Driver og firma. I prinsipp må private betale ved henting eller levering av tjeneste. Kort eller kontant, eller via bank før levering. Unntaksvis er det faktura, og da 7 dager.
Er man i en butikk må man betale der og da. Man får sjelden faktura. Så man bør forvente å gjøre opp for seg når varen/tjenesten er levert.
Kortbetaling koster, men langt mindre enn å kaste bort tid på å drive inn penger fra de som ikke betaler faktura.
Jeg har dessverre meget dårlig erfaring med fakturering til private, da det alt for ofte må ut med skriftelig purring. Firmaer derimot er det som oftest faktura, og de gjør opp for seg.
En håndverker kan utstede en faktura med 2 dagers betalingsfrist, detter strider ikke mot noen lov, men er en dårlig praksis.
Dersom fakturaen ikke er betalt innen fristen, så kan håndverker ta inkassoloven til anvendelse dagen etter fakturaen er forfalt (som da blir dag nr 3 i dette tilfellet). Inkassovarselet skal være utformet etter lovkrav og kan ikke sendes pr. epost, inkassovarselet skal være utformet på papir og ha minst 14 dagers betalingsfrist.
Dersom håndverker venter i 14 dager etter det opprinnelige fakturaen er forfalt, som da blir dag nr. 17, så kan håndverker legge til gebyrer og forsinkelsesrenter (etter egne lovkrav) på inkassovarselet. Fortsatt er de øvrige lovkravene ved inkassovarsel gjeldene, ved at inkassovarselet skal være utformet på papir og ha minst 14 dagers betalingsfrist.
Dersom inkassovarselet ikke er betalt innen fristen kan saken registreres som et inkassokrav.
Takker, da fikk jeg svar. Mao kan det ikke legges på noe tillegg før inkassoloven slår inn. Slik at håndverkere ikke kan spekulere i korte friste for å eventuelt få inn noen hundrelapper ekstra.
Så da er det en Limbo periode fra tjenesten er utført til inkassoloven kan anvendes. Og dermed heller forbrukerne som kan spekulere i å utnytte tjenesteytere.
Man kan etter opprinnelig fakturas forfallsdato, sende ut en ny faktura, hvor man legger på purregebyr (som er maks 65kr pr. dato). Det finnes også de som nå legger på et administrasjonsgebyr i tillegg på fakturaen (30-40kr). Purrefakturaen må da ha minst 14 dagers forfall.
Om den ikke blir betalt, kan man da sende det til inkasso, med mindre man driver egeninkasso, og de satsene som følger.
Jeg tviler på at bedriftene spekulerer mye i å sette kort forfallsfrist for å tjene inn purregebyr. Det sier seg selv at når man kan ta maks 65 kr, så er det ingenting man sitter igjen med (er vel kanskje derfor noen må ta admin. gebyr for å slippe enda mer tap?). Det er og et krav om at purring skal gå pr post. Det vil da kreve at man sender ut ny faktura med purring. Det koster da ikke minst tid, men porto, brevark osv. Det totale regnskap for å sende en purring er i mine øyne tap. Samtidig som man da har fordringer utestående unødvendig lenge.
Det er ikke spesielt mye jobb å legge inn en faktura, og de aller fleste har nettbank, så det kan gjøres 24/7.
Det er og ingen ulempe å ringe å si fra om man skulle bomme en måned og trenger en utsettelse. Det vil i de fleste tilfeller medføre mindre administrativ jobb, og dermed ofte også ja til utsettelse uten at det koster kunden en krone ekstra.
Lite tips i så henseende er izettle (uten at jeg har bindinger her). For småjobber inntil 5000,- er dette veldig greit. Man oppnår enighet med kunde der og da og faktura er ikke diskuterbar i etterkant.
Hvem skal da betale de kr. 137,50- det koster å ta i mot 5000,- via izettle ?
Jepp, det er mange som ikke ser hvor dyrt izettle er, har man firma og bruker kortbetaling mer enn 1 gang hvert skuddår så skaffer man seg en normal bankterminal.
En håndverker kan utstede en faktura med 2 dagers betalingsfrist, detter strider ikke mot noen lov, men er en dårlig praksis.
Dersom fakturaen ikke er betalt innen fristen, så kan håndverker ta inkassoloven til anvendelse dagen etter fakturaen er forfalt (som da blir dag nr 3 i dette tilfellet). Inkassovarselet skal være utformet etter lovkrav og kan ikke sendes pr. epost, inkassovarselet skal være utformet på papir og ha minst 14 dagers betalingsfrist.
Dersom håndverker venter i 14 dager etter det opprinnelige fakturaen er forfalt, som da blir dag nr. 17, så kan håndverker legge til gebyrer og forsinkelsesrenter (etter egne lovkrav) på inkassovarselet. Fortsatt er de øvrige lovkravene ved inkassovarsel gjeldene, ved at inkassovarselet skal være utformet på papir og ha minst 14 dagers betalingsfrist.
Dersom inkassovarselet ikke er betalt innen fristen kan saken registreres som et inkassokrav.
Takker, da fikk jeg svar. Mao kan det ikke legges på noe tillegg før inkassoloven slår inn. Slik at håndverkere ikke kan spekulere i korte friste for å eventuelt få inn noen hundrelapper ekstra.
Så da er det en Limbo periode fra tjenesten er utført til inkassoloven kan anvendes. Og dermed heller forbrukerne som kan spekulere i å utnytte tjenesteytere.
Jeg vil ikke påstå det er store muligheter for å "utnytte tjenesteytere" her, da loven er ganske god for både kunde og leverandør. Inkassoloven sikrer derimot at man skal ha en rimelig tid til å kunne gjøre opp et skyldig beløp, til tross for at det ikke finnes noe lovverk som regulerer betalingsfrister ved utsteding av fakturaer. Dersom en sak eskalerer til inkasso, så vil leverandøren/tjenesteyteren stille med et sterkt utgangspunkt, hvor bevisbyrden ofte tilfaller kunden for å motbevise at dette ikke er riktig - noe som gjerne ikke alltid er like lett å motbevise. Er man uenig i fakturaen bør man fremme en skriftlig argumentasjon overfor leverandøren/tjenesteyteren innen den opprinnelige betalingsfristen er utløpt. Så fremt argumentasjonen har et reelt grunnlag kan det ikke utstedes inkassovarsel eller inkassokrav før tvistesaken er løst. Dersom leverandøren/tjenesteyteren er uenig i tvistesaken kan man be om å få saken avgjort i Forliksrådet. En skal her være obs på at saker i Forliksrådet kan avgjøres ved å inngå forlik. Dette kan medføre at saksomkostninger og lignende kan kreves betalt av kunden.
Er man i en butikk må man betale der og da. Man får sjelden faktura. Så man bør forvente å gjøre opp for seg når varen/tjenesten er levert.
Kortbetaling koster, men langt mindre enn å kaste bort tid på å drive inn penger fra de som ikke betaler faktura.
Jeg har dessverre meget dårlig erfaring med fakturering til private, da det alt for ofte må ut med skriftelig purring. Firmaer derimot er det som oftest faktura, og de gjør opp for seg.
Takker, da fikk jeg svar.
Mao kan det ikke legges på noe tillegg før inkassoloven slår inn. Slik at håndverkere ikke kan spekulere i korte friste for å eventuelt få inn noen hundrelapper ekstra.
Så da er det en Limbo periode fra tjenesten er utført til inkassoloven kan anvendes.
Og dermed heller forbrukerne som kan spekulere i å utnytte tjenesteytere.
Om den ikke blir betalt, kan man da sende det til inkasso, med mindre man driver egeninkasso, og de satsene som følger.
Jeg tviler på at bedriftene spekulerer mye i å sette kort forfallsfrist for å tjene inn purregebyr. Det sier seg selv at når man kan ta maks 65 kr, så er det ingenting man sitter igjen med (er vel kanskje derfor noen må ta admin. gebyr for å slippe enda mer tap?). Det er og et krav om at purring skal gå pr post. Det vil da kreve at man sender ut ny faktura med purring. Det koster da ikke minst tid, men porto, brevark osv. Det totale regnskap for å sende en purring er i mine øyne tap. Samtidig som man da har fordringer utestående unødvendig lenge.
Det er ikke spesielt mye jobb å legge inn en faktura, og de aller fleste har nettbank, så det kan gjøres 24/7.
Det er og ingen ulempe å ringe å si fra om man skulle bomme en måned og trenger en utsettelse. Det vil i de fleste tilfeller medføre mindre administrativ jobb, og dermed ofte også ja til utsettelse uten at det koster kunden en krone ekstra.
Jepp, det er mange som ikke ser hvor dyrt izettle er, har man firma og bruker kortbetaling mer enn 1 gang hvert skuddår så skaffer man seg en normal bankterminal.
Jeg vil ikke påstå det er store muligheter for å "utnytte tjenesteytere" her, da loven er ganske god for både kunde og leverandør. Inkassoloven sikrer derimot at man skal ha en rimelig tid til å kunne gjøre opp et skyldig beløp, til tross for at det ikke finnes noe lovverk som regulerer betalingsfrister ved utsteding av fakturaer. Dersom en sak eskalerer til inkasso, så vil leverandøren/tjenesteyteren stille med et sterkt utgangspunkt, hvor bevisbyrden ofte tilfaller kunden for å motbevise at dette ikke er riktig - noe som gjerne ikke alltid er like lett å motbevise. Er man uenig i fakturaen bør man fremme en skriftlig argumentasjon overfor leverandøren/tjenesteyteren innen den opprinnelige betalingsfristen er utløpt. Så fremt argumentasjonen har et reelt grunnlag kan det ikke utstedes inkassovarsel eller inkassokrav før tvistesaken er løst. Dersom leverandøren/tjenesteyteren er uenig i tvistesaken kan man be om å få saken avgjort i Forliksrådet. En skal her være obs på at saker i Forliksrådet kan avgjøres ved å inngå forlik. Dette kan medføre at saksomkostninger og lignende kan kreves betalt av kunden.