Evt så kan man ta en prat med folk og bli enige, 5000 kr / 6 er liksom iiie allverdens - med mindre folk er ekstremt kranglete så går de fleste varianter fint.
Det var et stort tema for veien har ikke vært brøytet før så de hadde hentet inn grundig grunnlagsinformasjon. Samnenlignet med mange andre veilag osv.
Anekdoter har egentlig liten verdi; dette jo regulert opp/ned og i mente og med mange avsagte jordskiftedommer er jussen klinkende klar.
Her står det bl.a om fordeling av både vedlikehold og vinterdrift. "Utgangspunktet er at andelene blir bestemt på grunnlag av medeiernes påregnelige og forholdsmessige bruk av vegen"
men fordelinga kan jo godt være ulik for sommer og vintervedlikehold.
Ja men hvis 50-70% er oppmøte kostnad så er det ikke en meter pris det er en enhetskostnad pr tomt og så kan en diskutere om det er hensiktsmessig å dele opp resten, svaret var nei.
Det er det vel ikkje opp til deg å bestemme? Det må vel kvar og ein part svare på for sin del? Og nå har vel ikkje TS sagt noko som helst om fordeling av faste og variable kostnader. Poenget er at kvar part har rett til etter lova å kun dekke sin forholdmessige bruk, kor mykje av dette som er faste og variable kostnader er jo knakende likegydig.
Eg trur nok for dei fleste private er den faste delen 0, eg har brøytet i 25 år og har aldri hørt om oppmøtepris for private. Dei fleste rundt her kjører på timen utelukkende. Nokon har beredskap, men det er mest for offentlige veier.
Det er jo en oppmøtekostnad innbakt i prisen det oppgis normalt ingen meterpris heller. Det er normalt en regning «brøyting av vei XXX» det er derfor ingen kostnad som nødvendigvis er egnet å dele pr meter. Derfor deler mange dette pr enhet, og det er ok iht veiloven. Men det er lov å dele på annen måte, i følge deg holder det at en ikke vil dele slik, i praksis er det er vedtak på årsmøte i vellaget.
Alle får samme tjeneste, "Veien fram til huset blir brøytet" - bruksmessig er det ingen forskjell. Det trekker i retning av at alle burde betale likt.
Hvis vi skulle gått rent etter hvilken lengde hver enkelt benytter: Hver av de fem innerst i veien har nytteverdi av 100 m brøyting, dvs. 5*100 m nytteverdi, #6 har 25 m nytteverdi, totalt 525 m nytteveridi. Skulle da den sjette betale 25/525 = 1/21 av kostnaden?
Sett, rent hypotetisk, at allle de fem innerste brukerne drar bort hele vinteren; det skal brøytes kun de ytterste 25 m for den sjette brukeren. Vil veilaget få brøytingen den vinteren til fjerdedelen av prisen? Neppe. Det tar brøyteren mer enn fjerdedelen av tiden å klargjøre utstyr, komme seg til stedet, få oversikt over situasjonen, utføre jobben og komme seg hjem med utstyret. Han har samme kapitalkost og administrative utgifter; det er innbakt i timeprisen.
Selv om det er en flat timepris på regningen, er ikke tidsforbruket flatt i forhold til veilengden brøytet. Det er et fastledd + et veilengde-bestemt ledd - ikke angitt separat på regningen, men det er slik tidsforbruket faktisk er. Så det er ikke rimelig at #6 skal betale 1/21 og hver av de fem andre 4/21.
Både ut fra dette argumentet, og det prinsipielle at "Alle får samme tjeneste: Vei brøytet fram til huset", er det rimelig at man ikke betaler blindt etter kun veilengde. Så kan man innenfor dette krangle om hvordan fordelingen skal være.
Man kan si at f.eks. 800 kr er fastledd som deles likt på alle seks, mens 4200 kr fordeles i forholdet 1 + 5*4, dvs #6 betaler 133 + 200 = 333 kr, de fem andre betaler 133 + 800 = 933 kr.
Eller at 2900 er fastledd som deles likt, 2100 kr fordeles etter veilengde, så #6 betaler 483 + 100 = 583 kr, de fem betaler 483 + 400 = 883 kr.
Jeg ser på dette som ytterpunkter. Det som slår meg er av vi snakker om 250 kr forskjell for #5, 50 kr forskjell for de 5 andre. Det er jo småpenger! Vil noen virkelig riskere et godt naboforhold for en femtilapp? Eller et par hundrelapper?
Jeg tenderer selv sterkt i retning av at "Alle får brøytet vei til huset" er viktig, og ville foreslått fordelingen #2. Men legger huseier #6 opp til at dette skal bli en prinsipp-krangel, da ville jeg ofret femtilappen min for "husfreden", selv om min rettferdighets-følelse peker mot en jamnere fordeling.
At #6 må betale hårfint over tredelen av hva de andre betaler, selv om han bare har fjerdedelen av veien, må han finne seg i. Å få utstyr på plass, kjøre til/fra, kapitalkost og administrative kostnader, er et fastledd i timeforbruket som #6 ikke kan se bort fra, og kan ikke benekte at han kommer svært godt ut av det.
At de med størst areal skulle betale mer for felles gressklipper var heller ikke vi med den minste delen enig i.
Vintervedlikehold er vedlikehold. Google litt så ser du det:
https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/juss/privat-vei-betyr-utgifter/
https://dnbeiendom.no/altombolig/jus/snomaking-av-privat-vei
Jordskiftedommene er dessverre ikkje søkbare, men eg kan høre med ein bekjent som er jordskiftedommer om han kan søke fram nokre.
Men ein kan jo lese gjennom den nye bruksordninga som kjem;
https://www.domstol.no/globalassets/upload/jordskifte/internett/publikasjoner/bruksordninger-for-veg---endelig-versjon2--kopi.pdf
Her står det bl.a om fordeling av både vedlikehold og vinterdrift.
"Utgangspunktet er at andelene blir bestemt på grunnlag av medeiernes påregnelige og forholdsmessige bruk av vegen"
men fordelinga kan jo godt være ulik for sommer og vintervedlikehold.
Og nå har vel ikkje TS sagt noko som helst om fordeling av faste og variable kostnader.
Poenget er at kvar part har rett til etter lova å kun dekke sin forholdmessige bruk, kor mykje av dette som er faste og variable kostnader er jo knakende likegydig.
Eg trur nok for dei fleste private er den faste delen 0, eg har brøytet i 25 år og har aldri hørt om oppmøtepris for private. Dei fleste rundt her kjører på timen utelukkende. Nokon har beredskap, men det er mest for offentlige veier.
Hvis vi skulle gått rent etter hvilken lengde hver enkelt benytter: Hver av de fem innerst i veien har nytteverdi av 100 m brøyting, dvs. 5*100 m nytteverdi, #6 har 25 m nytteverdi, totalt 525 m nytteveridi. Skulle da den sjette betale 25/525 = 1/21 av kostnaden?
Sett, rent hypotetisk, at allle de fem innerste brukerne drar bort hele vinteren; det skal brøytes kun de ytterste 25 m for den sjette brukeren. Vil veilaget få brøytingen den vinteren til fjerdedelen av prisen? Neppe. Det tar brøyteren mer enn fjerdedelen av tiden å klargjøre utstyr, komme seg til stedet, få oversikt over situasjonen, utføre jobben og komme seg hjem med utstyret. Han har samme kapitalkost og administrative utgifter; det er innbakt i timeprisen.
Selv om det er en flat timepris på regningen, er ikke tidsforbruket flatt i forhold til veilengden brøytet. Det er et fastledd + et veilengde-bestemt ledd - ikke angitt separat på regningen, men det er slik tidsforbruket faktisk er. Så det er ikke rimelig at #6 skal betale 1/21 og hver av de fem andre 4/21.
Både ut fra dette argumentet, og det prinsipielle at "Alle får samme tjeneste: Vei brøytet fram til huset", er det rimelig at man ikke betaler blindt etter kun veilengde. Så kan man innenfor dette krangle om hvordan fordelingen skal være.
Man kan si at f.eks. 800 kr er fastledd som deles likt på alle seks, mens 4200 kr fordeles i forholdet 1 + 5*4, dvs #6 betaler 133 + 200 = 333 kr, de fem andre betaler 133 + 800 = 933 kr.
Eller at 2900 er fastledd som deles likt, 2100 kr fordeles etter veilengde, så #6 betaler 483 + 100 = 583 kr, de fem betaler 483 + 400 = 883 kr.
Jeg ser på dette som ytterpunkter. Det som slår meg er av vi snakker om 250 kr forskjell for #5, 50 kr forskjell for de 5 andre. Det er jo småpenger! Vil noen virkelig riskere et godt naboforhold for en femtilapp? Eller et par hundrelapper?
Jeg tenderer selv sterkt i retning av at "Alle får brøytet vei til huset" er viktig, og ville foreslått fordelingen #2. Men legger huseier #6 opp til at dette skal bli en prinsipp-krangel, da ville jeg ofret femtilappen min for "husfreden", selv om min rettferdighets-følelse peker mot en jamnere fordeling.
At #6 må betale hårfint over tredelen av hva de andre betaler, selv om han bare har fjerdedelen av veien, må han finne seg i. Å få utstyr på plass, kjøre til/fra, kapitalkost og administrative kostnader, er et fastledd i timeforbruket som #6 ikke kan se bort fra, og kan ikke benekte at han kommer svært godt ut av det.