Takker for svar, Hans. Hadde det vært opp til frøken så kunne jeg nok gjort som jeg ville og hatt særeie. Det er jeg som har tatt opp tema med tanke på praktiske ting om jeg skulle falle bort. Nå som vi venter barn har jeg interesse for at ting skal ligge til rette for at de har et trygt sted og bo.
Det er jo fastslått av mannfolk er enkle, som et enkelt mannfolk så har jeg praktisert med damer som jeg gjør når jeg spiller Texas holdem, er det en stor pott så går jeg "all in" når anledningen byr seg og kortene er de rette.
Svei meg på første runde. Men neste runde, med to unger, har nå vart i 10 år. Felles unger, felles ansvar, felles økonomi er for meg/oss det samme som tillit.
Vi har selvsagt sett og opplevd venner som har gått fra hverandre, og vi er begge enige at det suger så bigtime at man virkelig kan investere uendelig mye i å holde et forhold i sammen.
250 000,-, som en teoretisk sum på egeninnsats må selvsagt deles på alle parter i familien, særlig når man har fått en unge i sammen. Del de 250 på tre, vi snakker da om virkelig små summer. Og i et lengre løp, over noen år, så er det virkelig ingenting med tanke på alle andre kostnader som løper i en familie.
Se på egeninnsatsen som en "gave" om du vil, men jeg ville ikke ventet noe tilbake.... -----------------------
Syns hele greia til trådstarter egentlig var et skritt ut på de ville veier. 250 000,- teoretiske kroner. Mon tro hva plenklippingen min de siste 10 årene er verdt?
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
Takker for svar, Hans. Hadde det vært opp til frøken så kunne jeg nok gjort som jeg ville og hatt særeie. Det er jeg som har tatt opp tema med tanke på praktiske ting om jeg skulle falle bort. Nå som vi venter barn har jeg interesse for at ting skal ligge til rette for at de har et trygt sted og bo.
Jeg går ut i fra at det er dun unge som er på vei. Denne vil være din arving. Nå har ikke jeg drevet så mye med arverett og samboerskap at jeg kan reglene der, men jeg vet at det er meget lurt å få satt ting på papiret. Lag testamenter! Det beste er vel å gifte seg ;)
Hvis du er med i huseierne kanskje de kan hjelpe deg med advokatbistand i dette tilfellet.
Det juridiske begrepet særeie er vel egentlig brukt når man er i ekteskap.
Sitter i en situasjon selv som kan sammenlignes med trådstarter sin. Har en opparbeidet og gjeldfri tomt som er taksert til 700 og en egenkappital på 400 + masse egeninsats som jeg skal legge ned i bolig. Dette er verdier jeg hadde før jeg traff min nåværende samboer, byggeplanene var også godt i gang, men har stått litt stilt i ett par år siden vi fikk felles barn og måtte omprioritere tiden litt annerledes.
Men til saken igjen, vi har snakket om hvordan vi skal dele eiendeler ved ett eventuelt samlivsbrudd, det har blitt pratet om konkrete beløp og prosentvis deling.
Det riktigeste for din del må være å ta en takst på huset og regne ut hvor mange prosent mer huset er hvert i forhold til det som gjenstår i gjeld på boligen. All verdiøkning som boligen får etter dette bør jo deles. En familie tilsvarer vel normalt sett en økonomi med felles ansvar og interesser for å bygge opp familiens verdier. Så om det skulle oppstå ett samlivsbrudd så er det bare å ta en ny takst på boligen Da er regnestykket enkelt og rettferdig uansett Er boligen verdt for eksempel 20% mere en det som er i gjeld i dag, ja da har du jo 20% mere enn henne i egenkappital. Da får du med deg den reelle egenkappitalen din inn i dette regnestykket og du får med deg indeksreguleringen i forhold til verdiene du har lagt ned allerede og begge får samme avkasning på verdiøkningen. Så ved samlivsbrudd så er det ny takst-gjeld=verdiøkning som skal deles på to med 20% ekstra til deg.
Mange som ser på dette som ett emne som de helst lar være å ta opp, men er faktisk kjempe viktig og jeg tror ikke jeg har hørt om noen som har lagd en skikkelig kontrakt på forhånd som har angret på det i ettertid, men at det finnes nok av dem som angrer på at dem ikke skriev kontrakt mens de ennå var på bølgelengde eller på talefot
Så lykke til til trådstarter, håper dere finner en løsning dere begge kan leve med og som føles rettferdig for begge parter
Signatur
Jobbet som bilmekaniker, biloppretter, overflatebehandler, industrirørlegger og trailersjåfør ++++ Mesterbrev i synsing med lokalt mesterskap i pissprat og ellers verdensmester i alt som har med alt å gjøre
Nå har jeg hoppet over alle de usaklige postene og heller tatt tak i de som kan være til hjelp. Jeg vil først og fremst takke de som ikke drar inn fødsler og prislappen på surrogatmødre men som fikk med seg at jeg skrev RETTFERDIG opptil flere ganger i førsteposten min. Det har aldri vært snakk om at jeg skal melke det jeg kan ut av en situasjon, derimot at jeg skal kunne takle et evt brudd uten å ha en skadeskutt økonomi. Jada, jeg er bare 23 og er nok ung og dum i manges øyne som "bare" tenker penger når jeg går på et åpent forum å skriver at det kan hende at jeg plutselig kan havne i et samlivsbrudd en gang i fremtiden. Tenk så frekk og freidig jeg er som vil forsikre meg, før det er en forsikring det er, mot at jeg har en dårligere økonomi når jeg skiller meg som 35 åring. Naiv, eller bare realistisk?
Med 200 poster og grei erfaring på forumet så må du vel regne med at du får meninger som går på tvers av hva du selv mener. Mulig du synes det første innlegget ditt ligner på en "Hvordan sparkle gipsplater" tråd, men det gjør ikke jeg og fler til. Så da blir det mye personlige meninger om ditt og datt. Ikke veldig uvanlig. Du nevner at det er fint at folk her inne leker moralske voktere på internett. Du argumenter for hvor mye arbeid du har gjort i forhold til henne etc etc. Du legger jo opp til en diskusjon. Skulle vi bare diskutert priser og tekniske løsninger, hadde nok engasjementet på forumet vært adskillig mindre.
I ditt første innlegg skriver du ting som "ikke drive velferd" og "miste halve verdien av egeninnsats". For meg virker det som du er spesielt opptatt av å sikre deg selv, da jeg ikke ser hva hun har å tjene på denne rettferdigheten, men det er kanskje ikke det du mener. Derfor er oppklaring underveis grei å ha.
Jeg synes forøvrig det å kalle sin økonomi skadeskutt hvis du skulle miste 250000 i egeninnsats er å overdrive litt. Du mister jo tross alt ikke penger du har eller lån du har tatt, men verdier du har skapt. Jeg synes ikke det er samme tingen, men det er jo bare min personlige mening.
Totalt 500000 kr i egeninnsats er mye. Av nyskjerrighet, hvordan ble dette beløpet estimert? Verdi på hus før og etter ferdig arbeid?
Hvorfor henger folk seg så opp i ordet "egeninnsats"?
Situasjonen er: Han har et hus, det har en verdi. I tillegg har han en gjeld. Er det rettferdig å splitte begge deler i to? Selvfølgelig ikke!
Hva hvis han i tillegg hadde arvet en million, og gjelden var en million lavere? Ville man fortsatt sagt at hun skal kunne kjøpe seg inn for halvparten av gjelden?
Eller hva hvis det motsatte var tilfellet? Han lånefinansierte alt og boligmarkedet sank. Boligen er verdt 2 millioner, gjelden er 2,5. Er det da riktig at dama tar over halve gjelden og halve huset?
Her er det ett ord som gjelder: Takstmann!
Skaff deg en takst som sier hva huset er verdt, og la dama kjøpe seg inn med så mange prosenter hun vil. Vil hun ha halve gjelden blir det kanskje 40%, vil hun ha halve huset må hun regne med å gå inn med halve verdien!
Skaff deg en takst som sier hva huset er verdt, og la dama kjøpe seg inn med så mange prosenter hun vil. Vil hun ha halve gjelden blir det kanskje 40%, vil hun ha halve huset må hun regne med å gå inn med halve verdien!
Vel, eg er heilt enig med at deler av tråden dreide seg bort frå tema som trådstartar starta med - eg ser ikkje problemet i dette - det er heilt naturlig på eit nettforum. Gjennom heile tråden (med enkelte unntak), er det råd og synspunkt på konkret det han spør om, heilt til side 4, gjentatte gonger. Dette med surrogatmødre var heilt klart eit sidesprang, ja, og so? Ville ikkje det skjedd i ein diskusjon over ein pizza også? Vi hadde ledd litt, og dreid tilbake til tema, i alle fall om diskusjonsstartar etterspurde fleire innspel på sine ting.
Det er ein typisk forumtråd (i alle fall slik eg kjenner nettforum, og eg kjenner ein del). Det er umulig å organisere folk på nettet til å marsjere etter eit spesielt mønster. Ein forumtråd er ein samtale mellom mange mennske, sjølv om eg registrerer at moderator prøver etter beste evne å organisere ting pent og pyntelig i fine boksar ;D
Eg oppfatta spørsmålet BÅDE som eit spørsmål om økonomi, men også eit spørsmål om kva som var rettferdig for dei begge. Vi fekk ein interessant diskusjon i tråden (og her bør ein kunne greie å oversjå dette med surrogatmødre altså), og eg lærte både eitt og hitt. Eg fekk tenkt meg litt om, og fundert over kva EG syns. Det var nyttig. Eg såg ting på ein ny måte etterpå.
Kjempetråd, spør du meg, og trådstartar må da ha fått mange gode råd?
Vel, eg er heilt enig med at deler av tråden dreide seg bort frå tema som trådstartar starta med - eg ser ikkje problemet i dette - det er heilt naturlig på eit nettforum.
Det er stro forskjell fra forum til forum. På et ennet forum jeg er med på ville tråden blitt stengt mye før den hadde kommet til side to pga OT-tull.
Jeg liker dette forumet fordi det tillates mere OT, det gjør det mere underholdende å lese.
Hadde det vært opp til frøken så kunne jeg nok gjort som jeg ville og hatt særeie. Det er jeg som har tatt opp tema med tanke på praktiske ting om jeg skulle falle bort. Nå som vi venter barn har jeg interesse for at ting skal ligge til rette for at de har et trygt sted og bo.
Svei meg på første runde. Men neste runde, med to unger, har nå vart i 10 år. Felles unger, felles ansvar, felles økonomi er for meg/oss det samme som tillit.
Vi har selvsagt sett og opplevd venner som har gått fra hverandre, og vi er begge enige at det suger så bigtime at man virkelig kan investere uendelig mye i å holde et forhold i sammen.
250 000,-, som en teoretisk sum på egeninnsats må selvsagt deles på alle parter i familien, særlig når man har fått en unge i sammen. Del de 250 på tre, vi snakker da om virkelig små summer. Og i et lengre løp, over noen år, så er det virkelig ingenting med tanke på alle andre kostnader som løper i en familie.
Se på egeninnsatsen som en "gave" om du vil, men jeg ville ikke ventet noe tilbake....
-----------------------
Syns hele greia til trådstarter egentlig var et skritt ut på de ville veier. 250 000,- teoretiske kroner. Mon tro hva plenklippingen min de siste 10 årene er verdt?
Hvis du er med i huseierne kanskje de kan hjelpe deg med advokatbistand i dette tilfellet.
Det juridiske begrepet særeie er vel egentlig brukt når man er i ekteskap.
Har en opparbeidet og gjeldfri tomt som er taksert til 700 og en egenkappital på 400 + masse egeninsats som jeg skal legge ned i bolig.
Dette er verdier jeg hadde før jeg traff min nåværende samboer, byggeplanene var også godt i gang, men har stått litt stilt i ett par år siden vi fikk felles barn og måtte omprioritere tiden litt annerledes.
Men til saken igjen, vi har snakket om hvordan vi skal dele eiendeler ved ett eventuelt samlivsbrudd, det har blitt pratet om konkrete beløp og prosentvis deling.
Det riktigeste for din del må være å ta en takst på huset og regne ut hvor mange prosent mer huset er hvert i forhold til det som gjenstår i gjeld på boligen.
All verdiøkning som boligen får etter dette bør jo deles.
En familie tilsvarer vel normalt sett en økonomi med felles ansvar og interesser for å bygge opp familiens verdier.
Så om det skulle oppstå ett samlivsbrudd så er det bare å ta en ny takst på boligen
Da er regnestykket enkelt og rettferdig uansett
Er boligen verdt for eksempel 20% mere en det som er i gjeld i dag, ja da har du jo 20% mere enn henne i egenkappital.
Da får du med deg den reelle egenkappitalen din inn i dette regnestykket og du får med deg indeksreguleringen i forhold til verdiene du har lagt ned allerede og begge får samme avkasning på verdiøkningen.
Så ved samlivsbrudd så er det ny takst-gjeld=verdiøkning som skal deles på to med 20% ekstra til deg.
Mange som ser på dette som ett emne som de helst lar være å ta opp, men er faktisk kjempe viktig og jeg
tror ikke jeg har hørt om noen som har lagd en skikkelig kontrakt på forhånd som har angret på det i ettertid, men at det finnes nok av dem som angrer på at dem ikke skriev kontrakt mens de ennå var på bølgelengde eller på talefot
Så lykke til til trådstarter, håper dere finner en løsning dere begge kan leve med og som føles rettferdig for begge parter
Mesterbrev i synsing med lokalt mesterskap i pissprat og ellers verdensmester i alt som har med alt å gjøre
Med 200 poster og grei erfaring på forumet så må du vel regne med at du får meninger som går på tvers av hva du selv mener. Mulig du synes det første innlegget ditt ligner på en "Hvordan sparkle gipsplater" tråd, men det gjør ikke jeg og fler til. Så da blir det mye personlige meninger om ditt og datt. Ikke veldig uvanlig. Du nevner at det er fint at folk her inne leker moralske voktere på internett. Du argumenter for hvor mye arbeid du har gjort i forhold til henne etc etc. Du legger jo opp til en diskusjon. Skulle vi bare diskutert priser og tekniske løsninger, hadde nok engasjementet på forumet vært adskillig mindre.
I ditt første innlegg skriver du ting som "ikke drive velferd" og "miste halve verdien av egeninnsats". For meg virker det som du er spesielt opptatt av å sikre deg selv, da jeg ikke ser hva hun har å tjene på denne rettferdigheten, men det er kanskje ikke det du mener. Derfor er oppklaring underveis grei å ha.
Jeg synes forøvrig det å kalle sin økonomi skadeskutt hvis du skulle miste 250000 i egeninnsats er å overdrive litt. Du mister jo tross alt ikke penger du har eller lån du har tatt, men verdier du har skapt. Jeg synes ikke det er samme tingen, men det er jo bare min personlige mening.
Totalt 500000 kr i egeninnsats er mye. Av nyskjerrighet, hvordan ble dette beløpet estimert? Verdi på hus før og etter ferdig arbeid?
Situasjonen er: Han har et hus, det har en verdi. I tillegg har han en gjeld. Er det rettferdig å splitte begge deler i to? Selvfølgelig ikke!
Hva hvis han i tillegg hadde arvet en million, og gjelden var en million lavere? Ville man fortsatt sagt at hun skal kunne kjøpe seg inn for halvparten av gjelden?
Eller hva hvis det motsatte var tilfellet? Han lånefinansierte alt og boligmarkedet sank. Boligen er verdt 2 millioner, gjelden er 2,5. Er det da riktig at dama tar over halve gjelden og halve huset?
Her er det ett ord som gjelder: Takstmann!
Skaff deg en takst som sier hva huset er verdt, og la dama kjøpe seg inn med så mange prosenter hun vil. Vil hun ha halve gjelden blir det kanskje 40%, vil hun ha halve huset må hun regne med å gå inn med halve verdien!
Etter min mening det eneste rette.
Folkens
Denne tråden handler om økonomi - det fremgår også av kategorien som er valgt.
Her må dere få debatten på sporet!
Kanskje det ikke er så rart at trådstarter ikke følger opp?
Vedkommende startet ikke tråden for å diskutere barneoppdragelse og kvinnediskriminering.
Skjerpings!
Administratoren på ByggeBolig.no
Vel, eg er heilt enig med at deler av tråden dreide seg bort frå tema som trådstartar starta med - eg ser ikkje problemet i dette - det er heilt naturlig på eit nettforum. Gjennom heile tråden (med enkelte unntak), er det råd og synspunkt på konkret det han spør om, heilt til side 4, gjentatte gonger. Dette med surrogatmødre var heilt klart eit sidesprang, ja, og so? Ville ikkje det skjedd i ein diskusjon over ein pizza også? Vi hadde ledd litt, og dreid tilbake til tema, i alle fall om diskusjonsstartar etterspurde fleire innspel på sine ting.
Det er ein typisk forumtråd (i alle fall slik eg kjenner nettforum, og eg kjenner ein del). Det er umulig å organisere folk på nettet til å marsjere etter eit spesielt mønster. Ein forumtråd er ein samtale mellom mange mennske, sjølv om eg registrerer at moderator prøver etter beste evne å organisere ting pent og pyntelig i fine boksar ;D
Eg oppfatta spørsmålet BÅDE som eit spørsmål om økonomi, men også eit spørsmål om kva som var rettferdig for dei begge. Vi fekk ein interessant diskusjon i tråden (og her bør ein kunne greie å oversjå dette med surrogatmødre altså), og eg lærte både eitt og hitt. Eg fekk tenkt meg litt om, og fundert over kva EG syns. Det var nyttig. Eg såg ting på ein ny måte etterpå.
Kjempetråd, spør du meg, og trådstartar må da ha fått mange gode råd?
Det er stro forskjell fra forum til forum. På et ennet forum jeg er med på ville tråden blitt stengt mye før den hadde kommet til side to pga OT-tull.
Jeg liker dette forumet fordi det tillates mere OT, det gjør det mere underholdende å lese.