I situasjonskart vises alt dette, og derfor skjønner jeg ikke hvorfor det er vanskelig for saksbehandler å se dette. Mener vedkommende at det må hentes tillatelse fra vei avdeling for innkjøring til tomten?
For å svare på nabomerknaden må du få tegnet en situasjonsplan som viser bygninger, avkjørsel, parkering og snuplass på egen tomt. I tillegg stilles det formalkrav til hvilke andre opplysninger som skal fremgå på en situasjonsplan. Eksempel på dette kan du se her. På linken nederst kan du også se eksempeltegninger. Alt dette skal arkitekten din ha kontroll på. Har de ikke det har de ikke gjort jobben sin og du har ikke fått det du har krav på.
Naboens merknad og ditt tilsvar sendes inn sammen med søknaden til kommunen. Kopi av tilsvaret sendes også til naboen. Det skal ikke være ytterligere kommunikasjon mellom deg og naboen.
Hvis du får godkjent alt og kommer så langt at du skal sende inn byggesøknad må du søke om avkjøringstillatelse. Dette gjøres til Statens Vegvesen. De sørger for at den kommer frem til riktig instans. Kommunen kan stille krav i en delingssak at du må vise at avkjørings- og parkeringssituasjonen er løsbar før de gir tillatelse. Selv om du da ikke formelt søker om avkjøringstillatelse må du få utarbeidet de samme tegningene som viser dimensjoner, siktlinjer og avstander på avkjøring, parkering, snuplass osv.
I situasjonskart vises alt dette, og derfor skjønner jeg ikke hvorfor det er vanskelig for saksbehandler å se dette. Mener vedkommende at det må hentes tillatelse fra vei avdeling for innkjøring til tomten?
For å svare på nabomerknaden må du få tegnet en situasjonsplan som viser bygninger, avkjørsel, parkering og snuplass på egen tomt. I tillegg stilles det formalkrav til hvilke andre opplysninger som skal fremgå på en situasjonsplan. Eksempel på dette kan du se her. På linken nederst kan du også se eksempeltegninger. Alt dette skal arkitekten din ha kontroll på. Har de ikke det har de ikke gjort jobben sin og du har ikke fått det du har krav på.
Naboens merknad og ditt tilsvar sendes inn sammen med søknaden til kommunen. Kopi av tilsvaret sendes også til naboen. Det skal ikke være ytterligere kommunikasjon mellom deg og naboen.
Hvis du får godkjent alt og kommer så langt at du skal sende inn byggesøknad må du søke om avkjøringstillatelse. Dette gjøres til Statens Vegvesen. De sørger for at den kommer frem til riktig instans. Kommunen kan stille krav i en delingssak at du må vise at avkjørings- og parkeringssituasjonen er løsbar før de gir tillatelse. Selv om du da ikke formelt søker om avkjøringstillatelse må du få utarbeidet de samme tegningene som viser dimensjoner, siktlinjer og avstander på avkjøring, parkering, snuplass osv.
Hei, og takk for utfyllende svar. Jeg lurer på om følgende paragraf relevant for delesøknad? § 28-7.Den ubebygde del av tomta. Fellesareal Uteareal skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Uteareal for arbeidsbygg skal være universielt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet. Uteareal på tomta skal gjennom størrelse, utforming og beliggenhet mv. sikre forsvarlig oppholdssted i det fri for beboerne og i nødvendig utstrekning muliggjøre lek, rekreasjon, avkjørsel og parkering av biler, motorsykler, sykler o.l. Opparbeidet uteareal på tomta skal kunne brukes av alle innenfor tillatelsens formål. Kommunen kan godta at fellesareal avsettes for flere eiendommer. Det kan bestemmes i kommuneplanen at kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp for hver manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde. Innbetalte beløp kan bare benyttes til opparbeiding av offentlige parkeringsanlegg. Bestemmelsen i første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved bruksendring. Departementet kan gi forskrifter om rammene for anvendelse av denne bestemmelsen, herunder bruk av midler innbetalt etter tredje ledd.
Tror ikke folk helt henger med på hva du spør om. Det er liksom ikke logisk. Pbl er en ja lov. Er du innenfor er det per def ok. I en delingssak er det ikke stort utover minimum areal, adkomst, det at det vil være mulig å bygge en bolig der (kan vises ved en enkel skisse av tenkt bolig og parkering etc), og at området er tiltenkt fortetning sannsynligvis. Man trenger ikke rote seg ned i grøten utover det.
Vi må se reguleringsplan og kommuneplan hvis vi evt skal klare å gi noe mer info enn det TS allerede har fått fra diverse bidragsytere, men er enig med Børhaug
I delesaken skal vel bygningsavdelingen godkjenne atkomst, så det vil jo bli behandlet uavhengig av naboens kommentar. Du trenger ikke andre argumenter enn at «som vist i søknaden er det atkomst til eiendommen direkte fra veien eller over annen manns eiendom med tilhørende avtale om rettighet.
Forstår at det kan være vanskelig å finne alle ting en må sjekke. Men reguleringsplan og kommuneplan kan også inneholde konkrete ting en må passe på i tillegg. Derfor er det ikke så lett å lage uten at en har detaljer om dette også.
Tomtestørrelse Byggelinjer Utnyttelsesgrad Parkeringsforhold inkl muligheter for å snu Uteplass Universal utforming Reguleringsplan Kommuneplan Pant på eksisterende bygg og tomt (når det deles av så vi jo verdi her bli redusert).
Dette er bare i forhold til tomt etc. I tillegg kommer krav til selve huset.
Tilnlyst heftelse på en tomt for felles adkomst f.eks. kan hende kan løse noe men en må sjekke nøye regler om hva en må inkludere i utnyttelsesgrad eller ikke.
Universal utforming gjelder vel for tomter som skal brukes av offentlighet - som f.eks kjøpesenter areal?
Tror ikke folk helt henger med på hva du spør om. Det er liksom ikke logisk. Pbl er en ja lov. Er du innenfor er det per def ok. I en delingssak er det ikke stort utover minimum areal, adkomst, det at det vil være mulig å bygge en bolig der (kan vises ved en enkel skisse av tenkt bolig og parkering etc), og at området er tiltenkt fortetning sannsynligvis. Man trenger ikke rote seg ned i grøten utover det.
Du har et godt poeng. Så her er det bare å henvise til situasjonsplan med inntegnet tenkt løsning som tilfredstiller alle kravene i reguleringsplan og overordnet lovverk?
I situasjonskart vises alt dette, og derfor skjønner jeg ikke hvorfor det er vanskelig for saksbehandler å se dette. Mener vedkommende at det må hentes tillatelse fra vei avdeling for innkjøring til tomten?
For å svare på nabomerknaden må du få tegnet en situasjonsplan som viser bygninger, avkjørsel, parkering og snuplass på egen tomt. I tillegg stilles det formalkrav til hvilke andre opplysninger som skal fremgå på en situasjonsplan. Eksempel på dette kan du se her. På linken nederst kan du også se eksempeltegninger. Alt dette skal arkitekten din ha kontroll på. Har de ikke det har de ikke gjort jobben sin og du har ikke fått det du har krav på.
Naboens merknad og ditt tilsvar sendes inn sammen med søknaden til kommunen. Kopi av tilsvaret sendes også til naboen. Det skal ikke være ytterligere kommunikasjon mellom deg og naboen.
Hvis du får godkjent alt og kommer så langt at du skal sende inn byggesøknad må du søke om avkjøringstillatelse. Dette gjøres til Statens Vegvesen. De sørger for at den kommer frem til riktig instans. Kommunen kan stille krav i en delingssak at du må vise at avkjørings- og parkeringssituasjonen er løsbar før de gir tillatelse. Selv om du da ikke formelt søker om avkjøringstillatelse må du få utarbeidet de samme tegningene som viser dimensjoner, siktlinjer og avstander på avkjøring, parkering, snuplass osv.
Avkjøringstillatelse må foreligge før delesaken blir behandlet hos kommunen.
Når nabo ville dele så påpekte vi dårlige parkeringsforhold så det ville være fare for gateparkering siden de organiserte ting så de blokkerte muligheter for videre p areal ved innkjørsel. Vi ba derfor om at det ble innført p forbudt i gaten. Veine har en krapp kurve kombinert med stigning og høyere terreng i innersving så dårlige sikt forhold. Det er et par hus til hvor det er gjort dispensasjon fra reguleringsplan med antall boenheter og der er det utstrakt gate parkering. Derfor skrev vi at dette burde være et krav. Det ble ikke innvilget som noe krav men trolig har snø brøytere klaget siden det tidlig en vinter komm opp p forbudt skilt i første del av gaten så da må de ordne seg på det begrensede arealet de har satt av. (Blokkert resten av tomt med garasje og terrengforhold og form på tomt).
For å svare på nabomerknaden må du få tegnet en situasjonsplan som viser bygninger, avkjørsel, parkering og snuplass på egen tomt. I tillegg stilles det formalkrav til hvilke andre opplysninger som skal fremgå på en situasjonsplan. Eksempel på dette kan du se her. På linken nederst kan du også se eksempeltegninger. Alt dette skal arkitekten din ha kontroll på. Har de ikke det har de ikke gjort jobben sin og du har ikke fått det du har krav på.
Naboens merknad og ditt tilsvar sendes inn sammen med søknaden til kommunen. Kopi av tilsvaret sendes også til naboen. Det skal ikke være ytterligere kommunikasjon mellom deg og naboen.
Hvis du får godkjent alt og kommer så langt at du skal sende inn byggesøknad må du søke om avkjøringstillatelse. Dette gjøres til Statens Vegvesen. De sørger for at den kommer frem til riktig instans. Kommunen kan stille krav i en delingssak at du må vise at avkjørings- og parkeringssituasjonen er løsbar før de gir tillatelse. Selv om du da ikke formelt søker om avkjøringstillatelse må du få utarbeidet de samme tegningene som viser dimensjoner, siktlinjer og avstander på avkjøring, parkering, snuplass osv.
Hei, og takk for utfyllende svar.
Jeg lurer på om følgende paragraf relevant for delesøknad?
§ 28-7.Den ubebygde del av tomta. Fellesareal
Uteareal skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Uteareal for arbeidsbygg skal være universielt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet.
Uteareal på tomta skal gjennom størrelse, utforming og beliggenhet mv. sikre forsvarlig oppholdssted i det fri for beboerne og i nødvendig utstrekning muliggjøre lek, rekreasjon, avkjørsel og parkering av biler, motorsykler, sykler o.l. Opparbeidet uteareal på tomta skal kunne brukes av alle innenfor tillatelsens formål. Kommunen kan godta at fellesareal avsettes for flere eiendommer.
Det kan bestemmes i kommuneplanen at kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp for hver manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde. Innbetalte beløp kan bare benyttes til opparbeiding av offentlige parkeringsanlegg.
Bestemmelsen i første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved bruksendring.
Departementet kan gi forskrifter om rammene for anvendelse av denne bestemmelsen, herunder bruk av midler innbetalt etter tredje ledd.
Hvis ja, hva skal være aktuelt for dette?
Universal utforming gjelder vel for tomter som skal brukes av offentlighet - som f.eks kjøpesenter areal?
Du har et godt poeng. Så her er det bare å henvise til situasjonsplan med inntegnet tenkt løsning som tilfredstiller alle kravene i reguleringsplan og overordnet lovverk?
Avkjøringstillatelse må foreligge før delesaken blir behandlet hos kommunen.
Det tilfredsstiller kravet til §28-7 i pbl.