13,438    22    1  

Kjeller vurdering, hvem ringer man?

 78     0
Vi har kalkutslag i vegg og gulv i kjeller og jeg antar at det er pga dreneringsproblemer, så da har jeg forstått såpass at vi må grave opp og legge ordentlig drenrør. MEN, for det første, hvem ringer man for å få en vurdering på HVA som trengs å gjøres i kjelleren og i hvilken rekkefølge gjør man ting?
Vi ønsker å innrede og sette i stand kjelleren men kunne godt tenke oss å fikse gulvene, avrette og male osv og fikse veggene, men hvor mye vits er det å gjøre slikt før man har drenert, og hva skjer så? Tar man det for gitt at nå vil ikke fukt være et problem, så da er det bare å sette igang med tørking og slenge opp vegger og gulv?
Jeg vil veldig gjenre ha en objektiv vurdering fra noen som ikke er ute etter å tjene raske penger, så hvem ringer man i såmåte?

   #1
 9,677     Kysten     0
Du kan prøve et skadesaneringsfirma eller en takstmann til å vurdere hva og hvordan du bør gå frem for å innrede. Vil tro du ender med å grave...
   #2
 6,426     tromsø     0
Bor et hull i gulv på ca 50mm  bredde og 50cm ned. Legg en plastbit over. Sjekk grunnvann i teleløsning og under høstregn: Er det lokalt høyt vannstand, så må gjerne tomt dreneres, for å senke vannstand. Mye rart på eldre hus....Legg ut bilder her...
   #3
 661     Bærum     1
Anbefaler deg å kontakte Mycoteam. De er, såvidt jeg vet, et uavhengig rådgivningsfirma som er eksperter på fukt, mugg, sopp etc. De vil kunne avdekke om/hvilke fuktproblemer du har, samt anbefale hvordan du kan utbedre dem.
   #4
 204     Oslo - Landsdekkende     0
Hei.

Har du saltutslag på vegger/gulv så har du kapillært oppsug. (grunnmuren suger fukt fra grunnen).

Iflg en rapport fra Sintef Byggforsk (orderett):
Ved kapillæropptrekk kan ny drenering være uten virkning.

Iflg samme rapport så står det om Elektroosmose:
Kan eventuelt  stoppe kapillærtransport fra Fundament.
Dvs aktuell der ny drenering ikke vil hindre at at fundamentet står med beinda i vann.


Litt om oss:
EPS-System (ElektroPulsSystem) er utviklet spesielt for å stoppe og forhindre kapillært oppsug, grunnvann som suges opp i grunnmur.

For å få et optimalt resultat for nordisk klima og byggeskikk, utvikles og videreutvikles EPS-systemet i Norge. Produksjonen av EPS-sentralen foregår også i Norge noe som sikrer høy teknisk kvalitet.

Første montering ble utført i 1986.

Hele rapporten fra Sintef Byggforsk finner du her (gratis):
Den er omfattende og er i 2 deler.

Del1:
www.sintefbok.no/Product.aspx?sectionId=65&productId=917&categoryId=15

Del2:
www.sintefbok.no/Product.aspx?sectionId=65&productId=918&categoryId=15


Ytterligere opplysninger om EPS-systemet og om oss finner du på våre hjemmesider.
Vi har også et landsdekkende forhandlernett. Kontakt oss for en uforpliktende vurdering.
Signatur
   #5
 3,216     0
Dette står også om elektroosmose i målingens konklusjon:

4.2.4
Konklusjon
Det synes klart at for dette prosjektet har virkningen av elektroosmoseanlegget vært liten eller helt fraværende, i hvertfall med hensyn på uttørking langt inne i veggen (100 mm og dypere). Det er imidlertid vanskelig å trekke noen klare konklusjoner av disse målingene med hensyn på systemets generelle virkning. Målingene indikerer at systemet trolig ikke er effektivt ved mye vann i kombinasjon med store utettheter og porer i veggen.
   #6
 204     Oslo - Landsdekkende     0
Hei.

Hvis du leser hele (husker jeg riktig så har vi to hatt denne diskusjonen før), så står det i del 1 at Elektroosmose og "porøse" vegger er en dårlig kombinasjon.

Byggforsk nevner i sin rapport at det er mange fallgruver ved elektroosmose.
Dette er et klassisk eksempel på dette.

Takk for at det IKKE er en av våre forhandlere (hadde vært eks-forhandler) eller oss selv som har utført denne jobben. Vi har mere en 25-års erfaring med elektroosmose og hadde aldri gått i denne "fella".
Ser du på bildet så er veggene du referer til (siste avsnitt del2) av så DÅRLIG kvalitet at vi aldri "bare" ville montert EPS-system og snudd "ryggen" til. Det er det samme som og be om et dårlig resultat.

At Byggforsk kan anbefale metoden så må vel det bety at de har tro på dette ??

At det finnes skeptikere "der ute" er bare bra. Nettopp derfor har vi utvidet garanti ift kjøpsloven:
Utdrag av leveringsbetingelser/funksjonsgaranti:
Kunden kan velge å gå fra kjøpet hvis man ved kontrollbefaringen som nevnt i punkt1 ikke finner en reduksjon i de avleste fuktverdier.
Velger kjøperen å gå fra kjøpet skal han sende selgeren skriftlig melding om dette senest innen 7 - syv - dager etter kontrollbefaringen av systemet.

Signatur
   #7
 3,216     0
Det er å strekke det vel langt å si at byggforsk anbefaler metoden, de finner ingen dekning for metodens effektivitet i sine tester, det er opp til dere som selgere å dokumentere at dette er effektivt med noe annet enn anekdoter. Jeg synes din sitering av byggforskrapporten er litt selektiv.

   #8
 3,216     0
Det beste er om folk leser rapporten selv, men jeg siterer byggforsk totalvurdering av elektroosmose her, så får folk gjøre seg opp sin egen mening:

Vurdering
Det synes dokumentert at velfungerende aktive elektroosmosemetoder vil kunne gi en uttørking av fuktige konstruksjoner mot grunnen. Samtidig vet vi at det er mange fallgruber med bruk av denne metoden, for eksempel med hensyn på korrosjon av elektroder, det å oppnå god nok virkningsgrad på anlegget og opprettholde denne over tid, kortslutning og i verste fall risikoen for reversert fukttransport. Dette reflekterer seg også i endel tilbakemeldinger på anlegg som ikke fungerer.

Det er også mange referanser som uttaler seg skeptisk til hvordan metoden virker i praksis på bygg, e.g.(Gandra, 1997). Metoden er videre avhengig av vannfylte porer for å fungere, det vil si. jo mer fukt jo mer effektiv er metoden. Ifølge (Gandra, 1997) er de fuktnivåene man gjerne har i kjellervegger ofte ikke høye nok til at elektroosmosemetoden blir særlig virkningsfull.

I Norge er det gjort svært lite vitenskapelige undersøkelser av elektroosmosemetoden benyttet på bygninger. SINTEF Byggforsk har kun få erfaringer med oppfølging av slike anlegg – og de er både positive og negative. Det er derfor vanskelig å gi noen klare anbefalinger, både med hensyn til enkeltsystemer og generelt om elektroosmose.

Med bakgrunn i de variable erfaringene mener SINTEF Byggforsk at det er å foretrekke å benytte metoder som fjerner fukttilførselen, for eksempel ved utvendig oppgraving og etablering av ny drenering og utvendig tetting. I endel tilfeller kan det imidlertid være praktisk vanskelig å grave opp utvendig, eller at ny drenering ikke vil fjerne problemet fordi fundamentet som går dypere en drensledningen likevel vil kunne suge opp vann kapillært fra grunnen. I slike tilfeller kan det være vel verdt å vurdere elektroosmose – på
lik linje med andre metoder som angriper problemet fra innsiden (for eksempel injiseringsmetoder).

Noen anbefalinger kan imidlertid gis i det følgende:
 Metoder basert på pulserende likestrøm er trolig mer driftssikre og effektive enn rene
likestrømsanlegg. Alle aktive elektroosmosesystemer som leveres i Norge i dag er basert
på pulset likestrøm.

 Elektroosmosemetoden virker ikke når porene blir store, og vil derfor ikke kunne gjøre noemed lekkasjer gjennom sprekker, støpeskjøter og hull. Slike må derfor tettes med andremetoder (injisering, tettemørtler) før et eventuelt elektroosmoseanlegg installeres. Hvishovedproblemet er nettopp lekkasjer gjennom slike sprekker er det ikke sikkert det er
hensiktsmessig med et elektroosmoseanlegg, siden utvendig oppgraving trolig må
gjennomføres likevel. Man må også være klar over at sprekkene og utetthetene kan være
lokalisert i ytre del av veggen, og ikke trenger å være spesielt synlige på innvendig
overflate.

 Type materialer i grunnmur (porestørrelse, pH etc.), eventuelt surt grunnvann, saltinnhold i porevann etc. kan være faktorer som bør vurderes før man velger et elektroosmoseanlegg,
jfr. kommentarer i tidligere underkapitler.

 Wisur (1993) skisserer en rask metode for å teste om metoden er egnet på den aktuelle
konstruksjonen. To elektroder settes inn i den våte konstruksjonen (fra innsiden) med ca.
0,5 m avstand og kobles til systemet. I løpet av et par døgn skal man så merke en
opptørking rundt den positive elektroden (anoden) hvis betingelsene for en elektroosmotisk uttørking er tilstede.

 Eventuell uttørking bør dokumenteres med fuktmålinger både før anlegget er igangsatt og ien periode etter at anlegget har stått på. Merk at fuktmålinger i betong og murverk kan
være en utfordring. Ved målinger i ett og samme borhull over lang tid kan man teoretisk få
en uttørking rundt borhullet som gjør at konstruksjonen virker tørrere enn den egentlig er.
   #9
 204     Oslo - Landsdekkende     0
Hei.

Flott at du limte inn store deler av vurderingen. Den bekrefter mye av det vi allerede har skrevet.

At Sintef/Byggforsk skriver at drenering KAN være uten virkning har du ingen kommentarer til.

Vedr dokumentasjon av oppnådd resultat før/etter installasjon av EPS så har vi selvfølgelig dette for hver kunde.
Innen 4 uker har vi kontroll, og som sagt, har vi ikke klart det vi lover kan kunden heve kjøpet.

Hvis ny drenering ikke hjelper, har "graveren" samme garanti?

Av våre henvendelser har 30% drenert for 2-4 år siden, og problemet med fukt/saltutslag var der fremdeles. Vi har hjulpet mange av dem.
Signatur
   #10
 3,216     0
Burde jeg kommentere tradisjonell drenering? Det er ditt innlegg jeg kommenterer, ikke en tradisjonell graveentreprenør som reklamer er for sitt system? Men greit nok, jeg har ikke noe å innvende på påstanden om at drenering ikke alltid hjelper, det er en korrekt påstand det.

Jeg mener heller ikke at systemet deres ikke har livets rett (selv om jeg tror dere hadde vært bedre tjent med å ta dere mindre godt betalt), men jeg synes dere bør være forsiktig med den relativt selektive siteringen og framstilingen av det som står i sintef-rapporten, så veldig gode skussmål får ikke metoden i rapporten.

Når du feks sier at "byggforsk anbefaler metoden" når de svart på hvitt sier:

" Det er derfor vanskelig å gi noen klare anbefalinger, både med hensyn til enkeltsystemer og generelt om elektroosmose." og "Med bakgrunn i de variable erfaringene mener SINTEF Byggforsk at det er å foretrekke å benytte metoder som fjerner fukttilførselen, for eksempel ved utvendig oppgraving og etablering av ny drenering og utvendig tetting. "

Så synes jeg det er å dra det langt å kalle det en anbefaling.

AtW