Ang armeringen skal ikke den på den siden mot tilbakefyllingen nei. det er trykksiden på muren. strekksiden blir den siden av muren som står åpen. der skal armeringen være.
Hæhh! Se på bildet! Om du setter opp en mur der som er fast mot fjell i bunnen og fyller bakom, hvordan kan du da få fremsiden til å være i strekk?
Hvis muren hadde stått på pukkstein og festet i høyre og venstre side, da hadde jeg vært enig med deg. Slik som beskrevet ville jeg si at det blir ganske sammensatt med litt av begge. Jeg er ingen spesialist på armering av betong, men hvordan kreftene virker på en flate fastholdt i punkter og kanter har jeg dog erfart.
Skulle du spare på jernet så ville det vel bli vertikalt jern på innsiden og horisontalt på fremsiden, spesiellt øverst. Men jeg ville ikke spart da det virker som du har en flate som har et hjørne og hele bunnlinjen som stive hold. Da må man enten ha mye erfaring eller FEM analyse for å finne ut av det.
Husk godt med jern i hjørnet og >1m inn på sidene. Hjørnet bidrar ganske mye til å holde.
Prøv forøvrig søk. Dette temaet har vært oppe flere ganger.
En liten innføring om hvordan armering og betong fungerer sammen:
For å forstå hvorfor det er slik må vi vite ting om både betong og stål. Det vi trenger å vite om betong er at den har badass trykkfasthet, ca 39 MPa for B30, som tilsvarer 39 newton per kvadratmillimeter. Strekkfastheten er det derimot verre med, den er på ca 10% av dette. Om stål må vi vite at strekkfastheten er noe slikt som 400 newton pr kvadratmillimeter, altså hundre ganger mer enn betongen.
La oss forsøke oss på litt mattematikk. Vi har en bjelke av ren betong, som er 10x10 cm, og to meter lang. For å gjøre den enklere å regne på ser vi for oss at vi lager et hull midt i bjelken, slik at det bare er en cm igjen oppe og nede.
(VEDLEGG 1)
Da kan vi beregne hvor mye last denne bjelken tåler, ved å se på kreftene som vil virke på den. I denne forenklingen vil det på den øverste centimeteren kun virke trykk-krefter, mens på den nederste vil det kun virke strekk-krefter. Den nederste biten tåler altså langt mindre enn den øvrste, og vi kan se på betongen som ukomprimerbar. Den nederste biten, som altså er alt som holder bjelken oppe, er 1x10 cm, altså 1000 kvadratmillimeter. Den tåler altså 3900 newton. Med kraft og arm og greier*, betyr det at du kan legge 39 kilo på midten av bjelken uten at den knekker, forutsatt at betongen i seg selv ikke veier noe. Da har vi naturligvis svekket bjelken en hel del med dette hullet, men det er uansett ikke særlig imponerende. La oss se på tilfellet med armert betong i stedet.
Vi tenker oss nå den samme bjelken, bare at den nederste biten er erstattet av et 10mm kamstål. Som vi husker tåler dette hele 31400 newton. Igjen, med kraft og arm og greier*, betyr det at du nå kan slenge 314 kilo på midten av bjelken. Det er en forbedring på nesten 9 ganger fra uarmert betong.
(VEDLEGG 2)
Det som er poenget her er at ved å armere betongen sørger man for at betongen får gjøre det den er best til, nemlig å stå i mot trykk, mens stålet tar seg av strekk-kreftene.
Her kan vi da se for oss at oversiden på denne bjelken er innsiden på muren der tilbakefyllingen skal ligge. Da blir det trykksiden og yttersiden på muren blir strekksiden.
Dette forstår du også Einar S, ettersom du påpeker horisontal armering i toppen, yttrers, da det er der det vil bli mest strekkrefter. I bunnen hjelper jo armeringen i fjellet til, men den er absolutt ikke nok, for der vil også presset fra tilbakefyllingen være størst.
Signatur
Fagbrev som forskalingssnekker. Jobber med betong inspeksjon og rehabilitering.
Det er først og fremst telemasser som velter støttemurer. Har man et solid telebrytende skikt på 30-40cm bak muren så velter den ikke. Prøv å lede vannet vekk v å lage en renne i bunnskiktet du skal støpe så det ikke kan bli stående vann der. Jeg ville ha malt armeringsstumpene som skal bankes ned i fjellet m bengalakk. Blandet sement, vann og Heydi herder i ganske rennende form og fylt hullene nesten fulle m dette. Før de bankes inn. Da sitter de mer enn godt nok, og de ruster ikke av de første 300 år. Billig og god løsning.
For å unngå rust der jernene ikke er pakket i betong, er vel det aller beste å bruke rustfrie armeringsjern (ja det finnes rustfritt kamstål )der de skal ned i fjellet. De koster noe mer, men da er du jo bombesikker også om 30 år :-)
@Eppek: Takk for beskrivelse og tegninger. Vi er nok enige i mesteparten av det du skriver. Men vi hadde nok forskjellige forutsetninger. Nemlig fastpunktene, de sorte "klossene" i dine tegninger. Som tegnet er jeg 100% enig. Men slik jeg forstod trådstarter har han ikke fastpunkter der, kun i underkant mur og den nevnte 90grader vinkel. Den siste betyr nok at vi kan anta den ene av dine fastpunkter (kanter) i tilegg til underkant i begge vinkelbenene. Maksimalt strekk vil da være på innsiden i en diagonal linje fra toppen av muren i det nevnte hjørne og ned til andre enden av den fastholdte bunnlinjen. Med ujevn belastning som du nevnte vil det dog ikke lenger bli en jevn linje men en bue som trekker linjen ned mot underkant.
Trodde jeg først. Men så tegnet jeg den og spurte computermaskinen hva den tror. Etter summing og blinking med lysene kom det ut som vises under. Nå er det selvfølgelig som alltid med disse dingsene: skit inn gir skit ut. Så det er meget mulig jeg har gitt feil forutsetninger. Klyper med salt er muligens på sin plass. Fremstillingen er forøvrig enormt overdrevet. Rødt er høyest stress, blått er minst.
Er dette riktig så er det viktigste vertikale jern i innerkant ned i fjellet.
Hva mener du Eppek? Er dette "skit inn"?
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Ja, blir litt annerledes når det er hjørne. På disse farge grefene du tryllet frem på computermaskina ;D di, så er jeg delvis enig. Jeg mener at hjørnet vill få mye mer påstand enn hva som fremstår på fargene der. Fordi hjørnet må jo ta på seg kreftene fra begge vangene på muren.
Men ja, jeg har vel kunne forklart meg litt mer saklig om jeg kunne sett bildet. (Ser ikke noe bilde).
Det blir en litt mer omfattende armeringsjobb for å få kreftene fra hver av vangene til gå opp mot hjørnet og armere slik at man får kompenser tfor de lange vangene som ikke har noe faste festepunkt bortsett fra hjørnet.
Når man diskuterer litt å tenker seg om flere ganger, kommer man vel til enighet tilslutt, men det er vel derfor en har forum
men få gjerne fram bildet så jeg\vi får se...
Signatur
Fagbrev som forskalingssnekker. Jobber med betong inspeksjon og rehabilitering.
Det viste jo i og for seg ikke om det er som jeg tegnet med bakfylling utenfor L-en, eller innenfor. Jeg gjettet med 50% treffsikkerhet. Det blir jo en vesentlig forskjell når det gjelder strekkfordeling i hjørnet.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
her er bildet, vet ikke hvorfor det har blitt borte, kjøpt ett produkt som heter weber bolt, som er sementbasert og ekspanderende, skal ut å prøve litt nå. var utfordrende å få rengjort hullene, var kanskje ikke så lurt å bruke vann, har brukt massse vann og trykkluft, men hverken ordentlig rent eller tørt. borret hull på ca 35cm 22mm og kjøpt 16mm jern som jeg har kuttet i 1,5meter lengder
En liten innføring om hvordan armering og betong fungerer sammen:
For å forstå hvorfor det er slik må vi vite ting om både betong og stål. Det vi trenger å vite om betong er at den har badass trykkfasthet, ca 39 MPa for B30, som tilsvarer 39 newton per kvadratmillimeter. Strekkfastheten er det derimot verre med, den er på ca 10% av dette. Om stål må vi vite at strekkfastheten er noe slikt som 400 newton pr kvadratmillimeter, altså hundre ganger mer enn betongen.
La oss forsøke oss på litt mattematikk. Vi har en bjelke av ren betong, som er 10x10 cm, og to meter lang. For å gjøre den enklere å regne på ser vi for oss at vi lager et hull midt i bjelken, slik at det bare er en cm igjen oppe og nede.
(VEDLEGG 1)
Da kan vi beregne hvor mye last denne bjelken tåler, ved å se på kreftene som vil virke på den. I denne forenklingen vil det på den øverste centimeteren kun virke trykk-krefter, mens på den nederste vil det kun virke strekk-krefter. Den nederste biten tåler altså langt mindre enn den øvrste, og vi kan se på betongen som ukomprimerbar. Den nederste biten, som altså er alt som holder bjelken oppe, er 1x10 cm, altså 1000 kvadratmillimeter. Den tåler altså 3900 newton. Med kraft og arm og greier*, betyr det at du kan legge 39 kilo på midten av bjelken uten at den knekker, forutsatt at betongen i seg selv ikke veier noe. Da har vi naturligvis svekket bjelken en hel del med dette hullet, men det er uansett ikke særlig imponerende. La oss se på tilfellet med armert betong i stedet.
Vi tenker oss nå den samme bjelken, bare at den nederste biten er erstattet av et 10mm kamstål. Som vi husker tåler dette hele 31400 newton. Igjen, med kraft og arm og greier*, betyr det at du nå kan slenge 314 kilo på midten av bjelken. Det er en forbedring på nesten 9 ganger fra uarmert betong.
(VEDLEGG 2)
Det som er poenget her er at ved å armere betongen sørger man for at betongen får gjøre det den er best til, nemlig å stå i mot trykk, mens stålet tar seg av strekk-kreftene.
Her kan vi da se for oss at oversiden på denne bjelken er innsiden på muren der tilbakefyllingen skal ligge. Da blir det trykksiden og yttersiden på muren blir strekksiden.
Dette forstår du også Einar S, ettersom du påpeker horisontal armering i toppen, yttrers, da det er der det vil bli mest strekkrefter. I bunnen hjelper jo armeringen i fjellet til, men den er absolutt ikke nok, for der vil også presset fra tilbakefyllingen være størst.
Jeg ville ha malt armeringsstumpene som skal bankes ned i fjellet m bengalakk. Blandet sement, vann og Heydi herder i ganske rennende form og fylt hullene nesten fulle m dette. Før de bankes inn. Da sitter de mer enn godt nok, og de ruster ikke av de første 300 år. Billig og god løsning.
De koster noe mer, men da er du jo bombesikker også om 30 år :-)
Trodde jeg først.
Men så tegnet jeg den og spurte computermaskinen hva den tror. Etter summing og blinking med lysene kom det ut som vises under. Nå er det selvfølgelig som alltid med disse dingsene: skit inn gir skit ut. Så det er meget mulig jeg har gitt feil forutsetninger. Klyper med salt er muligens på sin plass. Fremstillingen er forøvrig enormt overdrevet. Rødt er høyest stress, blått er minst.
Er dette riktig så er det viktigste vertikale jern i innerkant ned i fjellet.
Hva mener du Eppek? Er dette "skit inn"?
Men ja, jeg har vel kunne forklart meg litt mer saklig om jeg kunne sett bildet. (Ser ikke noe bilde).
Det blir en litt mer omfattende armeringsjobb for å få kreftene fra hver av vangene til gå opp mot hjørnet og armere slik at man får kompenser tfor de lange vangene som ikke har noe faste festepunkt bortsett fra hjørnet.
Når man diskuterer litt å tenker seg om flere ganger, kommer man vel til enighet tilslutt, men det er vel derfor en har forum
men få gjerne fram bildet så jeg\vi får se...
Det viste jo i og for seg ikke om det er som jeg tegnet med bakfylling utenfor L-en, eller innenfor. Jeg gjettet med 50% treffsikkerhet. Det blir jo en vesentlig forskjell når det gjelder strekkfordeling i hjørnet.
I noen av hilti sine yse-sett er det med en håndpumpe med rør som skal nå i bunn av hullet til å blåse rent med.