Gjør som ved all sparkling, fyll opp og dra over mer, så jobbes jo massen innover i sprekken.
Jeg tettet nettopp mine setningskader, dog mindre enn disse med uttynnet portland sement som heft, så et strøk til med murbruk. Eller bare pussbruk og tynn ut første del og kast inn i sprekken.
Jeg tettet nettopp et vindu med leca, hadde det gått å bore 2 hull si et oppe inne og et lavt ute for så å kjørt på med byggskum, ville det ha tørket inni? lage din egen isolerte leca på ein måte
Det er nettopp denne spalten mellom isolasjon og mur som medfører oppkonsentrasjon av fukt så følg guider fra Sintef / Rockwool / Glava og ikke rådet over. Denne feilen gjorde de på 70-tallet og har sluttet med det nå.
Vet du hvor mye luft det står i en plate glava eller rockwool normalt?, hvordan kan fukt taes opp i et luftrum som skal være tett.
Min vegg er knusktørr, 50mm glippe (jeg var ikke redd for kvadratmeter tyven).
Spalten medfører at fukt flytter seg til det kaldeste stedet og kondenserer der og så fortsetter det bare mer og mer. Men dere står selvfølgelig fritt til å ikke følge rådene som gis nå, meldingen min er bare at isolasjonen nå legges helt inntil mur i forhold til gamle dager. Så hevder noen at Rockwool er bedre enn Glava men finner ingen faktisk dokumentasjon på dette.
Så burde alle murvegger være isolert på utsiden så kun innvendig er alltid med en viss risiko.
Spalten medfører at fukt flytter seg til det kaldeste stedet og kondenserer der og så fortsetter det bare mer og mer. Men dere står selvfølgelig fritt til å ikke følge rådene som gis nå, meldingen min er bare at isolasjonen nå legges helt inntil mur i forhold til gamle dager. Så hevder noen at Rockwool er bedre enn Glava men finner ingen faktisk dokumentasjon på dette.
Så burde alle murvegger være isolert på utsiden så kun innvendig er alltid med en viss risiko.
Så du er uenig i denne påstanden, uttdrag i fra byggmax fuktsperre plast.
"Den aldersbestandige plasten brukes for å skape en fuktsperre når du isolerer. Den skal settes opp på den varme siden av for eksempel en yttervegg, og hindrer den varme luften innendørs fra å trekke gjennom veggen der den senere kondenserer når den møter den kalde siden og kan gi fuktskader.
Fordi produktet er alkaliestabilisert, skal det ikke være i kontakt med mat og bør derfor heller ikke brukes i forbindelse med dyrking. Greit å vite om isolering Naturen jobber automatisk for å jevne ut temperaturforskjeller. Er det varmt inne i et hus og kaldt utenfor, vil luften jobbe for å utjevne forskjellen. Isolasjonens oppgave er rett og slett å gjøre det vanskelig for varmen å gå over til den kalde siden. For å oppnå dette og samtidig unngå fuktskader, må en vegg bestå av flere komponenter. Prinsippene for en riktig isolert vegg er som følger (fra innsiden): Overflate – fuktsperre – isolasjon – vindsperre – luftspalte – overflate utside.
Her følger en kort redegjørelse for de ulike materialenes funksjon: rett under overflaten på innsiden av en vegg sitter en lufttett plastfolie. Når den varme og fuktige luften på innsiden søker seg mod den kaldere utsiden, hindrer folien luften fra å gå gjennom veggen der den senere kjøles ned, kondenserer og kan gi fuktskader. Folien tvinger luften å ta en annen vei og er boligen korrekt ventilert, skjer dette gjennom ventilasjonssystemet.
Dernest kommer selve isolasjonen som isolerer ved at den inneholder stillestående luft hvilket er en dårlig varmeleder. Under fasaden er isolasjonsmaterialet dekket med vindsperre. Det gjøres for å hindre luftforstyrrelser utenifra fra å røre i isolasjonen og sette den stillestående luften i bevegelse. En luftspalte mellom isolasjonen og fasaden gjør også at vann som trenger inn på grunn av vær og vind har et rom for å dreneres ut."
Dette er jeg helt enig i og det virker(t) hos meg.
Det du beskriver er en vanlig trevegg over bakken. Det synes stort sett å være konsensus om at dette er en velegnet konstruksjon.
Problemet her er en murvegg som for en stor del er under bakken. Erfaring har vist at om en etterisolerer ved å bygge en vegg med: tapet/maling, platemateriale, plast, mineralullisolasjon mellom stendere, svartpapp, mur, vorteplast, drenerende masser, så kan en ende opp med mugg og råte i stenderverket. Dette fordi det ikke er så lett å holde styr på fuktens vandringer i denne konstruksjonen.
Først bør du slisse V-fuge omtrent 3 cm. Bruk først en spruteflaske med vann for å fukte sprekken. Som Thunder nevner, kaster gjerne mørtelen på veggen med murerskje, men det krever litt trening da. . .
. . . for å unngå søl på hele veggen, heng dekke papir over hele området og lag slisse i papiret der sprekken går (som skal fylles) og test ut kaste-armen Bruk så murerskje, rørepinne (til maling) eller lignende til å dytte mørtelen innover i sprekken. Har du kompressor bruker du trykkluft for å blåse guffa innover. Legg gjerne inn murverksarmering når ca. halve dybden er fylt, for deretter å fylle opp resten.
Essve har tomme fugepatroner og teiper du en tynn slange på enden av fugespissen forlenges denne . Om det vil fungere avhenger selvsagt av viskositeten på massen.
Ja, i enkelte tilfeller. Her kan en kanskje få tynn mørtel litt lenger inn i fuga, men det blir ikke så mange mm.
Ellers, ved vanlig pussing av Leca med murmørtel, er det vanlig å trekke på relativt bløt mørtelen med trebrett. (En bør absolutt vanne først, særlig gamle, tørre mørtelfuger)
Her hvor det er snakk om å slemme, er det mye enklere for en nybegynner å «male dette på med gresskost. Det blir ikke stort med nedfall og grising heller.
Det ser ut som byggmax har en gammel beskrivelse jeg mener ikke noe jeg bare referere til at det som beskrives er feil iht Sintef og leverandørenes veiledninger. Så sier jeg ikke at det er dømt til å mislykkes er veggen tørr så går det sikkert også bra med spalte
Den drenerende fugen brukes f.eks over bakken med teglforblending med en vindsperreduk mot isolasjonen. Men legger en duk mot veggen under bakken så legger en på bare enda en ekstra feil.
Dette fordi det ikke er så lett å holde styr på fuktens vandringer i denne konstruksjonen.
Ja altså, det er 2 problemer med denne veggen. Det første problemet er fukt som kan sive inn fra utsiden av vegg. Nå sier TS at han ikke har hatt noen problemer med fukt utenfra, men man kan se saltutslag på veggen bare av disse bildene, og da må man anta at det kan forekomme en del fukt når dreneringen ikke klarer å ta unna alt overvannet. Om veggen slemmes så blir den langt tettere, men fukt kan fremdeles sive opp mellom gulv og sålefundament. Derfor er det anbefalt å droppe dampsperren, fordi man lager et diffusjonstett sjikt mellom dampsperre og slemmet vegg (man kan kanskje satse på å få tak i en diffusjonsåpen slemmemasse?) Det andre problemet er transport av vanndamp i varm inneluft som kondenserer ved duggpunktet, som da blir inne i veggkonstruksjonen. Dette kan føre til sopp og råte i isolasjon og stenderverk.
Det finnes ingen fullgode løsninger på disse problemene, og alle produsenter er veldig forsiktig med å anbefale noe som helst. Byggforsk har ingen anbefalinger som gjengir løsningen som er beskrevet over. Grunnen til at man lager et lite luftsjikt inne i veggen er at man ønsker sirkulasjon i luften som følge av konveksjon, og det er meg bekjent den eneste måten man kan få transportert eventuell fukt ut av konstruksjonen igjen. Men da er man avhengig av at veggen ikke er helt potte tett. Skal man droppe luftsjiktet så bør man lime XPS-plater på veggene, og slemme disse. Det er nok den eneste løsnigen der man kan droppe luftsjikt med god samvittighet.
Når det gjelder valg av mineralull så er det ikke store forskjeller på Glava og Rockwool når det er snakk om helt vanlig bruk. Men Rockwool er laget av steinull og Glava er glassull. Rockwool smelter på et noe høyere varmenivå, og den tar ikke opp vann slik som Glava gjør. Blir glassullen våt så blir den veldig tung og fuktig. Det anbefalte i dette tilfellet bør logisk nok være å bruke Rockwool da.
Jeg tettet nettopp mine setningskader, dog mindre enn disse med uttynnet portland sement som heft, så et strøk til med murbruk. Eller bare pussbruk og tynn ut første del og kast inn i sprekken.
Jeg tettet nettopp et vindu med leca, hadde det gått å bore 2 hull si et oppe inne og et lavt ute for så å kjørt på med byggskum, ville det ha tørket inni? lage din egen isolerte leca på ein måte
Vet du hvor mye luft det står i en plate glava eller rockwool normalt?, hvordan kan fukt taes opp i et luftrum som skal være tett.
Min vegg er knusktørr, 50mm glippe (jeg var ikke redd for kvadratmeter tyven).
Så burde alle murvegger være isolert på utsiden så kun innvendig er alltid med en viss risiko.
Så du er uenig i denne påstanden, uttdrag i fra byggmax fuktsperre plast.
"Den aldersbestandige plasten brukes for å skape en fuktsperre når du isolerer. Den skal settes opp på den varme siden av for eksempel en yttervegg, og hindrer den varme luften innendørs fra å trekke gjennom veggen der den senere kondenserer når den møter den kalde siden og kan gi fuktskader.
Fordi produktet er alkaliestabilisert, skal det ikke være i kontakt med mat og bør derfor heller ikke brukes i forbindelse med dyrking.
Greit å vite om isolering
Naturen jobber automatisk for å jevne ut temperaturforskjeller. Er det varmt inne i et hus og kaldt utenfor, vil luften jobbe for å utjevne forskjellen. Isolasjonens oppgave er rett og slett å gjøre det vanskelig for varmen å gå over til den kalde siden. For å oppnå dette og samtidig unngå fuktskader, må en vegg bestå av flere komponenter. Prinsippene for en riktig isolert vegg er som følger (fra innsiden): Overflate – fuktsperre – isolasjon – vindsperre – luftspalte – overflate utside.
Her følger en kort redegjørelse for de ulike materialenes funksjon: rett under overflaten på innsiden av en vegg sitter en lufttett plastfolie. Når den varme og fuktige luften på innsiden søker seg mod den kaldere utsiden, hindrer folien luften fra å gå gjennom veggen der den senere kjøles ned, kondenserer og kan gi fuktskader. Folien tvinger luften å ta en annen vei og er boligen korrekt ventilert, skjer dette gjennom ventilasjonssystemet.
Dernest kommer selve isolasjonen som isolerer ved at den inneholder stillestående luft hvilket er en dårlig varmeleder. Under fasaden er isolasjonsmaterialet dekket med vindsperre. Det gjøres for å hindre luftforstyrrelser utenifra fra å røre i isolasjonen og sette den stillestående luften i bevegelse. En luftspalte mellom isolasjonen og fasaden gjør også at vann som trenger inn på grunn av vær og vind har et rom for å dreneres ut."
Dette er jeg helt enig i og det virker(t) hos meg.
Problemet her er en murvegg som for en stor del er under bakken. Erfaring har vist at om en etterisolerer ved å bygge en vegg med: tapet/maling, platemateriale, plast, mineralullisolasjon mellom stendere, svartpapp, mur, vorteplast, drenerende masser, så kan en ende opp med mugg og råte i stenderverket. Dette fordi det ikke er så lett å holde styr på fuktens vandringer i denne konstruksjonen.
. . . for å unngå søl på hele veggen, heng dekke papir over hele området og lag slisse i papiret der sprekken går (som skal fylles) og test ut kaste-armen
Essve har tomme fugepatroner og teiper du en tynn slange på enden av fugespissen forlenges denne . Om det vil fungere avhenger selvsagt av viskositeten på massen.
Essve har for øvrig en del "plug & play" fug og skumprodukter som trolig er det enkleste alternativet. Jeg ville forhørt om hvilket produkt de anbefaler. Vet ikke, men mulig [url=https://essve.no/webcatalogue/fug-og-skum/1125446-fugeskum-bygg-pistol/]DENNE[url/] kan brukes ?
Ja, i enkelte tilfeller. Her kan en kanskje få tynn mørtel litt lenger inn i fuga, men det blir ikke så mange mm.
Ellers, ved vanlig pussing av Leca med murmørtel, er det vanlig å trekke på relativt bløt mørtelen med trebrett. (En bør absolutt vanne først, særlig gamle, tørre mørtelfuger)
Her hvor det er snakk om å slemme, er det mye enklere for en nybegynner å «male dette på med gresskost. Det blir ikke stort med nedfall og grising heller.
Den drenerende fugen brukes f.eks over bakken med teglforblending med en vindsperreduk mot isolasjonen. Men legger en duk mot veggen under bakken så legger en på bare enda en ekstra feil.
Ja altså, det er 2 problemer med denne veggen. Det første problemet er fukt som kan sive inn fra utsiden av vegg. Nå sier TS at han ikke har hatt noen problemer med fukt utenfra, men man kan se saltutslag på veggen bare av disse bildene, og da må man anta at det kan forekomme en del fukt når dreneringen ikke klarer å ta unna alt overvannet. Om veggen slemmes så blir den langt tettere, men fukt kan fremdeles sive opp mellom gulv og sålefundament. Derfor er det anbefalt å droppe dampsperren, fordi man lager et diffusjonstett sjikt mellom dampsperre og slemmet vegg (man kan kanskje satse på å få tak i en diffusjonsåpen slemmemasse?)
Det andre problemet er transport av vanndamp i varm inneluft som kondenserer ved duggpunktet, som da blir inne i veggkonstruksjonen. Dette kan føre til sopp og råte i isolasjon og stenderverk.
Det finnes ingen fullgode løsninger på disse problemene, og alle produsenter er veldig forsiktig med å anbefale noe som helst. Byggforsk har ingen anbefalinger som gjengir løsningen som er beskrevet over. Grunnen til at man lager et lite luftsjikt inne i veggen er at man ønsker sirkulasjon i luften som følge av konveksjon, og det er meg bekjent den eneste måten man kan få transportert eventuell fukt ut av konstruksjonen igjen. Men da er man avhengig av at veggen ikke er helt potte tett.
Skal man droppe luftsjiktet så bør man lime XPS-plater på veggene, og slemme disse. Det er nok den eneste løsnigen der man kan droppe luftsjikt med god samvittighet.
Når det gjelder valg av mineralull så er det ikke store forskjeller på Glava og Rockwool når det er snakk om helt vanlig bruk. Men Rockwool er laget av steinull og Glava er glassull. Rockwool smelter på et noe høyere varmenivå, og den tar ikke opp vann slik som Glava gjør. Blir glassullen våt så blir den veldig tung og fuktig. Det anbefalte i dette tilfellet bør logisk nok være å bruke Rockwool da.