========================================== Tar inn et nytt tema i tråden her, nemlig prosjektert oppsett av utbygd luft vann varmepumpe. Tanken er å utnytte husets og tomtens styrker samt redusere dets svakheter ved å fange opp avgitt varme samt utnytte en grøft mot fjell og en brønn som ellers ikke brukes. Solfanger er planlagt i fremtiden. Huset har et mangelfullt isolert varmt loft i toppen av et trappeløp som leder mye varme opp. Det er og endel passiv solvarming der oppe gjennom takvinduer. Varmloftet kan ikke isoleres mer grunnet takhøyde og utnyttelse og er ikke tenkt benyttet daglig. Resten av loftet er kaldt. Huset har solrikt sørvendt tak.
Jeg tenker å hente inn varme fra kaldtloft og varmloft med viftekonvektorer i hht skjema.
Varmepumpens kjølemediekrets er tegnet inn på toppen av skjemaet og er tenkt utbygd med totalt tre varmevekslere. Den første henter inn varme fra den seriekoblede kretsen til venstre hvor sol og grøft kobles inn etter en DT logikk. De andre varmekildene sirkuleres hele tiden.
Varmeveksler 2 og 3 skal sikre maksimal underkjøling etter innedel samtidig som nok energi kommer inn i kompressor til å produsere til ønsket varme. For å sikre lang og jevn gangtid på varmepumpen tenker jeg å sette inn strupeventilen fra Buildahouse sin pumpeshuntgruppe slik at flow i vannkrets mot akkumulatortank strupes når varmepumpen klarer og produsere til ønsket temperatur slik at den slår seg ned ett hakk på inverterstyringen idet det momentane varmebehovet er dekket.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Har kikket litt på dette med varmestråling og forsøker å oppsumere litt.
Alle varme objekter avgir strålingsvarme i form av elektromagnetisk stråling. Strålingen har et spekter av ulike bølgelengder. Varme objekter stråler med lavere bølgelengde enn kalde. Det vil si at solen overfører større andel av energien ved lave bølgelengder enn f.eks et stue gulv som avgir sin varme. Intensiteten øker med objektets temperatur og følger Stefan–Boltzmann lov. Energimengden i utstrålingen følger temperaturen i 4 potens. Temperaturen måles fra absolutt 0 grader, det vil si at vi må legge 273 grader til temperaturen om vi bruker Celsisus skala. Utstrålingen blir da omtrent dobbels så stor ved overflatetemperatur på 80 grader iforhold til 25 grader celsius.
Absorpsjon og emmisjon av strålingsvarme påvirkes av overflaten på objektet. De følger hverandre slik at overflater som absorberer mye også sender ut tilsvarende mye. Strålingsvarme som kommer inn mot objektet og som ikke blir absorbert eller skinner igjennom blir reflektert. Forholdet mellom hvor mye som blir absorbert og reflektert gjennspeiles i emmisjons koeffisienten til overflaten. En emmisjons koeffisient på 1 innebærer at all strålingsvarme blir absorbert. En emmisjonskoeffisient på 0 innebærer at ingen strålingsvarme absorberes men at den reflekteres i sin helhet. Dette gjelder vel den delen av strålingen som ikke passerer uhindret. Matte og mørke overflater absorberer og sender ut mer strålingsvarme enn blanke hvite.
Når sola skinner inn på f.eks et stuegulv vil stuegulvet dels reflektere og dels absorbere strålingsvarmen. Den absorberte strålingsvarmen varmer opp gulvet som så avgir varmen bla ved strålingsvarme som har lengre bølgelengder. Et godt vindu vil slippe inn solstrålingen som har korte bølgelengder mens strålingen fra stuegulvet blir reflektert tilbake til rommet.
Det finnes altså strålingsvarme på ulike bølgelengder og med ulik intensitet, men kuldestråling eksisterer ikke.
Hva blir da opplevd strålingsvarme? Dersom jeg står i et rom med ikkereflekterende overflater på 23 grader vil disse sende ut dertil hørende strålingsvarme. Kroppen min sender altså ut strålingsvarme tilsvarende min overflate temperatur og mottar strålingsvarme samhørende med veggenes overflate temperatur. Dette vil jeg nok oppleve som "nøytralt" da det er nære det jeg er vant med.
Dersom jeg kler overflatene med en perfekt reflekterende folie vil all min varmeutstråling bli reflektert med samme intensitet og bølgelengde intil den treffer min hud og absorberes. Det vil med andre ord oppfattes som om veggene er av samme temperatur som meg selv.
Dersom jeg ønsker å begrense strålingstapet fra et varmt objekt kan jeg da enten gi den en glatt hvit overflate slik at varmeutstrålingen reduseres eller sette en reflektor utenfor slik at avgitt strålingsvarme blir reflektert tilbake.
Hva så med samvirke med annen isolasjon som stopper varmetransport ved konveksjon og varmeledning? Dersom isolasjonen i stor grad absorberer strålingsvarmen vil den stoppes på den varme siden av isolasjonen og med det være håndtert. Man trenger ingen reflektor. De reflektorene jeg kjenner til er også gode varmeledere. Det blir da et poeng at de i minst mulig grad er i kontakt med det varme objektet som skal isoleres spesielt når objektet har varierende temperatur på ulike deler av overflaten. Dersom isolasjonen i stor grad er "gjennomsiktig" for strålingsvarmen kan vi legge reflektoren på utsiden av isolasjonen med samme virkning på strålingen som om vi legger den på innsiden.
Varmekilder med høy overflatetemperatur kan gis en sort matt overflate for å øke varmeavgivelse/senke overflate temperatur/ øke andel strålevarme som mange mener bedrer komfortabel. Det gir mening å ha en reflektor ala aluminiumsfolie på vegg bak panelovner og radiatorer for å redusere varme som går rett i yttervegg. Gjerne montert på depron el.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Noe av det viktigste for min del er at jeg ikke skal være vaktmester i egen bolig. Systemer må kunne gå av seg selv og dersom jeg plutselig blir overkjørt og dør må huset være så enkelt å ta seg av at alle og enhver klarer seg like godt etter at jeg har gått over til muldjordproduksjon.
Nattsenking er uten mening. Temperaturen faller for sakte i et moderne hus.
Dessuten gjør balansert ventilasjon oss den bjørnetjenesten at hele huset er like varmt. Balansert ventilasjon er en uting. Det skal bort i mitt neste hus. Boligen skal seksjoneres i forhold til mekanisk viftedrevet ventilasjon.
Balansert ventilasjon skifter ut en masse frisk luft med annen frisk luft som trenger litt ekstra energi for å bli varmet opp til termostatens innstilling. Bortkastet.
I neste bolig skal kun luft som trenger å skiftes ut ventileres. Kriterier er fuktighet og oksygeninnhold/karbondioksydinnhold.
I stedet for nattsenking og jojotemperaturtanke vil jeg ha stabil temperatur. Stue/kjøkken og oppholdsrom skal justeres med en diger søyle av betong som varmes av solinnstråling, pluss at jeg ser på effekten av å kjøre sirkulerende vann i rør gjennom betongen i et samspill mellom solfanger, betong, akkumulatortank.
Avløpsvann kan brukes til varmegjennvinning. Tror det er mye å hente.
Regnvann skal samles og benyttes til spyling i toalett og vanning i hage pluss bilvask etc. Vannmåleren sender regning etter hvor mye vann vi bruker og ikke hvor mye vi sender i kloakken. jeg trenger ikke drikkevann for å spyle ned i do eller vaske bilen. Planter trives bedre med å få regnvann som ikke er iskaldt.
Automatiske takvinduer for å få bort overfløding varme og mens diss åpner kan ventilasjonsvifter slås av. (alle vifter bruker strøm)
Å bytte ut alle hvitevarer og brunevarer med A++++ varer betyr mye mer enn mange tenker over. Ingen plasmaskjerm. KUN LED-belysning og lysstoffrør i teknisk rom og boder.
Dette er en rask sammenstilling av hva jeg har på skissebrettet i forbindelse med planlegging av ny bolig. Skal jeg bygge nå vil jeg ha et moderne fornuftig hus. Kombinasjon av lave kostnader og lite vedlikehold.
Solceller kan være fristende, men de er totalt ugunstige økonomisk. Og det er noe av poenget, jeg vil gjøre ting økonomisk forsvarlig. Det er ikke noe problem å spare 30 tusen kroner, om jeg får lov til å bruke 100 tusen for å få det til. Værre å spare 30 tusen med 20 tusen i innsats.
Men spennende tråd og mange ting her jeg skal lese over en gang til.
Veldig enig i mange av tankene du kommer med, men har noen innspill på noen av punktene.
Nattsenking kan nok virke lite hensiktsmessig i mange boliger der varmetapet er lavt eller varmesystemet så tregt at det ikke lar seg nevneverdig senke. Senking kan derimot likevel være nokså nyttig for å lettere prioritere bruk av ønsket varmekilde. Du nevner solfangere som aktuelt, og varmeanlegget styres da til å fordele varme samtidig, og senkingen på natten hindrer at det blir tappet el-varme. Samme eksempel gjelder for de som fyrer med vedovn med vannkappe noen timer hver kveld. Varmen fordeles samtidig i huset som holdes varmt til neste fyring og akkumulatortanken vil unngås å tappes ned med økende el-forbruk som resultat.
Behovsstyrt ventilasjon vil og bør bli mer vanlig, men det er langtifra kun fukt og co2 som skal skiftes ut i en bolig. Det er hundrevis av ulike gasser i et nytt bygg og disse må også ut av huset om et godt og sunt inneklima skal sikres. Derfor må det ventileres mye tilsynelatende frisk luft. Seksjonering er derimot en veldig god tanke, og i tillegg til å unngå unødvendig oppvarming av "kalde rom" så blir det kanskje enklere å få ventilasjon med reellt full balanse.
Stabil temperatur sikres ikke med å bygge trege varmeflater som betongsøylen, det forverrer det, og sikrer heller periodevis høyere temperatur enn ønsket/nødvendig. Stabil temperatur får du først og fremst gjennom god styring og et varmeanlegg som lar seg styre.
Avløpsvann inneholder jo i praksis like mye energi som det er tilført, så normalt 5-10.000kwt i de fleste husstander. Halvparten kan gjenvinnes enkelt. Burde vært en selvfølge i nye hus.
Regnvann til bruken du nevner burde også vært en selvfølge.
Bevisste valg, men ikke minst også bruk av hvite-, brunvarer, belysning og generelt teknisk utstyr er det mange tusen kwt/år i potensiell insparing på. Mye mer enn vi tror. I Norge bruker mange husstander over 10.000 kwt/år på dette. I andre land bruker de 2000....
I august i år har jeg brukt rett over 1000 kWt. Har ikke hatt på noe oppvarming i huset. Det er rett og slett grunnlasten. Og jeg har nesten ikke sveiset eller brukt kompressoren denne måneden og en uke stod huset helt tomt. På ett år ligger forbruket uten oppvarming på ca 15.000 kWt. Totalforbruket er på drøye 20.000 Kwt. Uten varmepumpe.
Det synes jeg er ganske spennende tall egentlig. Og det er ikke estimater, men reelle tall lest av på måleren. Jeg bruker fordelt på hele året 17 til 23 kWt til oppvarming kWt/år.
Såvidt eg husker hadde dei raske gulva i Sintefrapport 317 Tau/tidskonstant (tid til 63% av differansetemperatur) på 15-20 minutt, så merkbart kaldare på 10 minutt hadde det blitt, men enig med bettum, varmeveksler på tur.
Men ein bør ha jevn temperatur på kaldsida på dusjbatteriet da dei normalt er trykkstyrt og ikkje temperaturstyrt.
Og med temperaturstyring koster de litt ekstra. Når en koster på varmegjennvinning må en også koste på temperaturstyring på blandebatteriet i dusjen. Kostnadene øker.
Stabil temperatur sikres ikke med å bygge trege varmeflater som betongsøylen, det forverrer det, og sikrer heller periodevis høyere temperatur enn ønsket/nødvendig. Stabil temperatur får du først og fremst gjennom god styring og et varmeanlegg som lar seg styre.
Bevisste valg, men ikke minst også bruk av hvite-, brunvarer, belysning og generelt teknisk utstyr er det mange tusen kwt/år i potensiell insparing på. Mye mer enn vi tror. I Norge bruker mange husstander over 10.000 kwt/år på dette. I andre land bruker de 2000....
Det har blitt bygget boliger med en diger eksponert betongkloss inne i boligen som eksponeres for sol, meningen med den er at den skal stabilisere temperaturen i stue gjennom å ta til seg overskuddsvarme og gi fra seg når rommet er kaldt. Spørsmålet er om en kan legge vannrør inn i en slik kloss og styre sirkulasjon fra en magasintank slik at de jobber sammen. I et gulv med nedstøpt varme er betongen et uregulert helvete, men i et samspill med at den er uisolert, vannsirkulert og har automatiske vinduer over seg til å åpne for å lufte ut overskudd kunne det kanskje virke. Samtidig kan den bidra til en sirkulasjon av luften i huset. Men fryktelig komplisert å få til riktig. Men de forsøkene som er gjort med et betongelement har vist seg å virke etter hensikten.
Nå¨r jeg åpner garasjeporten og lar sola varme opp betonggulvet er det fremdeles varme i gulvet og rommet dagen etter.
Men økonomisk er det kanskje bare tull å gjøre noe mer enn absolutte krav, problemet er bare at det vi beskriver som passivhus i dag er en byggemetode jeg apsolutt ikke har tro på.
Spørsmålet er om en kan legge vannrør inn i en slik kloss og styre sirkulasjon fra en magasintank slik at de jobber sammen. I et gulv med nedstøpt varme er betongen et uregulert helvete, men i et samspill med at den er uisolert, vannsirkulert og har automatiske vinduer over seg til å åpne for å lufte ut overskudd kunne det kanskje virke. Samtidig kan den bidra til en sirkulasjon av luften i huset. Men fryktelig komplisert å få til riktig. Men de forsøkene som er gjort med et betongelement har vist seg å virke etter hensikten.
Vatn har 5 ganger større varmekapaistet enn betong i forhold til vekt, og vel 2 ganger i forhold til volum, så vatn er mykje betre egna til dette. Gratis, lett å få inn, lett å tilføre og tappe energi fra, kort sagt best.
Min erfaring er at nattsenking ikke har så veldig mye for seg, men er "politisk korrekt". Om det er noe å spare på nattsenking, er det minimalt. Jeg snakker her om en normal enebolig/leilighet. Det krever mye energi å øke temperaturen igjen når du vil ha varmen. Har vi et system hvor vi kan lagre produsert varme og slippe den ut i rommet når det er behov, uten at dette krever energi for å opprettholde temperaturen, kan jeg være enig. Da snakker vi økonomisk lønnsomhet. Men hva koster et slikt system? Vannbåren varme er flott det, men hva sier vi til investeringskostnaden? Er den forsvarlig i forhold til gevinsten? Neppe! Sikkert noen som ikke er enig med meg, men men... :)
Med dagens byggeforskrifter og krav til isolering, er det minimalt med energi som skal til for å varme opp en bolig. Lite varme forvinner ut til "kråka". Aftenposten har laget en veldig fin energikalkulator hvor du enkelt kan finne den mest økonomiske løsningen for din bolig. Med dagens lånerente og energipriser, ser det ut til at årlig forbruk må være opp mot 50000KwH før noe annet enn el-varme med termostat/styresystem skal være lønnsomt. Jeg har selv hatt vannbåren varme og varmekbler i mine boliger. Lavtbyggende varmekabler med enkle termostater og temperaturbegrenser er desidert billigst i investeringskostnad. Sparte 150.000,-. Energiforbruket er også lavt pga god isolasjon. Merker ingen forskjell om jeg benytter nattsenk eller ikke. Hørte for litt siden at hos vår nabo "Søta Bror" anbefales kun vannbåren varme til boliger/bygg over 500kvm? Under denne størrelsen er det el-varme som gjelder i nybygg. Jeg regner med at det er et litt annet prisnivå på investeringene i Sverige og dette er noe av grunnen.
Det er bra det er fokus på miljø, men jeg må si jeg føler at det er litt for mange "kokker" som skal lage regler. Dette utnyttes selvfølgelig av de som ser en mulighet til å tjene penger på dette. Føler meg ganske sikker på at det er brukbar avanse på alt materiell de bruker. De får jo solgt det uansett, fordi vi blir pålagt alt mulig gjennom byggeforskriftene. Nå har det i lang tid vært VVS bransjens gullalder. De neste blir kanskje produsenter av solpaneler etc. Hvem vet?
Leste en artikkel om utvikling av et nytt produkt for en tid tilbake. Det gikk ut på at det monteres sensorer på ting i boligen som avgir varme. Disse sensorene kobles til et batteri som lades av denne varmen. Kan monteres på pipe, varmtvannsbereder, varme gulv, panelover, tv osv. Høres genialt ut. Produser energi på ditt eget forbruk.
Til slutt en liten tankevekker. Hva er egentlig galt med å benytte elektrisitet til å varme opp en bolig? Hvorfor er det så miljøvennlig at du slipper unna masse avgifter så fort du setter et batteri i bilen din og kjører el-bil? Jeg har også lagt merke til at staten har innført Grønne sertifikater som skal stimulere til mer utbygging av el-kraftverk fordi dette er fornybar energi. Samtidig så vil de at vi skal bruke minst mulig. Logisk???
Ja, det er ofte en misoppfattelse at betong og stein er ypperlig som varmelager, men det er som med mye annet vi kan "føle på kroppen" Fjell og stein blir veldig varmt i sola nå på sommeren, og kan holde god lunk lenge, så dermed tror vi automatisk at dette må være supert. Sjøen blir jo til sammenligning aldri knapt behagelig varmt å hoppe uti engang :D
Men fakta er fakta, vann har stor kapasitet, fantastiske egenskaper og noe enklere, billigere, sikrere og mer effektivt enn vann som lagrings- og transportmedium for varme har jeg lite tro på at noensinne er mulig å finne. Vann må jo kunne kalles rimelig miljøvennlig også...
Tar inn et nytt tema i tråden her, nemlig prosjektert oppsett av utbygd luft vann varmepumpe. Tanken er å utnytte husets og tomtens styrker samt redusere dets svakheter ved å fange opp avgitt varme samt utnytte en grøft mot fjell og en brønn som ellers ikke brukes. Solfanger er planlagt i fremtiden. Huset har et mangelfullt isolert varmt loft i toppen av et trappeløp som leder mye varme opp. Det er og endel passiv solvarming der oppe gjennom takvinduer. Varmloftet kan ikke isoleres mer grunnet takhøyde og utnyttelse og er ikke tenkt benyttet daglig. Resten av loftet er kaldt. Huset har solrikt sørvendt tak.
Jeg tenker å hente inn varme fra kaldtloft og varmloft med viftekonvektorer i hht skjema.
Varmepumpens kjølemediekrets er tegnet inn på toppen av skjemaet og er tenkt utbygd med totalt tre varmevekslere. Den første henter inn varme fra den seriekoblede kretsen til venstre hvor sol og grøft kobles inn etter en DT logikk. De andre varmekildene sirkuleres hele tiden.
Varmeveksler 2 og 3 skal sikre maksimal underkjøling etter innedel samtidig som nok energi kommer inn i kompressor til å produsere til ønsket varme.
For å sikre lang og jevn gangtid på varmepumpen tenker jeg å sette inn strupeventilen fra Buildahouse sin pumpeshuntgruppe slik at flow i vannkrets mot akkumulatortank strupes når varmepumpen klarer og produsere til ønsket temperatur slik at den slår seg ned ett hakk på inverterstyringen idet det momentane varmebehovet er dekket.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Alle varme objekter avgir strålingsvarme i form av elektromagnetisk stråling. Strålingen har et spekter av ulike bølgelengder. Varme objekter stråler med lavere bølgelengde enn kalde. Det vil si at solen overfører større andel av energien ved lave bølgelengder enn f.eks et stue gulv som avgir sin varme.
Intensiteten øker med objektets temperatur og følger Stefan–Boltzmann lov. Energimengden i utstrålingen følger temperaturen i 4 potens.
Temperaturen måles fra absolutt 0 grader, det vil si at vi må legge 273 grader til temperaturen om vi bruker Celsisus skala.
Utstrålingen blir da omtrent dobbels så stor ved overflatetemperatur på 80 grader iforhold til 25 grader celsius.
Absorpsjon og emmisjon av strålingsvarme påvirkes av overflaten på objektet. De følger hverandre slik at overflater som absorberer mye også sender ut tilsvarende mye. Strålingsvarme som kommer inn mot objektet og som ikke blir absorbert eller skinner igjennom blir reflektert. Forholdet mellom hvor mye som blir absorbert og reflektert gjennspeiles i emmisjons koeffisienten til overflaten. En emmisjons koeffisient på 1 innebærer at all strålingsvarme blir absorbert. En emmisjonskoeffisient på 0 innebærer at ingen strålingsvarme absorberes men at den reflekteres i sin helhet.
Dette gjelder vel den delen av strålingen som ikke passerer uhindret.
Matte og mørke overflater absorberer og sender ut mer strålingsvarme enn blanke hvite.
Når sola skinner inn på f.eks et stuegulv vil stuegulvet dels reflektere og dels absorbere strålingsvarmen. Den absorberte strålingsvarmen
varmer opp gulvet som så avgir varmen bla ved strålingsvarme som har lengre bølgelengder. Et godt vindu vil slippe inn solstrålingen som
har korte bølgelengder mens strålingen fra stuegulvet blir reflektert tilbake til rommet.
Det finnes altså strålingsvarme på ulike bølgelengder og med ulik intensitet, men kuldestråling eksisterer ikke.
Hva blir da opplevd strålingsvarme?
Dersom jeg står i et rom med ikkereflekterende overflater på 23 grader vil disse sende ut dertil hørende strålingsvarme. Kroppen min sender altså ut strålingsvarme tilsvarende min overflate temperatur og mottar strålingsvarme samhørende med veggenes overflate temperatur.
Dette vil jeg nok oppleve som "nøytralt" da det er nære det jeg er vant med.
Dersom jeg kler overflatene med en perfekt reflekterende folie vil all min varmeutstråling bli reflektert med samme intensitet og bølgelengde intil den
treffer min hud og absorberes. Det vil med andre ord oppfattes som om veggene er av samme temperatur som meg selv.
Dersom jeg ønsker å begrense strålingstapet fra et varmt objekt kan jeg da enten gi den en glatt hvit overflate slik at varmeutstrålingen reduseres eller sette en reflektor utenfor slik at avgitt strålingsvarme blir reflektert tilbake.
Hva så med samvirke med annen isolasjon som stopper varmetransport ved konveksjon og varmeledning?
Dersom isolasjonen i stor grad absorberer strålingsvarmen vil den stoppes på den varme siden av isolasjonen og med det være håndtert. Man trenger ingen reflektor.
De reflektorene jeg kjenner til er også gode varmeledere. Det blir da et poeng at de i minst mulig grad er i kontakt med det varme objektet som skal isoleres spesielt når objektet har varierende temperatur på ulike deler av overflaten.
Dersom isolasjonen i stor grad er "gjennomsiktig" for strålingsvarmen kan vi legge reflektoren på utsiden av isolasjonen med samme virkning på strålingen som om vi legger den på innsiden.
Varmekilder med høy overflatetemperatur kan gis en sort matt overflate for å øke varmeavgivelse/senke overflate temperatur/ øke andel strålevarme som mange mener bedrer komfortabel.
Det gir mening å ha en reflektor ala aluminiumsfolie på vegg bak panelovner og radiatorer for å redusere varme som går rett i yttervegg. Gjerne montert på depron el.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Nattsenking er uten mening. Temperaturen faller for sakte i et moderne hus.
Dessuten gjør balansert ventilasjon oss den bjørnetjenesten at hele huset er like varmt.
Balansert ventilasjon er en uting. Det skal bort i mitt neste hus. Boligen skal seksjoneres i forhold til mekanisk viftedrevet ventilasjon.
Balansert ventilasjon skifter ut en masse frisk luft med annen frisk luft som trenger litt ekstra energi for å bli varmet opp til termostatens innstilling. Bortkastet.
I neste bolig skal kun luft som trenger å skiftes ut ventileres. Kriterier er fuktighet og oksygeninnhold/karbondioksydinnhold.
I stedet for nattsenking og jojotemperaturtanke vil jeg ha stabil temperatur. Stue/kjøkken og oppholdsrom skal justeres med en diger søyle av betong som varmes av solinnstråling, pluss at jeg ser på effekten av å kjøre sirkulerende vann i rør gjennom betongen i et samspill mellom solfanger, betong, akkumulatortank.
Avløpsvann kan brukes til varmegjennvinning. Tror det er mye å hente.
Regnvann skal samles og benyttes til spyling i toalett og vanning i hage pluss bilvask etc. Vannmåleren sender regning etter hvor mye vann vi bruker og ikke hvor mye vi sender i kloakken. jeg trenger ikke drikkevann for å spyle ned i do eller vaske bilen. Planter trives bedre med å få regnvann som ikke er iskaldt.
Automatiske takvinduer for å få bort overfløding varme og mens diss åpner kan ventilasjonsvifter slås av. (alle vifter bruker strøm)
Å bytte ut alle hvitevarer og brunevarer med A++++ varer betyr mye mer enn mange tenker over. Ingen plasmaskjerm. KUN LED-belysning og lysstoffrør i teknisk rom og boder.
Dette er en rask sammenstilling av hva jeg har på skissebrettet i forbindelse med planlegging av ny bolig. Skal jeg bygge nå vil jeg ha et moderne fornuftig hus. Kombinasjon av lave kostnader og lite vedlikehold.
Solceller kan være fristende, men de er totalt ugunstige økonomisk. Og det er noe av poenget, jeg vil gjøre ting økonomisk forsvarlig. Det er ikke noe problem å spare 30 tusen kroner, om jeg får lov til å bruke 100 tusen for å få det til.
Men spennende tråd og mange ting her jeg skal lese over en gang til.
Nattsenking kan nok virke lite hensiktsmessig i mange boliger der varmetapet er lavt eller varmesystemet så tregt at det ikke lar seg nevneverdig senke. Senking kan derimot likevel være nokså nyttig for å lettere prioritere bruk av ønsket varmekilde. Du nevner solfangere som aktuelt, og varmeanlegget styres da til å fordele varme samtidig, og senkingen på natten hindrer at det blir tappet el-varme. Samme eksempel gjelder for de som fyrer med vedovn med vannkappe noen timer hver kveld. Varmen fordeles samtidig i huset som holdes varmt til neste fyring og akkumulatortanken vil unngås å tappes ned med økende el-forbruk som resultat.
Behovsstyrt ventilasjon vil og bør bli mer vanlig, men det er langtifra kun fukt og co2 som skal skiftes ut i en bolig. Det er hundrevis av ulike gasser i et nytt bygg og disse må også ut av huset om et godt og sunt inneklima skal sikres. Derfor må det ventileres mye tilsynelatende frisk luft. Seksjonering er derimot en veldig god tanke, og i tillegg til å unngå unødvendig oppvarming av "kalde rom" så blir det kanskje enklere å få ventilasjon med reellt full balanse.
Stabil temperatur sikres ikke med å bygge trege varmeflater som betongsøylen, det forverrer det, og sikrer heller periodevis høyere temperatur enn ønsket/nødvendig. Stabil temperatur får du først og fremst gjennom god styring og et varmeanlegg som lar seg styre.
Avløpsvann inneholder jo i praksis like mye energi som det er tilført, så normalt 5-10.000kwt i de fleste husstander. Halvparten kan gjenvinnes enkelt. Burde vært en selvfølge i nye hus.
Regnvann til bruken du nevner burde også vært en selvfølge.
Bevisste valg, men ikke minst også bruk av hvite-, brunvarer, belysning og generelt teknisk utstyr er det mange tusen kwt/år i potensiell insparing på. Mye mer enn vi tror. I Norge bruker mange husstander over 10.000 kwt/år på dette. I andre land bruker de 2000....
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Og jeg har nesten ikke sveiset eller brukt kompressoren denne måneden og en uke stod huset helt tomt.
På ett år ligger forbruket uten oppvarming på ca 15.000 kWt. Totalforbruket er på drøye 20.000 Kwt. Uten varmepumpe.
Det synes jeg er ganske spennende tall egentlig. Og det er ikke estimater, men reelle tall lest av på måleren. Jeg bruker fordelt på hele året 17 til 23 kWt til oppvarming kWt/år.
Og med temperaturstyring koster de litt ekstra. Når en koster på varmegjennvinning må en også koste på temperaturstyring på blandebatteriet i dusjen. Kostnadene øker.
Det har blitt bygget boliger med en diger eksponert betongkloss inne i boligen som eksponeres for sol, meningen med den er at den skal stabilisere temperaturen i stue gjennom å ta til seg overskuddsvarme og gi fra seg når rommet er kaldt.
Spørsmålet er om en kan legge vannrør inn i en slik kloss og styre sirkulasjon fra en magasintank slik at de jobber sammen.
I et gulv med nedstøpt varme er betongen et uregulert helvete, men i et samspill med at den er uisolert, vannsirkulert og har automatiske vinduer over seg til å åpne for å lufte ut overskudd kunne det kanskje virke. Samtidig kan den bidra til en sirkulasjon av luften i huset.
Men fryktelig komplisert å få til riktig. Men de forsøkene som er gjort med et betongelement har vist seg å virke etter hensikten.
Nå¨r jeg åpner garasjeporten og lar sola varme opp betonggulvet er det fremdeles varme i gulvet og rommet dagen etter.
Men økonomisk er det kanskje bare tull å gjøre noe mer enn absolutte krav, problemet er bare at det vi beskriver som passivhus i dag er en byggemetode jeg apsolutt ikke har tro på.
Vatn har 5 ganger større varmekapaistet enn betong i forhold til vekt, og vel 2 ganger i forhold til volum, så vatn er mykje betre egna til dette. Gratis, lett å få inn, lett å tilføre og tappe energi fra, kort sagt best.
Om det er noe å spare på nattsenking, er det minimalt. Jeg snakker her om en normal enebolig/leilighet. Det krever mye energi å øke temperaturen igjen når du vil ha varmen.
Har vi et system hvor vi kan lagre produsert varme og slippe den ut i rommet når det er behov, uten at dette krever energi for å opprettholde temperaturen, kan jeg være enig. Da snakker vi økonomisk lønnsomhet. Men hva koster et slikt system?
Vannbåren varme er flott det, men hva sier vi til investeringskostnaden? Er den forsvarlig i forhold til gevinsten? Neppe! Sikkert noen som ikke er enig med meg, men men... :)
Med dagens byggeforskrifter og krav til isolering, er det minimalt med energi som skal til for å varme opp en bolig. Lite varme forvinner ut til "kråka".
Aftenposten har laget en veldig fin energikalkulator hvor du enkelt kan finne den mest økonomiske løsningen for din bolig. Med dagens lånerente og energipriser, ser det ut til at årlig forbruk må være opp mot 50000KwH før noe annet enn el-varme med termostat/styresystem skal være lønnsomt.
Jeg har selv hatt vannbåren varme og varmekbler i mine boliger. Lavtbyggende varmekabler med enkle termostater og temperaturbegrenser er desidert billigst i investeringskostnad. Sparte 150.000,-. Energiforbruket er også lavt pga god isolasjon. Merker ingen forskjell om jeg benytter nattsenk eller ikke.
Hørte for litt siden at hos vår nabo "Søta Bror" anbefales kun vannbåren varme til boliger/bygg over 500kvm? Under denne størrelsen er det el-varme som gjelder i nybygg. Jeg regner med at det er et litt annet prisnivå på investeringene i Sverige og dette er noe av grunnen.
Det er bra det er fokus på miljø, men jeg må si jeg føler at det er litt for mange "kokker" som skal lage regler. Dette utnyttes selvfølgelig av de som ser en mulighet til å tjene penger på dette. Føler meg ganske sikker på at det er brukbar avanse på alt materiell de bruker. De får jo solgt det uansett, fordi vi blir pålagt alt mulig gjennom byggeforskriftene. Nå har det i lang tid vært VVS bransjens gullalder. De neste blir kanskje produsenter av solpaneler etc. Hvem vet?
Leste en artikkel om utvikling av et nytt produkt for en tid tilbake. Det gikk ut på at det monteres sensorer på ting i boligen som avgir varme. Disse sensorene kobles til et batteri som lades av denne varmen. Kan monteres på pipe, varmtvannsbereder, varme gulv, panelover, tv osv. Høres genialt ut. Produser energi på ditt eget forbruk.
Til slutt en liten tankevekker. Hva er egentlig galt med å benytte elektrisitet til å varme opp en bolig? Hvorfor er det så miljøvennlig at du slipper unna masse avgifter så fort du setter et batteri i bilen din og kjører el-bil?
Jeg har også lagt merke til at staten har innført Grønne sertifikater som skal stimulere til mer utbygging av el-kraftverk fordi dette er fornybar energi. Samtidig så vil de at vi skal bruke minst mulig. Logisk???
Men fakta er fakta, vann har stor kapasitet, fantastiske egenskaper og noe enklere, billigere, sikrere og mer effektivt enn vann som lagrings- og transportmedium for varme har jeg lite tro på at noensinne er mulig å finne. Vann må jo kunne kalles rimelig miljøvennlig også...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)