Hva er argumentet for å ikke følge anbefalingene i byggforsk, vi kan jo alle sitter her å sysle med våre teoretiske vinduderoppbygning, men hvorfor velge det foran utprøvde varianter?
Så du mener altså at man kan begynne på hvilket som helst sted i et bygg- uavhengig av utgangspunkt - og med sikkert resultat følge byggforsk? Poenget med byggforsk, eller enhver ny konstruksjon, er at det må sees i sammenheng med resten av bygget. Dette bygget er neppe i henhold til hvordan grunnarbeidene skal gjøres - i følge byggforsk i dag. Et annet punkt er jo også at byggforsk og øvrig Sintef ikke sjelden står i direkte motsetning til hverandre. Kjellere er jo her et eksempel.
Eps mot kjellervegg er ingen ny vidunderkur, men velprøvd over mange år. Anbefalt der det er potensiell fukt.
Håper noen kan bekrefte eller avkrefte mine antagelser\planer :)
Takk og beklager for enda en post rundt dette tema.
Hei Jeg har bygget opp bad på noenlunde samme måten i en kjeller som er ca 3/4 under bakkenivå.
- 24x48 liggende impregnert lekt mot mur for avstiving. Passet på at disse ble lagt med mellomrom slik at luft får sirkulere mellom mur og bindingsverk. Det lille av fukt som kommer pga kapillært sug, bør luftes greit ut via bjelkelaget over. - Trekke lektene med diff. åpen vindsperre. Passet på at denne lå stramt for å hindre at isolasjon får komme i kontakt med mur. - 48x48 bindingsverk, med 50mm Rockwool. - 15mm rupanel. - 12mm våtromsplate. - Membran - Flis - Gips i tak, uten noe fuktsperre over. Malt med våtromsgrunning og 3 strøk våtromsmaling.
- Hygrostat- og bevegelsesstyrt Pax vifte, som lufter ut ved dusjing. Kan anbefales. - Inspeksjonsluke utenfor våtsone for å nå stakeluke og evt.sjekke tilstanden på veggen. - Passet på at vindu, lister og utforinger er fuget for å hindre damp trenger ut i konstruksjonen rundt vindu. - Godt med gulvvarme.
I utgangspunktet så var kjelleren tørr og drenert. Jeg regner med at denne konstruksjonen skal holde en god stund.
Hva er argumentet for å ikke følge anbefalingene i byggforsk, vi kan jo alle sitter her å sysle med våre teoretiske vinduderoppbygning, men hvorfor velge det foran utprøvde varianter?
Så du mener altså at man kan begynne på hvilket som helst sted i et bygg- uavhengig av utgangspunkt - og med sikkert resultat følge byggforsk? Poenget med byggforsk, eller enhver ny konstruksjon, er at det må sees i sammenheng med resten av bygget. Dette bygget er neppe i henhold til hvordan grunnarbeidene skal gjøres - i følge byggforsk i dag. Et annet punkt er jo også at byggforsk og øvrig Sintef ikke sjelden står i direkte motsetning til hverandre. Kjellere er jo her et eksempel.
Eps mot kjellervegg er ingen ny vidunderkur, men velprøvd over mange år. Anbefalt der det er potensiell fukt.
Halve byggforsk er jo rehabilitering, det er her disse rådene om innredning av oppholdsrom i eksisterende kjeller kommer inn, det er egen ark for eksakt den situasjonen som trådstarter er i. Etter lang tids erfaring så er konklusjonen en konstruksjon som byggforsk anbefaler.
Bad eller oppholdsrom? Nå skal ikke påstå noe som helst, men mener da disse bladene, omdiskutert som de er, ikke behandler bad i kjeller. 727.113 behandler oppholdsrom (diffåpen kledning), 523.204 bad fortrinnsvis over terreng. Det er noe ganske annet hvis man frykter fukt også inne i veggen. (Denne veggen har ingen tørk utover pga ytre isolering m xps).
Men hva er grunnen til at du anbefaler organisk materiale i kjeller? Dette benyttes i tilfeller der man ønsker en bestemt overflate (og er aldri ideelt), og her er det vel også snakk om flis.
- 24x48 liggende impregnert lekt mot mur for avstiving. Passet på at disse ble lagt med mellomrom slik at luft får sirkulere mellom mur og bindingsverk. Det lille av fukt som kommer pga kapillært sug, bør luftes greit ut via bjelkelaget over.
Hvordan sitter disse lektene fast i murveggen hvis de ikke ligger inntil muren - på klosser?
Håper noen kan bekrefte eller avkrefte mine antagelser\planer :)
Takk og beklager for enda en post rundt dette tema.
Hei Jeg har bygget opp bad på noenlunde samme måten i en kjeller som er ca 3/4 under bakkenivå.
- 24x48 liggende impregnert lekt mot mur for avstiving. Passet på at disse ble lagt med mellomrom slik at luft får sirkulere mellom mur og bindingsverk. Det lille av fukt som kommer pga kapillært sug, bør luftes greit ut via bjelkelaget over. - Trekke lektene med diff. åpen vindsperre. Passet på at denne lå stramt for å hindre at isolasjon får komme i kontakt med mur. - 48x48 bindingsverk, med 50mm Rockwool. - 15mm rupanel. - 12mm våtromsplate. - Membran - Flis - Gips i tak, uten noe fuktsperre over. Malt med våtromsgrunning og 3 strøk våtromsmaling.
- Hygrostat- og bevegelsesstyrt Pax vifte, som lufter ut ved dusjing. Kan anbefales. - Inspeksjonsluke utenfor våtsone for å nå stakeluke og evt.sjekke tilstanden på veggen. - Passet på at vindu, lister og utforinger er fuget for å hindre damp trenger ut i konstruksjonen rundt vindu. - Godt med gulvvarme.
I utgangspunktet så var kjelleren tørr og drenert. Jeg regner med at denne konstruksjonen skal holde en god stund.
Dette er en god måte å gjøre det på.
Jeg har ingen interesse av å kverulere, med denne konstruksjonen er vel heller ikke ideell for bad i kjeller: Problemet er at et kapilæroppsug- som periodevis med regn kan være betydelig- ikke nødvendigvis kun tørker opp slik det er beskrevet her. Den vil og fukte treverk spes nedre del av vegg og skape forhold for mugg. Pga membran er det ingen tørk innover. (Sogar med Platon mot vegg dannes det forhold under bestemte betingelser for muggvekst bak på mur iflg Sintefmålinger. Dette kan sammenliknes- men her finnes tross alt ikke organisk materiale som lett utsettes for mugg, kun mur som har mye større toleranse) At det fungerer for JanH er flott, men det gir ingen garanti for trådstarter.
Man trenger ikke benytte en eneste treflis i kjelleren, så hvorfor risikere?
Bad eller oppholdsrom? Nå skal ikke påstå noe som helst, men mener da disse bladene, omdiskutert som de er, ikke behandler bad i kjeller. 727.113 behandler oppholdsrom (diffåpen kledning), 523.204 bad fortrinnsvis over terreng. Det er noe ganske annet hvis man frykter fukt også inne i veggen. (Denne veggen har ingen tørk utover pga ytre isolering m xps).
Men hva er grunnen til at du anbefaler organisk materiale i kjeller? Dette benyttes i tilfeller der man ønsker en bestemt overflate (og er aldri ideelt), og her er det vel også snakk om flis.
712.113 er som du sier om oppholdsrom i kjeller generelt. 527.204 omhandler bad og har forslag til konstruksjon under terreng. 727.826 handler om oppgradering av bad og har også forslag til konstruksjon under terreng. BVN 34.510 har også konstruksjonsløsning for baderomplater under terreng.
Jeg anbefaler ikke noe som helst av materialer , jeg anbefaler å ikke høre på meg, og heller høre på byggforsk
Så du mener altså at man kan begynne på hvilket som helst sted i et bygg- uavhengig av utgangspunkt - og med sikkert resultat følge byggforsk?
Poenget med byggforsk, eller enhver ny konstruksjon, er at det må sees i sammenheng med resten av bygget. Dette bygget er neppe i henhold til hvordan grunnarbeidene skal gjøres - i følge byggforsk i dag.
Et annet punkt er jo også at byggforsk og øvrig Sintef ikke sjelden står i direkte motsetning til hverandre. Kjellere er jo her et eksempel.
Eps mot kjellervegg er ingen ny vidunderkur, men velprøvd over mange år. Anbefalt der det er potensiell fukt.
Dette er en god måte å gjøre det på.
Halve byggforsk er jo rehabilitering, det er her disse rådene om innredning av oppholdsrom i eksisterende kjeller kommer inn, det er egen ark for eksakt den situasjonen som trådstarter er i. Etter lang tids erfaring så er konklusjonen en konstruksjon som byggforsk anbefaler.
Nå skal ikke påstå noe som helst, men mener da disse bladene, omdiskutert som de er, ikke behandler bad i kjeller. 727.113 behandler oppholdsrom (diffåpen kledning), 523.204 bad fortrinnsvis over terreng. Det er noe ganske annet hvis man frykter fukt også inne i veggen. (Denne veggen har ingen tørk utover pga ytre isolering m xps).
Men hva er grunnen til at du anbefaler organisk materiale i kjeller? Dette benyttes i tilfeller der man ønsker en bestemt overflate (og er aldri ideelt), og her er det vel også snakk om flis.
Hvordan sitter disse lektene fast i murveggen hvis de ikke ligger inntil muren - på klosser?
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Jeg har ingen interesse av å kverulere, med denne konstruksjonen er vel heller ikke ideell for bad i kjeller: Problemet er at et kapilæroppsug- som periodevis med regn kan være betydelig- ikke nødvendigvis kun tørker opp slik det er beskrevet her. Den vil og fukte treverk spes nedre del av vegg og skape forhold for mugg. Pga membran er det ingen tørk innover.
(Sogar med Platon mot vegg dannes det forhold under bestemte betingelser for muggvekst bak på mur iflg Sintefmålinger. Dette kan sammenliknes- men her finnes tross alt ikke organisk materiale som lett utsettes for mugg, kun mur som har mye større toleranse)
At det fungerer for JanH er flott, men det gir ingen garanti for trådstarter.
Man trenger ikke benytte en eneste treflis i kjelleren, så hvorfor risikere?
Hva er vitsen med vindsperre på innsiden av mur.., er det kun for å skille isolasjon fra muren..?
712.113 er som du sier om oppholdsrom i kjeller generelt.
527.204 omhandler bad og har forslag til konstruksjon under terreng.
727.826 handler om oppgradering av bad og har også forslag til konstruksjon under terreng.
BVN 34.510 har også konstruksjonsløsning for baderomplater under terreng.
Jeg anbefaler ikke noe som helst av materialer , jeg anbefaler å ikke høre på meg, og heller høre på byggforsk
Her er varianten med eps/ våtromsplate. Fig 4 s 3
http://tjenester.byggforsk.no/prodok/ntg/2296/2296g.pdf