Du må opp i 110, er forøvrig ikke noe stor forskjell på å arbeide med dem. Du må jo bare ha litt større grøft...

Er enig med han ovenfor, når man først har gravd en grøft, er det ikke noe enklere å jobbe med 75mm, enn 110mm, det er i så fall marginalt, og du kan like gjerne legge 110mm rør med en gang.

På den andre siden, vil jeg påstå at det kanskje holder med 75mm rent kapasitetsmessig, men det kommer an på mange faktorer.

Et vanlig rør som er glatt innvendig, med 75mm i diameter, kan lede unna omtrent 7,5 kubikkmeter med vann i timen ved et fall på 4 promille.

7,5 kubikkmeter er forholdsvis mye, men du må jo nesten selv se på hvor stor takflaten er, og om det kan komme over 7,5 kubikkmeter med regn i løpet av en time på det arealet. Med mindre du bor i et unormalt stort hus på vestlandet, så er det lite sannsynlig.

For ordens skyld vil kapasiteten for et 110mm rør, ved 4 promille fall, fullt rør, altså samme som ovenfor, være hele 21 kubikkmeter med vann per time, altså tre ganger så mye.

Da jeg gikk på NTH gikk fluidmekanikk inn og ut av pensum i grunnleggende fysikk omtrent annethvert år. Det året jeg tok faget var det ute, så jeg stiller som "amatør-siv.ing" her Er litt forbauset over at et rør med 2,1 ganger så stort tverrsnittsareal har tre ganger så stor kapasitet, men antar at det skyldes ting jeg gikk glipp av på NTH. Eller at veggtykkelsen er den samme uansett rørdimensjon, slik at indre tversnitts-areal øker med en faktor på mer enn 2,1.

Men der det holder med ungdomsskole-matematikk: Sett at du har et hus med grunnflate på 100 kvm. Det spiller ingen rolle om takflaten er større pga. hellingen - det skaper ikke mer regn. Det spiller ingen rolle om du har boligflate på 200 kvm over 2 plan; heller ikke det skaper mer regn. De fleste eneboliger i Norge ligger i området 100 kvm grunnflate. Selv om din er noe større: DU klarer neppe fange opp alt vannet uansett.

Får du 10 mm nedbør på taket i løpet av en time, utgjør et 1 kbm. Hvor mange steder er det som får 75 mm nedbør på en time? For ikke å snakke om 210 mm! Tenk deg en "plate" av vann på 21 cm tykkelse som senker seg ned over hus og hage - det er det vi snakker om! Da spruter ihvertfall ganske mye av det utenfor takrenna di!

Det er neppe mm/time som er den store frykten for de som skal ta imot overflatevannet, men nedbør på noen få minutter. Under et skikkelig skyll kan du kanskje få 7,5 mm i løpet av seks minutter, men da har du et virkelig skyll! Når adeneo refererer til Vestlandet (og han kunne like gjerne referert til Trøndelag): Det som gir høye tall for total nedbør over året er ikke voldsomme skyll, men den blærekatarren som gjør at det drypper kontinuerlig fra starten av skoleferien til langt uti august.

En tanke jeg har tenkt: Jeg vokste opp i innlandsstrøk der vi fikk forbud mot hagevanning to av tre somre pga. manglende vann. Så kunne det komme et skikkelig skyll som vasket bort både blomsterbed og det som verre var, ikke minst fordi jorda var knusktørr og smuldrete pga. vanningsforbudet. Hadde jeg fått tak i en flat plasttank på la oss si to tusen liter: To meter høy, fem meter bred og tjue cm tykk, som jeg kunne montere på veggen på baksiden av huset og lede takrennene ned i den, ville jeg ha inntil to tusen liter vann til å vanne hagen med i tørkeperiodene. Trykket ville ikke være stort, men behøves ikke til dryppvanning. Er det et regnskyll i anmarsj kunne bunnventilen åpnes og tanken tømmes i forkant. Med tom tank kunne jeg da ta unna et skyll større enn hva overvanns-avløpet var dimensjonert for, så lenge en to kbm buffer for å holde igjen det overskytende er tilstrekkelig mellom regn-styrtene.

Jeg har aldri sett tilbudt flate tanker på to tusen liter for montering på husveggen, slik at det ser ut som en integrert del av huset, så det har forblitt en strøtanke. Sylindriske tanker på flere kubikk er vel ikke vanskelig å finne, men de blir mer som en stygg "vorte" på huset. Dessuten er ikke sommer-tørke like stort problem her i Trøndelag, for å si de forsiktig. Men skulle jeg i dag bygget nytt hus, ville jeg vurdert å be arkitekten inkludere noe slikt i tengningen - til glede både for kjøkkenhagen og for kommunens vann- og avløpsvesen.

keal Thursday, June 23, 2016

Da jeg gikk på NTH gikk fluidmekanikk inn og ut av pensum i grunnleggende fysikk omtrent annethvert år. Det året jeg tok faget var det ute, så jeg stiller som "amatør-siv.ing" her Er litt forbauset over at et rør med 2,1 ganger så stort tverrsnittsareal har tre ganger så stor kapasitet, men antar at det skyldes ting jeg gikk glipp av på NTH.

Sannsynligvis, for eksempel Colebrooks-ligning og det faktum at friksjon og fall også har betydning, ikke kun tverrsnitt.

Jeg gikk dog ikke på NTH, og jukset ved å hente tallene fra Pipelife sin katalog, men man kan vel anta at de har estimert dette ved å benytte Coolbrook-White eller Haalands-ligning.

Det trengs i allefall stor dimensjon på avløp, på hytte i "nordre" Sørlandet så flommer vannet jevnlig over takrenner fordi det er benyttet Plastmo renner med for lite tverrsnitt. (Plastmo plast renner: For øvrig et produkt som aldri jeg vil se igjen).

Regnskurene er heftige, sist helg sto plutselig regnmåleren på nesten 20mm på veldig kort tid.

Jeg bor i et hus på Vestlandet.
Ja, her regner mer enn på f.eks. Østlandet, men i husk at her regner det litt "hele tida". Mitt inntrykk er at på Østlandet har man mindre regn, men når det først regner så regner det ENORME mengder på veldig kort tid. (stort sett under en time).
Det kan det gjøre her også, selvsagt, men det er nok ikke like ofte,.
75mm pr time ! kommer ikke her, det er jeg sikker på.

'Dere gjetter riktig at jeg bor i et hus med ca 100 kvadratmeter grunnflate. Det er fire takrennenedløp. I tillegg kommer en garasje som jeg holder på å bygge nå, det er derfor jeg har gravd opp mye av gårdsplassen har gylden mulighet til å legge ned rør. Jeg kommer til å legge ned to rør som jeg kobler på de to nærmeste takrennenedløpene. Altså vann fra 25kvadratmeter pr rør pluss litt fra garasjen, så blir det fortsatt under 60 kvadratmeter med takareal pr. rør.

Har også en tanke om å ha muligheten åpen til ¨å senere koble på de to siste nedløpene fra taket på dette systemet så kanskje det blir vann fra ca 80 - 90 kvadratmeter pr. rør om noen år.

Har ennå ikke helt bestemt meg for dimensjon, men jeg INSISTERER på at 75mm rør er enklere å jobbe med bl.a. p.g.a. at de noen steder kommer i konflikt med andre rør som driterrør fra huset osv...

Grunnen til at jeg begynte å tenke på 110mm er noe så enkelt som at en dreneringsrist som jeg har støpt fast i gulvet i garasjen har 110mm utløp...

Med 110mm er det vanlig å koble sammen to hjørner med en Y-kobling. Da slipper du med ett rør. 110mm får du i standard type for å legges i grunn, hva du får av 75mm vet jeg ikke da det aldri har vært noe valg. Du får også standard overgang fra takrenne nedløp til 110mm rør, hvis ikke nedløpet er 75mm så blir det sikkert litt jobb med overgangen her.

Endte med å kjøpe 110mm rør.
Da er jeg i alle fall sikker, selv om jeg ikke hadde mistet nattesøvn med 75mm rør heller. Fikk dem for 43 kr pr. meter inkl. mva, gratis frakt. Dette er dobbeltveggede rør som er korrugerte utvendig og glatte innvendig i 6meters lengder.
Fra før av så gikk mye av takrennevannet bare rett ned i steinfyllinga under huset, så dette blir en klar forbedring uansett.