Du er vel inne på ett område svært få har vært ute for før, og det er mange forhold som kan spille inn, derav blir det synsing fra forumet her og ikke lett å bli klok av. Ikke helt sikker på om jeg er enig at dette ikke er setningskader dog, jeg ser på siste bildet hvor sprekken går langs den ene veggen. Sprekken fortsetter etter den blir brutt av en annen sprekk, noe som for meg tyder på at vekten fra veggen har vært utgjørende for denne sprekken. Derav kommer noe av sprekkene av setning. Så lenge grunnarbeidet er gjort av profesjonelle med skikkelig oppbygging så bør det ikke være stor risiko for videre utvikling på grunn av dette. Det andre er jo armeringen i dette, hvordan er denne lagt. Betongen er ikke sterk i strekk i det hele tatt, og dermed så har man armeringen til å ta seg av strekkkrefter, er denne ikke lagt skikkelig, så er det lite som holder betongen sammen. Og da kan sprekkene sikkert bli ganske store. Sist er påvirkingen av vann i betongen, regn blander seg ikke inn betongen etter min lille erfaring, den legger seg på overfalten og lager mye avskalling som slipes bort i etterkant. Men som jaf skriver det kan være brukt mye væske i utganspunktet og jeg vil tro dette er mere sannsynlig en grunn enn regnet. Etter mitt synspunkt ville jeg nok ikke vært så bekymret her, men siden sprekkene er større enn forventet så har du rett til å få utbedret dette vil jeg si. Opphugging av noe slag er vel totalt urealistisk så sent i prosessen som dere er. Så et blir mere kosmetisk art med opfylling av fuger, du kan bruke som grunn at armeringen her vil være utsatt for luft og fuktighet og vil korrodere og svekkes. Men ga ikke takstmannen noe mening om hva som burde gjøres på dette, eventuelt om det var akseptabelt?
Til deg som lurte på om det er lagt r, så er svaret ja. Spurte betongentreprenøren hvordan sålen er bygget opp og fikk da vedlagte bildet oversendt. Han sa forøvrig også at det er stålfiber i betongen. Takstmannen mente at det ikke var behov for å gjøre noe. Han sa videre at det ikke hadde betydning om man fylte noe i sprekkene.
Jeg synes dette er rart, jeg støpte et gulv med stålfiber, leverandøren var ikke så fornøyd men de hadde sagt at det ikke var noe problem å levere den med fiber. Her finnes det ikke antydning til en eneste sprekk noe sted over hele flaten. Jeg trodde det var det stålfibre også skulle bidra til. Men det er nok mere armering i tillegg til fiber enn det du har her i det som jeg laget men når en var usikker var det dumt og ikke legge ned noen hundrelapper ekstra i stål.
Varmekabel stripset på ameringsnett regner jeg med. Vi får håpe den ikke påvirkes av det hele. På lager på jobb ordnet gulvstøpe firma med reperasjon av noen sprekker. Her ble noen utvidet til ca 1,5cm øverst og fylt i noe litt plastisk masse som tørket fort. Er like fint nå 12 år etter selv etter intensive truck kjøring over. Men dette var et proft gulv støpe fima som støpte en del tusen m2 med nytt gulv samtidig i et nytt byggetrinn.
At betong "krymper" og sprekker i 1-2 år kan du lese her. Side 4 linje 4 under utørkningsvinn. http://www.sintef.no/globalassets/upload/byggforsk/arkiv/rapporter/foredrag9.pdf Gulvet kan altså fortsette å sprekke under parketten. Ikke nytter det å gjøre noe før det er "ferdig oppssprukket" heller..Hvis det er godt armert. Da burde det gå å vente 2 år og helle fliselim/avrettingsmasse i sprekken. Det vil si at skaden "bare" er kosmetisk". Eventuelle setninger på hus i grunn pleier å skje 0-2 år etter støping..Det kan være planert med fryste masser 1 meter ned i grunn. Tilkjørte masser som er fryst/under transport. Når masser tiner blir volum mindre.
Men er det ikke bare å sjekke høyden på gulvet, om det er i vater? Hvis det er i vater så er det vil liten sjangs for at det er settningsskade. Hvis gulvet er bøyd så det har sprukket så vil det jo være ganske stor høydeforksjell fra sprekken og ut til kanten. 1mm sprekk øverst men ingen nederst vil jo gi ganske mange mm 5 meter borte f.eks.
Har de blandet så bløt betong at stålfiberarmeringen har sunket til bunn ? Har TS svsrt på om det er gulvvarme her ? El-kabler ? Jeg ville krevd en utvidet garanti, heving av såle ved setninger koster 3-400tusen med skum. Hadde stålfiber armeringen fungert så skulle ikke dette skjedd.
Når ein nyttar stålfiber skal betongen vere relativt tyntflytande, nesten sjølvkomprimerande. Dette oppnår ein gjennom bruk av plastiserande stoff, ikkje med å tilsette ekstra vatn. Eg tvilar sterkt på at det er betongen som er problemet om utførande ikkje har miksa i eigne ting, då har iallfall blandeverket bomma grundig i kvalitetssikringa.
Kor stor er plata som er støypt, og kor tjukk? Er det mogleg å sjå stålfibrane i dei største sprekkene? Eg byrjar meir å lure på om dei har gløymd å tømme i fibrane/bestilt feil betong.
Ved bruk av stålfiber vil ein vanlegvis få eit veldig tett og fint sluttprodukt, men om ein får riss har stålfibrane mista forankringa si og det vil kunne utvikle seg. Dette er mest aktuelt for bærande konstruksjonar slik som dekke og bjelkar, og ikkje for plate på mark så lenge ein ikkje får setningar og tvangskrefter.
Ikke helt sikker på om jeg er enig at dette ikke er setningskader dog, jeg ser på siste bildet hvor sprekken går langs den ene veggen. Sprekken fortsetter etter den blir brutt av en annen sprekk, noe som for meg tyder på at vekten fra veggen har vært utgjørende for denne sprekken. Derav kommer noe av sprekkene av setning. Så lenge grunnarbeidet er gjort av profesjonelle med skikkelig oppbygging så bør det ikke være stor risiko for videre utvikling på grunn av dette. Det andre er jo armeringen i dette, hvordan er denne lagt. Betongen er ikke sterk i strekk i det hele tatt, og dermed så har man armeringen til å ta seg av strekkkrefter, er denne ikke lagt skikkelig, så er det lite som holder betongen sammen. Og da kan sprekkene sikkert bli ganske store.
Sist er påvirkingen av vann i betongen, regn blander seg ikke inn betongen etter min lille erfaring, den legger seg på overfalten og lager mye avskalling som slipes bort i etterkant. Men som jaf skriver det kan være brukt mye væske i utganspunktet og jeg vil tro dette er mere sannsynlig en grunn enn regnet.
Etter mitt synspunkt ville jeg nok ikke vært så bekymret her, men siden sprekkene er større enn forventet så har du rett til å få utbedret dette vil jeg si. Opphugging av noe slag er vel totalt urealistisk så sent i prosessen som dere er. Så et blir mere kosmetisk art med opfylling av fuger, du kan bruke som grunn at armeringen her vil være utsatt for luft og fuktighet og vil korrodere og svekkes.
Men ga ikke takstmannen noe mening om hva som burde gjøres på dette, eventuelt om det var akseptabelt?
Takstmannen mente at det ikke var behov for å gjøre noe. Han sa videre at det ikke hadde betydning om man fylte noe i sprekkene.
Her finnes det ikke antydning til en eneste sprekk noe sted over hele flaten. Jeg trodde det var det stålfibre også skulle bidra til. Men det er nok mere armering i tillegg til fiber enn det du har her i det som jeg laget men når en var usikker var det dumt og ikke legge ned noen hundrelapper ekstra i stål.
Varmekabel stripset på ameringsnett regner jeg med. Vi får håpe den ikke påvirkes av det hele. På lager på jobb ordnet gulvstøpe firma med reperasjon av noen sprekker. Her ble noen utvidet til ca 1,5cm øverst og fylt i noe litt plastisk masse som tørket fort. Er like fint nå 12 år etter selv etter intensive truck kjøring over. Men dette var et proft gulv støpe fima som støpte en del tusen m2 med nytt gulv samtidig i et nytt byggetrinn.
http://www.sintef.no/globalassets/upload/byggforsk/arkiv/rapporter/foredrag9.pdf
Gulvet kan altså fortsette å sprekke under parketten. Ikke nytter det å gjøre noe før det er "ferdig oppssprukket" heller..Hvis det er godt armert. Da burde det gå å vente 2 år og helle fliselim/avrettingsmasse i sprekken. Det vil si at skaden "bare" er kosmetisk". Eventuelle setninger på hus i grunn pleier å skje 0-2 år etter støping..Det kan være planert med fryste masser 1 meter ned i grunn. Tilkjørte masser som er fryst/under transport. Når masser tiner blir volum mindre.
Hadde stålfiber armeringen fungert så skulle ikke dette skjedd.
Kor stor er plata som er støypt, og kor tjukk? Er det mogleg å sjå stålfibrane i dei største sprekkene? Eg byrjar meir å lure på om dei har gløymd å tømme i fibrane/bestilt feil betong.
Ved bruk av stålfiber vil ein vanlegvis få eit veldig tett og fint sluttprodukt, men om ein får riss har stålfibrane mista forankringa si og det vil kunne utvikle seg. Dette er mest aktuelt for bærande konstruksjonar slik som dekke og bjelkar, og ikkje for plate på mark så lenge ein ikkje får setningar og tvangskrefter.