Når du skriver pukk, kan dette være så mangt. Jo mindre frakjsonen er, jo lettere komprimerer det av seg selv. Du kan jo for eksempel prøve å komprimere hagesingel. Og for de som er i tvil på om leca skal komprimeres, kan prøve det samme med klinkekuler.
Det er et interessant spørsmål. Jeg vet ikke. Men av og til er det morsomt å slenge fram ideer og høre hva folk mener om dem :-)
"Selvkomprimerende" betyr vel at etter at massen er fordelt ut, så går det ikke å komprimere den videre. Den inntar en tilstand hvor det ikke er lett å finne en annen fordeling av partikler som gjør at massen opptar mindre volum.
Det betyr vel til å begynne med at massen må kunne tåle endel vekt, så den ikke knuses når det kommer noe tungt over.
Så må den vel være rimelig upåvirkelig av temperatur, fuktighet, råte og slikt, ellers ville den også kunne synke sammen over tid.
En måte å få til dette på, er med masse med kuleformede, jevne, harde elementer. Som leca-kuler :-)
Men pukk er ikke kuleformede steiner, og finnes likevel i "selvkomprimerende" versjon. Det fører til noen utfordringer. Tenk deg et halvlitersglass som du fyller opp med steiner på omtrent 3 cm diameter til glasset er fullt. Er det fullt? Ja, du får ikke flere steiner på 3 cm oppi. Men prøv så å helle litt sand over. Sanden vil renne ned mellom steinene. Altså var glasset IKKE fullt etter at du hadde oppi steinene. Men er det så fullt etter at du har helt oppi sanden? Ja, for du får jo ikke oppi hverken mer stein eller sand? Prøv å helle oppi en kopp med vann...
Fordelingen av ulike størrelser i massen, fra støv til store steiner, kalles Siktekurve. Siktekurven har nok mye å si for hvorvidt en masse er selvkomprimerende eller ikke.
Absolutt, fullstendig selvkomprimerende masser er det vanskelig å tenke seg. Prøv å helle et badekar fullt med klinkekuler til det er fullt. Da kan man kunne hevde at det er selvkomprimert; at man ikke kan få inn de samme klinkekulene i et mindre volum. Da vil man få lang nese hvis en eller annen nerd tar seg tid til å stable klinkekulene på den pyramide-aktige / sekskantaktige måten som pakker dem tettest sammen; vel-stablede klinkekuler er mer kompakte enn tilfeldige. Så når man sier "selvkomprimerende" burde man kanskje oppgi en toleranse og kanskje til og med en metode: "Hvis denne massen spres ut og får legge seg slik den selv vil, vil det etterpå være praktisk umulig å komprimere den med mer enn X prosent ved hoppetussering".
En typisk IKKE-selvkomprimerende masse kan ha voldsomt uregelmessige, kantete stein, for hvis du rister på dem mens du trykker dem sammen (ved å hoppetussere dem) vil de tilpasse seg til hverandre bedre og legge seg tettere inntil hverandre og bli mer komprimert.
En annen typisk IKKE-selvkomprimerende masse vil ha mange store og noen få små partikler. For hvis du rister på denne massen vil de minste partiklene ikke lenger bli liggende klemt mellom store, men vil falle mellom (jfr. siktekurven), og massen vil miste volum. Helt til du har ristet så mye at alle de små partiklene samler seg nederst, hvor de starter å oppta plass og fortrenge de store, slik at volumet ØKER igjen hvis du prøver å riste (komprimere) enda mer...
Har vi noen termodynamikere her som kanskje kan bidra med betraktninger om entropi? Har vi noen betongfolk som vet litt om siktekurver?
Eller har vi noen pukkverk-personer eller andre som faktisk vet svaret? :-)
Hva sier praksis - det ble nevnt eksempler har på at "selvkomprimerende" masser kunne komprimeres littegrann?
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
pukk er IKKE selvkomprimerende. eneste som kan være tilnærmet selvkomprimerende er nok klinkekuler. leca-kuler lar seg komprimere. pukk, uansett fraksjon, lar seg komprimere. hvor mye den lar seg komprimere avhenger jo selvfølgelig av fyllingshøyden/lagtykkelsen.
prøv å fyll en kasse på f.eks. 1*1*0,5 meter med pukk og stryk jamt av med toppen av kassen, så slenger du en komprimeringsplate oppå, etter 5 overfarter vil du se at pukk er IKKE selvkomprimerende.
Jeg ville nok helst unngått selvkomprimerende pukk som underlag til støp eller som bærelag til vei. Nettopp fordi en med en komprimering bare skyver til side og ikke i vesentlig grad pakker massene. Selvkomprimerende pukk er derimot utmerket som utfylling inntil vegger, i grøfter og rundt drenering.
Som andre over har vært inne på, så består selvkomprimerende pukk av stein med nokså avrundet kornform, og i forholdsvis sams størrelse. Det er også en del luft mellom steinene som altså ikke blir fylt fordi steinene er nokså like i størrelse.
Gode masser som underlag for støp vil være en mer gradert masse, gjerne også mer kantet og fliset stein. Når denne komprimeres vil den bli lang tettere og fastere.
På Leca sine sider anbefales komprimering for hver meter man fyller opp med blåse Leca. Dette er et krav for at de skal kalle massen setningsfri. Jeg fikk blåst opp 50 m3 rundt 2 av husets sider ved dreneringsarbeide. Komprimeringen gikk overraskende bra, og vibroplata gravde seg ikke ned i det hele tatt. Dette fordi at blåseLecaen er tilsatt et bindemiddel. Jeg fylte bitvis opp mot 3 meter og sank bare til anklene ved tråkk. Dårlig anleggs spøk er det nok ikke, heller en billig forsikring mot setnings skader. Såkalt selvkomprimerende pukk skal man ikke legge i tykke lag der det forventes biltrafikk da det har dårlig bæreevne. Blir fort hjulspor under beleggnings stein ol. Skal det asfalteres skal alltid bærelaget mettes av med 0 stoffer 0-40 eller 0-60 e.l., dette skal ALLTID vibreres.
På Leca sine sider anbefales komprimering for hver meter man fyller opp med blåse Leca. Dette er et krav for at de skal kalle massen setningsfri. Jeg fikk blåst opp 50 m3 rundt 2 av husets sider ved dreneringsarbeide. Komprimeringen gikk overraskende bra, og vibroplata gravde seg ikke ned i det hele tatt. Dette fordi at blåseLecaen er tilsatt et bindemiddel. Jeg fylte bitvis opp mot 3 meter og sank bare til anklene ved tråkk. Dårlig anleggs spøk er det nok ikke, heller en billig forsikring mot setnings skader. Såkalt selvkomprimerende pukk skal man ikke legge i tykke lag der det forventes biltrafikk da det har dårlig bæreevne. Blir fort hjulspor under beleggnings stein ol. Skal det asfalteres skal alltid bærelaget mettes av med 0 stoffer 0-40 eller 0-60 e.l., dette skal ALLTID vibreres.
Ser du skriver litt om vei på slutten av innlegget ditt, hva er det ideelle å bruke som bærelag på vei?
Normalen er sånn ca. et lag med større/tyngre stein, så duk, så pukk og sand/grus på topp. Grøfter og buing/helling på veien for avrenning av vann. Er grunnen riktig er det ikke sikkert det trenger å bli så omfattende, kan hende det holder med duk og pukk, så grus/sand på toppen.
Veier over dårlig grunn. Suppeleire og myr f.eks. har ofte et dypt fundament av xps som gjør at veien flyter i stedet for å synke ned i gørra. Dette gjøres der det blir for omfattende og pele ned til fjell. Jeg så at dette ble gjort ved Vinterbro f.eks.
Om det er en enkel hyttevei e.l. holder det som regel og traue ut ca 30-40cm, duk, maskinkult, finere kult og avmetting m steinmjøl/singel/sand på toppen.
Veier over dårlig grunn. Suppeleire og myr f.eks. har ofte et dypt fundament av xps som gjør at veien flyter i stedet for å synke ned i gørra. Dette gjøres der det blir for omfattende og pele ned til fjell. Jeg så at dette ble gjort ved Vinterbro f.eks.
For en del år siden var det flere veier som "fløt opp" etter lengre regnvær pga isopor.
Det er et interessant spørsmål. Jeg vet ikke. Men av og til er det morsomt å slenge fram ideer og høre hva folk mener om dem :-)
"Selvkomprimerende" betyr vel at etter at massen er fordelt ut, så går det ikke å komprimere den videre. Den inntar en tilstand hvor det ikke er lett å finne en annen fordeling av partikler som gjør at massen opptar mindre volum.
Det betyr vel til å begynne med at massen må kunne tåle endel vekt, så den ikke knuses når det kommer noe tungt over.
Så må den vel være rimelig upåvirkelig av temperatur, fuktighet, råte og slikt, ellers ville den også kunne synke sammen over tid.
En måte å få til dette på, er med masse med kuleformede, jevne, harde elementer. Som leca-kuler :-)
Men pukk er ikke kuleformede steiner, og finnes likevel i "selvkomprimerende" versjon. Det fører til noen utfordringer. Tenk deg et halvlitersglass som du fyller opp med steiner på omtrent 3 cm diameter til glasset er fullt. Er det fullt? Ja, du får ikke flere steiner på 3 cm oppi. Men prøv så å helle litt sand over. Sanden vil renne ned mellom steinene. Altså var glasset IKKE fullt etter at du hadde oppi steinene. Men er det så fullt etter at du har helt oppi sanden? Ja, for du får jo ikke oppi hverken mer stein eller sand? Prøv å helle oppi en kopp med vann...
Fordelingen av ulike størrelser i massen, fra støv til store steiner, kalles Siktekurve. Siktekurven har nok mye å si for hvorvidt en masse er selvkomprimerende eller ikke.
Absolutt, fullstendig selvkomprimerende masser er det vanskelig å tenke seg. Prøv å helle et badekar fullt med klinkekuler til det er fullt. Da kan man kunne hevde at det er selvkomprimert; at man ikke kan få inn de samme klinkekulene i et mindre volum. Da vil man få lang nese hvis en eller annen nerd tar seg tid til å stable klinkekulene på den pyramide-aktige / sekskantaktige måten som pakker dem tettest sammen; vel-stablede klinkekuler er mer kompakte enn tilfeldige. Så når man sier "selvkomprimerende" burde man kanskje oppgi en toleranse og kanskje til og med en metode: "Hvis denne massen spres ut og får legge seg slik den selv vil, vil det etterpå være praktisk umulig å komprimere den med mer enn X prosent ved hoppetussering".
En typisk IKKE-selvkomprimerende masse kan ha voldsomt uregelmessige, kantete stein, for hvis du rister på dem mens du trykker dem sammen (ved å hoppetussere dem) vil de tilpasse seg til hverandre bedre og legge seg tettere inntil hverandre og bli mer komprimert.
En annen typisk IKKE-selvkomprimerende masse vil ha mange store og noen få små partikler. For hvis du rister på denne massen vil de minste partiklene ikke lenger bli liggende klemt mellom store, men vil falle mellom (jfr. siktekurven), og massen vil miste volum. Helt til du har ristet så mye at alle de små partiklene samler seg nederst, hvor de starter å oppta plass og fortrenge de store, slik at volumet ØKER igjen hvis du prøver å riste (komprimere) enda mer...
Har vi noen termodynamikere her som kanskje kan bidra med betraktninger om entropi? Har vi noen betongfolk som vet litt om siktekurver?
Eller har vi noen pukkverk-personer eller andre som faktisk vet svaret? :-)
Hva sier praksis - det ble nevnt eksempler har på at "selvkomprimerende" masser kunne komprimeres littegrann?
prøv å fyll en kasse på f.eks. 1*1*0,5 meter med pukk og stryk jamt av med toppen av kassen, så slenger du en komprimeringsplate oppå, etter 5 overfarter vil du se at pukk er IKKE selvkomprimerende.
Som andre over har vært inne på, så består selvkomprimerende pukk av stein med nokså avrundet kornform, og i forholdsvis sams størrelse. Det er også en del luft mellom steinene som altså ikke blir fylt fordi steinene er nokså like i størrelse.
Gode masser som underlag for støp vil være en mer gradert masse, gjerne også mer kantet og fliset stein. Når denne komprimeres vil den bli lang tettere og fastere.
Såkalt selvkomprimerende pukk skal man ikke legge i tykke lag der det forventes biltrafikk da det har dårlig bæreevne. Blir fort hjulspor under beleggnings stein ol. Skal det asfalteres skal alltid bærelaget mettes av med 0 stoffer 0-40 eller 0-60 e.l., dette skal ALLTID vibreres.
Ser du skriver litt om vei på slutten av innlegget ditt, hva er det ideelle å bruke som bærelag på vei?
og sand/grus på topp. Grøfter og buing/helling på veien for avrenning
av vann. Er grunnen riktig er det ikke sikkert det trenger å bli så
omfattende, kan hende det holder med duk og pukk, så grus/sand på
toppen.
Veier over dårlig grunn. Suppeleire og myr f.eks. har ofte et dypt fundament av xps som gjør at veien flyter i stedet for å synke ned i gørra. Dette gjøres der det blir for omfattende og pele ned til fjell. Jeg så at dette ble gjort ved Vinterbro f.eks.
Om det er en enkel hyttevei e.l. holder det som regel og traue ut ca 30-40cm, duk, maskinkult, finere kult og avmetting m steinmjøl/singel/sand på toppen.