Den øvre armeringen kan også ta strekkrefter, slik som ved bjelken din. Kanskje du burde titte litt i en bok eller søke på nettet etter sider om armering?
Ja hadde tenkte å gjør det. Armeringen av dette dekke tviler jeg ikke på. -stole på den erfarne forskalingssnekkeren. Er utstikket jeg lurer litt på.. håpte noen kunne hatt noen innspill på dette.. feks hoha?
Nå har rolls lagt ut tegninger og bilder. Bra! :-)
Hvis en ser bort fra hvordan dekket henger i sandwichveggen på den ene siden, ser det ut til at dekket er armert mer enn nok.
Men det mangler endebøyler (nåler) som har til hensikt å forankre hovedarmeringen til betongen. Dette er U-bøyler som ligger langs hovedarmeringen og svinger opp og tilbake innover i dekke. Disse skal generelt ha samme dimensjon som hovedarmeringen eller til nød en dimensjon mindre. U-bøylene bør ligge inntil hovedarmeringen i en lengde lik 50 x diameter bøyle. Disse bøylene er spesielt viktig på siden der betongplata støter mot sandwichveggen.
Jeg kan forklare litt hvorfor: U-bøyler er spesielt viktig når betongplata "bare" støter mot en vegg og ikke ligger oppå et opplegg. Når dekket ligger oppå vegger, vil tyngden av dekke og annen belastning bidra til at hovedarmeringen blir "klemt" fast til betongen. Når betongplata ikke har opplegg, men henger mister en denne "klem-fordelen".
En generell viktig viten om betong som en alltid bør ha i bakhodet er at betong tar store trykklaster, men lite strekklaster. Kun ca. 10 % av trykklasten!!
Derfor vil dybler høyt oppe i dekke ikke ha på langt nær samme effekten som dybler i underkant. Høyt oppe i dekke vil dyblene kunne rive opp overflaten på dekket når dekke blir utsatt for belastning.
Ved å legge en kraftig (eks Ø 20) i overkant inni U-bøylene, over dyblene, vil enden på U-bøylene overføre strekket til underkant dekke. U-bøylene vil da få en dobbeleffekt. U-bøylene (nålene) bør da være litt høye i bakkant så det blir plass til all armeringen, men overkant U-bøyle må ligge under svinnarmeringen i toppen.
Jeg har selv brukt denne metoden når jeg har støpt dekke mot fjell. Da jeg vet at betong krymper over tid, og det kom til å bli vanninntrengning mellom betongplata og fjellet ville dyblene bli utsatt for korrosjon om jeg ikke gjorde tiltak. I dette tilfellet brukte jeg 30 cm "krympeplast" på dyblene i overgang betong/fjell. 15 cm inn i betong og 15 cm inn i fjellet dyblene ble gyst fast i.
Når det gjelder rolls sitt dekke ville jeg etter støp fuget mellom dekke og vegg med en UV-bestandig og fleksibel fugemasse for å unngå vanninntrengning, korrosjon over tid på dyblene og de sprengskader dette fører til på betongen.
I drager mellom to "opplegg" (vegger) som her, er det underkantarmeringen som er hovedarmering. Altså bør armeringen ligge så lavt som mulig, og inni bøyler. Med de lastene det her er snakk om, trengs ikke nevneverdig armering i overkant drager. Betongen i overkant drager og tildels dekke på siden av drageren vil ta opp trykket som oppstår i overkant drager. Men hvor er U-bøylene i enden av drageren? Som nevnt over, er armeringens forankring til betongen ved opplegg minst like viktig i en drager som i et dekke!
Svinnarmering. Betong krymper ved herding. Om betongen støpes inntil et fast underlag, fjell, betongmurer etc. vil betongen henge fast i dette og få sprekker (riss) når den krymper. I overkant felt i feltretningen vil betongen bli utsatt for trykk, og sprekker vil i liten grad oppstå. På tvers av feltretningen vil betongen lettere få sprekker. Derfor legges vanligvis svinnarmeringen på tvers av feltretningen på dekker. Ved å svinnarmere fordeler en sprekkene så det blir fler men mindre sprekker. Fordelen med fler men mindre sprekker, er at de lettere tetter seg og hindrer vanninntrengning. Mengde cement i betongen påvirker krympingen, dess sterkere betong, dess mer krymp. Utstøping og herdetiltak rett etter støp påvirker også rissdannelsen.
Når det gjelder fritt utstikkende dekke, blir overkantarmeringen hovedarmering. Når utstikket er lite og dekke rel. tykt, skal det ikke mye hovedarmering til. Her mangler det litt mål igjen.. Når en ser på "olesdekke"-tegningen - kommer fritt utstikkende dekke over dør i fremkant av dekke, på langsiden til høyre ut over veggen, eller på begge steder????....
Utstikket henger kun ut ifra dekket. På begge sider. Ingen understøtte noen plass.
- utstikket er 70cm 'fritthengende'. Ifra drager å ut(da drageren er sisteplass det er bæring)
-- kun utover døråpningen. Ellers blir det en 3cms kant rundet veggene. Dekke er støpt 1cm nedfor veggene her for å slippe vanninntrengning i skjøten.. bra?::)
-- hvor mye overhøyde må jeg prøve å få på midten?. Ikke lett med så korte bjelker. Ville ha dem hele. - er det bare forskalingen som skal ha overhøyde. Blir ikke lett å lage overhøyde oppå, når det skal ver fall også. Min 20cm lavest å 23-24cm på det høyeste tenkte jeg.
-innfestningen i den kjenereisolerte veggen, syns du ikke den var bra?
-overgang kjerneisolert vegg dekke, sager jeg ned beslag etterpå. Evt taktekker oppå der igjen.
- den hvor døren kommer. Trenger jeg vegger på 20cm på hver side, sånn at det er muligheter for å forepå veggene inni etter døren er satt i. Her kan jeg jo sette en hub 50x50 stålsøyle på hver side inni veggen. ?
Siste redigering: Thursday, January 9, 2014 9:22:15 AM av rolls
skal nålene gå ifra ned til øvre armering, skal de ligge inntil bærende armering nede til inntil bærende armerin i øvre? (nedre armering liggeer på cc15 øvre på cc20cm) - Treffer ikke hverandre liksom..
Hvor tett skal disse ligge? Likt på begge sider? hva med de to andre endene? (den over dør å motsatt side) Hvordan skal nålene ligge i drageren? på hver? allså 3stk pr side. Hvordan skal utstikker armeres? - Skal hovedarmeringen inn under øvre armering i dekket å ut, så svinn armering oppå?
Armering utstikk. Dekketykkelse 20 cm, utstikk 70 cm: I overkant burde Ø12 cc 200 mm holde, i underkant svinnarmering andre vei Ø10 cc 25 cm.
3 cm utstikk 1 cm lavere enn opplegg er bedre enn ingenting, men vann vil fortsatt renne ned langs veggen. Med fordel kunne utstikket stukket lengre ut - og forskalet slik at det ytterst blir en dryppnese (kant ned). Dette lages ved å spikre en liten trekantlekt 1x1 cm på dekkeforskalingen, ytterst mot dekkestenge (forskalingsoppkanten). Trekantlekten spikres med den bredeste siden ned. Slik dryppnese burde du lage på alle utstikk.
Nedbøyning. Dekke har kort spenn, er rel. tykt og rel. godt armert i feltet, så det vil få liten nedbøyning. Jeg anbefaler ikke å forskale med overhøyde.
Innfestingen i sandwichveggen syntes jeg ikke er optimal som opplegg for et betongdekke. Dyblene kommer ikke langt nok inn. Når du borer slår du også ut en rose på baksiden, slik at effektivt innfestningslengde på dyblen max regnes til 8 cm. Dette er lite selv om gysingen er perfekt utført. Jeg har sett dybler festet med Hili Hit løsne fordi hullet ikke var stålbørstet og blåst godt nok.. Ved et evt. brudd vil betongen under dyblene på siden inn i sandwichveggen bli knust ytterst og dyblene vil bli utsatt for bøyning og ikke bare skjærkrefter. Knusing av betong og uttrekk og bøyning av dybel vil presse dekke vekk fra sandwichveggen og eskalere bruddet. Med mindre opplegget (i dette tilfelle veggen på andre siden som er frittstående) har styrke til å holde dekke på plass. Uansett er understøttet dekke det beste! Kan du ikke underbygge dekke på siden mot sandwichveggen med en vegg bygd opp av 48x148 cc 60 cm? Er gulvet under solid vil dette sikre dekke tilfredsstillende. Setter du 3 stk 48x148 ved siden av hverandre under betongdrager vil det også være tilstrekkelig så lenge de er beskyttet mot fuktighet.
Nålene (U-bøylene) legger du inntil og med samme cc som hovedarmeringen. Det har ingen betydning om ikke nålene ligger inntil topparmeringen, bare de ligger under. Likt på begge sider av feltet.
I drageren legger du inn 1 stk U-bøyle inntil hver hovedarmering. Strengt tatt trenger du ikke 3 stk kraftige jern i toppen. 1 stk Ø12 i hvert hjørne av bøylene er nok. Kanskje litt lettere å få inn U-bøylene da..
I utstikkene er ikke nåler så viktig, men jeg hadde lagt inn nåler også her. Armer underkantarmering og overkantarmering som på dekke, så får du solid svinnarmering i underkant utstikk. Når du kryssarmerer i underkant og overkant får du automatisk nok svinnarmering. Viktig å passe på at armeringen i overkant utstikk går kontinuerlig inn i dekket min 50xØ. I praksis lar du svinnarmeringen på dekke stikke ut og fungere som hovedarmering for utstikkene. Er det for stor cc på svinnarmeringen som kommer fra dekke, legger du et ekstrajern på ca. 150 cm mellom hvert "svinnarmeringsjern" som stikker ut i utstikkene..
Utstikk Svinnarmeringen stikker ut i utstikker. Ok. - betyr ingenting at den kommer ifra toppen på dekke??(fordel å lagt den under øverste Armering?) Trekant lekte vil bli montert. Det korte utstikket på 3cm er pga av tomtegrense. -lager også en liten trekantlekte her.. hjelper iverfall.
Opplegg vegg. Planen var å ha vegg under, også en vegg under drager på 20cm. - dette bør bli knall. Dekke løsner ikke med det første rekner jeg med...
Nåler Da monerer jeg nåler på hver bærende under armering å opp UNDEr topp amering.
Forskaling Under drageren har jeg kubbet med 48x48 cc30cm. Holder dette uten underestøtte? Understøtte på bjelker.
Nåler på utstikk også. Men skal disse monteres likt bare motsatt?
Drageren forblir sånn den er. Om jeg ikke trenger kan sant. Jeg har gyst fast 2x16mm under drageren også som ikke ligger i bøylen. -bør ver tilstrekkeligt her.
Det er nettopp ut fra toppen strekkarmeringen for utstikkende dekker skal ligge.
Jeg kan forklare det slik: Tenk deg du står på tuppen et utstikkende betongdekke som ikke er armert. Så oppdager du at dekket har en sprekk over opplegget på tvers bak deg, sprekken går nesten helt ned. Hvor i betongutstikket ville du ønsket det hadde vært forsterket med armering? Under ville armering holdt betongen oppe, men ikke forhindret at betongutstikket ytterst sank ytterligere ned pga. tyngden, og rotert rundt underkant betongutstikk. Armering øverst ville ha forhindret dette. Det som skjer i konstruksjonen i punktet over opplegget kalles moment. Det oppstår strekk i overkant og trykk i underkant konstruksjon. Etter visse regler kan en regne ut hvor stort moment som konstruksjonen maks må tåle, og etter andre regler regne ut hvor stort moment konstruksjonen kan motstå.
Nålene for utstikket monterer du på samme måte som de andre med enden mot kantforskalingen og inntil hovedarmeringen som nå er i toppen og slik at de svinger ned og tilbake innover i utstikket.
Angående 48x48 under drager hadde jeg skrudd et bord på siden av 48x198 oppunder 48x48. Og satt et par skruer under hver 48x48. 48x198 må understøttes.
Prinsipielt pleier dekkeforskaling med nedsenket drager å utføres ved å legge materialene oppå hverandre uten å feste så mye. Altså kunne du hatt 48x198 litt lavere og lagt 48x98 på "flask" og finèr oppå, men litt bredere enn ferdig drager. Da kunne du lagt 48x98 for dekke oppå dragerforskalingen. Da hadde stemplingen for drageren også bært noe av dekkeforskalingen.
Mener du at den blir overblastet med dette utstikket?
Hva effekt har den øvre armeringen? Kalles svinnarmering?
Om noe her blir overbelastet vet jeg ikke.
Armeringen av dette dekke tviler jeg ikke på. -stole på den erfarne forskalingssnekkeren.
Er utstikket jeg lurer litt på.. håpte noen kunne hatt noen innspill på dette.. feks hoha?
Jeg har brukt A-stoler for å holde avstanden mellom armeringen.
Hvis en ser bort fra hvordan dekket henger i sandwichveggen på den ene siden, ser det ut til at dekket er armert mer enn nok.
Men det mangler endebøyler (nåler) som har til hensikt å forankre hovedarmeringen til betongen. Dette er U-bøyler som ligger langs hovedarmeringen og svinger opp og tilbake innover i dekke. Disse skal generelt ha samme dimensjon som hovedarmeringen eller til nød en dimensjon mindre. U-bøylene bør ligge inntil hovedarmeringen i en lengde lik 50 x diameter bøyle.
Disse bøylene er spesielt viktig på siden der betongplata støter mot sandwichveggen.
Jeg kan forklare litt hvorfor: U-bøyler er spesielt viktig når betongplata "bare" støter mot en vegg og ikke ligger oppå et opplegg. Når dekket ligger oppå vegger, vil tyngden av dekke og annen belastning bidra til at hovedarmeringen blir "klemt" fast til betongen. Når betongplata ikke har opplegg, men henger mister en denne "klem-fordelen".
En generell viktig viten om betong som en alltid bør ha i bakhodet er at betong tar store trykklaster, men lite strekklaster. Kun ca. 10 % av trykklasten!!
Derfor vil dybler høyt oppe i dekke ikke ha på langt nær samme effekten som
dybler i underkant. Høyt oppe i dekke vil dyblene kunne rive opp overflaten på dekket når dekke blir utsatt for belastning.
Ved å legge en kraftig (eks Ø 20) i overkant inni U-bøylene, over dyblene, vil enden på U-bøylene overføre strekket til underkant dekke. U-bøylene vil da få en dobbeleffekt.
U-bøylene (nålene) bør da være litt høye i bakkant så det blir plass til all armeringen, men overkant U-bøyle må ligge under svinnarmeringen i toppen.
Jeg har selv brukt denne metoden når jeg har støpt dekke mot fjell.
Da jeg vet at betong krymper over tid, og det kom til å bli vanninntrengning mellom betongplata og fjellet ville dyblene bli utsatt for korrosjon om jeg ikke gjorde tiltak. I dette tilfellet brukte jeg 30 cm "krympeplast" på dyblene i overgang betong/fjell. 15 cm inn i betong og 15 cm inn i fjellet dyblene ble gyst fast i.
Når det gjelder rolls sitt dekke ville jeg etter støp fuget mellom dekke og vegg med en UV-bestandig og fleksibel fugemasse for å unngå vanninntrengning, korrosjon over tid på dyblene og de sprengskader dette fører til på betongen.
I drager mellom to "opplegg" (vegger) som her, er det underkantarmeringen som er hovedarmering. Altså bør armeringen ligge så lavt som mulig, og inni bøyler.
Med de lastene det her er snakk om, trengs ikke nevneverdig armering i overkant drager. Betongen i overkant drager og tildels dekke på siden av drageren vil ta opp trykket som oppstår i overkant drager.
Men hvor er U-bøylene i enden av drageren?
Som nevnt over, er armeringens forankring til betongen ved opplegg minst like viktig i en drager som i et dekke!
Svinnarmering. Betong krymper ved herding. Om betongen støpes inntil et fast underlag, fjell, betongmurer etc. vil betongen henge fast i dette og få sprekker (riss) når den krymper. I overkant felt i feltretningen vil betongen bli utsatt for trykk, og sprekker vil i liten grad oppstå. På tvers av feltretningen vil betongen lettere få sprekker. Derfor legges vanligvis svinnarmeringen på tvers av feltretningen på dekker. Ved å svinnarmere fordeler en sprekkene så det blir fler men mindre sprekker. Fordelen med fler men mindre sprekker, er at de lettere tetter seg og hindrer vanninntrengning.
Mengde cement i betongen påvirker krympingen, dess sterkere betong, dess mer krymp. Utstøping og herdetiltak rett etter støp påvirker også rissdannelsen.
Når det gjelder fritt utstikkende dekke, blir overkantarmeringen hovedarmering.
Når utstikket er lite og dekke rel. tykt, skal det ikke mye hovedarmering til.
Her mangler det litt mål igjen..
Når en ser på "olesdekke"-tegningen - kommer fritt utstikkende dekke over dør i fremkant av dekke, på langsiden til høyre ut over veggen, eller på begge steder????....
- utstikket er 70cm 'fritthengende'. Ifra drager å ut(da drageren er sisteplass det er bæring)
-- kun utover døråpningen. Ellers blir det en 3cms kant rundet veggene. Dekke er støpt 1cm nedfor veggene her for å slippe vanninntrengning i skjøten.. bra?::)
-- hvor mye overhøyde må jeg prøve å få på midten?. Ikke lett med så korte bjelker. Ville ha dem hele.
- er det bare forskalingen som skal ha overhøyde. Blir ikke lett å lage overhøyde oppå, når det skal ver fall også. Min 20cm lavest å 23-24cm på det høyeste tenkte jeg.
-innfestningen i den kjenereisolerte veggen, syns du ikke den var bra?
-overgang kjerneisolert vegg dekke, sager jeg ned beslag etterpå. Evt taktekker oppå der igjen.
- den hvor døren kommer. Trenger jeg vegger på 20cm på hver side, sånn at det er muligheter for å forepå veggene inni etter døren er satt i. Her kan jeg jo sette en hub 50x50 stålsøyle på hver side inni veggen. ?
Hvor tett skal disse ligge?
Likt på begge sider? hva med de to andre endene? (den over dør å motsatt side)
Hvordan skal nålene ligge i drageren? på hver? allså 3stk pr side.
Hvordan skal utstikker armeres? - Skal hovedarmeringen inn under øvre armering i dekket å ut, så svinn armering oppå?
3 cm utstikk 1 cm lavere enn opplegg er bedre enn ingenting, men vann vil fortsatt renne ned langs veggen. Med fordel kunne utstikket stukket lengre ut - og forskalet slik at det ytterst blir en dryppnese (kant ned). Dette lages ved å spikre en liten trekantlekt 1x1 cm på dekkeforskalingen, ytterst mot dekkestenge (forskalingsoppkanten). Trekantlekten spikres med den bredeste siden ned. Slik dryppnese burde du lage på alle utstikk.
Nedbøyning. Dekke har kort spenn, er rel. tykt og rel. godt armert i feltet, så det vil få liten nedbøyning. Jeg anbefaler ikke å forskale med overhøyde.
Innfestingen i sandwichveggen syntes jeg ikke er optimal som opplegg for et betongdekke.
Dyblene kommer ikke langt nok inn. Når du borer slår du også ut en rose på baksiden, slik at effektivt innfestningslengde på dyblen max regnes til 8 cm. Dette er lite selv om gysingen er perfekt utført. Jeg har sett dybler festet med Hili Hit løsne fordi hullet ikke var stålbørstet og blåst godt nok..
Ved et evt. brudd vil betongen under dyblene på siden inn i sandwichveggen bli knust ytterst og dyblene vil bli utsatt for bøyning og ikke bare skjærkrefter. Knusing av betong og uttrekk og bøyning av dybel vil presse dekke vekk fra sandwichveggen og eskalere bruddet. Med mindre opplegget (i dette tilfelle veggen på andre siden som er frittstående) har styrke til å holde dekke på plass.
Uansett er understøttet dekke det beste!
Kan du ikke underbygge dekke på siden mot sandwichveggen med en vegg bygd opp av 48x148 cc 60 cm? Er gulvet under solid vil dette sikre dekke tilfredsstillende. Setter du 3 stk 48x148 ved siden av hverandre under betongdrager vil det også være tilstrekkelig så lenge de er beskyttet mot fuktighet.
Nålene (U-bøylene) legger du inntil og med samme cc som hovedarmeringen.
Det har ingen betydning om ikke nålene ligger inntil topparmeringen, bare de ligger under.
Likt på begge sider av feltet.
I drageren legger du inn 1 stk U-bøyle inntil hver hovedarmering. Strengt tatt trenger du ikke 3 stk kraftige jern i toppen. 1 stk Ø12 i hvert hjørne av bøylene er nok. Kanskje litt lettere å få inn U-bøylene da..
I utstikkene er ikke nåler så viktig, men jeg hadde lagt inn nåler også her.
Armer underkantarmering og overkantarmering som på dekke, så får du solid svinnarmering i underkant utstikk. Når du kryssarmerer i underkant og overkant får du automatisk nok svinnarmering. Viktig å passe på at armeringen i overkant utstikk går kontinuerlig inn i dekket min 50xØ. I praksis lar du svinnarmeringen på dekke stikke ut og fungere som hovedarmering for utstikkene. Er det for stor cc på svinnarmeringen som kommer fra dekke, legger du et ekstrajern på ca. 150 cm mellom hvert "svinnarmeringsjern" som stikker ut i utstikkene..
Svinnarmeringen stikker ut i utstikker. Ok. - betyr ingenting at den kommer ifra toppen på dekke??(fordel å lagt den under øverste Armering?)
Trekant lekte vil bli montert.
Det korte utstikket på 3cm er pga av tomtegrense. -lager også en liten trekantlekte her.. hjelper iverfall.
Opplegg vegg.
Planen var å ha vegg under, også en vegg under drager på 20cm. - dette bør bli knall.
Dekke løsner ikke med det første rekner jeg med...
Nåler
Da monerer jeg nåler på hver bærende under armering å opp UNDEr topp amering.
Forskaling
Under drageren har jeg kubbet med 48x48 cc30cm. Holder dette uten underestøtte? Understøtte på bjelker.
Nåler på utstikk også. Men skal disse monteres likt bare motsatt?
Drageren forblir sånn den er. Om jeg ikke trenger kan sant.
Jeg har gyst fast 2x16mm under drageren også som ikke ligger i bøylen. -bør ver tilstrekkeligt her.
Jeg kan forklare det slik: Tenk deg du står på tuppen et utstikkende betongdekke som ikke er armert. Så oppdager du at dekket har en sprekk over opplegget på tvers bak deg, sprekken går nesten helt ned. Hvor i betongutstikket ville du ønsket det hadde vært forsterket med armering? Under ville armering holdt betongen oppe, men ikke forhindret at betongutstikket ytterst sank ytterligere ned pga. tyngden, og rotert rundt underkant betongutstikk. Armering øverst ville ha forhindret dette. Det som skjer i konstruksjonen i punktet over opplegget kalles moment. Det oppstår strekk i overkant og trykk i underkant konstruksjon. Etter visse regler kan en regne ut hvor stort moment som konstruksjonen maks må tåle, og etter andre regler regne ut hvor stort moment konstruksjonen kan motstå.
Nålene for utstikket monterer du på samme måte som de andre med enden mot kantforskalingen og inntil hovedarmeringen som nå er i toppen og slik at de svinger ned og tilbake innover i utstikket.
Angående 48x48 under drager hadde jeg skrudd et bord på siden av 48x198 oppunder 48x48. Og satt et par skruer under hver 48x48. 48x198 må understøttes.
Prinsipielt pleier dekkeforskaling med nedsenket drager å utføres ved å legge materialene oppå hverandre uten å feste så mye. Altså kunne du hatt 48x198 litt lavere og lagt 48x98 på "flask" og finèr oppå, men litt bredere enn ferdig drager. Da kunne du lagt 48x98 for dekke oppå dragerforskalingen. Da hadde stemplingen for drageren også bært noe av dekkeforskalingen.
Lykke til!!