Greit nok at du er den vanskelige naboen og kan reglene, men da vet du også at du ikke bryr deg om disse reglene uansett hvordan de er utformet og nedskrevet. Forresten er jeg blitt så oppgitt ovenfor naboene med årene og sur at jeg knapt smaker godt, så...vel bekomme med frokosten
- Opptre ryddig og formelt (ikke paragrafrytterformelt, men sørg for å ha skriftlige avtaler og at avtalene er innenfor loven og ivaretar dine interesser)
- Hvis naboen er vanskelig så ikke begynn å krangle med ham, men bruk jordskifteretten til å løse uenigheter. Da får naboen nyttig voksenopplæring, og er du heldig så blir det ikke for mye "bad feelings" siden du ikke har ødelagt naboforholdet med krangling.
Ikke så mye å si etter møtet. Advokaten var der kun som representant for ett av tre sameier og de hadde ikke informert den ene eieren om møtet. Det virket som om de selv følte at "trusselen" om å klage på gitt rammetillatelse ville være et pressmiddel, men vi har et helt avslappet forhold til dette. Både vi og kommunen har hele veien forventet at denne klagen vil komme, så jeg fikk tidlig fram at jeg hadde full forståelse for at fristen for klaging nærmer seg og at vi ikke ville bli noe sure for at de klager...og det er sannheten. Kommunen har sagt at de har gått grundig gjennom søknaden fordi de forventer en klage, og forsikret oss om at rammetillatelsen er god.
Advokaten førte stort sett ordet på deres vegne, og ville at vi skulle stille en pengegaranti som skulle tilfalle naboen hvis de ikke klarte å få dispensasjon til å bygge garasjene sine etter gitt veirett. Jeg sa igjen at jeg ikke mener de har noen rett på kompensasjon for å ikke få bruke garasjen vår lengre, men at vi er villig til å vente med å søke IG til de har fått behandlet sin garasjesøknad, og at jeg kan hjelpe til med å utforme søknaden. Advokaten forsøkte tidlig å ordlegge seg som om en veirett var en "liten" kompensasjon, og ville vite hvorfor jeg evt tilbydde veirett hvis jeg ikke følte de hadde krav på kompensasjon. Fikk forklart grundig hvordan historikken i avtalene henger sammen, at jeg ikke ser på dette som en kompensasjon men at jeg ser positive sider ved å dele utgifter for drift og vedlikehold av en ganske lang og bratt vei, samt at jeg da holder min del av de muntlige avtalene vi har inngått for lenge siden. Fikk også inntrykk av at han egentlig var enig i at veirett er en ganske stor ting, og at dette ville bli forklart til naboene etterpå.
Virket som det var forståelse for at reglene for veilaget blir detaljerte og at de må være med å dekke kostnad for installasjon og drift av varmekabler.
Jeg forlangte også at alle tidligere avtaler må fornyes i en evt ny avtale, så får vi se hva resten av sameiet deres sier til dette.
Som en liten artig detalj til slutt, så har de nå montert ny garasjeport og begynt å fikse litt på garasjen som har stått urørt siden 1968. Regner med det er for å vise at de har behandlet den som sin egen.
Det er jeg som er den vanskelige naboen. Derfor kan jeg reglene. Og spiser sånne som deg til frokost
- Sett deg inn i loven og følg den
- Opptre ryddig og formelt (ikke paragrafrytterformelt, men sørg for å ha skriftlige avtaler og at avtalene er innenfor loven og ivaretar dine interesser)
- Hvis naboen er vanskelig så ikke begynn å krangle med ham, men bruk jordskifteretten til å løse uenigheter. Da får naboen nyttig voksenopplæring, og er du heldig så blir det ikke for mye "bad feelings" siden du ikke har ødelagt naboforholdet med krangling.
Advokaten førte stort sett ordet på deres vegne, og ville at vi skulle stille en pengegaranti som skulle tilfalle naboen hvis de ikke klarte å få dispensasjon til å bygge garasjene sine etter gitt veirett. Jeg sa igjen at jeg ikke mener de har noen rett på kompensasjon for å ikke få bruke garasjen vår lengre, men at vi er villig til å vente med å søke IG til de har fått behandlet sin garasjesøknad, og at jeg kan hjelpe til med å utforme søknaden. Advokaten forsøkte tidlig å ordlegge seg som om en veirett var en "liten" kompensasjon, og ville vite hvorfor jeg evt tilbydde veirett hvis jeg ikke følte de hadde krav på kompensasjon. Fikk forklart grundig hvordan historikken i avtalene henger sammen, at jeg ikke ser på dette som en kompensasjon men at jeg ser positive sider ved å dele utgifter for drift og vedlikehold av en ganske lang og bratt vei, samt at jeg da holder min del av de muntlige avtalene vi har inngått for lenge siden. Fikk også inntrykk av at han egentlig var enig i at veirett er en ganske stor ting, og at dette ville bli forklart til naboene etterpå.
Virket som det var forståelse for at reglene for veilaget blir detaljerte og at de må være med å dekke kostnad for installasjon og drift av varmekabler.
Jeg forlangte også at alle tidligere avtaler må fornyes i en evt ny avtale, så får vi se hva resten av sameiet deres sier til dette.
Som en liten artig detalj til slutt, så har de nå montert ny garasjeport og begynt å fikse litt på garasjen som har stått urørt siden 1968. Regner med det er for å vise at de har behandlet den som sin egen.