Det er vanskelig å ha noen mening om på et forum. Dette er en komplex oppgave. F.eks, om dette er en langvegg som bærer bjelkelag og det er benyttet plattformkonstruksjon, så kan kanskje huset bæres av forskalingsstøtter på kjellergulvet og hele veggen fjernes.

Når multimus er i bare 7cm med to lag gips begge sider, dablir det ikke mye isolasjon. Sikker på at elementet er bærende? En skulle to at 7-10cm armert sprøytebetong bærer mer en fire lag gipsplater.


Hva er årsaken til at veggen må fjernes?

Takk for svar @kjellG.

Ja, det er kompleks. Veggen bærer bjelkelag så huset må stemples opp før noe ev. gjøres.
Årsaken er at muren er utenfor norsk standard og det er fare for svikt på lengre sikt.

Hadde vært interessant å høre om noen har gjort lignende og hva kostnad ev. har vært.

Hva er det en mener vil svikte, bæreevne eller sidetrykk? Det ble i sin tid bygget en god del hus med dette systemet. Har aldri hørt noe (uten at det sier så mye). Det jeg ville vært mer bekymret for er fukt i kartongen i gipsen. Organisk materiale under bakken.

Rev multimuren hjemme. Denne var bygd opp av 20cm betong (kassettforskalt) også multimursandwichen (gips-7cm skum-gips).

Kan ikke skjønne at sandwichen (som er problemet)skal ha noe bærende funksjon? Er jo betongen som skal ta seg av det. Men 7-10cm betong høres veldig snaut ut? Sikker på at det er så tynt? Kan du isåfall lage ett prøvehull bare for å få det bekreftet?

Edit/tilegg: trudde sjøl før jeg hadde forhørt meg at det bar hele systemet som var ett problem, men som kjell er inne op er det bare sandwichbiten som er problemet mtp innesperret fukt. Her hjemme var det ikke ett problem på den delen jeg rev. Greia er at man ikke vet, derav risikokonstrulsjon

På hytte brukte jeg dekkestøtter og kappet stendere i yttervegg før jeg satte opp en lav lecamur i bunn. Det var en mur som gikk ut i tilbygg men delvis inn i gammel hytte. Jeg satte av en referanselinje med laser så jeg kunne sjekke at ingen ting flyttet på seg. Tror firma het Lemaco, utleiefirma nær E18/Holmestrand, de selger dekkestøtter i alle høyder i tillegg til utleie.

Dette elementet ble brukt i flere rekkehus i to etasjer i Askim, da helt uten mur. Dette var «trehus , trolig tapetsert inne, vanlig stående panel ute. Ikkebærende innervegger 7cm polyuretan, ett lag gips begge sider. Bærende vegger ditto, men med to lag gips begge sider. Husker ikke hvilken variant som ble brukt i kjeller. Utvendig armeringsnett og sprøytebetong.

KjellG Tuesday, March 6, 2018

Dette elementet ble brukt i flere rekkehus i to etasjer i Askim, da helt uten mur. Dette var «trehus , trolig tapetsert inne, vanlig stående panel ute. Ikkebærende innervegger 7cm polyuretan, ett lag gips begge sider. Bærende vegger ditto, men med to lag gips begge sider. Husker ikke hvilken variant som ble brukt i kjeller. Utvendig armeringsnett og sprøytebetong.

Men da er det vel sprøytebetongen og armeringen i den som tar seg av bæringen?

Mulig jeg er uklar, husene i Askim har kun elementene som bæring og er oppført i to etasjer. De er «trehus . Dette er vegger over bakken. Når jeg nevner betong, så er det kjellervegger med tilbakefylling og jordtrykk. Selvfølgelig kunne en også prøytestøpe over bakken, men da ikke som nødvendig for bæring.

Personlig vil jeg tro at denne kjellerveggen står helt greit, gitt at det er fornuftig tilbakefylling. Det beste ville være lett tilbakefylling med løsleca, eller stablet sprengstein. Imidlertid, dette er kun ut fra magefølelse!

Om en ser på grunnmur oppført med «fiskekasser» så er ikke selve betongen så tykk der heller om en bruker de tynne elementene.

Mulig litt forskjeller ute å går på disse multimurgreiene eller så er det bare meg som ikke kan fatte å begripe åssen skum og gipsplater skal kunne bære ett bygg. Det var alt som var i mine vegger ihvertfall. (Innforbi betongen)

Men er jo derfor man er på dette forumet. For å lære.

Artige elementer, het vel egentlig «multielement. Bunnsvill, toppsvill, kryssfinerplate innstøpt begge sider oppe som «drager  over vinduer og dører. Innstøpte elektrikkerrør nede med tilhørende spesielle elektrobokser. En boret inn med hullsag som kappet røret og satte inn boks. Vertikalboring ovenfra til vertikale el-rør. Egne bend i hjørnene for sammenføyninger. Ble i begynnelsen levert i hele vegglengder. Senere kappet slik at det ble mer skjøter.