Til slikt trengs eksperter.  Vær svært forsiktig med råd du får over nett fra personer som ikke har sett anleggsplassen. 

Kvikkleire kan under visse omstendigheter bli kvikk av vibrasjoner.  Det som før virket som fast grunn kan da bli til noe som i verste fall kan minne om en tykk suppe.  Jeg ville insistert på å få råd fra en geolog før jeg begynte å daske ned pæler helt inntil et hus som står på kvikkleire; i verste fall sier forsikringsselskapet ditt etterpå at det var grovt uaktsomt å banke på leira...

Gården til besteforeldrene mine stod delvis på kvikkleire.  Der hadde den stått stødig i rundt tusen år.  Et barn døde, et par bygninger sank ned i leira og ble borte, og hundrevis av mål med åker skled vekk da leira ble kvikk, muligens utløst av en liten bekk i utkanten av området.

Dengang sikret man området med magnesium etterpå.  Jeg vet ikke om det er dette som brukes fortsatt, eller om det er kommet noe bedre - spør geologen når hun eller han kommer på befaring. 

http://www.bladet.no/nyheter/article493599.ece

Takker for svar Huset er fra midt på 50-tallet. Sønnen til han som bygget huset deltok i byggingen og fortalte meg at det var slått nes jern-stenger. Jeg skulle senke gulvet i kjelleren og understøpe, noe jeg har gjort, så da måtte jeg undersøke litt om hva huset stod på siden jeg fikk høre fra naboer at det var kvikkleire i området. Husene til samtlige naboer var bygget på samme tiden og står på en blanding av jernskrap og jernbaneskinner.

Dette er ikke amatørjobb.  I Lillestrøm er det ofte slik at de bygger bare på tørrskorpen, men så er det ikke kvikkleiere under.  Men alikevel er det slik at graver de 20cm for dypt så kan de omtrent øse opp hele byen gjennom hullet.  Holder de seg derimot på den riktige siden av tørrskorpen så er det stabilt.

I ditt tilfelle er det tydeligvis gjort aktive tiltak for å stabilisere gunnmur, det betyr at tilbygget må være bygd med tilsvarende. Og som beskrevet over bare små inngrep kan være den utløsende faktor til katastrofen.

Jeg kan skrive under på at man kan øse i all evighet under skorpa Slik huset ligger, så er det neppe fare for at det skal renne avgårde da det ligger inntil en vei. I ett med veien, så ligger det en fylling som går ca 300 meter ut i havet, alt dette nedenfor huset. Men jeg skal sjekke dette opp med entrepenør/geolog, ille nok hvis tilbygget plutselig flytter på seg Takker for informasjon

[flash=570,321]http://www.youtube.com/v/26hooxzCGkY[/flash]

Denne kan virke litt langtekkelig.. men utrolig interessant.

Hvis den 300 m steinfyllinga ligger oppå et leiresjikt så forsvinner den ut i fjorden om et kvikkleire ras presser på bakfra. Kvikkleire tåler skjærkrefter dårlig. Skal man pæle i kvikkleire så bruker man å pæle ned til fjell eller morene masse. Pæling er dyrt og jeg har aldri sett noen gjøre det for å bygge bolighus. Når jernbaneverket bygde ny jernbane her i området så kalkstabiliserte de leira under og ved siden av banelegemet ved å borre ned en visp med 1,5-2 m avstand og vispe inn enorme mengder kalk for å stabilisere leira. Tror neppe det var billig for det tok jævlig lang tid. Under steinfylling for banelegemet og store fyllinger brukte de leca kule fyllinger pakket inn i anleggsduk og isopor for å begrense tyngde oppå leira. Brukar ble pelet tett i tett ned til fjell. Har sett noen mindre kvikkleire ras og den renner omtrent som fløte når den blir omrørt. Deler av Drammen, Holmestrand og Tønsberg er bygd oppå kvikkleire på tømmerflåter som ligger under grunnvannspeil. Dette er en gammel teknikk som funker fint og tømmerflåtene råtner aldri pga. Lite oksygen. Enkelte steder er grunnvanspeil senket pga. Drenering, offentlige grøfter med ledninger og kabler etc. Dette har ført til at tømmerflåtene råtner sakte og hus synker og får setningsskader. Så det er folk som har varig ødelagt fundamentet huset sitt står på i bytte mot en tør kjeller som kan brukes som boligrom. Har en kompis som har et 60 talls hus på område definert som kvikkleire. Han har problem med fukt i kjelleren, men får ikke lov til å grave rundt huset og legge ny drenering av kommunen. Jeg ville først hørt med kommunen din og så geolog.