Det ser ut til at mange ikkje har fått med at det avgjerande punktet her er: kom dama inn før eller etter huset?
Det er slettes ikke avgjørende. Det som er avgjørende er hvilken økonomisk avtale samboerparet inngår. Dette handler om hva FV og hans samboer synes er rimelig, og deretter hvordan de ordner økonomien. Mange vil synes at det er rimelig at han får mer ved et mulig fremtidig brudd, andre vil mene det motsatte. Uansett handler dette om FV og dama hans, og hvordan de skal organisere pengene sine. Ingen av oss kjenner detaljene, og det er heller ikke nødvendig. Selvfølgelig er det greit om FV beholder de 250.000 ved et brudd, dersom dama synes det er greit. De kan også kjøre separat økonomi. Hun tjener mer, hun beholder mer. Han vinner i Lotto, han beholder alt. Hun arver foreldrene sine, bruker noe av det på huset, og får dermed beholde en større verdi av huset ved brudd. Igjen, dette er opp til hva FV og dama synes er rimelig og rettferdig. Hva vi andre måtte mene spiller mindre rolle. Jeg mener at FV bør ta dette opp med dama, og om hun synes det er greit, så er saken avgjort. Om hun ikke synes det er greit, da er det på tide å lære seg dobbel bokføring ;D
Eg tenker om eigeninnsats som "det vi slapp å ta lån på".
Mao. du er enig i at det er en opplagt økonomisk målbar verdi.
Men eg ser ikkje at det skal vere riktig at denne innsatsen, denne besparelsen i prosjektet, skal vere ein målbar verdi ovanfor den som ein skal dele huset med.
Ser du at det å jobbe overtid for å betale noen for å gjøre jobben X på et hus i forkant av et partnerskap har en opplagt økonomisk verdi som en part innehar før det inngåtte partnerskapet? Hvis ja, så forstår jeg ikke hvofor du ikke ser at en helt ekvivalent handling (i form av egeninnsats av _en_ part) har den samme økonomiske verdien.
Det kan eg verkeleg ikkje. Og eg kan umulig plukke dine argumenter frå kvarandre, fordi du argumenterer utelukkande ut frå økonomiske verdiar, og slik eg ser det vil eit hus dreie seg om meir enn det.
Ah, så det er kjernen til misforståelsen. Men da er jo saken veldig grei. Jeg antok at OP var interessert i den økonomiske siden av saken og det er også slik jeg tolket det. Videre er det også slik at et hus har et vesentlig økonomisk aspekt.
Eller bygde han det med tanke på at han skulle bu aleine heile livet? Når han sto der og hamra; tenkte han at "dette skal jammen meg ei framtidig kone få betale for"?
Hva om vi alle lar være å gjøre antagelser det ikke er belegg for i det opprinnelige innlegget og heller fokuserer på problemstillingen (som er en eller annen variant av særeie).
Og så forstår eg at markedet for surrogatmødre er hett Kva ligg minuttprisen for pressrier nu for tiden? ;D
JFGI.
Tok 30 sekunder å finne -- 100'000NOK for hele svangerskapet og fødsel. I det tilfellet er det overhodet ikke tatt hensyn til at kvinnen som føder faktisk vil ha det barnet, men kun stiller kroppen sin til disposisjon. Det er altså snakk om en ren leieavtale, et opplagt overestimat ift et samboerskap. Jeg antar at prisen kan variere såvel opp som ned.
Og joda, berre kvinner kan føde, men det betyr jo ikkje det er ingenting verdt?
Det betyr at uansett hvor mye menn vil, kan de ikke føde et barn. Det samme kan ikke sies om håndverkerarbeid. Selv en 100% ufør person kan sørge for at det arbeidet blir gjort ved å betale andre. Jeg ser ingenting i veien med at et par bestemmer skjevfordeling som konvekvens av at kvinnen føder barn (all den tid fødselen påfører et målbart finansielt tap). På samme måte ser jeg overhodet ingen grunn til at OP skal gi avkall på verdien av hans egeninnsats i tillfellet partnerskapet skulle gå i oppløsning, eller måtte gjennom en rekke rettsinnstanser i en allerede vanskelig periode for å overbevise at han faktisk har investert betydelig mer i prosjektet. Dessverre er ikke alle skilsmisser dans på roser, og skilsmissestatistikken betyr bare en ting -- man begår en økonomisk sett idiotisk handling, dersom man ikke sørger for å sikre verdiene sine før inngåelse av partnerskap (som Eddie Murphy sa det -- "50%? Fifty percent?! No pussy is worth it).
Og igjen snakkar eg ikkje om kroner og øre. Eg snakkar om innsats for familien og livet saman.
Jeg prøver å svare på det OP lurte på. Men jeg tror budskapet kom fram (prat med samboer, advokat, samboerkontrakt/særeie).
Tok 30 sekunder å finne -- 100'000NOK for hele svangerskapet og fødsel.
Dette er ikke et svar til meg regner jeg med? Dette er vel prisen for en surrogatmor i India eller tilsvarende lavkost land?
Zotbar - mener du virkelig at den økonomiske verdien for en barnefødsel i Norge er 100.000 kroner? Lar du en søkemotor sette sammen din virkelighetsoppfatning om hvilket pengebeløp en barnefødsel har? Det er nok ulike skruer og muttere på oss også ;D
Guuu, eg fekk lyst til å linke til denne tråden frå dameforumet mitt.... :D
Gjør det, men vent til vi andre har fått kjøpt inn mer Cola og popcorn!
Forøvrig så ser jeg at det kan være vanskelig å verdsette både egeninnsats og verdien av felles barn. Håper inderlig at det ikke blir nødvendig å gjøre det for oss. Selv om jeg har gjort størstedelen av egeninnsatsen på hus og garasje hadde det ikke vært mulig å gjort det uten oppbakking av servicefunksjonene i heimen.
Så her i huset eier vi minst 50% hver av både unger, hus og gjeld...
Men eg kan jo glede meg over at eg har bidratt med 200 000,- i form av to små snylterar. Dei har så langt berre vore rein utgiftspost for oss også :-\
De vil forbli en ren utgiftspost fram til et godt stykke ut i yrkeskarrierer, når deres skattebidrag har kompensert for samfunnets (og deres) kostnader for å ha oppdratt dem.
De vil forbli en ren utgiftspost fram til et godt stykke ut i yrkeskarrierer, når deres skattebidrag har kompensert for samfunnets (og deres) kostnader for å ha oppdratt dem.
Sludder. Økonomien er avhengig av barn. Samfunnet er avhengig av barn. Prøv å få regnestykket ditt til å gå opp uten dem ;D
Tok 30 sekunder å finne -- 100'000NOK for hele svangerskapet og fødsel.
Dette er ikke et svar til meg regner jeg med? Dette er vel prisen for en surrogatmor i India eller tilsvarende lavkost land?
Et lite øyeblikk, spiller det noen rolle _hvor_ surrogatmoren er leid inn? Jeg kjøper tyske og japanske verktøy, fordi de norske alternativene ikke finnes, og jeg kjøper dem i .uk, fordi det er billigere. Det er ikke dermed sagt at min egeninnsats med disse verktøy ikke skal kunne sammenlignes med hva det ville ha kostet å få håndverkere til å gjøre en tilsvarende jobb i Norge (surrogatmødre og verktøyhandel er langt mer mobile enn hus). Hvorfor skal man ikke betrakte surrogatmødre med samme utgangspunkt?
Zotbar - mener du virkelig at den økonomiske verdien for en barnefødsel i Norge er 100.000 kroner?
For det første, jeg er usikker på hvorvidt surrogatmødre er overhodet lovlig i Norge (dvs. at man kan inngå en kontrakt mellom 3 parter med de konsekvensene det måtte være). For det andre, som jeg alt skrev -- dette er et grovt overestimat, siden jeg snakket om ren leie av kroppen for å bære frem barnet. I en samboersituasjon er det ikke urimelig anta at begge partene ønsker barnet, og således må beløpet halveres.
Lar du en søkemotor sette sammen din virkelighetsoppfatning om hvilket pengebeløp en barnefødsel har?
Barnefødsel kan veldig lett settes pris på (både for foreldre og for samfunnet for øvrig). Søkemotor er et mulig verktøy, men biblioteket har sikkert noen passende tekster. Det er ingenting magisk ved det.
Jeg står fortsatt ved min opprinnelige anbefaling. Ej heller synes jeg at det er spesielt at OP ønsker å sikre 3'000'000 - 2'300'000 = 700'000 NOK og holde dem særskilt. Hva man mener er rettferdig fordeling vil en advokat kunne være behjelpelig med. Men slik jeg ser det sitter OP allerede på verdien som tilsvarer rundt 0.25 eller 0.2 av husets verdi, og det er økonomisk selvmord å ikke sørge for at dette beløpet (korrigert for verdistigning/inflasjon) holdes utenfor felleseiefordelingen, dersom forholdet skulle ta slutt. Hadde det være en Audi RS4, ville ikke det engang ha vært et spørsmål at det var rimelig å ha særeie på det. Om samboeren ønsker å holde sin økonomi helt utenfor huset og frasi seg alle rettighetene da, eller om vedkommende ønsker "å kjøpe seg inn" i lånet" er bare to mulige forslag. Det finnes garantert flere (og da juridisk holdbare).
Sludder. Økonomien er avhengig av barn. Samfunnet er avhengig av barn. Prøv å få regnestykket ditt til å gå opp uten dem ;D
Prøv å lese det jeg skriver. Samfunnet er avhengig av barn. Men de forblir en utgiftspost til et stykke ut i yrkeskarrieren, når verdien av det de skaper og betaler i skatt endelig har summert seg til over det det har kostet å oppdra dem. Økonomi 101.
Utrolig hvor mange moralistiske, oppdragende svar det var her gitt. :D
Slik jeg ser det har ikke egeninnsatsen en døyt å si. Poenget er:
Han eier et hus (verdt muligens 3 mill iflg han selv). Han får seg dame (at hun er blitt gravid har heller ingen verdens ting med saken å gjøre) som ønsker å flytte inn. Han tenker fremover og vil gjerne at ting skal være rettferdig for begge parter og ønsker råd her. Kan ikke se noe mer rettferdig svar på spørsmålet enn å la samboeren kjøpe seg inn i huset med 1/2 parten av det det er verdt idag.
Det er slettes ikke avgjørende. Det som er avgjørende er hvilken økonomisk avtale samboerparet inngår. Dette handler om hva FV og hans samboer synes er rimelig, og deretter hvordan de ordner økonomien. Mange vil synes at det er rimelig at han får mer ved et mulig fremtidig brudd, andre vil mene det motsatte. Uansett handler dette om FV og dama hans, og hvordan de skal organisere pengene sine. Ingen av oss kjenner detaljene, og det er heller ikke nødvendig. Selvfølgelig er det greit om FV beholder de 250.000 ved et brudd, dersom dama synes det er greit. De kan også kjøre separat økonomi. Hun tjener mer, hun beholder mer. Han vinner i Lotto, han beholder alt. Hun arver foreldrene sine, bruker noe av det på huset, og får dermed beholde en større verdi av huset ved brudd. Igjen, dette er opp til hva FV og dama synes er rimelig og rettferdig. Hva vi andre måtte mene spiller mindre rolle. Jeg mener at FV bør ta dette opp med dama, og om hun synes det er greit, så er saken avgjort. Om hun ikke synes det er greit, da er det på tide å lære seg dobbel bokføring ;D
Mao. du er enig i at det er en opplagt økonomisk målbar verdi.
Ser du at det å jobbe overtid for å betale noen for å gjøre jobben X på et hus i forkant av et partnerskap har en opplagt økonomisk verdi som en part innehar før det inngåtte partnerskapet? Hvis ja, så forstår jeg ikke hvofor du ikke ser at en helt ekvivalent handling (i form av egeninnsats av _en_ part) har den samme økonomiske verdien.
Ah, så det er kjernen til misforståelsen. Men da er jo saken veldig grei. Jeg antok at OP var interessert i den økonomiske siden av saken og det er også slik jeg tolket det. Videre er det også slik at et hus har et vesentlig økonomisk aspekt.
Hva om vi alle lar være å gjøre antagelser det ikke er belegg for i det opprinnelige innlegget og heller fokuserer på problemstillingen (som er en eller annen variant av særeie).
JFGI.
Tok 30 sekunder å finne -- 100'000NOK for hele svangerskapet og fødsel. I det tilfellet er det overhodet ikke tatt hensyn til at kvinnen som føder faktisk vil ha det barnet, men kun stiller kroppen sin til disposisjon. Det er altså snakk om en ren leieavtale, et opplagt overestimat ift et samboerskap. Jeg antar at prisen kan variere såvel opp som ned.
Det betyr at uansett hvor mye menn vil, kan de ikke føde et barn. Det samme kan ikke sies om håndverkerarbeid. Selv en 100% ufør person kan sørge for at det arbeidet blir gjort ved å betale andre. Jeg ser ingenting i veien med at et par bestemmer skjevfordeling som konvekvens av at kvinnen føder barn (all den tid fødselen påfører et målbart finansielt tap). På samme måte ser jeg overhodet ingen grunn til at OP skal gi avkall på verdien av hans egeninnsats i tillfellet partnerskapet skulle gå i oppløsning, eller måtte gjennom en rekke rettsinnstanser i en allerede vanskelig periode for å overbevise at han faktisk har investert betydelig mer i prosjektet. Dessverre er ikke alle skilsmisser dans på roser, og skilsmissestatistikken betyr bare en ting -- man begår en økonomisk sett idiotisk handling, dersom man ikke sørger for å sikre verdiene sine før inngåelse av partnerskap (som Eddie Murphy sa det -- "50%? Fifty percent?! No pussy is worth it).
Jeg prøver å svare på det OP lurte på. Men jeg tror budskapet kom fram (prat med samboer, advokat, samboerkontrakt/særeie).
Men eg kan jo glede meg over at eg har bidratt med 200 000,- i form av to små snylterar. Dei har så langt berre vore rein utgiftspost for oss også :-\
Dette er ikke et svar til meg regner jeg med? Dette er vel prisen for en surrogatmor i India eller tilsvarende lavkost land?
Zotbar - mener du virkelig at den økonomiske verdien for en barnefødsel i Norge er 100.000 kroner? Lar du en søkemotor sette sammen din virkelighetsoppfatning om hvilket pengebeløp en barnefødsel har? Det er nok ulike skruer og muttere på oss også ;D
Gjør det, men vent til vi andre har fått kjøpt inn mer Cola og popcorn!
Forøvrig så ser jeg at det kan være vanskelig å verdsette både egeninnsats og verdien av felles barn. Håper inderlig at det ikke blir nødvendig å gjøre det for oss. Selv om jeg har gjort størstedelen av egeninnsatsen på hus og garasje hadde det ikke vært mulig å gjort det uten oppbakking av servicefunksjonene i heimen.
Så her i huset eier vi minst 50% hver av både unger, hus og gjeld...
De vil forbli en ren utgiftspost fram til et godt stykke ut i yrkeskarrierer, når deres skattebidrag har kompensert for samfunnets (og deres) kostnader for å ha oppdratt dem.
Sludder. Økonomien er avhengig av barn. Samfunnet er avhengig av barn. Prøv å få regnestykket ditt til å gå opp uten dem ;D
Et lite øyeblikk, spiller det noen rolle _hvor_ surrogatmoren er leid inn? Jeg kjøper tyske og japanske verktøy, fordi de norske alternativene ikke finnes, og jeg kjøper dem i .uk, fordi det er billigere. Det er ikke dermed sagt at min egeninnsats med disse verktøy ikke skal kunne sammenlignes med hva det ville ha kostet å få håndverkere til å gjøre en tilsvarende jobb i Norge (surrogatmødre og verktøyhandel er langt mer mobile enn hus). Hvorfor skal man ikke betrakte surrogatmødre med samme utgangspunkt?
For det første, jeg er usikker på hvorvidt surrogatmødre er overhodet lovlig i Norge (dvs. at man kan inngå en kontrakt mellom 3 parter med de konsekvensene det måtte være). For det andre, som jeg alt skrev -- dette er et grovt overestimat, siden jeg snakket om ren leie av kroppen for å bære frem barnet. I en samboersituasjon er det ikke urimelig anta at begge partene ønsker barnet, og således må beløpet halveres.
Barnefødsel kan veldig lett settes pris på (både for foreldre og for samfunnet for øvrig). Søkemotor er et mulig verktøy, men biblioteket har sikkert noen passende tekster. Det er ingenting magisk ved det.
Jeg står fortsatt ved min opprinnelige anbefaling. Ej heller synes jeg at det er spesielt at OP ønsker å sikre 3'000'000 - 2'300'000 = 700'000 NOK og holde dem særskilt. Hva man mener er rettferdig fordeling vil en advokat kunne være behjelpelig med. Men slik jeg ser det sitter OP allerede på verdien som tilsvarer rundt 0.25 eller 0.2 av husets verdi, og det er økonomisk selvmord å ikke sørge for at dette beløpet (korrigert for verdistigning/inflasjon) holdes utenfor felleseiefordelingen, dersom forholdet skulle ta slutt. Hadde det være en Audi RS4, ville ikke det engang ha vært et spørsmål at det var rimelig å ha særeie på det. Om samboeren ønsker å holde sin økonomi helt utenfor huset og frasi seg alle rettighetene da, eller om vedkommende ønsker "å kjøpe seg inn" i lånet" er bare to mulige forslag. Det finnes garantert flere (og da juridisk holdbare).
Prøv å lese det jeg skriver. Samfunnet er avhengig av barn. Men de forblir en utgiftspost til et stykke ut i yrkeskarrieren, når verdien av det de skaper og betaler i skatt endelig har summert seg til over det det har kostet å oppdra dem. Økonomi 101.
Slik jeg ser det har ikke egeninnsatsen en døyt å si. Poenget er:
Han eier et hus (verdt muligens 3 mill iflg han selv). Han får seg dame (at hun er blitt gravid har heller ingen verdens ting med saken å gjøre) som ønsker å flytte inn. Han tenker fremover og vil gjerne at ting skal være rettferdig for begge parter og ønsker råd her. Kan ikke se noe mer rettferdig svar på spørsmålet enn å la samboeren kjøpe seg inn i huset med 1/2 parten av det det er verdt idag.