Jeg er villig til å bruke en del penger på det, jeg er mildt sagt meget irritert. Jeg kan ikke se logikken i at jeg betaler for et "arkitekttegnet" utseende og året etter har alle naboene det samme (kanskje til å med til vesentlig lavere pris). Dette mente også advokaten jeg snakket med at det var. Alternativt må jeg vel bruk media som kan se hvor ulogisk dette er, og sikre at andre ikke utsettes for de samme aktørene.
Jeg er villig til å bruke en del penger på det, jeg er mildt sagt meget irritert. Jeg kan ikke se logikken i at jeg betaler for et "arkitekttegnet" utseende og året etter har alle naboene det samme (kanskje til å med til vesentlig lavere pris). Dette mente også advokaten jeg snakket med at det var. Alternativt må jeg vel bruk media som kan se hvor ulogisk dette er, og sikre at andre ikke utsettes for de samme aktørene.
Jeg tror fortsatt det beste juridiske kortet ditt er å hevde at du har opphavsrett til fronten, dersom du kan bevise det.
Samtidig er jeg ikke sikker på at du blir noe mindre irritert etter noen runder i rettsvesenet, som andre sier er det dessverre vanskelig å vinne sånne saker.
Media er også en mulighet, men det er jo ikke garantert at de tar saken heller.
Det er helt vanlig at arkitekter benytter sin "stil" og bruker deler og elementer fra andre hus i nye. Hadde ikke noe problem med å se at en her på BB hadde samme arkitekt som mine foreldre hadde på huset han skulle bygge om. Det finnes flere hus som er relativt like her. Du må heller være stolt over at dine ideer har fått en arkitekt til å videreføre disse i andre hus ogå.
Anta at jeg er konsulent for en kunde som vil ha laget et programsystem for et for meg nytt felt - la det være en hundeoppdretter som vil holde orden på alle arvelinjene. (Ja, slike verktøy finnes allerede, men anta, for eksempelets skyld, at det ikke gjør det.) For å kunne løse oppgaven må jeg bruke en del timer med kunden for å lære meg hva hans behov består i, hva slags regelverk fra Norsk Kennelklubb som kommer inn, hva som er uheldige arveegenskaper som man vil prøve å lue ut etc. etc. Jeg bygger meg opp en betydelig kompetanse på hundeavl, i alt overveiene basert på kunnskap jeg fikk gjennom å sitte diverse timer sammen med denne kunden.
Så, et halvt år etterpå, får jeg et henvendelse fra en annen hundeoppdrettter, som har sett den første kundens program. Opdretter nummer to ønsker seg noe lignende, men med noen tilpasninger. Nå har jeg lært meg nok om fagområdet til at jeg kan gjøre det med langt mindre innsats fra min side; jeg har kunnskapen allerede.
Når den første kunden oppdager at en annen oppdretter har noe som ligner svært på det han selv har kjøpt fra meg vil han true med rettssak og erstatning: Det var han som bidro til at jeg fikk bygget opp kunnskapen om hundeavl! Den andre kunden har fått et program som er basert på samme regelverk fra NKK, samme tanker om hvordan luke ut uheldige egenskaper, samme støtte for registrering av valpekull i NKK osv osv. Det er han som har betalt for det, da kan ikke jeg bruke det han har betalt for og selge 90% samme løsning til en annen kunde!
Joda, sånt skjer hver eneste dag. En utvikler, håndverker, designer, ... finner gode løsninger på kunders problemer og behov, og blir sittende med disse løsningene til bruk for nye kunder, nye oppdragsgivere. Også programvare er åndsverk, og den som har utført det har ideelle og økonomiske retter til åndsverket. At han har innhentet grunnlags-materiale for å utforme sitt åndsverk hos en kunde, betyr ikke at kunden har noen retter til åndsverket.
Så hva er det du ønsker å oppnå? Vil du si at du, fordi du har bidratt med dine ønsker i ganske stor detalj til arbeidet, har rett til å kreve at "kunstneren" ikke skal lage noe nye nytt åndsverk som ligner? Ja, han kan protestere på at en annen lager noe som kan forveksles med hans eget verk, men kan du som utenforstående kreve at han ikke skal lage noe som ligner for mye? Hvis han var portrettmaler som malte et bilde av bestefar for deg, kan du kreve at han ikke må male noe nytt portrett av samme bestefar til noen andre av barnebarna?
Eller er ditt krav at de etterfølgende kundene som kjøper et annet åndsverk, basert på den kompetanse du bidro til å bygge opp, skal betale like høy pris som det du gjorde? Skal en leverandør av varer og tjenester dømmes til å ta like godt betalt når han ruller ut leveranse nummer hundre og to hundre innen samme område som hva han tok betalt for å sette seg i et helt nytt område?
Eller vil du ha en rettskjennelse for at å spesifisere krav, behov og ønsker til en konsulent (enten det er en IT-mann eller en arkitekt) skal regnes som en del av det produserte åndsverket, og at du som kunde med dine ønsker og krav skal tilkjennes ideelle og økonomiske rettigheter til verket? Det kan høres ut som om det er noe slikt du prøver å antyde. Hvis du kan dokumentere at du faktisk har levert til arkitekten innspill som utgjør en ikke ubetydelig andel av det ferdige verket, og det bidraget du har levert ligger på et arkitektfaglig profesjonelt nivå, da kan du legge fram dokumentasjon på det i retten og kreve å bli regnet som med-skaper av åndsverket. Hvis da arkitektens advokat viser til at det du hadde var løse ideskisser på en notisblokk, og dessuten at arkitekten måtte korrigere proporsjoner og detaljutforminger fordi det du ga som innspill verken oppfylte gode estetiske prinsipper, var (i umodifisert form) teknisk forsvarlig eller mulig, og dessuten måtte det gjøres tilpasninger for å oppfylle kravene fra reguleringsmyndighetene... Da kan du komme til å se at du har kastet bort pengene dine.
Som programmerer skal det svært mye til før jeg vil gå med på at en kunde skal regnes som med-utvikler av den programkode jeg produserer, og få ideelle og økonomiske rettigheter til programkoden, uansett hvor detaljerte krav kunden har stilt til løsningen jeg har gitt ham. (Jeg har også opplevd at oppdragsgivere har forsøkt å spesifisere hvordan jeg skal skrive programmet - liksom for å "hjelpe til" med å beskrive utforming av datastrukturer etc. som har vært helt håpløst... Da har jeg bare jattet med, og kunden har ikke oppdaget at jeg overhodet ikke hadde nytte av "hjelpen".) Jeg tror ikke arkitekter er i særskilt ulik situasjon: De får ikke "hjelp" eller "bidrag" fra private "amatører" - de får ønsker og behov.
Men for all del: Ta saken til retten, om du ønsker, og prøv å få dommeren overbevist om at du med dine innspill har bidratt i så signifikan grad til skaping av åndsverket at du må tilkjennes rettigheter til det, som med-skaper. Hvis du vinner saken, skal det bli interessant lese domspremissene. Jeg tror det i så fall vil være en så prinsipielt viktig rettsavgjørelse at saken bør ankes til en høyere rett - muligens hele veien opp til toppen. Hvis en arktekt kan miste eneretten over sitt åndsverk fordi en person som arkitekten aldri har møtt kan legge fram noen eposter med kommentarer til arktitetens arbeide, da er det ganske dramatisk for tolking av åndsverkloven i yrkesmessige sammenhenger, og bør absolutt belyses fra ulike kanter.
En arkitekt som lager nær identiske kopier for full betaling blir kanskje ikke så populær om potensielle kunder får kjennskap til dette.
Hvis kunde #2 ønsker en "nær identisk kopi", da er det ingen grunn til å tro at arkitekten vil miste noen popularitet på å oppfylle kundens ønsker. (Han ville vel miste mer popularitet om han svarte "Nei, jeg har allerede tegnet noe som er ganske likt det du ønsker, og derfor jeg ikke tegne det på nytt!")
Vi vet ingenting om kunde #2 ble avkrevet "full betaling". Vi vet ingenting om disse "store og litt spesielle vinduene i front" reelt medførte nevneverdig arbeide for arkitekten; hvis han er trenet, kan det har vært en ti-minutters jobb å legge inn i tegningen. (I SketchUp kan jeg endre mye vindusstørrelser og plassering på ti minutter!)
Det virker like mye som at TS er opptatt av at "man må forvente en hvis grad av unikhet i nærområde når man betaler for arkitekt", at han vil ha kompensasjon for "tort og svie" ved ikke lenger å ha et så unikt hus i sitt nærområde som han hadde håpet på. Da begynner vi å nærme oss ideelle rettigheter til åndsverket, ikke økonomiske krav om at naboen skal bli dømt til å betale like mye.
Det er naturlig at det er gjenbruk. Det er vel akkurat de små endringene jeg vil ha i fronten. Landet vårt er stort, og at de gjør dette innenfor noen hundre meter er i beste fall uetisk.
Jeg vil gjerne ha tilsvarende episoder fra andre, men finner ikke noen episoder til private ved å søke på nett. Så det er vel nettopp at de fleste arkitekter og byggmestere respekterer kundene sine og viser sundt vett.
Dette vil jeg kalle var brudd på god forretningsskikk. Jeg føler meg svindlet.Interessant nok at ikke alle deler det synet. Jeg synes dette er åpenbart, mer usikker på det juridiske bruddet.
Anbefaling til andre. Ta med i kontrakt at ikke like bygg skal settes opp innen for xx meter uten godkjennelse av deg!
Jeg har forståelse for din frustrasjon. Selvfølgelig har arkitekter sin egen stil som gjør at husene de tegner er gjenkjennelige. En direkte kopi viser at arkitekten ikke ønsker å bidra med noe særpreg på husene han tegner. Sikkert greit hvis han jobber i et ferdighusfirma, men ikke noe hyggelig for kundene. Hvis en dame går til en skredder og får seg en designerkjole vil hun nok ikke like å møte en kopi i neste selskap. Det er noe asymmetrisk i lovverket hvis arkitekten kan kopiere en design han har tatt betalt for ut fra at det er hans åndsverk. Kunden som betaler skal altså ikke ha noe eierskap til designet. En vanskelig sak. Jeg tror nok dessverre som andre at du har en vanskelig sak, selv om jeg har sympati for din irritasjon.
Kunden som betaler skal altså ikke ha noe eierskap til designet.
Ideelle retter følger skaperen av verket, men økonomiske retter kan selges. Hvis kjøper ønsker å betale for å overta de økonomiske rettene er det fullt mulig (selvsagt under forutsetning av at opphavsmannen er villig til å selge, men om det gjelder en hustegning eller designer-kjole er slikt vanligvis noe man avtaler før verket blir skapt.
Den andre måten å oppnå både ideelle og økonomiske retter er å gi et vesentlig bidrag i den kreative prosessen, være med-skaper av verket.
Men når ingenting er avtalt eksplisitt, kjøper en kunde ett (evt. to, tre, ...) eksemplar(er) av verket, ikke retten til eksemplarfremstilling. Hvis dette skulle fravikes uten eksplisitt avtale er det vanskelig å sette, og forsvare ut fra konsistente prinsipper, når rettigheten til eksemplarfremstilling følger med kjøpet av et åndsverk. Gjelder det for et oljemaleri som avbilder en gitt person i en gitt positur? Gjelder det kapittelet i bygdesoga om farsgarden din, opprinnelig skrevet av en lokal bygdehistoriker på oppdrag til det store slektsstevnet for tre år siden? Gjelder det tekoppene som keramikeren lagde som burdsagsgave til din kjære?
Og hvor likt er likt? Kjøper kunde/oppdragsgiver rett til alle oljemalerier av denne personen, eller bare de som "ligner"? Rett til alle presentajsoner av historien til farsgarden, eller kan det skrives andre gårdshistorier bare de overhodet ikke overlapper i fakta-opplysninger? En tekoppp er en tekopp er en tekopp ... Hvor stort område av tekopp-verdenen får kjøperen enerett på, i form, dekor etc., ved å bestille et servise fra en keramiker?
For trådstarters sak, og i mange andre saker, er det også et spørsmål om hvor stor andel av åndsverket kjøper gjør krav på eneretten til. Her er det fasaden med store og litt spesielle vinduer - hva som er bak de vinduene ser ut til å være av mindre betydning. Hvor lite kan bidraget være, og likevel gi "verkshøyde" som gir rett til beskyttelse? For eksempel: Hvis arkitekten har anbefalt én spesiell farge, en gitt NCS-kode, spesielt bestemt for å passe til bergknausene rundt hytta - gir det tilstrekkelig verkshøye til å beskyttes? Hvis arkitekten anbefaler, ut fra estetiske vurderinger, vindusglass med et varmereflekterende belegg med en særskilt kobberglans, en glasstype som ikke er lagervare i Norge men må importeres fra utlandet: Gir valget av glass tilstrekkelig verkshøyde til at kjøperen burde kunne kreve at ingen i nabolaget får kjøpe samme type glass? Hvis ikke: Hvilket prinsipp er det som setter vindusdimensjonene og vindusglasset på hver sin side av grensen for verkshøyde?
Kjole-eksempelet: Kjøper du er fabrikksprodusert kjole kan du ikke beskytte deg mot "risikoen for" at du vil se andre i sammen kjole. Går du til en skredder for å få en skreddersydd kjole, i den hensikt å få en kjole som sitter perfekt på kroppen din, da kan du verken hevde enerett på bruk av det kjolestoffet eller på skredder-tilpasning for at kjolen skal sitte perfekt. Andre kunder har krav på det samme. Er din hensikt med å gå til en skredder å få deg en sær kjole som ikke ligner andre kjoler, uansett hvordan den sitter, da bør du absolutt få det inn i avtalen med skredderen. Da bør det også spesifiseres eksplisitt hva som gir denne kjolen verkshøyde, hva som gjør den spesiell, slik at både denne skredderen og andre skreddere kan vite eksplisitt hva de ikke kan gjenbruke.
Man kan forenkle verden ved å si at "Jammen her må da kjøpet omfatte retten til å lage noe som er svært likt" - uten noen form for begrunnelse eller grenseoppgang, det bare gjelder her. I en rettstvist slipper du likevel ikke unna en begrunnelse.
* - *
Jeg har i årevis kjørt en liten spøk i sosialt lag: Jeg kjøpte meg en bokseåpner som ble markedsført som "The first can opener in space". Men senere så jeg i jernvarebutikken at de fortsatte å selge bokseåpnere som "The first can opener in space" - men det var jo jeg som hadde den! Disse andre var helt like, men det er jeg som har den første som hadde vært i rommet! ... Hvis jeg kommer med min klagesang etter at det er konsumert noen pils, kan det ta diverse sekunder før folk forstår at min "klagesang" er en spøk. Og faktum er at bokseåpneren er så god at jeg har kjøpt meg en "Swing-A-Way" til, så nå har jeg selv to bokseåpnere som begge påstår at de var "først" i verdensrommet. Én av dem må jo ha vært før den andre!
Så er det opp til hver enkelt å vurdere om denne betraktningen har noen relevans til "store og litt spesielle vinduer".
Jeg forstår åndsverket her er komplisert. Det er ikke det generelle som er mitt poenget. Mer det spesifikke naboelementet, og at de satte opp min hytte altså kjent med alt. De er profesjonelle og kan dette. At jeg nå er villig til å bruke penger på forsvare dette understreker vel at jeg ville betalt mer for rettigheter i nabolaget om det var diskusjonen. Jeg hadde ingen anelse om at dette kunne skje, og føler meg lurt. Forbrukerlovgivningen er sterk i Norge, og er overrasket om det er så skjevt. Følger opp med advokatene når de kommer inn i dette.
Jeg tror fortsatt det beste juridiske kortet ditt er å hevde at du har opphavsrett til fronten, dersom du kan bevise det.
Samtidig er jeg ikke sikker på at du blir noe mindre irritert etter noen runder i rettsvesenet, som andre sier er det dessverre vanskelig å vinne sånne saker.
Media er også en mulighet, men det er jo ikke garantert at de tar saken heller.
Anta at jeg er konsulent for en kunde som vil ha laget et programsystem for et for meg nytt felt - la det være en hundeoppdretter som vil holde orden på alle arvelinjene. (Ja, slike verktøy finnes allerede, men anta, for eksempelets skyld, at det ikke gjør det.) For å kunne løse oppgaven må jeg bruke en del timer med kunden for å lære meg hva hans behov består i, hva slags regelverk fra Norsk Kennelklubb som kommer inn, hva som er uheldige arveegenskaper som man vil prøve å lue ut etc. etc. Jeg bygger meg opp en betydelig kompetanse på hundeavl, i alt overveiene basert på kunnskap jeg fikk gjennom å sitte diverse timer sammen med denne kunden.
Så, et halvt år etterpå, får jeg et henvendelse fra en annen hundeoppdrettter, som har sett den første kundens program. Opdretter nummer to ønsker seg noe lignende, men med noen tilpasninger. Nå har jeg lært meg nok om fagområdet til at jeg kan gjøre det med langt mindre innsats fra min side; jeg har kunnskapen allerede.
Når den første kunden oppdager at en annen oppdretter har noe som ligner svært på det han selv har kjøpt fra meg vil han true med rettssak og erstatning: Det var han som bidro til at jeg fikk bygget opp kunnskapen om hundeavl! Den andre kunden har fått et program som er basert på samme regelverk fra NKK, samme tanker om hvordan luke ut uheldige egenskaper, samme støtte for registrering av valpekull i NKK osv osv. Det er han som har betalt for det, da kan ikke jeg bruke det han har betalt for og selge 90% samme løsning til en annen kunde!
Joda, sånt skjer hver eneste dag. En utvikler, håndverker, designer, ... finner gode løsninger på kunders problemer og behov, og blir sittende med disse løsningene til bruk for nye kunder, nye oppdragsgivere. Også programvare er åndsverk, og den som har utført det har ideelle og økonomiske retter til åndsverket. At han har innhentet grunnlags-materiale for å utforme sitt åndsverk hos en kunde, betyr ikke at kunden har noen retter til åndsverket.
Så hva er det du ønsker å oppnå? Vil du si at du, fordi du har bidratt med dine ønsker i ganske stor detalj til arbeidet, har rett til å kreve at "kunstneren" ikke skal lage noe nye nytt åndsverk som ligner? Ja, han kan protestere på at en annen lager noe som kan forveksles med hans eget verk, men kan du som utenforstående kreve at han ikke skal lage noe som ligner for mye? Hvis han var portrettmaler som malte et bilde av bestefar for deg, kan du kreve at han ikke må male noe nytt portrett av samme bestefar til noen andre av barnebarna?
Eller er ditt krav at de etterfølgende kundene som kjøper et annet åndsverk, basert på den kompetanse du bidro til å bygge opp, skal betale like høy pris som det du gjorde? Skal en leverandør av varer og tjenester dømmes til å ta like godt betalt når han ruller ut leveranse nummer hundre og to hundre innen samme område som hva han tok betalt for å sette seg i et helt nytt område?
Eller vil du ha en rettskjennelse for at å spesifisere krav, behov og ønsker til en konsulent (enten det er en IT-mann eller en arkitekt) skal regnes som en del av det produserte åndsverket, og at du som kunde med dine ønsker og krav skal tilkjennes ideelle og økonomiske rettigheter til verket? Det kan høres ut som om det er noe slikt du prøver å antyde. Hvis du kan dokumentere at du faktisk har levert til arkitekten innspill som utgjør en ikke ubetydelig andel av det ferdige verket, og det bidraget du har levert ligger på et arkitektfaglig profesjonelt nivå, da kan du legge fram dokumentasjon på det i retten og kreve å bli regnet som med-skaper av åndsverket. Hvis da arkitektens advokat viser til at det du hadde var løse ideskisser på en notisblokk, og dessuten at arkitekten måtte korrigere proporsjoner og detaljutforminger fordi det du ga som innspill verken oppfylte gode estetiske prinsipper, var (i umodifisert form) teknisk forsvarlig eller mulig, og dessuten måtte det gjøres tilpasninger for å oppfylle kravene fra reguleringsmyndighetene... Da kan du komme til å se at du har kastet bort pengene dine.
Som programmerer skal det svært mye til før jeg vil gå med på at en kunde skal regnes som med-utvikler av den programkode jeg produserer, og få ideelle og økonomiske rettigheter til programkoden, uansett hvor detaljerte krav kunden har stilt til løsningen jeg har gitt ham. (Jeg har også opplevd at oppdragsgivere har forsøkt å spesifisere hvordan jeg skal skrive programmet - liksom for å "hjelpe til" med å beskrive utforming av datastrukturer etc. som har vært helt håpløst... Da har jeg bare jattet med, og kunden har ikke oppdaget at jeg overhodet ikke hadde nytte av "hjelpen".) Jeg tror ikke arkitekter er i særskilt ulik situasjon: De får ikke "hjelp" eller "bidrag" fra private "amatører" - de får ønsker og behov.
Men for all del: Ta saken til retten, om du ønsker, og prøv å få dommeren overbevist om at du med dine innspill har bidratt i så signifikan grad til skaping av åndsverket at du må tilkjennes rettigheter til det, som med-skaper. Hvis du vinner saken, skal det bli interessant lese domspremissene. Jeg tror det i så fall vil være en så prinsipielt viktig rettsavgjørelse at saken bør ankes til en høyere rett - muligens hele veien opp til toppen. Hvis en arktekt kan miste eneretten over sitt åndsverk fordi en person som arkitekten aldri har møtt kan legge fram noen eposter med kommentarer til arktitetens arbeide, da er det ganske dramatisk for tolking av åndsverkloven i yrkesmessige sammenhenger, og bør absolutt belyses fra ulike kanter.
Hvis kunde #2 ønsker en "nær identisk kopi", da er det ingen grunn til å tro at arkitekten vil miste noen popularitet på å oppfylle kundens ønsker. (Han ville vel miste mer popularitet om han svarte "Nei, jeg har allerede tegnet noe som er ganske likt det du ønsker, og derfor jeg ikke tegne det på nytt!")
Vi vet ingenting om kunde #2 ble avkrevet "full betaling". Vi vet ingenting om disse "store og litt spesielle vinduene i front" reelt medførte nevneverdig arbeide for arkitekten; hvis han er trenet, kan det har vært en ti-minutters jobb å legge inn i tegningen. (I SketchUp kan jeg endre mye vindusstørrelser og plassering på ti minutter!)
Det virker like mye som at TS er opptatt av at "man må forvente en hvis grad av unikhet i nærområde når man betaler for arkitekt", at han vil ha kompensasjon for "tort og svie" ved ikke lenger å ha et så unikt hus i sitt nærområde som han hadde håpet på. Da begynner vi å nærme oss ideelle rettigheter til åndsverket, ikke økonomiske krav om at naboen skal bli dømt til å betale like mye.
Jeg vil gjerne ha tilsvarende episoder fra andre, men finner ikke noen episoder til private ved å søke på nett. Så det er vel nettopp at de fleste arkitekter og byggmestere respekterer kundene sine og viser sundt vett.
Dette vil jeg kalle var brudd på god forretningsskikk. Jeg føler meg svindlet.Interessant nok at ikke alle deler det synet. Jeg synes dette er åpenbart, mer usikker på det juridiske bruddet.
Anbefaling til andre. Ta med i kontrakt at ikke like bygg skal settes opp innen for xx meter uten godkjennelse av deg!
Ideelle retter følger skaperen av verket, men økonomiske retter kan selges. Hvis kjøper ønsker å betale for å overta de økonomiske rettene er det fullt mulig (selvsagt under forutsetning av at opphavsmannen er villig til å selge, men om det gjelder en hustegning eller designer-kjole er slikt vanligvis noe man avtaler før verket blir skapt.
Den andre måten å oppnå både ideelle og økonomiske retter er å gi et vesentlig bidrag i den kreative prosessen, være med-skaper av verket.
Men når ingenting er avtalt eksplisitt, kjøper en kunde ett (evt. to, tre, ...) eksemplar(er) av verket, ikke retten til eksemplarfremstilling. Hvis dette skulle fravikes uten eksplisitt avtale er det vanskelig å sette, og forsvare ut fra konsistente prinsipper, når rettigheten til eksemplarfremstilling følger med kjøpet av et åndsverk. Gjelder det for et oljemaleri som avbilder en gitt person i en gitt positur? Gjelder det kapittelet i bygdesoga om farsgarden din, opprinnelig skrevet av en lokal bygdehistoriker på oppdrag til det store slektsstevnet for tre år siden? Gjelder det tekoppene som keramikeren lagde som burdsagsgave til din kjære?
Og hvor likt er likt? Kjøper kunde/oppdragsgiver rett til alle oljemalerier av denne personen, eller bare de som "ligner"? Rett til alle presentajsoner av historien til farsgarden, eller kan det skrives andre gårdshistorier bare de overhodet ikke overlapper i fakta-opplysninger? En tekoppp er en tekopp er en tekopp ... Hvor stort område av tekopp-verdenen får kjøperen enerett på, i form, dekor etc., ved å bestille et servise fra en keramiker?
For trådstarters sak, og i mange andre saker, er det også et spørsmål om hvor stor andel av åndsverket kjøper gjør krav på eneretten til. Her er det fasaden med store og litt spesielle vinduer - hva som er bak de vinduene ser ut til å være av mindre betydning. Hvor lite kan bidraget være, og likevel gi "verkshøyde" som gir rett til beskyttelse? For eksempel: Hvis arkitekten har anbefalt én spesiell farge, en gitt NCS-kode, spesielt bestemt for å passe til bergknausene rundt hytta - gir det tilstrekkelig verkshøye til å beskyttes? Hvis arkitekten anbefaler, ut fra estetiske vurderinger, vindusglass med et varmereflekterende belegg med en særskilt kobberglans, en glasstype som ikke er lagervare i Norge men må importeres fra utlandet: Gir valget av glass tilstrekkelig verkshøyde til at kjøperen burde kunne kreve at ingen i nabolaget får kjøpe samme type glass? Hvis ikke: Hvilket prinsipp er det som setter vindusdimensjonene og vindusglasset på hver sin side av grensen for verkshøyde?
Kjole-eksempelet: Kjøper du er fabrikksprodusert kjole kan du ikke beskytte deg mot "risikoen for" at du vil se andre i sammen kjole. Går du til en skredder for å få en skreddersydd kjole, i den hensikt å få en kjole som sitter perfekt på kroppen din, da kan du verken hevde enerett på bruk av det kjolestoffet eller på skredder-tilpasning for at kjolen skal sitte perfekt. Andre kunder har krav på det samme. Er din hensikt med å gå til en skredder å få deg en sær kjole som ikke ligner andre kjoler, uansett hvordan den sitter, da bør du absolutt få det inn i avtalen med skredderen. Da bør det også spesifiseres eksplisitt hva som gir denne kjolen verkshøyde, hva som gjør den spesiell, slik at både denne skredderen og andre skreddere kan vite eksplisitt hva de ikke kan gjenbruke.
Man kan forenkle verden ved å si at "Jammen her må da kjøpet omfatte retten til å lage noe som er svært likt" - uten noen form for begrunnelse eller grenseoppgang, det bare gjelder her. I en rettstvist slipper du likevel ikke unna en begrunnelse.
* - *
Jeg har i årevis kjørt en liten spøk i sosialt lag: Jeg kjøpte meg en bokseåpner som ble markedsført som "The first can opener in space". Men senere så jeg i jernvarebutikken at de fortsatte å selge bokseåpnere som "The first can opener in space" - men det var jo jeg som hadde den! Disse andre var helt like, men det er jeg som har den første som hadde vært i rommet! ... Hvis jeg kommer med min klagesang etter at det er konsumert noen pils, kan det ta diverse sekunder før folk forstår at min "klagesang" er en spøk. Og faktum er at bokseåpneren er så god at jeg har kjøpt meg en "Swing-A-Way" til, så nå har jeg selv to bokseåpnere som begge påstår at de var "først" i verdensrommet. Én av dem må jo ha vært før den andre!
Så er det opp til hver enkelt å vurdere om denne betraktningen har noen relevans til "store og litt spesielle vinduer".