Litt usikker på om jeg kan godta dette siste argumentet... Nå skal ikke jeg forsøke å fremstå som spesielt bevandret i kullkraftverkenes driftsmåte og utnyttelse, men de er vel normalt bygget opp av flere mindre kjeler, og antall kjeler i drift bestemmes av gjennomsnittsforbruket. Har ærlig talt ingen tro på at de opererer på en måte der de stenger ned en kjele om natten for så å starte den igjen om morgenen. At de kutter produksjonen stemmer nok (naturlig når forbruket går ned ) men at de kjører ned hele kjelen for så korte perioder har jeg vanskelig for å tro. Litt tap har man da om natten ved at man må ha vedlikeholdsvarme, men ikke på langt nær like mye som å varme opp alt på nytt neste morgen. Kullforbruk for vedlikeholdsvarmen vil jo også naturlig nok være langt lavere enn under full kraftproduksjon siden man da ikke henter ut noe energi.
Det som derimot er sannsynlig er at man vil holde flere kjeler i drift (kanskje til og med se at det er lønnsomt å bygge flere?) ved økt eksport til norge enn hva de ellers hadde gjort, som totalt sett fører til økt bruk av kull.
Det er egentlig bare å se på strømprisen i Tyskland. Kull koster 80 $/tonn, eller ca 47 øre/kg, og inneholder ca 9,7 kWh. Med 40% virkningsgrad i ett kullkraftverk havner da produksjonskostnaden per kWh på minimum 12 øre/kWh eller ca 16 €/MWh. Med andre ord, et kullkraftverk vil kun selge til under 16 €/MWh om det er billigere enn å stenge ned produksjonen.
Når man da ser på prisene i Tyskland er det ikke uvanlig at prisene faller under 16 €/kWh. Faktisk lå prisen under 16 €/kWh i perioden kl 01:00-18:00 sist søndag, men ellers hender det også ganske ofte at prisen faller under 16 €/kWh på natten. Altså vil vi ihvertfall ikke oppfordre til at de skal sette opp mer kullkraft ved å importere strøm til under 16 €/kWh. De vil jo fortsatt tape penger.
(Egentlig utifra produksjonstallene ser det ut som det skal veldig mye til for at de reduserer produksjonen - de lar heller prisene falle, noe som fører til overforbruk andre steder.)
Vi kan eksportere i en landsdel samtidig som vi importerer i en annen.
Vi kan eksportere på en tid av døgnet og importere på en annen tid.
Strømmen kan gå en vei på ukedager og en annen vei i helgene.
Og selvsagt endrer retningen på strømmen seg etter årstiden: Vi trenger som sagt strøm om vinteren og importerer da mye, mens under vårflommen (som mange steder varer til ut i juni) har vi eksportoverskudd.
sant nok så endrer strømflyten, og når jeg sjekker de siste tallene har vi faktisk importert en del i den siste tiden. Sist gang jeg sjekket tallene var vel i februar, og da hadde vi eksportert stort sett hele tiden på dagen i noen måneder.
Det er vanskelig å skru elver av og på. Derimot kan man skru kullkraftverk, gasskraftverk og atomkraftverk av og på etter hvordan forbruket utvikler seg.
Det er stort sett like enkelt å skru av på/en elv som å skru på/av kull og atomkraft. I elevkraftverk åpnes slusene, i atomkraftverk kjøres dampen forbi turbinene og dumpes i kjøletårnene. Kullkraftverk kan reguleres noe, men det er snakk om mange timer å kjøre kraftverket ned og så opp igjen, så det skjer nesten ikke.
En kilowattime spart i Norge fører totalt sett til at verden spares for en ganske stor del av en kilowattime med kullkraft, gasskraft eller atomkraft.
Det er nok en stor jobb å finne NØYAKTIG hvor mye kull/gass/atomkraft som spares når vi sparer en kilowattime her; for det så trengs tall for priselastisitet, overføringskapasitet med mer. Kanskje Bellona eller andre har prøvd å regne på dette?
Totalt sett: Det GIR mening i å spare strøm. Det ER bedre for både miljøet. Og det ER bedre for økonomien, både for den som sparer strømmen og for landet som helhet.
Hvis du bytter ut "gir" med "kan gi" og "er" med "kan være", så er jeg enig. Det finnes åpenbart spareprodukter som aldri tjener inn produksjonskostnaden.
Her synes jeg en sparer på tiøringen og lar daleren gå.
I Italia bruker en strøm både til kjølehjørnet og til å frakte varmetapet ut. Her på berget setter en inn et mer effektivt kjølehjørne - og lar panelovnen overta for det reduserte bidraget fra kjølehjørnet. 8)
Noe som virkelig hadde monnet er å gått tilbake til Husbankens max-areal anno 1950 som var 80 m2.
Her er det ETT og kun ett spørsmål: Oppfyller disse produktene fra Thermocold AS forskriftens krav?
Hvis ja, så er en klage på sin plass.
Hvis nei, så er Thermocold AS en gjeng amatørmessige sutrekopper. I så tilfelle er det veldig bra at NVE setter ned foten - ellers bli de indirekte en ulempe for de som følger reglene.
Det virker som om Thermocold AS klager på selve forskriften. Det er litt merkelig. Det er normalt ANVENDELSEN av forskriften man skal klage på...
Jeg synes mye om fartsgrenser. Men de er der og må respekteres. Kjører jeg for fort, koster det. Mye.
De bør kunne klage dersom de ikke har hatt tilstrekkelig tid til å tilpasse seg ny forskrift, og kreve overgangsordninger eller dispensasjon i en periode dersom de trenger tid til å tilpasse seg den.
Du ville sannsynligvis protestert dersom du passerte et 80-skilt og tre minutter seinere ble stoppet i fartskontroll for å ha kjørt fortere enn 70, og fikk beskjed at ny fartsgrense ble innført og skiltet byttet for et minutt siden.
Andre paralleller: - Det ble for et par år siden obligatorisk å energimerke boliger som skulle selges eller leies ut. Men man var ikke pliktig til å løpe til beboere som var flyttet inn året før med energiattest. Det må først ordnes før neste gang den skal på markedet. Greit nok. - Fra neste årsskifte blir det forbudt å leie ut boliger med for høy radon-konsentrasjon, men man har lov til å bo i dem selv. Det står ingenting om unntak for eksisterende leieforhold. Få visste dette før det dukket opp avisartikler på papir og nett den siste måneden, og da var det akkurat for seint å gjøre en måling som anbefalt over to måneder i perioden fra midten av oktober til midten av april. Altså har man oktober til desember til å måle, og jula til å gjøre tiltak. Eller man må si opp leieboerne ved årsskiftet, i den grad husleieloven tillater det. Her burde det vært informert bedre i god tid, eller det burde vært en overgangsordning så sa at utleieforbudet ikke gjaldt allerede inngåtte leieavtaler.
Jeg synes sammenligningene dine er dårlige og faktisk helt irrelevante. Dette er ikke noen som har byttet skilt tre meter bak ryggen.
Vi snakker ikke om privatpersoner her. Dette er en profesjonell(?) aktør som antagelig har visst om dette i årevis. Hvis de ikke gidder å holde seg oppdatert på og forholde seg til regler som er helt avgjørende for virksomheten, da er kanskje skifteretten riktig sted å slutte historien?
Jeg forventer faktisk at en profesjonell kjenner til og følger reglene. Så kan man selvsagt like reglene eller ikke, men det er ikke relevant.
Jeg merker meg at produsenten som syter og klager ikke har svart på mitt innlegg. De har kanskje ikke så mye å si til sitt forsvar?
Personlig synes jeg dette virker som ren syting og klaging...
Denne forskriften kom ut på høring 15. september 2010. Fra denne dato har altså disse produsentene hatt nesten 3 år(!) på å tilpasse seg og lage bedre produkter som oppfyller vilkårene evt fase ut produktene om tilpassing ikke er mulig. Norsk Industri og NHO var blant annet høringsinstanser, så dette har gått rett og riktig for seg.
Produsentene av Kjølehjørner har vært klar over EØS forskriftene en god stund, det er helt korrekt. Vi har også jobbet med energisparendetiltak og forsøkt tolke reglene som er oversendt oss. Her snakker vi om regler som selv Norges Energi og Vassdrag Direktoratet ikke selv klarer og tolke uten juridisk bistand. Vi på Thermocold vil produsere kjølehjørner som normalt, men med litt lavere års antall. Vi vil nok også muligens oppleve ved den nye forskriften, en økning i salg av små kjølerom til privatmarkedet som er positivt for oss, det vi kjemper for i denne saken, og grunnen til dette innlegget på byggebolig.no, er ikke om våre forhandlere kan selge hjørner til privat personer eller ikke, men om privatpersoner skal selv få lov og bestemme om de ønsker et kjølehjørne integrert i kjøkkenet, eller om EU skal bestemme dette for deg. Ikke alle trenger kjølehjørne, men for de som trenger plassen og ønsker seg et kjølehjørne synes vi at de må få lov og bestemme. 4 kjøleskap eller et stort integrertkjøleskap i kjøkkenet? det er jo mer praktisk og mer energibesparende. Jeg vil legge til at kjølehjørner er et typisk Norsk produkt, Thermocold selger disse produktene utelukket i Norge, det gjør vel også sitt til at EU ikke viser noe særlig hensyn til slike kjølehjørner.
Der vi ramler i gjennom på forskriftene/NVE er strømbruken som er for høy, selv om vi er en av de bedre på dette området. Vi kan klare det om vi virkelig vil, men da går det utover nedkjølingstiden på maten og holdbarheten. Det er noe vi ikke ønsker. Som mange har kommentert produserer produktet mye mer varme enn det trekker strøm og i kalde Norge om du legger det inn i faktorene på regnestykket er kjølehjørnet et meget bra produkt når vi ser på helheten av en bolig og ikke bare produktet alene.
Eksempel på en utregning: Thermocold Kjølehjørne (tilsvarer ca. 5 kjøleskap) og er testet til 90w/h og årsforbruket er fra 780Kw Til sammenligning vil 4 kjøleskap i A+ klasse med 320 ltr. volum ha et årlig forbruk fra 700 Kw Legger vi til overnevnte faktor med at kjølehjørne også produserer varme på ca. det dobbelte av strømforbruket, er produktet ganske genialt når du ser på helheten i boligen. (Faktoren av doblingen på varmen er grunnet apparatets høye fordampningstemperatur som ikke er tilfelle på standard kjøleskap)
Som mange har kommentert produserer produktet mye mer varme enn det trekker strøm og i kalde Norge om du legger det inn i faktorene på regnestykket er kjølehjørnet et meget bra produkt når vi ser på helheten av en bolig og ikke bare produktet alene. ..... Legger vi til overnevnte faktor med at kjølehjørne også produserer varme på ca. det dobbelte av strømforbruket, er produktet ganske genialt når du ser på helheten i boligen. (Faktoren av doblingen på varmen er grunnet apparatets høye fordampningstemperatur som ikke er tilfelle på standard kjøleskap)
Jeg trenger en litt dypere forklaring på dette. Det er jo rene mirakelmaskinen!
Når man da ser på prisene i Tyskland er det ikke uvanlig at prisene faller under 16 €/kWh. Faktisk lå prisen under 16 €/kWh i perioden kl 01:00-18:00 sist søndag, men ellers hender det også ganske ofte at prisen faller under 16 €/kWh på natten. Altså vil vi ihvertfall ikke oppfordre til at de skal sette opp mer kullkraft ved å importere strøm til under 16 €/kWh. De vil jo fortsatt tape penger.
(Egentlig utifra produksjonstallene ser det ut som det skal veldig mye til for at de reduserer produksjonen - de lar heller prisene falle, noe som fører til overforbruk andre steder.)
Poenget er vel uansett det
Det er stort sett like enkelt å skru av på/en elv som å skru på/av kull og atomkraft. I elevkraftverk åpnes slusene, i atomkraftverk kjøres dampen forbi turbinene og dumpes i kjøletårnene. Kullkraftverk kan reguleres noe, men det er snakk om mange timer å kjøre kraftverket ned og så opp igjen, så det skjer nesten ikke.
Hvis du bytter ut "gir" med "kan gi" og "er" med "kan være", så er jeg enig. Det finnes åpenbart spareprodukter som aldri tjener inn produksjonskostnaden.
I Italia bruker en strøm både til kjølehjørnet og til å frakte varmetapet ut. Her på berget setter en inn et mer effektivt kjølehjørne - og lar panelovnen overta for det reduserte bidraget fra kjølehjørnet. 8)
Noe som virkelig hadde monnet er å gått tilbake til Husbankens max-areal anno 1950 som var 80 m2.
http://www.dagbladet.no/2013/04/30/nyheter/kjolehjorner/nve/forbud/26929490/
Jeg synes sammenligningene dine er dårlige og faktisk helt irrelevante. Dette er ikke noen som har byttet skilt tre meter bak ryggen.
Vi snakker ikke om privatpersoner her. Dette er en profesjonell(?) aktør som antagelig har visst om dette i årevis. Hvis de ikke gidder å holde seg oppdatert på og forholde seg til regler som er helt avgjørende for virksomheten, da er kanskje skifteretten riktig sted å slutte historien?
Jeg forventer faktisk at en profesjonell kjenner til og følger reglene. Så kan man selvsagt like reglene eller ikke, men det er ikke relevant.
Jeg merker meg at produsenten som syter og klager ikke har svart på mitt innlegg. De har kanskje ikke så mye å si til sitt forsvar?
Personlig synes jeg dette virker som ren syting og klaging...
Denne forskriften kom ut på høring 15. september 2010. Fra denne dato har altså disse produsentene hatt nesten 3 år(!) på å tilpasse seg og lage bedre produkter som oppfyller vilkårene evt fase ut produktene om tilpassing ikke er mulig. Norsk Industri og NHO var blant annet høringsinstanser, så dette har gått rett og riktig for seg.
Oppsummering av høringen:
http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202011/Dokument%202011/Dokument%202-11.pdf
EU-direktivet om kjøpeskap mv:
http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2009:191:0053:0068:DA:PDF
(krever litt guts å gyve på denne - ikke lettlest!)
Jeg vil legge til at kjølehjørner er et typisk Norsk produkt, Thermocold selger disse produktene utelukket i Norge, det gjør vel også sitt til at EU ikke viser noe særlig hensyn til slike kjølehjørner.
Der vi ramler i gjennom på forskriftene/NVE er strømbruken som er for høy, selv om vi er en av de bedre på dette området. Vi kan klare det om vi virkelig vil, men da går det utover nedkjølingstiden på maten og holdbarheten. Det er noe vi ikke ønsker. Som mange har kommentert produserer produktet mye mer varme enn det trekker strøm og i kalde Norge om du legger det inn i faktorene på regnestykket er kjølehjørnet et meget bra produkt når vi ser på helheten av en bolig og ikke bare produktet alene.
Eksempel på en utregning:
Thermocold Kjølehjørne (tilsvarer ca. 5 kjøleskap) og er testet til 90w/h og årsforbruket er fra 780Kw Til sammenligning vil 4 kjøleskap i A+ klasse med 320 ltr. volum ha et årlig forbruk fra 700 Kw
Legger vi til overnevnte faktor med at kjølehjørne også produserer varme på ca. det dobbelte av strømforbruket, er produktet ganske genialt når du ser på helheten i boligen.
(Faktoren av doblingen på varmen er grunnet apparatets høye fordampningstemperatur som ikke er tilfelle på standard kjøleskap)
:)
Thermocold.no og les Hvordan lage det perfekte kjølerom!
PS, du må lære deg forskjellen på kw og kwh før du kan begynne å kritisere myndighetenes krav.