Hvis huset er prosjektert etter en teknisk forskrift finner du svaret i prosjekteringsgrunnlaget.
For å holde kostnadene nede, til bl a avviksbehandling, ny dokumentasjon og utarbeidelse av FDV anbefales det å forholde seg til det utarbeidede projekteringsgrunnlaget.

Det er ikke, og kommer heller aldri til å bli, et krav om å bruke et spesielt produkt/produktgruppe i en forskrift, hverken for bygg eller for noe annet.

Jeg antar at huset er prosjektert ihht preaksepterte ytelser, altså løsninger som fins i et datablad i Byggforsksystemet. Det er normalen i tiltaksklasse 1. Gjennomgangstonen i Byggforsk er at grunnmur bygges med utvendig isolasjon. Det er ingen preaksepterte ytelser som foreligger uten utvendig isolasjon.
For utvendig isolasjon finnes et bredt utvalg ulike løsninger, blant annet xps.

Sprøytebetong var preakseptert uten utvendig isolasjon sist jeg sjekket...

I forhold til hva er sprøytebetong preakseptert. Utvendig isolert grunn/ringmur er preakseptert i forhold til kuldebro løsning. Ser ikke hva sprøytebetong gjør i denne sammenheng.

Det er forsåvidt preakseptert uten i vegger over terreng, men da snakker vi en massiv mengde innvendig isolasjon, ca 20 cm, bare for å klare minimumskravet etter omfordeling.
Det går dessuten klart frem av alle beregningene at "det anbefales utvendig isolasjon".

For alle vegger under terreng er alle preaksepterte ytelser kun med utvendig isolasjon. Men for all del, noen systemer kan kanskje ha teknisk godkjenning uten...

Hei og takk for svar!

Hva vil det si å være preakseptert uten utvendig isolasjon og preaktivert ytelser?

Når man prosjekterer ihht tiltaksklasse 1 (normalt sett frittliggende eneboliger ol) bruker man i utgangspunktet bare preaksepterte ytelser. Dvs løsninger som er skissert, forklart og beregnet i SINTEF Byggforsk. Byggforsk har en rekke løsninger og alternativer for de ulike byggdetaljene. Ved å bruke preaksepterte ytelser slipper den prosjekterende å utføre egne beregninger og dokumentasjon, han henviser bare til hvilket datablad han har funnet løsningen, og forenkler således sitt arbeid (og prisen for å prosjektere blir lavest mulig).

Velger man en løsning som ikke er preakseptert, eller man bygger i tiltaksklasser der preaksepterte ytelser ikke finnes (f. blokker over tre etasjer) må den prosjekterende både beregne konstruksjonen, u-verdien mv og også dokumentere at den prosjekterte løsningen tilfredsstiller kravene i PBL, TEK mv.