Bøk fikk jeg tak i fra en oppi bygda som solgte ganske mye til en OK penge for mange år tilbake. Har blitt både høvelbenk, seng og pult av det nå. Valnøtt fikk jeg da jeg i en annen anledning var innom en trappefabrikk. De hadde plukket ned en valnøttrapp og skulle kaste restene - så jeg spurte om jeg kunne ta dem. Var en god del trappetrinn der gitt. Ved å strippe av lakken og deretter rippe dem etter limfugene står jeg igjen med rene valnøttemner på opptil 100x4x4 cm, men som oftes er de bare 20-60cm lange dog. Uansett nok til litt dekor, ett lokk eller innlegg her og der. Begynner dog å nærme seg slutten på valnøtt nå. Regner med det siste går på slakterblokka (endeved) jeg tenker å lage. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre da!
Signatur
- TEK
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
Nå skal den få tørke, også må det vel et par strøk til på i løpet av de neste dagene. Etter det tenker jeg den skal få tørke minst ett par dager før den får komme opp på kjøkkenet og overta for den gamle. Neste helg kanskje...
Gjorde meg en interessant observasjon nå etter at det har gått litt tid. «Risten , altså den man skal skjære på, og som ligger oppi rammen fikk plutselig ikke plass oppi rammen. Dette er selvsagt fordi treverket har tørket og dermed krympet. Antar at det må ha krympet et par millimeter. For selve rammen tenkte jeg på dette, slik at tverrstykkene er laget av tverrkuttet ved, treverket i kortendene er altså lagt i samme retning som treverket i bunnen - slik at begge deler skal utvide seg/krympe like mye, og at den ikke skal dra seg selv i stykker. Men tverrpinnene som er brukt på risten er i lengderetning, og vil naturligvis ikke krympe like mye som rammen - og dermed blir det trangt. Tok bare to min å pusse av litt slik at det ble plass igjen, men det er interessant å faktisk observere effekten. Ofte er det mer i teorien enn i praksis.
Også er jeg ganske fornøyd med at jeg tenkte på det for rammen rundt, slik at den fortsatt holder helt fint. Hadde endestykkene vært gjort med motsatt fiberretning av bunnen (som er 2cm tykk) ville dette garantert ha medført at hjørnene hadde blitt revet fra hverandre.
Signatur
- TEK
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
Hva slags materiale har du brukt her?
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
Hvor fikk du tak i disse tresortene? Har du en lokal pusher, eller kan hvem som helst rusle inn på Byggmax og bestille dette?
Bøk fikk jeg tak i fra en oppi bygda som solgte ganske mye til en OK penge for mange år tilbake. Har blitt både høvelbenk, seng og pult av det nå.
Valnøtt fikk jeg da jeg i en annen anledning var innom en trappefabrikk. De hadde plukket ned en valnøttrapp og skulle kaste restene - så jeg spurte om jeg kunne ta dem. Var en god del trappetrinn der gitt.
Ved å strippe av lakken og deretter rippe dem etter limfugene står jeg igjen med rene valnøttemner på opptil 100x4x4 cm, men som oftes er de bare 20-60cm lange dog. Uansett nok til litt dekor, ett lokk eller innlegg her og der.
Begynner dog å nærme seg slutten på valnøtt nå. Regner med det siste går på slakterblokka (endeved) jeg tenker å lage.
Vet ikke helt hva jeg skal gjøre da!
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
Gjorde meg en interessant observasjon nå etter at det har gått litt tid.
«Risten , altså den man skal skjære på, og som ligger oppi rammen fikk plutselig ikke plass oppi rammen.
Dette er selvsagt fordi treverket har tørket og dermed krympet. Antar at det må ha krympet et par millimeter.
For selve rammen tenkte jeg på dette, slik at tverrstykkene er laget av tverrkuttet ved, treverket i kortendene er altså lagt i samme retning som treverket i bunnen - slik at begge deler skal utvide seg/krympe like mye, og at den ikke skal dra seg selv i stykker.
Men tverrpinnene som er brukt på risten er i lengderetning, og vil naturligvis ikke krympe like mye som rammen - og dermed blir det trangt.
Tok bare to min å pusse av litt slik at det ble plass igjen, men det er interessant å faktisk observere effekten. Ofte er det mer i teorien enn i praksis.
Også er jeg ganske fornøyd med at jeg tenkte på det for rammen rundt, slik at den fortsatt holder helt fint.
Hadde endestykkene vært gjort med motsatt fiberretning av bunnen (som er 2cm tykk) ville dette garantert ha medført at hjørnene hadde blitt revet fra hverandre.
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...