Vann og avløp er annerledes. Det er helt andre regler som gjelder i utgangspunktet om hvordan rettigheter med rør gjennom annen manns grunn håndteres. Det er altså stor forskjell på trådstarters sak oget rør i bakken på vei fra A til B der intet eller lite synes. Og synes deler av rør, er det ikke umiddelbart gitt om det er eget eller annen manns rør det er snakk om.
Så vil du ta en sak om et rør i bakken og gjøre det til hovedregel for all annen avtaletolking på området. Vel, det fungerer ikke slik. Kontrasten mellom et rør i bakken, som normalt ikke er til ulempe og normalt kan flyttes på hvis det skulle være til ulempe, tar du til direkte inntekt for en sak som gjelder fysisk bruk av annen manns eiendom til hinder og fortrengsel for eier. Da er det hovedregelen som gjelder og hovedregelen er også utgangspunktet for Jakobsens betraktninger: Aktsom god tro utelukkes av en konkret avtale. At Jakobsen kommer til en annen konklusjon for et avløpsrør forandrer ikke dette faktum.
Skal vi trekke dette videre blir konsekvensen at ingen avtaler trengs å tinglyses hvis man uansett ikke selger før etter 20 år. Ny eier blir da plutselig ansvarlig for en avtale han ikke kjenner til eller burde ha kjent til. Det underminerer hele tinglysningsprinsippet der regelen er at står det ikke i grunnboken, trenger man ikke å ta hensyn til avtalen om man ikke var kjent med den på det tidspunkt man kjøpte eiendommen.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Nå er du langt ute på viddene. Loven er den samme om dette gjelder rør eller vei når det gjelder hevd. Om røret ligg oppe på bakken er hevdstids 20 år (som på vei), og nede i bakken er den 50 år. Samme begrensning på bruken for eigar av eigedommen og samme type rett (brukssrett) for han som har veien eller rør over eigedommen.
Hevd er unntaket, men hevd krever aktsom god tro. Har man ikke vært i aktsom god tro, fordi man har en konkret avtale, kan man ikke hevde. Det påpeker også Jakobsen, men ut fra et rimelighetsprinsipp mener han at unntak kan gjøres for kloakkrør som har ligget i /på bakken i mer enn 20 hhv 50 år.
Forskjellen er at man hevder ikke selve retten, men får rettsvern for den i tilfellet med kloakkrøret. Det skriver han da også spesifikt.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Har man ikke vært i aktsom god tro, fordi man har en konkret avtale, kan man ikke hevde. Det påpeker også Jakobsen.
Dette påpeker ikkje Jakobsen. Han skriver:
Vilkår for hevd: •Tro at en har en slik rett, selv om dette ikke stemmer. • ”Aktsom god tro”. •Utøvd i lang tid (20 eller 50 år).
Ingen ting om at ein konkret avtale gjer at ein ikkje har aktsom god tro.
Har ein ein avtale, har ein vel både god tru (på at ein har veirett) og aktsom god tru? Selvfølgelig har du aktsom god tro når du har ein skriftelig avtale med grunneigar om veirett. Kva meir undersøkelser skulle ein gjort enn det? Grunneigar har rett til å gje denne veiretten, grunneigar er med sine fulle fem må ein anta. Kva meir?
Bli enige. Hvis ikke, kan man havne i en annen situasjon: jordskifte. Naboen kan gå til jordskiftedomstolen og be dem flytte på grensene, og ta veien fra deg og gi deg et annet areal fra naboens tomt som kompensasjon. Krangel og heft uansett utfall. Med mindre dere er enige om at dette er måten å gjøre det på. (Dere kan kanskje like gjerne bli enige om å justere grensene, kvadratmeter mot kvadratmeter, og unngå å diskutere penger?)
Jeg er ikke advokat eller jurist, men det er en del forhold her som gjør noen av de nevnte casene mindre relevante.
RM viser til at det eksisterer en avtale. Jeg oppfatter det som at den er skriftlig. Dette gjør ikke saken helt klar, fordi det er fakta som ikke er helt opplagte - for eksempel, hvis denne "tidligere eier" det vises til, hadde en personlig avtale i 1848, så forhindrer ikke det at senere eiere kan ha avtalt noe muntlig - men det høres ikke ut som at dette er scenariet. Tvert imot ser det ut som at en fremtidig eier av nabohytta kommer på forhånd med noe han er klar over at er "seneste avtale". Jeg gjetter at dette betyr at han og nåværende eier er veldig klar over at dette papiret - hva nå som måtte stå i det - er "siste og gjeldende". (Jeg tar RMs partsinnlegg for god fisk - fremstiller han fakta feil, så får han selvsagt bære risikoen for irrelevante tilbakemeldinger.)
Jakobsen: Han siteres ikke, det er noen som refererer (etter beste evne) Jakobsen på en tvist som ikke er om hevd. Jakobsen konkluderer at nevnte avtale om vannledning er bindende for godtroende tredjepart som "får den mot seg". Begrunnelsen hans er at det ville være helt urimelig at grunneier skulle stå sterkere som følge av det faktum at han også har en avtale "mot seg". Altså, man er i en situasjon der den som har ledningen kunne ha fått retten selv i fravær av avtale (altså, vha. hevd), og da er også avtale tilstrekkelig. (Min tolkning av noens tolkning av rettskilden.)
Begrunnelsen hans er at det ville være helt urimelig at grunneier skulle stå sterkere som følge av det faktum at han også har en avtale "mot seg". Altså, man er i en situasjon der den som har ledningen kunne ha fått retten selv i fravær av avtale (altså, vha. hevd), og da er også avtale tilstrekkelig. (Min tolkning av noens tolkning av rettskilden.)
Det er også min tolkning, bare med den forskjell at du får frem poenget mye bedre.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Vedrørende hevd: Man kan ikke hevde noe man har avtale på. Hevd forutsetter aktsom god tro. Altså at man tror man har en rettighet man faktisk ikke har. Det er ikke tilfelle her i og med at det finnes en personlig avtale mellom partene som regulerer bruken. Tålt bruk gir heller ingen hevd.
Du har alle kortene på hånden og jeg vil råde deg til å være meget tilbakeholden med hva du tillater å bli tinglyst på din eiendom og å være meget spesifikk på hva som inngår og hva som ikke inngår. Avtaletolking av gamle servitutter er en stor kilde til krangel.
Korrekt
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Kanskje du kan gje ei god forklaring på korfor du vurderer denne saka heilt motsatt enn Guttom Jakobsen i eit tilsvarande døme nevnt tidlegare i tråden:
Her er eit eksempel som er relativt tilsvarende denne saka til TS:
Hevd av rettsvern? Situasjon: •Har avtale om ledningsrett. •Avtalen er ikke tinglyst, men ledningen har ligget på eiendommen i hevdstid (20 eller 50 år). Problemstilling: •Er avtalen da bindende for en senere erverver som ikke kjenner til retten og er i aktsom god tro?
Guttorm Jakobsen: Vann- og avløpsrett s. 431: Ja. Begrunnelse: •En motsatt løsning ville være urimelig, fordi: –Den som har praktisert en bruk med urette, men trodd han kunne gjøre det, vil vinne rett –Den som har praktisert en bruk med rette, ville ikke få det. •Dvs.: En hevder ikke selve retten, men får rettsvern for den. •NB! Ikke noe krav om at rettighetshaveren må tro at avtalen er tinglyst: ”god tro mht. tinglysingen”. •Nok at den er utøvd i hevdstid.
Denne er også aktuell å sitere i denne saka, fra samme bok (Guttorm Jakobsen: Vann- og avløpsrett) , side 272 (mi utheving).
Hevd kan imidlertid også være et rettsvernssurrogat. Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger skriver om dette på s. 609 i boka ”Tingsrett” 6. utgave 2007: ”En rettighet som er utøvet i hevdstid på en slik måte at hevd ville ha inntrådt dersom det ikke hadde foreligget lovlig adkomst, skal ha samme beskyttelse som en hevdet rettighet. f.eks.: A gir B rett til å bygge hytte i utmarken. B utnytter retten og har hytte der i mer enn 20 år uten at noe blir tinglyst. B´s rett vil her være beskyttet for eks. i forhold til S som kjøper A´s eiendom – endog om S skulle være i god tro (uvitende om at B har en festerett og er eier av hytta). Det er her ingen grunn til å stille B svakere enn hvor han med urette har trodd at han har festerett. Dessuten kan det pekes på at hvor det bygges på ”ekte hevd”, vil det ofte foreligge en uklanderlig adkomst, men dokumentene er gått tapt, og de som var med på transaksjonen er døde”.
oblygre. Det fremgår av trådstarters opplysninger at en del av parkeringsplassene ikke engang er opparbeidet. Det innebærer at den absolutte forutsetning om at hevdsretten må være utøvd i hele hevdsperioden ikke er oppfylt.
Det betyr følgelig at ditt syn om at hevd kan legges til grunn uansett vil bli begrenset av den faktiske bruken i hevdsperioden. Har trådstarter i perioden kun opparbeidet 2 parkeringsplasser, er således de 4 andre tapt om man benytter hevd som grunnlag for kravet.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Så vil du ta en sak om et rør i bakken og gjøre det til hovedregel for all annen avtaletolking på området. Vel, det fungerer ikke slik. Kontrasten mellom et rør i bakken, som normalt ikke er til ulempe og normalt kan flyttes på hvis det skulle være til ulempe, tar du til direkte inntekt for en sak som gjelder fysisk bruk av annen manns eiendom til hinder og fortrengsel for eier. Da er det hovedregelen som gjelder og hovedregelen er også utgangspunktet for Jakobsens betraktninger: Aktsom god tro utelukkes av en konkret avtale. At Jakobsen kommer til en annen konklusjon for et avløpsrør forandrer ikke dette faktum.
Skal vi trekke dette videre blir konsekvensen at ingen avtaler trengs å tinglyses hvis man uansett ikke selger før etter 20 år. Ny eier blir da plutselig ansvarlig for en avtale han ikke kjenner til eller burde ha kjent til. Det underminerer hele tinglysningsprinsippet der regelen er at står det ikke i grunnboken, trenger man ikke å ta hensyn til avtalen om man ikke var kjent med den på det tidspunkt man kjøpte eiendommen.
Loven er den samme om dette gjelder rør eller vei når det gjelder hevd.
Om røret ligg oppe på bakken er hevdstids 20 år (som på vei), og nede i bakken er den 50 år.
Samme begrensning på bruken for eigar av eigedommen og samme type rett (brukssrett) for han som har veien eller rør over eigedommen.
Det er faktiskt unntak i loven for dette, så undermineringen er forutsatt av lovgiver.
Forskjellen er at man hevder ikke selve retten, men får rettsvern for den i tilfellet med kloakkrøret. Det skriver han da også spesifikt.
men
Dette påpeker ikkje Jakobsen.
Han skriver:
Ingen ting om at ein konkret avtale gjer at ein ikkje har aktsom god tro.
Har ein ein avtale, har ein vel både god tru (på at ein har veirett) og aktsom god tru?
Selvfølgelig har du aktsom god tro når du har ein skriftelig avtale med grunneigar om veirett.
Kva meir undersøkelser skulle ein gjort enn det?
Grunneigar har rett til å gje denne veiretten, grunneigar er med sine fulle fem må ein anta.
Kva meir?
Jeg er ikke advokat eller jurist, men det er en del forhold her som gjør noen av de nevnte casene mindre relevante.
RM viser til at det eksisterer en avtale. Jeg oppfatter det som at den er skriftlig. Dette gjør ikke saken helt klar, fordi det er fakta som ikke er helt opplagte - for eksempel, hvis denne "tidligere eier" det vises til, hadde en personlig avtale i 1848, så forhindrer ikke det at senere eiere kan ha avtalt noe muntlig - men det høres ikke ut som at dette er scenariet. Tvert imot ser det ut som at en fremtidig eier av nabohytta kommer på forhånd med noe han er klar over at er "seneste avtale". Jeg gjetter at dette betyr at han og nåværende eier er veldig klar over at dette papiret - hva nå som måtte stå i det - er "siste og gjeldende". (Jeg tar RMs partsinnlegg for god fisk - fremstiller han fakta feil, så får han selvsagt bære risikoen for irrelevante tilbakemeldinger.)
Jakobsen:
Han siteres ikke, det er noen som refererer (etter beste evne) Jakobsen på en tvist som ikke er om hevd. Jakobsen konkluderer at nevnte avtale om vannledning er bindende for godtroende tredjepart som "får den mot seg". Begrunnelsen hans er at det ville være helt urimelig at grunneier skulle stå sterkere som følge av det faktum at han også har en avtale "mot seg". Altså, man er i en situasjon der den som har ledningen kunne ha fått retten selv i fravær av avtale (altså, vha. hevd), og da er også avtale tilstrekkelig. (Min tolkning av noens tolkning av rettskilden.)
Det er også min tolkning, bare med den forskjell at du får frem poenget mye bedre.
Korrekt
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Denne er også aktuell å sitere i denne saka, fra samme bok (Guttorm Jakobsen: Vann- og avløpsrett) , side 272 (mi utheving).
Det betyr følgelig at ditt syn om at hevd kan legges til grunn uansett vil bli begrenset av den faktiske bruken i hevdsperioden. Har trådstarter i perioden kun opparbeidet 2 parkeringsplasser, er således de 4 andre tapt om man benytter hevd som grunnlag for kravet.