbane viktig så er neppe begnadalen plassen å bo.

@Simpel, hva er fordelene med å bo der du bor nå.

Når det gjelder prisleiet i Oslo er det riktig at det er høyt, men ca 20 % av Norges befolkning har valgt og har råd til å bo i dette distriktet, så populært er det. Jeg har ikke noen statistikk på hvor mange som bor i byer i Norge contra på landet, men vil tro at det kan være 50/50.

Men jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere tar del i prisstigningen som er i Oslodistriktet, så opptatt av økonomi og pruting som man er her på forumet. Det er jo mye mer å tjene på å kjøpe og selge etter noen år enn å prute på fliser og kjøpe Ikeakjøkken.

En av mine venner kjøpte en nyoppusset leilighet ved Bislett for 2,8 mill i februar i fjor, ca 60 kvm og solgte nå for 3,79, nesten en million høyere pris i løpet av litt over ett år.

Men jeg oppfatter det fortsatt slik at det er aversjon mot Oslo, og at man kun trekker frem det negative.

Konklusjonen er at vi alle er forskjellige, har forskjellige prioriteringer og forskjellig økonomi.

å kjøpe for 2,8 og selge med en mill i gevinst ett år etter er jo en god fortjeneste men hvorfor solgte han, for å kjøpe nytt å større som også har steget i verdi eller hadde han 2,8mill i lomma for å spekulere i eiendom?

OSLOVEST Thursday, June 2, 2011

En av mine venner kjøpte en nyoppusset leilighet ved Bislett for 2,8 mill i februar i fjor, ca 60 kvm og solgte nå for 3,79, nesten en million høyere pris i løpet av litt over ett år.

Om han bare hadde ventet 10 år til, så hadde det blitt nesten 11millioner i gevinst!
For som du sier, prisveksten i Oslo er jo enorm, og skal man tro deg, vil den fortsette!

Men når man selger et hus i dette området får man også igjen for en BETYDELIG større prisstigning per år enn hva man får for en bolig usentralt i Finnmark, Oppland, Hedmark og Østfold.

Penger er ekstremt viktig for deg skjønner jeg.

Det finnes jo personer som ikke bryr seg om prisstigning, de skal bo, ikke selge. Og når det gjelder trivsel så har det vel egentlig lite med prisstigning å gjøre.

Fordelene med å bo i bygd: Trenger ikke bil, har vanlige butikker (opp til elektroforretning), legevakt og denslags (viktig når det er baby i hus) samt barnehage og skole innen gangavstand. Disse fordelene har en jo i by og, men her er det stille på natta. Når jeg bodde i by (sentrum) ble jeg fryktelig lei av trafikkstøy hele døgnet.

Skal jeg til en by med IKEA og denslags må jeg kjøre en time, det er ikke noe stress. Eneste ulempen med å bo her er å komme seg til flyplass til rare tider med offentlig transport, men en kan jo ikke få alt Anonymitet er jo borte på en liten plass, er ikke sikker på om dette er bra eller dårlig.

Skal jeg bo i by må jeg bo midt i sentrum, ellers ser jeg ingen vits med det. Dette har jo en klar sammenheng med at jeg jobber turnus og står veldig fritt til velge bosted.

Har nok ikke samme verdiøkning som i Oslo, men det gir jeg faen i da jeg ikke har planer om å selge  ;)

Har absolutt ingen aversjoner mot Oslo, vokste opp på Lørenskog og har alltid syntes Oslo er en gild by. "Verdens minste storby" synes jeg er en bra tittel

De fleste som flytter fra by til land gjør det nok ikke for pengene. De fleste skal nok bosette seg, blitt voksne fått barn og vil slå rot. Da betyr prisstigning ingenting.

Kan hende jeg har misforstått men de fleste trådene her inne fremgår det jo at den ene pruter bedre enn den andre, man kjøper utstillingskjøkken, laminat og panelplater og ser etter de aller rimeligste løsningene.

Derfor trodde jeg at økonomi var viktig.

Men vi er nok alle forskjellige, prioriterer forskjellige og har forskjellige erfaringsbakgrunn.

Hva som er det gode liv er selvsagt helt individuelt, men hvis jeg skal prøve meg på en form for generalisering så vil jeg si at grovt sett så er det ganske forutsigbart ut ifra livsstadium og sivilstand hva som oppleves som det gode liv. Ungdommen flytter til byene for å studere, og blir også boende der etter endt utdannelse. Når de passerer 30 har de tjent godt på boligen sin i byen og ønsker seg barn, for så å enten flytte hjem eller til forstedene. Der bygger de seg hus, kjøper volvo og begynner å drikke cognac. De oppretter også brukerprofil på byggebolig.no og synes russen bråker. 30 år senere er ungene flyttet til byen og de er leie av å klippe plenen. Da flytter de til sentrum av småbyen de kommer fra.

Dette var selvsagt bare tull, men det er et snev av sannhet i det.

Jeg nærmer meg 30, har bodd i Oslo i ti år og har flyttet til Oslo ytre vest. Jeg savner trær

jeg hadde aldri klart å bo i en by.da tror jeg hadde blitt sinnsyk.det er best på landet.

Huset mitt vil sansynligvis aldri stige i verdi.
Det gir eg blaffen i, eg betalar gjerne mangfoldige millionar i tapt verdistigning for god livskvalitet på landet.
Når eg vandrar heden har eg ikkje bruk for pengane likevel.

Simpel Thursday, June 2, 2011

Fordelene med å bo i bygd: Trenger ikke bil, har vanlige butikker (opp til elektroforretning), legevakt og denslags (viktig når det er baby i hus) samt barnehage og skole innen gangavstand. Disse fordelene har en jo i by og, men her er det stille på natta. Når jeg bodde i by (sentrum) ble jeg fryktelig lei av trafikkstøy hele døgnet.

Skal jeg til en by med IKEA og denslags må jeg kjøre en time, det er ikke noe stress. Eneste ulempen med å bo her er å komme seg til flyplass til rare tider med offentlig transport, men en kan jo ikke få alt Anonymitet er jo borte på en liten plass, er ikke sikker på om dette er bra eller dårlig.

Skal jeg bo i by må jeg bo midt i sentrum, ellers ser jeg ingen vits med det. Dette har jo en klar sammenheng med at jeg jobber turnus og står veldig fritt til velge bosted.

Har nok ikke samme verdiøkning som i Oslo, men det gir jeg faen i da jeg ikke har planer om å selge  ;)

Bor og jobber du i Oslo så trenger du heller ikke bil, det er god offentlig kommunikasjon, sykehus og legevakt 24 timer i døgnet, det finnes en del barnehager i Oslo også og her jeg bor er det HELT STILLE om natten. Jeg kjenner både naboen min og MANGE, siden vi ofte har hagefester.

Det er selvsagt ditt valg at du MÅ bo i sentrum og ikke kan bo litt utenfor sentrum hvor det er både mer natur og stille og trygt for barn.

Jeg verdsetter å ha kort vei til Oslofjorden, Aker Brygge, gode skoler, høyskoler og et utrolig fint nærmiljø med flotte naboer, alle typer spesialforretninger og annen type forretninger, det urbane og muligheten til å kjøpe en lime eller 5 klokken 02 en lørdags natt når selskapet er tomme for det.

Det er helt uproblematisk å komme seg på jobb med bil eller offentlig kommunikasjon, og det er ikke nødvendig alltid å kjøre i rushriden. Det er hyggelig med teater, kino, (opera, ikke for meg), folk, fargerikt fellesskap, utvikling, storbyliv, nye restauranter og puber, og MYE MYE mer som kun en storby kan by på.

tømrer79 Thursday, June 2, 2011

jeg hadde aldri klart å bo i en by.da tror jeg hadde blitt sinnsyk.det er best på landet.

Hva er problemet da?

har de siste 16 årene bodd og eid/leid hus i 6 byer (Oslo, Trheim, kr sund, Elverum, Kongsberg og Lillehammer). Har i samme periode kun bodd på landet (mindre tettsted og knapt nok det) 2 steder.

Når jeg var ung og ungeløs er mitt førstevalg helt klart by, men med kids og alt det som følger med der, så er valget definitivt mindre tettsted eller landet om man vil og da gjerne et par timers kjøring til nærmeste storby/bysamfunn.

Har bosatt meg på "stedet Gud glemte" og stortrives. Men har helt klart planer om å flytte tilbake til by når kidsa er store, har egne barn og er veletablerte. Da kan jo vi slippe hushold, bo nært alle fasiliteter. Samt at kidsa kommer på besøk når de vil ha storbyferie...hehe.

Hva som er best og hva som er det gode liv for meg, har tydeligvis vært avhengig av min/vår livssituasjon. Som dere skjønner så har jeg flytta MYE pga jobb og har trivdes på alle plasser.

Trivsel sitter mye i hodet og innstilling er nå min mening.

En venninne av oss flytta på landet (altså 30 min kjøring utenfor Oslo på E-6....) i en alder av 36 år og gikk inn i en dyp depresjon pga ensomhet og øde. Hun hadde ikke lengre butikkene og kafeer etc rett i nærheten. Dessuten måtte hun jo hilse på naboene og bli kjent med de. Noe som var utenkelig i blokken hun bodde tidligere..haha.

Men som sagt, hun blei deprimert av det, hun hadde jo aldri bodd noen andre steder enn i byen før. Gikk vel ca 1 år før hun kom over det og så hvor godt hennes barn hadde av å bo på "landet". Hun kunne jo slippe de ut av huset uten at hun var konstant redd for trafikk, sprøyter, "stygge menn" osv....

I dag 3 år etter utvandringen til landet (altså 30 min kjøring utenfor Oslo) har hun, mannen og ungene et velfungerende liv hvor det å hilse på naboen og delta i et større nabofelleskap hvor man hjelper hverandre er en naturlig ting...hehehe.

aktiv Thursday, June 2, 2011

Huset mitt vil sansynligvis aldri stige i verdi.
Det gir eg blaffen i, eg betalar gjerne mangfoldige millionar i tapt verdistigning for god livskvalitet på landet.
Når eg vandrar heden har eg ikkje bruk for pengane likevel.

Hvordan har du bedre livskvalitet en meg?

OSLOVEST Thursday, June 2, 2011

aktiv Thursday, June 2, 2011

Huset mitt vil sansynligvis aldri stige i verdi.
Det gir eg blaffen i, eg betalar gjerne mangfoldige millionar i tapt verdistigning for god livskvalitet på landet.
Når eg vandrar heden har eg ikkje bruk for pengane likevel.

Hvordan har du bedre livskvalitet en meg?

Som sagt er dette individuelt, eg får hetta av å vøre i en by (15-20.000 innb. og oppover
Det virkar som du er smitta av samme basillen som Aasg, du gjentar deg sjlv til det uendelige,
skjønnar du ikkje at det enkelte som heller vil sitte heime på altanen  og nyte heimedyrka jordbær, isteden for å sitte på aker brygge?

OSLOVEST Thursday, June 2, 2011

Simpel Thursday, June 2, 2011

Fordelene med å bo i bygd: Trenger ikke bil, har vanlige butikker (opp til elektroforretning), legevakt og denslags (viktig når det er baby i hus) samt barnehage og skole innen gangavstand. Disse fordelene har en jo i by og, men her er det stille på natta. Når jeg bodde i by (sentrum) ble jeg fryktelig lei av trafikkstøy hele døgnet.

Skal jeg til en by med IKEA og denslags må jeg kjøre en time, det er ikke noe stress. Eneste ulempen med å bo her er å komme seg til flyplass til rare tider med offentlig transport, men en kan jo ikke få alt Anonymitet er jo borte på en liten plass, er ikke sikker på om dette er bra eller dårlig.

Skal jeg bo i by må jeg bo midt i sentrum, ellers ser jeg ingen vits med det. Dette har jo en klar sammenheng med at jeg jobber turnus og står veldig fritt til velge bosted.

Har nok ikke samme verdiøkning som i Oslo, men det gir jeg faen i da jeg ikke har planer om å selge  ;)

Bor og jobber du i Oslo så trenger du heller ikke bil, det er god offentlig kommunikasjon, sykehus og legevakt 24 timer i døgnet, det finnes en del barnehager i Oslo også og her jeg bor er det HELT STILLE om natten. Jeg kjenner både naboen min og MANGE, siden vi ofte har hagefester.

Det er selvsagt ditt valg at du MÅ bo i sentrum og ikke kan bo litt utenfor sentrum hvor det er både mer natur og stille og trygt for barn.

Jeg verdsetter å ha kort vei til Oslofjorden, Aker Brygge, gode skoler, høyskoler og et utrolig fint nærmiljø med flotte naboer, alle typer spesialforretninger og annen type forretninger, det urbane og muligheten til å kjøpe en lime eller 5 klokken 02 en lørdags natt når selskapet er tomme for det.

Det er helt uproblematisk å komme seg på jobb med bil eller offentlig kommunikasjon, og det er ikke nødvendig alltid å kjøre i rushriden. Det er hyggelig med teater, kino, (opera, ikke for meg), folk, fargerikt fellesskap, utvikling, storbyliv, nye restauranter og puber, og MYE MYE mer som kun en storby kan by på.

Jo, kom på noe jeg savner her: Spesialbutikker for mat, les innvandrerbutikker. Ellers kommer jeg ikke på noe. Men, jeg ville nok ikke sagt det samme skulle jeg flyttet til en bygd hvor jeg ikke har noe kontaktnett og forbindelser fra før.

Natur og stille og barnevennlig er det her, mer enn fx Lørenskog eller Drotningsvik.

Men, vi har alle våre behov og lyster. Jeg trenger ikke lime midt på natten, kino og opera interesserer meg bare sånn passe. Og du har sikkert ikke sans for avfyring av hjemmelagede raketter :)

Og lokale forhold som du sier (naboskap, nærmiljø) har nok mye mer å si for trivsel enn om du bor i by eller bygd.

@Aktiv

Jeg sitter på terrassen her i Oslo jeg jeg, uten en lyd annet enn fra sjøen, spiser ikke jordbær, men det har jeg i hagen sammen med plommer, rips, bringebær og stikkelsbær. Har på peisen for hyggen, har macen på fanget og nyter en deilig sommerkveld.

Mao så kan vi begge nyte det samme, både i Oslo og der du bor.

Men i morgen klokken 13 skal jeg ta en pils på Aker Brygge, i rosa skjorte. ;D

Flott for deg, då har jo du og funnet ditt paradis.

Men det har eg og (og mange andre her inne)
Det synst eg at du skal akseptere.

Det gjør jeg selvsagt.

Og du må akseptere at jeg har funnet mitt paradis i Oslo. ;D

Det har eg akseptert for lengesidan, og er glad du bur der og er lykkelig.

Då har alle det godt.

OSLOVEST Thursday, June 2, 2011

Men i morgen klokken 13 skal jeg ta en pils på Aker Brygge, i rosa skjorte. ;D

Det skal ikkje eg, men derimot opp kl 06.00 for å gå på nok eit 12 timers skift (Nordsjøen)
Men i lunchen vil eg nok gå opp på helidekket for en lettøl eller to (får så mange vi klarer å drikke ) og nyte den fine utsikta.
(og sjå på alle dei andre pengemaskinene til AS Norge)

Folk er å blir forskjellig.
Jeg har bodd i Oslo, grimstad, Tromsø, hammerfest for å nevne noen plasser, og pendler nå til kirkenes.

Hvert sted har sin sjarm, men også sine sider som trekker de ned så mye at jeg ikke vil bo der
Men det blir jo litt som å si at kjerringa di e stygg. ho ville æ aldri ha vært sammen med.
Smaken er forskjellig, og takk for det.

Hadde ikke vært like bra hjemme hvis alle ville bo hjemme på Hasvik. Da ville det jo  ha blitt overbefolkning, og ikke det lille trygge stedet på 450 personer som det er i dag, med full barnehage dekning uten ventetid, bra skole, og ledige plasser på sykehjem for de som måtte ha behov for det. 12 arbeidsledige i kommunen, og hadde de 12 ville ha jobb hadde de fått det.....

Vi er i den heldige situasjon at både jeg og kona har vokst opp ute på Sørøya i vest finnmark. Hun på stede Hasvik, og jeg i Breivikbotn. Begge to har vært vekke å studert, og jobbet flere år før vi ble sammen, og valgte å flytte hjem til de verdiene vi setter høyest.

Slik vil det jo være for alle personer, og familier. Alle har vi forskjellige kriterier på hva vi synes er det gode liv.
Joda jeg savner det å kunne gå i en butikk ved midnatt å handle, eller å ta seg en tur på lektern ved akerbrygge, men det kan jeg jo gjøre når jeg drar innom oslo på ferie eller jobb reise. Jeg bruker heller min tid til å dra på hytta i helgene, og kose oss der, med fyr i peisen eller kanskje gå de 5 minuttene før vi er ved fiskevannet, eller de 2 minuttene før vi er nede på sandstrande "vår". Eller på vinteren spenne på seg skiene, eller trugene å ta seg en liten tur ut. Eller kanskje sette seg på snøskutern å dra på isfiske inne på fjellet?
For å ikke snakke om at guttungen på 4 år slippes ut i gata uten tilsyn, og kanskje besteforeldrene som bor 2 hus bortenfor ringer å sier at i dag kommer ikke Sondre hjem. Han skal sove hos oss i natt, eller besteforeldrene som bor 20 km fra oss, ringer å sier i dag har vi lyst på besøk av Sondre gutten, vi henter han i barnehagen. Har vi behov for barnevakt, får vi det uten noen problem.
For oss er dette det gode liv.

Men har ingen problemer i det hele tatt å se at folk med andre verdier vil velge annerledes, men jeg ville ikke ha valgt det jeg har nå bort for å bo i en by hvor tempoet er mye høyere en det vi har hjemme på Hasvik.

Å til dere som lurer på hva det gode liv er for meg, så kan dere se en liten filmsnutt på denne linken http://www.hasvik.kommune.no/bo-har.4898722-103440.html

For meg er det gode liv på landet, men med en såpass nærhet til Oslo at man kan nyte godt av de kulturelle og kulinariske gledene storbyen har å by på. Jeg kjører til byen på 35 min utenom rushtiden, og togstasjonen er 8-10 min unna. Da tar det meg 45 min til Oslo. Men å jobbe der, så man må dra seg gjennom rushtrafikken er uaktuelt.

Jeg fatter og begriper heller ikke hvordan folk overlever i landets tre nordligste fylker. Mørketid i 6 mnd, sommer i 6 dager og generelt utrivlig vær til enhver tid. Hadde jeg bodd der oppe hadde snarest pakka sydvesten og kommet meg sørover.

Bor du i Vardø har du muligheten til å flytte noe sånt som 200 mil sørover og fortsatt bo i Norge. Hadde jeg hatt den muligheten hadde jeg nok bodd et sted rundt midten av Italia nå.. Men på bygda, med fortsatt nærhet til storbyen.

@Dalton

Vi har det også på samme måte. Mine svigerforeldre bor i nærheten, vi drar også på hytta på fjellet i helgene, eller ved sjøen på sommeren, eller tar båten en tur ut siden den ligger rett nedenfor huset.

Vi har akkurat de samme verdiene, jobber sikkert like mye og har samme behov for å slappe av.

Derfor er det ikke så stor forskjell, det har faktisk med å bo en plass man trives.

Dalton: Nydelig.

en annen ting at jeg liker meg best på landet er at jeg syntes folk er så veldig fine i praten.blir helt når jeg hører fine folk prater

tømrer79 Thursday, June 2, 2011

en annen ting at jeg liker meg best på landet er at jeg syntes folk er så veldig fine i praten.blir helt når jeg hører fine folk prater

?

blir helt kvalm når fine folk prater,men det er sånn jeg er.jeg prater og skriver dialekt.

funkyfritz Thursday, June 2, 2011

Jeg fatter og begriper heller ikke hvordan folk overlever i landets tre nordligste fylker. Mørketid i 6 mnd, sommer i 6 dager og generelt utrivlig vær til enhver tid. Hadde jeg bodd der oppe hadde snarest pakka sydvesten og kommet meg sørover.

Bor du i Vardø har du muligheten til å flytte noe sånt som 200 mil sørover og fortsatt bo i Norge. Hadde jeg hatt den muligheten hadde jeg nok bodd et sted rundt midten av Italia nå.. Men på bygda, med fortsatt nærhet til storbyen.

Som jeg kan huske så har vi hatt bedre sommere enn sørpå de 2 siste årene  ;D uansett så er det en vanesak. Jeg kjenner folk som savner vinteren, scooterkjøring og skigåing nå på sommeren  ;)

Hvor man kan flytte innen norge er da uvesentlig. Hvis man er oppvokst i nord-norge og har familien sin her så er det jo lite vits å flytte.

jeg ville aldri flyttet nord over eller vest over.liker meg på østlandet

Jeg

Jim-Roger Thursday, June 2, 2011

funkyfritz Thursday, June 2, 2011

Jeg fatter og begriper heller ikke hvordan folk overlever i landets tre nordligste fylker. Mørketid i 6 mnd, sommer i 6 dager og generelt utrivlig vær til enhver tid. Hadde jeg bodd der oppe hadde snarest pakka sydvesten og kommet meg sørover.

Bor du i Vardø har du muligheten til å flytte noe sånt som 200 mil sørover og fortsatt bo i Norge. Hadde jeg hatt den muligheten hadde jeg nok bodd et sted rundt midten av Italia nå.. Men på bygda, med fortsatt nærhet til storbyen.

Som jeg kan huske så har vi hatt bedre sommere enn sørpå de 2 siste årene  ;D uansett så er det en vanesak. Jeg kjenner folk som savner vinteren, scooterkjøring og skigåing nå på sommeren  ;)

Hvor man kan flytte innen norge er da uvesentlig. Hvis man er oppvokst i nord-norge og har familien sin her så er det jo lite vits å flytte.

Selvsagt finnes det folk som trives godt med vinteren,men jeg fatter ikke hvorfor. Vitsen har jeg nettop beskrevet, klimaet er jo bedrøvlig Jeg hadde selv flyttet til Middelhavsorådet om de hadde hatt våre sosiale goder, lønn, helsevesen osv. Avstaden blir den samme som en fra Vardø flytter til Kristiansand. Da hadde jeg bare mått lære å leve uten svigermor innen gangavstand ;D

tømrer79 Thursday, June 2, 2011

blir helt kvalm når fine folk prater,men det er sånn jeg er.jeg prater og skriver dialekt.

Toleranse står høyt i hevd skjønner jeg. ::)

Er det ikke slik at like barn leker best? Er man født på landet trives man best der... samme med de som er født og oppvokst i byen. Ene er vel ikke bedre enn det andre, alle har sin favoritt.

Tja, vet ikke om det er så enkelt. Veldig mange byfolk flytter på landet når verdiene deres forandrer seg, ved for eksempel å få barn. Veldig mange bygdefolk flytter til byen, mange blir der og mange flytter tilbake.

Harald1966 Sunday, January 16, 2011

Oslo er topp!
Hvis man ønsker å lade batteriene kan man gå en tur i kø i Nordmarka, eller man kan finne seg en stille vik ved stranden på Huk. Det er balsam for skjelen å vandre en tur i Middelalderparken ved Vannspeilet og motorveien. Har du båt finner du idyllen i Middagsbukta. Du treffer ofte noen kjente hvis du rusler en tur langs Karl Johan ned til Plata. Oslofolk er utadvendte og kontaktsøkende, især tiggere og horer. Ønsker du en forfriskning er det mye å velge blant hvis du spasserer en kveldstur langs Akerselven ;)

Distriktene er helt topp!
Når man våkner om morgenen river gjødselen fra det nysprøyta jordet hos naboen i nesehårene, og fyller lungene med en herlig luft og duft. Så er det å sette seg i bilen og spy ut litt eksos for å skaffe seg et brød til frokost på nærmeste butikk, 2 mil unna. Litt negativ påvirkning i klimaregnskapet, men pytt pytt. På vei hjem kommer man kanskje på at man satt på en kjele vann til koking, og oppdager til sin forferdelse at det er fyr på kjøkkenet. Da er det bare å ringe brannvesenet, og se huset brenner ned mens brannvesenet tar fatt på sin 45 minutters utrykning for å komme til unnsetning. 

Haha, nesten sant

Hm, det er vrient å delta på Byggebolig Toolclub andre treff når en bor langt fra Oslo... Det trekker jo selvsagt ned.

Landlivet er definitivt bedre enn bylivet. Det er vel derfor de fleste bor i byer  ;D

Bor de fleste i byer?

det beste med å bo på landet må vær å pisse på eiendommen sin sjøl uten at nabon sjer det:)

Hva er det med folk som på død og liv må fly rundt og pisse over alt. Har dere ikke toaletter på landet.

Simpel Friday, June 3, 2011

Bor de fleste i byer?

Nei, de fleste bor i tettsteder. Link: http://www.ssb.no/beftett/

Men for å svare ordentlig på TS, det beste livet er vel der du bor, uansett hvor det måtte være. Noe annet vil jo være uutholdelig på sikt.

Spørsmålet er like umulig å besvare som hva som er best av eple eller appelsin. Det som likevel ligger i bunnen og kan skape skikkelige problemer er hvis vi får langtlevende politikere i flertall som foretrekker den ene eller andre løsningen... som ikke ser at by og land har forskjellige fordeler og bakdeler.. Vi trenger ledere og politikere som skjønner at landet består av begge deler. i byene trenger vi mer innsats (les penger) på områder som f.eks. kriminalitetsbekjempelse, og kollektivtrafikk, mens vi på landet trenger bedre veier, lokalt næringsliv, o.l.
Det gode liv er når vi har ledere i vårt samfunn som respekterer at vi alle er forskjellige, og gir oss rammevilkår å leve med uansett om det er i byen eller på landet.

Aasg Friday, June 3, 2011

Hva er det med folk som på død og liv må fly rundt og pisse over alt. Har dere ikke toaletter på landet.

hehe skjønner ikke vitsen å løpe etter toaletter når man kan vippe den ut å tømme seg når naturen kaller:)

Nå er det mange som ønsker å bo et annet sted enn der de bor men er avhengig av arbeidsplasser, samboers arbeidsplass, forsvarets beordring etc etc.

Hva det gode liv er det vel like mange utgaver av som det er mennesker. Det er bare en ørliten andel av verdens befolkning som lever på en måte som er i samsvar med sine drømmer om hva livet skulle bli i følge en masse intervjuer som har vært referert til i diverse media.

transam Friday, June 3, 2011

Aasg Friday, June 3, 2011

Hva er det med folk som på død og liv må fly rundt og pisse over alt. Har dere ikke toaletter på landet.

hehe skjønner ikke vitsen å løpe etter toaletter når man kan vippe den ut å tømme seg når naturen kaller:)

Kall meg prippen eller fin på det men jeg blir skikkelig sur om noen urinerer midt på gårdsplassen min eller stiller seg og urinerer i blomsterbedet i hagen. Jeg har desværre aldri funnet fasinasjonen ved å urinere og etterlate en odør av tørr urin rundt min egen eller andres bolig.
Jeg går sikkert glipp av en stor opplevelse ved å stå å vifte med kjønnsorganet mens en spruter urin rundt seg, men jeg får bare akseptere at visse ting går jeg glipp av i livet mitt.  ;D ;D

Ps jeg håper du benytter din egen eiendom til disse litt spesielle ritualene du beskriver.

Simpel Friday, June 3, 2011

Bor de fleste i byer?

I ditt fylke bor over halve befolkninga i Bergen.

I følge statistisk sentralbyrå bodde i 2009
1 555 741 personer i tettsteder på over 100 000 innbyggere
691 396 personer i tettsteder på mellom 20 000 og 100 000 innbyggere
1 055 914 personer i tettsteder på mellom 2000 og 20 000 innbyggere
(Fra http://www.ssb.no/vis/emner/02/01/10/beftett/main.html )

Da er vi godt over halve landets befolkning, men det er selvsagt et definisjonsspørsmål hva som er tettsted og hva som er by. Det finnes steder på under 2000 innbyggere som definerer seg som by, og kan bo på landet innenfor Oslo kommune, Maridalen, f.eks.

hehe ja min egen eiendom ja, gjør det ikke hos andre sin eiendom nei, og definitivt ikke i blomsterbed:)

Hadde jeg tatt noen i å pisse i blomsterbedet mitt hadde jeg blitt illsint og hyttet med neven! Jeg har tross alt 1,6 mål plen og 40 med dyrkamark de kan treffe istedet!

(Inne i den lå det mellom linjene at det er VISSE fordeler med å bo på landet. Plass for eksempel. Og valgfri avstand til naboen ikke minst )

Aasg Friday, June 3, 2011

Nå er det mange som ønsker å bo et annet sted enn der de bor men er avhengig av arbeidsplasser, samboers arbeidsplass, forsvarets beordring etc etc.

Hva det gode liv er det vel like mange utgaver av som det er mennesker. Det er bare en ørliten andel av verdens befolkning som lever på en måte som er i samsvar med sine drømmer om hva livet skulle bli i følge en masse intervjuer som har vært referert til i diverse media.

Har funnet plassen min.... Føler meg priviligert 

Aasg Friday, June 3, 2011

Hva er det med folk som på død og liv må fly rundt og pisse over alt. Har dere ikke toaletter på landet.

Toaletter mangler det vistnok i byene også --> http://dt.no/nyheter/urinerte-ute-pa-byen-1.6280048

La meg bare legge til at Oslo er mer enn tett bybebyggelse. Det har seg slik at Oslo har mye forskjellig bebyggelse, og at det er aldeles mulig å bo i suburbane områder i Oslo og  ha tilgang til både by og natur gjennom kollektivnettverket. Jeg bor langt vest i Oslo, men og også langt øst i Oslo er det områder som er flotte i et "bygdeperspektiv". Vi har skoger, vi har strender, vi kjenner naboen og vi kan ta en joggetur uten å møte et menneske. Stereotypen om Oslo er ikke riktig. Mange bor i bykjernen, men de fleste familiene bor i områder som i fortetningsgrad kan sammenlignes med småbyer. I tillegg har man tilgang på friluftsområder i alle retninger! Vennligst ta det med i vurderingen når dere tenker på den gjennomsnittlige Osloborger