Dette skal (ev) være tinglyst som heftelse på din eiendom. Det kan også være tinglyst på hyttetomten.
Det er ikke tinglyst på min eiendom, jeg skall sjekke hva som er tinglyst på hans eiendom, men regner med han hadde nevnt dette når han kom med denne erklæringen vis det var tinglyst imot hans eiendom.
Har hyttenaboen hadde denne avtalen i meir enn 20 år kan han påberope seg hevd. Med ein skriftlig avtale kan han iallefall påberope seg god tru, og med ein vei anlagt er nok dette å ansjå som fast tilstelning.
"I tillegg sier de at ikke tinglyste avtaler kan jeg se bort ifra dersom jeg ikke hadde grunn til å vite om disse ved kontraktsinngåelse."
Veien og parkeringen fantes vel der da du kjøpte eiendomen??? Da har du grunn til å misstenke at det fantes en avtale (syns jeg). Å ta betalt for en eksisterende vei som du ikke har anlagt/kostet på og som var i bruk når du overtok eiendomen virker grådig og umotivert. Du har nok ikke plikt til å tinglyse og som Morgan X skrev må man passe på å regulere bruken hvis du gjør det, f.eks mtp at de kan finne på å skille ut en tomt/bygge en hytte til. hvis ikke veien er sjenerende brukt og du ikke har tenkt på det tidligere så ser jeg ikke det som et problem at bruken formaliseres. Hvis du har tenkt å nekte - har du tenkt å nekte bruken og? Hvem er det som vedlikeholder veien? Bruker du den selv? flere brukere? i så fall bør et veilag bildes der også vedlikehold reguleres.
MVH Sakke
Jeg har ikke til hensikt å tjene store penger på dette, ser at mitt innlegg kanskje kan tolkes slik. Jeg er opptatt av at det skal være fair, men vill ikke gi fra meg store arealer til parkering uten videre. Når det gjelder veien så plager det ikke meg om han får vei rett til denne. Godt poeng dere kommer med iforhold til å regulere bruken og vedlikeholdet
Har hyttenaboen hadde denne avtalen i meir enn 20 år kan han påberope seg hevd. Med ein skriftlig avtale kan han iallefall påberope seg god tru, og med ein vei anlagt er nok dette å ansjå som fast tilstelning.
Dette er en personlig avtale mellom to parter. følger ikke eiendommen. Når eiendommen selges følger ikke avtalen med videre. det kan vell ikke bli hevd i dette? Kan du vise til hvor dette står?
Har hyttenaboen hadde denne avtalen i meir enn 20 år kan han påberope seg hevd. Med ein skriftlig avtale kan han iallefall påberope seg god tru, og med ein vei anlagt er nok dette å ansjå som fast tilstelning.
Dette er en personlig avtale mellom to parter. følger ikke eiendommen. Når eiendommen selges følger ikke avtalen med videre. det kan vell ikke bli hevd i dette? Kan du vise til hvor dette står?
Jo det kan bli hevd i dette, noe som er ganske sannsynlig.
Slett ikke gitt at dette kan gi grunnlag for hevd. Snarer tvert imot. Det foreligger en personlig avtale, ikke en tilfeldig antatt tro om parkeringsrett. Det faktum at en nå ønsker å tinglyse denne avtalen viser at en ikke er i (overbevist) god tro om sin rett.
Ellers, en kommune fant ut at de skulle rydde i alt båtrotet, og vips så forsvant "hevdvunnene" båtplasser, brukt i 20,30, 40 år!
Min gjetning er at nevnte hyttetomt, utskilt fra nevnte hovedbøl, kan kreve grunn for kjøreveg frem til hyttetomta.
Slett ikke gitt at dette kan gi grunnlag for hevd. Snarer tvert imot. Det foreligger en personlig avtale, ikke en tilfeldig antatt tro om parkeringsrett. Det faktum at en nå ønsker å tinglyse denne avtalen viser at en ikke er i (overbevist) god tro om sin rett.
Ellers, en kommune fant ut at de skulle rydde i alt båtrotet, og vips så forsvant "hevdvunnene" båtplasser, brukt i 20,30, 40 år!
Min gjetning er at nevnte hyttetomt, utskilt fra nevnte hovedbøl, kan kreve grunn for kjøreveg frem til hyttetomta.
For båtplasser er ofte hevd 50 år da fast tilstening ofte ikkje er på plass. Eg trudde det var akkurat i slike saker til TS at hevd var aktuelt? Poenget med hevd er at slik at til og med udokumenterte rettigheter kan bli rettskraftig og derved kan tinglyses, så at ønske om tinglysing seier vel ikkje noko om kor god tru hytteeigaren har. Han har iallefall ein signert avtale, det er myke meir enn mange andre som har vunne fram med hevd. At hytteeigaren hadde bruksrett er det vel ingen tvil om, og da var i aksom god tru iallefall når forrige eiger var der er det vel ingen tvil om.
Hva jeg skjønner av hevd er at det i grunn må være "bruk av eiendom etc som sin egen i god tru" altså at man egentlig trur at man har retten, eller til og med eier grunnen etc. uten at det er dokumnetert noen plass. Har dette foregått lenge nokk uten at noen har protestert eller klargjort forholdene så kan man ha hevd i den rettigheten/grunnen. Denne saken er jo regulert av en avtale der eierforhold er klare og det finnes en avtale, men avtalen foreligger kun med foregående eier av TS sin eiendom mao personlig avtale som ikke er heftet ved eiendomen. Hvis jeg har skjønt det riktig så kan ikke hevd være aktuelt her?
Det er ikke tinglyst på min eiendom, jeg skall sjekke hva som er tinglyst på hans eiendom, men regner med han hadde nevnt dette når han kom med denne erklæringen vis det var tinglyst imot hans eiendom.
Med ein skriftlig avtale kan han iallefall påberope seg god tru, og med ein vei anlagt er nok dette å ansjå som fast tilstelning.
Jeg har ikke til hensikt å tjene store penger på dette, ser at mitt innlegg kanskje kan tolkes slik. Jeg er opptatt av at det skal være fair, men vill ikke gi fra meg store arealer til parkering uten videre. Når det gjelder veien så plager det ikke meg om han får vei rett til denne. Godt poeng dere kommer med iforhold til å regulere bruken og vedlikeholdet
Dette er en personlig avtale mellom to parter. følger ikke eiendommen. Når eiendommen selges følger ikke avtalen med videre. det kan vell ikke bli hevd i dette?
Kan du vise til hvor dette står?
Ellers, en kommune fant ut at de skulle rydde i alt båtrotet, og vips så forsvant "hevdvunnene" båtplasser, brukt i 20,30, 40 år!
Min gjetning er at nevnte hyttetomt, utskilt fra nevnte hovedbøl, kan kreve grunn for kjøreveg frem til hyttetomta.
Jeg tenker at jeg kan tinglyse veiretten og ikke parkeringen. Dette må vell være fair?? Eller hva mener folket??
For båtplasser er ofte hevd 50 år da fast tilstening ofte ikkje er på plass.
Eg trudde det var akkurat i slike saker til TS at hevd var aktuelt?
Poenget med hevd er at slik at til og med udokumenterte rettigheter kan bli rettskraftig og derved kan tinglyses, så at ønske om tinglysing seier vel ikkje noko om kor god tru hytteeigaren har. Han har iallefall ein signert avtale, det er myke meir enn mange andre som har vunne fram med hevd.
At hytteeigaren hadde bruksrett er det vel ingen tvil om, og da var i aksom god tru iallefall når forrige eiger var der er det vel ingen tvil om.
Denne saken er jo regulert av en avtale der eierforhold er klare og det finnes en avtale, men avtalen foreligger kun med foregående eier av TS sin eiendom mao personlig avtale som ikke er heftet ved eiendomen. Hvis jeg har skjønt det riktig så kan ikke hevd være aktuelt her?
MVH
Sakke