Sintefs siste anbefaling i dette henseende er diffusjonsåpen isolasjon (mao ikke vanlig xps eller eps) inntil grunnmur og knotteplast utenpå der igjen.
De som bruker Xps eller Eps får ikke noe lufting da eller? 😁 Tengkte meg at Eps og Xps var likke tette så da måtte det finnes et produkt som er diff åpent som hindrer fukt dannelser som cozmo forklarte 👍🏼
Lurer også på det samme som flygaren ang hvordan avslutning i topp skal utføres. Tar gjerne i mot noen gode råd fra noen med erfaring 😊
Lite lufting, ja. Sørg for at ikke vann og fuktighet kommer til utenfra, så er det begrenset hvor mye som egentlig trenger å luftes ut. Verken betong eller ?PS tar skade av litt fukt.
Jeg er så smått igang med å lime 2cm tetti-plater utenpå EPS jeg har helt opp til kledningen. Har 15 cm EPS under bakkenivå og 10 over. knotteplasten går da såvidt opp der det bare er 10 cm, og klemmes inn med tettiplata som ligger utenpå. Tetti slemmes, og det avsluttes med beslag øverst. Sånn har i hvert fall jeg gjort det.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Sintefs siste anbefaling i dette henseende er diffusjonsåpen isolasjon (mao ikke vanlig xps eller eps) inntil grunnmur og knotteplast utenpå der igjen.
Men effekten av diffåpen isolasjon på mur er jo omdiskutert..Mener Sintef skrev i 2012 at knotteplast innerst ga tørrest mur i et forsøk de gjorde,men at de mistenkte at manglende topplist på knotteplast kunne ha påvirket resultatene.
Har ikke funnet et eneste sted at det har oppstått skader etter utvendig isolering uansett hvordan det er gjort,slik sett virker det som alle løsninger fungerer..
Spørsmålet om bruk av knotteplast innerst eller ytterst ved isolering av grunnmur er veldig interessant, og ikke helt enkel å gi et enkelt svar på. Bygningsfysikken i kombinasjon med materialfysikken for materielene en benytter er likevel med på å gi svar som er viktige å ta med i vurdering av metode.
At en dårlig drenert kjeller med fuktproblematikk MÅ utbedres er en no-brainer. Men akkurat hvordan er verre. Jeg tenker at det er litt rart at jeg ikke klarer å finne forsøk gjort med sensorer i de ulike klimasoner i landet som gir svar i praksis. Alt byggforsk hadde trengt var å bruke litt penger på utstyr, og samtidig komme i kontakt med husstander som skal gjøre denne jobben. Dette hadde vært svært nyttig kunnskap.
Jeg er rimelig sikker på at anbefalingen om å plassere knotteplasten ytterst handler om kondenseringsproblematikk. Som gammel våtromsarbeider er dette kjente forhold fra bruken av "dobbel membran på bad. En brukte plast (ofte på rupanel), la på plastfolie, gipset og smurte membran på til slutt. Det gikk jo ikke.
At fysikken er motsatt ute ift. utekondenseringen endrer ingenting. Vann eller vanndamp gjennom mur innenfra, underifra, eller ovenfra (kanskje viktigst) vil finne korteste vei. Treffer den et damptett skikt med hard overflate vil det i perioder dannes kondens. Ved bruk av knotteplast mot grunnmur direkte vil det bli kondensering i gitte tilfeller. Uansett. Om det vil skape problem er slett ikke sikkert, men vil avhenge av grunnforhold, grunnmurstype, kapillært oppsug fra såle, sålens/grunnmurens alder og avtrykk i grunnen (m2) mm.
Vær obs på at eldre hus i skrått terreng med fjell veldig gjerne kan stå svært tett på fjell i bakkant. Da bør en vurdere vanntilsig og evt. muligheten for å støpe en renne mellom fjell og såle for å hindre at vannet i fremtiden tar veien under huset og skaper problemer i kjellergulv. Som typisk ikke er fuktsikret mot grunn i eldre boliger.
Se her:
Når en punktlimer isolasjon på grunnmur først - og forutsetter at en kommer under sålens nivå, og monterer drensslange i samme nivå - vil grunnmuren våre tett for påkjenning av vann direkte, men klare å transportere noe fukt gjennom isolasjonen. 10 cm. EPS har typisk en Sd-verdi på 6 (60 pr. meter) og Xps 10 (100 pr. meter, noe varierende). Dette er svært godt kjent gjennom lang tids etterisolering og isolering av boliger i betong/mur helt ned i middelhavsområdet. EPS/XPS er ingen "plastpose" som mange tror. Fukt slipper gjennom. Derfor er det også en pågående diskusjon omkring hvorvidt inntrekt dampsperre er tilstrekkelig som løsning for å unngå "dobbelfuktsperre-problemene" fra frem til ca. år 2000 på bad.
Jeg har lenge ment at det ikke er godt nok, og indikasjonene på forholdet kom da en ift. lavenergiboliger fant at "standard-lekt" for utlufting av kledning simpelthen gir kledningsråte pga. manglende utlufting. Noe en ellers ikke ser i boliger med svak dampbrems....
Om det oppstår kondensering på innside knotteplast vil dette ikke ha noen praktisk betydning for murverket så lenge EPS/XPS brukes innerst.. Da kondensert vann ikke vil finne veien inn igjen i særlig grad. Noe en kan oppleve med knotteplasten innerst. Det vil uansett være området rundt til litt under bakkenivå som vil være "kondensbomben". Pga. manglende isolering i området... Da kan en også tenke seg at den fukttransporten som skjer utadrettet fra "varm side" blir til vann før fukten "unnslipper" knotteplasten. Og derfor renner ned igjen. Helt trygge løsninger for eldre boliger vil en kun få på plass ved å måle disse forholdene. Og løse utfordringen i henhold.
Skal en nytte kjeller oppvarmet kompliserer en ytterligere. Ideelt sett kan en tenke seg at isolasjonen burde ha samme eller lavere vanndamsmotstand (men vanntett) som muren samtidig som en helt ytterst trenger en vanntett barriere for terrengvann/fukt i grunnen. Løsningen EPS/XPS er nær nok. Og vanntett nok. Knotteplastens funksjon blir da primært å frakte fukt ut og opp/ned. Siden djevelen ofte ligger i detaljene er det overgang terreng/friluft som trolig er den gjenstående utfordringen. Hvordan unngå en mulig kondenseringsfelle fra knotteplasten her? En vil gjerne ha dette isolert for å hindre at kalde/varme flater møtes. Det må være diff. åpent, men samtidig så beskyttet for vær som mulig.... Sikkert veldig teoretisk for mange, men et reelt problem for mange som har brukt store summer på graving, isolering, knotteplast mv. uten å få et godt nok resultat.
Jeg mener det er mye om taler for å avslutte knotteplast (brukt ytterst) på isolasjonen. Ikke over. Skal en isolere yttervegg over terreng for innredning av kjeller kan en gjøre hele isolasjonsjobben i ett. Punktlimt. Imotsatt fall kan en lage en fin avlutning med fiberdukforsterkning i overgang vegg/isolasjon som så pusses. Vil en isolere hele grunnmuren for kjellerisolering kan en med stor fordel legge inn et kraftig vannbord nederst på kledning (om det ikke er fra før) og avslutte isolasjon (med samme vinkel) minst 30 mm. under vannbord. For å sikre god lufting av kledning.
Jeg er - etter å ha isolert et 3-etg. hus utvendig med XPS i Hellas - helt sikker på at en har en løsning tett for vanninntregning ved bruk av +5 cm. XPS/EPS. Begrensede mengder fukt slippes imt. gjennom. Det har gitt en varmere og tørrere bolig på vinter. Svalere på sommer. Som samtidig er mer jordskjelvsikker (gjelder ikke ved bruk av EPS, men ikke relevant i Norge).
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Tengkte meg at Eps og Xps var likke tette så da måtte det finnes et produkt som er diff åpent som hindrer fukt dannelser som cozmo forklarte 👍🏼
Lurer også på det samme som flygaren ang hvordan avslutning i topp skal utføres. Tar gjerne i mot noen gode råd fra noen med erfaring 😊
Svennebrev som Tømrer.
Jeg er så smått igang med å lime 2cm tetti-plater utenpå EPS jeg har helt opp til kledningen. Har 15 cm EPS under bakkenivå og 10 over. knotteplasten går da såvidt opp der det bare er 10 cm, og klemmes inn med tettiplata som ligger utenpå. Tetti slemmes, og det avsluttes med beslag øverst. Sånn har i hvert fall jeg gjort det.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Sintef sier eps og xps også kan benyttes,men anbefaler diffåpen isolasjon direkte på problem mur.
http://www.sintef.no/byggforsk/fagblogg/poster/varmeisolering-og-tetting-av-yttervegger-mot-terre/
Men effekten av diffåpen isolasjon på mur er jo omdiskutert..Mener Sintef skrev i 2012 at knotteplast innerst ga tørrest mur i et forsøk de gjorde,men at de mistenkte at manglende topplist på knotteplast kunne ha påvirket resultatene.
Har ikke funnet et eneste sted at det har oppstått skader etter utvendig isolering uansett hvordan det er gjort,slik sett virker det som alle løsninger fungerer..
Spørsmålet om bruk av knotteplast innerst eller ytterst ved isolering av grunnmur er veldig interessant, og ikke helt enkel å gi et enkelt svar på. Bygningsfysikken i kombinasjon med materialfysikken for materielene en benytter er likevel med på å gi svar som er viktige å ta med i vurdering av metode.
At en dårlig drenert kjeller med fuktproblematikk MÅ utbedres er en no-brainer. Men akkurat hvordan er verre. Jeg tenker at det er litt rart at jeg ikke klarer å finne forsøk gjort med sensorer i de ulike klimasoner i landet som gir svar i praksis. Alt byggforsk hadde trengt var å bruke litt penger på utstyr, og samtidig komme i kontakt med husstander som skal gjøre denne jobben. Dette hadde vært svært nyttig kunnskap.
Jeg er rimelig sikker på at anbefalingen om å plassere knotteplasten ytterst handler om kondenseringsproblematikk. Som gammel våtromsarbeider er dette kjente forhold fra bruken av "dobbel membran på bad. En brukte plast (ofte på rupanel), la på plastfolie, gipset og smurte membran på til slutt. Det gikk jo ikke.
At fysikken er motsatt ute ift. utekondenseringen endrer ingenting. Vann eller vanndamp gjennom mur innenfra, underifra, eller ovenfra (kanskje viktigst) vil finne korteste vei. Treffer den et damptett skikt med hard overflate vil det i perioder dannes kondens. Ved bruk av knotteplast mot grunnmur direkte vil det bli kondensering i gitte tilfeller. Uansett. Om det vil skape problem er slett ikke sikkert, men vil avhenge av grunnforhold, grunnmurstype, kapillært oppsug fra såle, sålens/grunnmurens alder og avtrykk i grunnen (m2) mm.
Vær obs på at eldre hus i skrått terreng med fjell veldig gjerne kan stå svært tett på fjell i bakkant. Da bør en vurdere vanntilsig og evt. muligheten for å støpe en renne mellom fjell og såle for å hindre at vannet i fremtiden tar veien under huset og skaper problemer i kjellergulv. Som typisk ikke er fuktsikret mot grunn i eldre boliger.
Se her:
Når en punktlimer isolasjon på grunnmur først - og forutsetter at en kommer under sålens nivå, og monterer drensslange i samme nivå - vil grunnmuren våre tett for påkjenning av vann direkte, men klare å transportere noe fukt gjennom isolasjonen. 10 cm. EPS har typisk en Sd-verdi på 6 (60 pr. meter) og Xps 10 (100 pr. meter, noe varierende). Dette er svært godt kjent gjennom lang tids etterisolering og isolering av boliger i betong/mur helt ned i middelhavsområdet. EPS/XPS er ingen "plastpose" som mange tror. Fukt slipper gjennom. Derfor er det også en pågående diskusjon omkring hvorvidt inntrekt dampsperre er tilstrekkelig som løsning for å unngå "dobbelfuktsperre-problemene" fra frem til ca. år 2000 på bad.
Se f.eks. her: https://byggmesteren.as/2015/05/29/fysikk-er-spennende/
Jeg har lenge ment at det ikke er godt nok, og indikasjonene på forholdet kom da en ift. lavenergiboliger fant at "standard-lekt" for utlufting av kledning simpelthen gir kledningsråte pga. manglende utlufting. Noe en ellers ikke ser i boliger med svak dampbrems....
Om det oppstår kondensering på innside knotteplast vil dette ikke ha noen praktisk betydning for murverket så lenge EPS/XPS brukes innerst.. Da kondensert vann ikke vil finne veien inn igjen i særlig grad. Noe en kan oppleve med knotteplasten innerst. Det vil uansett være området rundt til litt under bakkenivå som vil være "kondensbomben". Pga. manglende isolering i området... Da kan en også tenke seg at den fukttransporten som skjer utadrettet fra "varm side" blir til vann før fukten "unnslipper" knotteplasten. Og derfor renner ned igjen. Helt trygge løsninger for eldre boliger vil en kun få på plass ved å måle disse forholdene. Og løse utfordringen i henhold.
Skal en nytte kjeller oppvarmet kompliserer en ytterligere. Ideelt sett kan en tenke seg at isolasjonen burde ha samme eller lavere vanndamsmotstand (men vanntett) som muren samtidig som en helt ytterst trenger en vanntett barriere for terrengvann/fukt i grunnen. Løsningen EPS/XPS er nær nok. Og vanntett nok. Knotteplastens funksjon blir da primært å frakte fukt ut og opp/ned. Siden djevelen ofte ligger i detaljene er det overgang terreng/friluft som trolig er den gjenstående utfordringen. Hvordan unngå en mulig kondenseringsfelle fra knotteplasten her? En vil gjerne ha dette isolert for å hindre at kalde/varme flater møtes. Det må være diff. åpent, men samtidig så beskyttet for vær som mulig.... Sikkert veldig teoretisk for mange, men et reelt problem for mange som har brukt store summer på graving, isolering, knotteplast mv. uten å få et godt nok resultat.
Sd-verdier materialer (tysk): https://de.wikipedia.org/wiki/Wasserdampfdiffusionswiderstand
Jeg mener det er mye om taler for å avslutte knotteplast (brukt ytterst) på isolasjonen. Ikke over. Skal en isolere yttervegg over terreng for innredning av kjeller kan en gjøre hele isolasjonsjobben i ett. Punktlimt. Imotsatt fall kan en lage en fin avlutning med fiberdukforsterkning i overgang vegg/isolasjon som så pusses. Vil en isolere hele grunnmuren for kjellerisolering kan en med stor fordel legge inn et kraftig vannbord nederst på kledning (om det ikke er fra før) og avslutte isolasjon (med samme vinkel) minst 30 mm. under vannbord. For å sikre god lufting av kledning.
Jeg er - etter å ha isolert et 3-etg. hus utvendig med XPS i Hellas - helt sikker på at en har en løsning tett for vanninntregning ved bruk av +5 cm. XPS/EPS. Begrensede mengder fukt slippes imt. gjennom. Det har gitt en varmere og tørrere bolig på vinter. Svalere på sommer. Som samtidig er mer jordskjelvsikker (gjelder ikke ved bruk av EPS, men ikke relevant i Norge).
Bilder før, under og etter utvendig isolering:
Mitt prosjekt: http://www.byggebolig.no/oppgraderinger-oppussing/fra-ronne-til-hus/
fint og vekke en 7år gammel tråd til live igjen
ja, tide går , regler endrer seg, nye løsninger. Mens det som fikk jeg fra Isola er rart, de er jo fortsatt anbefaler på monteringsveileding samme