2,216
23
3
Lovbrudd i kommunen
5,111
Sørnorge
0
Dette har pågått en stund. Jeg har egentlig brukt tiden til å samle bevis. Nå kan jeg bevise om gjentatte dokumentforfalskninger (f.eks liten sammenheng mellom møtets innhold og møtereferatet), dokumentundragelse (dokumenter forsvinner fra saksmappa), trusler ("hvis du ikke signerer på dette dokumentet [som viser til vedlegg jeg ikke får lov å se] så kommer vi til å...") og løgner fra 5 saksbehandlere, team-leder og avdelingsleder. M.t.p at alle jeg har vært i kontakt med er av samme ulla, ser jeg ikke at politianmeldelse av enkeltpersoner er veien å gå. Det virker å være hele avdelingen som svikter.
Så hva gjør man med slikt? Anmelder man hele avdelingen eller kommunen? Kontakter man ordfører og spør om han vil gripe fatt i problemet med de ansatte?
I den gamle straffeloven fantes det flere paragrafer om offentlige ansatte som lyver i tjeneste. Hvor har dette blitt av etter innføringen av gjeldende straffelov?
Om dette skal turen til rettsystemet vil jeg ikke legge frem hva hvilken avdeling og kommune det gjelder. Man kan jo risikere at motparten googler.
Her er et eksempel på en typisk dialog i et møte (dette er en faktisk dialog nedskrevet fra lydopptak):
Saksbehandler1: Da minner jeg om at [pålegg]
Jeg: Det har dere aldri sagt noe om.
Saksbehandler2: Jo, det ble vi enige om i telefonen
Jeg: Det ble aldri nevnt i telefonsamtalen dere hadde meg meg. Kanskje dere blander sammen med noen andre?
Saksbehandler2: Vi har hele tiden vært tydelige på at det skal være slik
Jeg: Det har dere aldri nevnt, og det er helt uaktuelt. Jeg skal snakke med din overordnede nå.
Saksbehandler1: Hun er ikke her. Men det er det som er besluttet og slik blir det.
Jeg: Det skjer ikke. Gå og hent din overordnede
Saksbehandler1: Hun er ikke her.
Jeg: Da får du finne hennes overordnede. Jeg går ingen steder før jeg har snakket med en leder.
[....]
Tilslutt hentes konstituert avdelingsleder.
Jeg [gir en kort innføring i saken] ... og nå krever saksbehandlerne at [pålegg]
Leder: Nei det kan de ikke gjøre. Loven gir ingen hjemel for slikt
Jeg: Mens vi ventet på at du skulle komme i møtet nå har saksbehandler1 gjentatt dette flere ganger.
Saksbehandler1: Nei det har vi aldri sagt
Saksbehandler2: Du må ha missforstått
Jeg: Frem til [navn på leder] kom inn var dere veldig opptatte av å fortelle oss at dere HELE TIDEN HAR VÆRT TYDELIGE PÅ AT DET ER BESLUTTET at [pålegg]
leder: Nei, det er ikke tatt noen slik beslutning. Jeg vet ikke hvor du har fått det fra.
(Jeg har lydopptak av dette møtet, og telefonsamtalen saksbehandler viser til. Flere har fått høre opptakene, og det finnes ikke rom for at jeg kan ha missforstått.)
Surr fra saksbehandlerne har medført at jeg antagelig har brukt 3-sifret antall timer i kun surr.
Så hva gjør man med slikt? Anmelder man hele avdelingen eller kommunen? Kontakter man ordfører og spør om han vil gripe fatt i problemet med de ansatte?
I den gamle straffeloven fantes det flere paragrafer om offentlige ansatte som lyver i tjeneste. Hvor har dette blitt av etter innføringen av gjeldende straffelov?
Om dette skal turen til rettsystemet vil jeg ikke legge frem hva hvilken avdeling og kommune det gjelder. Man kan jo risikere at motparten googler.
Her er et eksempel på en typisk dialog i et møte (dette er en faktisk dialog nedskrevet fra lydopptak):
Saksbehandler1: Da minner jeg om at [pålegg]
Jeg: Det har dere aldri sagt noe om.
Saksbehandler2: Jo, det ble vi enige om i telefonen
Jeg: Det ble aldri nevnt i telefonsamtalen dere hadde meg meg. Kanskje dere blander sammen med noen andre?
Saksbehandler2: Vi har hele tiden vært tydelige på at det skal være slik
Jeg: Det har dere aldri nevnt, og det er helt uaktuelt. Jeg skal snakke med din overordnede nå.
Saksbehandler1: Hun er ikke her. Men det er det som er besluttet og slik blir det.
Jeg: Det skjer ikke. Gå og hent din overordnede
Saksbehandler1: Hun er ikke her.
Jeg: Da får du finne hennes overordnede. Jeg går ingen steder før jeg har snakket med en leder.
[....]
Tilslutt hentes konstituert avdelingsleder.
Jeg [gir en kort innføring i saken] ... og nå krever saksbehandlerne at [pålegg]
Leder: Nei det kan de ikke gjøre. Loven gir ingen hjemel for slikt
Jeg: Mens vi ventet på at du skulle komme i møtet nå har saksbehandler1 gjentatt dette flere ganger.
Saksbehandler1: Nei det har vi aldri sagt
Saksbehandler2: Du må ha missforstått
Jeg: Frem til [navn på leder] kom inn var dere veldig opptatte av å fortelle oss at dere HELE TIDEN HAR VÆRT TYDELIGE PÅ AT DET ER BESLUTTET at [pålegg]
leder: Nei, det er ikke tatt noen slik beslutning. Jeg vet ikke hvor du har fått det fra.
(Jeg har lydopptak av dette møtet, og telefonsamtalen saksbehandler viser til. Flere har fått høre opptakene, og det finnes ikke rom for at jeg kan ha missforstått.)
Surr fra saksbehandlerne har medført at jeg antagelig har brukt 3-sifret antall timer i kun surr.
Derimot må du ha veldig gode argumenter og bevis for anklagene dine, for dette er ganske dramatiske påstander.
Husk at du HAR lov til å ta opp samtaler i det skjulte, dersom du er en del av samtalen. De kan nok prøve seg på å nekte deg å bruke det, kommunen, men dette er altså fullt lovlig. Om det er helt gyldig som bevis i en straffesak er noe annet, men de som hører det, kan aldri helt glemme det...
Kim
Skjer det fortsatt ingenting så vil lydopptaket du referer til være nok til at avisen vil kaste seg over det.
Kim
De ovennevnte påstandene (dokumentforfalsking, trusler, etc) er brudd på straffeloven, og politiet kan straffeforfølge.
Som sagt er dette grove anklager, og de kan også utmåles straff til den som legger frem falske anklager av denne karakteren.
Jo, det må være et mål å ta folk som lyver. Jeg har vært i samme situasjon der det ble påstått at jeg hadde fått informasjon i en telefonsamtale som aldri fant sted. Jeg slet i to år og ba om ny saksbehandler da hun ikke var i stand til å behandle saken. Dette kravet ble verken besvart eller etterkommet.
Er det ikke mulig for deg å bare levere en grundig søknad som ķommunen må behandle? Hvis behandlinga her inneholder feil kan du klage til fylkesmannen, som generelt er oppegående. Du kan jo også la deg hjelpe av advokat slik at søknad og klage blir gjort best mulig ut fra reglene som skal gjelde.
Som Bifsak er inne på, en må holde det egentlige målet i sikte, ikke la seg distrahere.
Jeg har enormt mange timer med lydopptak. Om dette publiseres blir det en historisk slakt av kommunal saksbehandling. Jeg har snakket med advokater som ikke vil ta i saken. Jeg misstenker at de har kommunen som kunde, og ikke minst har det blitt så hinsides mye sakspapir at de ikke har tid til å lese igjennom. I min tilnærming til advokater er jeg også veldig tilbakeholden med hvilken informasjon jeg gir. Jeg vil finne en advokat jeg kan stole på før jeg slipper detaljer.
Mitt mål er å få retta opp denne avdelingen. Mitt største ønske er at alle som har hatt kontakt med denne avdelingen skal tilskrives og informeres om denne saken, og hvis de føler seg dårlig behandlet skal kommunen dekke alle deres utgifter i forbindelse med gjenopptakelse av saken deres, og da med retten som kontrollinstans. Jeg regner med at det kan bli veldig mye arbeid for både kommunen og retten.
De har et veldig dårlig rykte. Jeg hadde hørt det ryktet på forhånd og har opptak av absolutt alt bortsett fra den første telefonsamtalen og det aller første møtet.
Selv vil jeg ha advokathonorar for all tid som har gått med til dette, samt nedskriving av referat fra alle opptakene som skal arkiveres i saksmappa, samt at samtlige dokumenter forfattet av disse personene skal få merkes med at forfatter av dokumentet er misstenkt for dokumentforfalsking og løgn til egen vinning. Dette har nok kostet meg noen hundre tusen i tapt arbeidsfortjeneste, og jeg har fortsatt å la det gå med tanke på at jeg ser dette som en viktig samfunnssak - la de holde på med løgnene og lovbruddene sine, dokumentere det til det er stort nok til at det garantert blir en stor sak når det slippes ut.
Internett er fullt av historier som den jeg har opplevd. Det unike her er at jeg har det dokumentert.
Etter gammel straffelov er det mange paragrafer som er brutt. Strafferamme opptil 5 år fengsel. Utfordringen er at disse paragrafene er borte fra ny straffelov. En advokat jeg snakket med sier at de paragrafene som ble fjernet er dekket av andre lover. Men disse har jeg ikke klart å finne. Jeg håper det finnes noen her som har oversikt over slikt.
For å ikke avsløre saken trekker jeg frem noen "milde" paragrafer fra straffeloven 1902 som er brutt. Det var en ganske fin beskrivelse her.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2007-2008/otprp-nr-8-2007-2008-/9/17.html?id=488249
Hvilke paragrafer dekker disse lovbruddene etter at det kom ny straffelov?
Det siste som har skjedd i saken var at det kom et nytt pålegg. Jeg svarte da skriftlig at jeg vil ha en skriftlig redegjørelse for pålegget og et møte med avdelingsleder. (Leder er nå tilbake fra permisjon. Den konstituerte lederen har sluttet.) Dagen etter at de mottok brevet fikk jeg telefon der en ny sakbehandler forteller at jeg kan få møte med teamleder. Jeg sier at jeg ikke gjør noe med saken før avdelingsleder har tatt kontakt for å avtale et møte for å snakke om diverse lovbrudd begått i avdelingen mens vedkommende var i permisjon. Jeg blir da truet med at saksbehandlere vil komme på "uanmeldte hjemmebesøk". I dag har to "gamle" saksbehandlere gjort alvor av trusselen. De banket ikke på. De ble stående i hagen, ca 3m fra husveggen og stirre. Barn som lekte i hagen ble livredd. Jeg gikk da ut med videokamera i rettet mot dem og fortalte vennlig men bestemt at de ikke var velkomne her. Jeg har bedt om møte med avdelingslederen og all annen kommunikasjon med avdelingen vil bli avvist.
med barnefordeling å gjøre... eller har jeg feil... siden du med vilje uansett hvor detaljert du skriver er
veldig nøye med å unngå hva det dreier seg om, så er det nesten umulig å uttale seg.