Poenget var at erstatning ikke står i forhold til verdien av tomt. Mange ganger blir tomtgrensen rett og slett bare justert slik at grensen passer det som er bygd. Grensejustering..Uten at den fornærmede får noe som helst. Det er jo den fornærmede burde bestemt verdien, eller få tilbakeført sin egen eiendom..
Kommunen har gode hjemler til å godkjenne noe de ikke behøver å godkjenne, og kan godt finne på å gjøre det til tross for at det har vært jukset. Men generelt skal man ikke høre på synsere som påstår at du må finne deg i småkriminelle naboer bare fordi du flyttet dit etter dem.
Her er et forslag med en viss underholdningsverdi. 1: hent ut naboens godkjente tegninger fra kommunen. 2: prosjekter et bygg så nær inntil nabogrensen som du etter de tegningene skal ha lov til. 3: søk.
Endel av det Keal skriver er nok litt synsing og ikke fakta som blant annet at om man ikke klager innen klagefristen utløp ved oppføringen av ett nytt bygg som i ettertid viser seg å være en oppføring der utbygger har bygd større eller anderledes enn han har søkt om så har man ikke rett til å klage.
Jeg uttrykte meg vel på langt nær SÅ firkantet og absolutt og altomfattende! Når du har en klagefrist i byggesaker, er det på planer som ikke er satt ut i livet, og de fristene betyr noe: Når den fristen utløper, kan jeg ikke lenger ombestemme meg for om jeg vil godta det naboen ønsker å gjøre. Jeg må bestemme meg innen fristen.
Det jeg kan klage på innenfor fristen men ikke klage på etterpå er klart og tydelig definert, og det gjelder absolutt ikke "småkriminelle naboer" og "at folk skal bare gjøre som de vil".
La meg ta et konkret eksempel fra mitt eget naboforhold: Loven sier at bygg skal stå minst fire meter fra eiendomsgrense. Naboen min ville for 8-10 år siden sette opp garasjen to meter fra grensen, og kommunens vedtak om dispensasjon ble send til meg, med en klagefrist. Jeg klaget ikke innen fristen, så ingen grunn til å protestere på naboens garasje, og den ble bygget.
Men selv om den står nærmere grensen en det loven sider, kan ikke jeg komme i dag, årevis etter at jeg unnlot å protestere, og banke lovteksten i bordet, kalle min nabo en kjeltring som lovstridig tar seg til rette, og kreve garasjen revet.
I framtida: Om jeg selger huset mitt, kan ikke den nye eieren komme fem år etter salget og kreve garasjen revet fordi han ikke har gått med på vedtaket om dispensasjon. Han kan ikke komme fen år etter salget og kreve erstatning for at eiendommen har mindre verdi enn den ville hatt uten naboens garasje så nær. Da han la inn et bud på huset vurderte han hva han ville betale for huset slik det sto der, med naboens garasje. Hvis eiendommen er mindre verd pga. garasjen fem år etter salget, da var den også mindre verd ved salget. Da burden han ha betalt en lavere pris.
Hvis TS har fortalt hele historien, alle sider ved den, er i prinsippet hans sak lik med den som kjøper huset mitt og fem år etterpå begynner å snakke om å ta seg til rette, gjøre som de vil. Kanskje avstanden er 53 cm, ikke 200 cm, men det gjør ingen prinisipiell forskjell.
Det vil si, det kan være ganske identisk. Hvis kommunen har orden i sysakene sine, og det bør de ha, oppdager de at det settes opp to etasjer der de har gitt tillatelse til én. De oppdager at det settes opp dobbelt så stort areal som det tillatelsen lyder på. De oppdager avstanden til naboeiendom ikke lenger er 400 cm men 53 cm. Hvis kommunen har orden og kontroll, da er sakene ganske like. Vesentlige prinsipelle forskjeller forutsetter at kommunen har rotet, eller usedvanlig mangefull oppfølging.
TS har hørt sagt at naboen søkte om et mindre tilbygg, men det er på "han har sagt"-nivå. Det kan f.eks. ha vært en skisse som ble diskutert over hagegjerdet, med et lite en-etasjes tilbygg. Så kommer nabovarselet, med en tegning som viser tilbygget slik det står i dag, med 'Dette har vi jo snakket om, jeg har jo gitt deg lov til det. Har du en penn så skal jeg undertegene med det samme' - uten å kikke på de nye tegningene.
Dernest: Da tilbygget ble satt opp ble det godtatt uten at noen foretok seg noe, og slik har det stått i noen år. Det virker svært sannsynlig at daværende eier godtok bygging nærmere grensa, og det vil i så fall finnes i dokumentene så snart de finnes fram. Også det kan det hende at var blitt pratet om over hagegjerdet, da med tanke på et lite tilbygg. Så, i nabovarselet, er det detaljerte kart der alle kan se hvor nært grenden det kommer, men daværende eier sjekket ikke tegningene. Eller, han kan ha oppdaget det, helt eller delvis, men ikke ønsket å stikke kjepper i hjulene for en god nabo, ønsket å beholde et godt forhold, og har sagt til seg selv 'Jaja, vi får vel godta det, da'.
Hadde dette vært på 1950-60-tallet ville jeg ikke hatt det minste problem med å tro på at en del kommuner kunne være lemfeldige i sin handtering av byggesaker at det ikke behøvde å være så mye sammenheng mellom innvilget søknad og oppført bygg, og i det hele tatt dokumentasjon av både vedtak og klager og det ene med det andre. I vårt årtusen har jeg inntrykk av at norske kommuner jamnt over er ganske profesjonelle i saksbehandlingen, og dessuten er lovverket i dag adskillig mer detaljert. Hvis det anno 2016 finnes norske kommuner som drives så amatørmessige at de ikke kan hoste opp papirer på en byggetillatelse, da bør de settes under administrasjon... (Ikke økonomisk, slik vi vanligvis tenker på det, men faglig sett.)
Det er selvsagt den mulighet at det ikke er på dokument-siden det har sviktet, og at kommunen overhodet ikke vet at det har stått et hus (/tilbygg) der i diverse år. Men også det viser en betydelig svikt i kommunens kontrollrutiner, at ingen tilsynsmyndigheter f.eks. feiervesen, tilsyn med el-opplegg etc. har oppdaget at det kartet over huset ikke stemmer overens med terrenget. I så fall bør kommunen selv ta intiativ til å få revet bygg som er oppført uten tillatelse - og ta opp sine kontrollrutiner til grundig evaluering.
Ble naboens tilbygg ferdigstilt i i år 2008? I så fall: Når var det du overtok eiendommen din?
Overtok du eiendommen i år 2008? I så fall: Når ble naboens tilbygg ferdigstilt?
Jeg synes det virker underlig at en kommune ikke på null komma null kan skaffe alle relevante dokumenter for en byggesak som bare er åtte år gammel. Det er praktisk talt "i går", og vi lever i en verden med formelle prosedyrer og dokumenter og lovbestemmelser for allverdens former for saksbehandling. Er du 100% sikker på at du har fått tak i rette instans på kommunen - ikke bare en som (kanskje med rette) har sagt at 'Dette kan ikke vi her på dette kontoret hjelpe deg med', og nevnt et annet kontor du må gå til?
Du sier også at du har 'tittet på kartverket, uten å fortelle hvilket kartverk. Selv om vi i dag er vant med at opplysninger på Internett kan oppdateres over natta, er det fortsatt mye rart som ikke oppdateres så ofte. Jeg blir litt mistenksom når det er noe som er minst åtte år gammelt (enten det er ferdigstilling av tilbygget eller når du overtok din eiendom): Kart oppdateres ut fra flyfoto, ikke ut fra byggetillatelser. Kartene du har brukt er basert på flyfoto som er mer enn åtte år gamle.
I kommunens tekniske etat arbeider man med kartbaser der man naturligvis ikke tar nye flyfoto for hvert hus som blir satt opp; der tegnes husene inn ut fra geometriske koordinater. Men ingen norsk kommune har et etterslep på minst åtte år i registrering av slike data!
Du sier at 'det eneste som ble skrevet under på var et nabovarsel ikke noe annet' - og da høres det jo ut som at ting faktisk er inne i dokument-mølla. Da virker det litt underlig om det ikke, minst åtte år senere, skulle ha kommet inn på kommunens tekniske kart. Er det virkelig disse du har sjekket, eller har du sjekket noe annet som ikke er på langt nær like oppdatert?
Har du dette nabovarselet? Kjenner du innholdet? Kan du dokumentere at byggesøknaden gjaldt 15 kvm i én etasje? Kan du dokumentere hvor langt fra tomtegrensa tilbygget 'skulle' ha ligget, ihht. byggesøknad og nabovarsel? Hvis det stemmer at kommunen ikke kan hoste opp noen papirer, og du selv ikke har kopi av nabovarselet, og han som nå er din nabo kontakter sin selger, han som satte opp tilbygget, og denne bedyrer at alt var varslet, og alt ble godkjent av naboen (det vil her si av TS sin far)... Uten noen papirer, men med minst åtte år uten at noen har reagert, stiller nok naboen relativt sterkt om det utvilker seg til en juridisk konflikt.
Fortsatt er jeg nysgjerrig på hva du vil bruke informasjonen til!
Du sier at du 'bare vil vite om det er lovlig', 'Det eneste jeg vil vite er om dette er godkjent av kommunen'. Hvorfor vil du vite det? Bare for å ha en brekkstang i bakhånd, i tilfelle det skulle bli noen konflikt mellom dere i framtida? Sett at kommunen svarer: 'Jepp! Vi har sjekket opp papirene, og daværende eier av din eiendom undertegnet uten innsigelser nabovarsel der alt sammen gikk klart fram, akkurat slik det ble bygget'. Det virker ikke på deg som at din reaksjon da vil være 'OK, da er det greit - jeg ville bare ha det sjekket opp!'
Ellers kan jeg tenke meg to grunner til at du vil vite det: Enten ønsker du å få tilbygget revet. Eller du ser en mulighet for å presse penger av naboen: Ditt tilbygg reduserer verdien av min eiendom med en halv million, og derfor krever jeg at du betaler meg en halv million, men da skal du få la tilbygget stå!
Hvis du sier at 'tilbygget kan godt få stå, bare jeg får en slump penger', da forteller du rett ut at tilbygget slett ikke er til noen vesentlig ulempe for deg, men at du forsøker å bruke det som brekkstang - ikke særlig sympatisk, om jeg får si det slik. Dessuten risikerer du at naboen svarer 'Ikke f om du skal få en halv millon av meg - jeg river det ned og utvider istedet mot naboen på den andre siden! Han er en grei og hyggelig kar!'
Eller for å tenke seg en tredje mulighet: Hva om nåværende nabo går til forrige nabo, han som satte opp tilbygget, og kommer tilbake med med beskjed derfra: 'Ja, det er helt riktig at tllbygget reduserer verdien av nabotomta [dvs. TS sin tomt] - det ble fullt ut anerkjent dengang tilbygget ble satt opp, og daværende nabo [dvs. TS sin far] fikk utbetalt en kompensasjon for det i rede penger'. Det som har å gjøre med verdi-reduksjon er opp og avgjort, og innbakt i verdien av de to eiendommene. Alternativet: Er det noen som mener seriøst at det umulig kan være endelig gjort opp, og aldri kan gjøres opp? Dvs. at TS kan kreve kompensasjon fra nåværede nabo for redusert verdi, og hvis det kommer inn nye eiere av nabotomta om et par kan han kreve kompensasjon også fra dem, og senere fra tredje runde med nye eiere, fjerde runde, femte runde med eiere? Blir aldri verdireduksjonen av TS sin eiendom innbakt i eiendommen, den kan alltid kreves kompensert for, på nytt og på nytt, fra nye naboer? Det høres absurd ut! Men hvis det er slik at TS nå kan kreve kompensasjon, hva er spesielt for akkurat denne gangen? Det er årevis siden tilbygget kom opp. Det er nye eiere på begge sider. Hvorfor akkurat nå, men ikke forrige gang og ikke neste gang?
TS ser ut til å ha konklusjonen klar, uansett hva formelle papirer måtte vise: 'Ettersom jeg skjønner da kan man egentlig gjøre hva mann vil uten konsekvenser'. Hvis nå tillatelsen foreligger, både fra kommune og naboer, da blir denne uttalelsen en grunnløs insinuasjon. Hvis TS mener alvorlig at alt han ønsker er å få slått fast om lover og regler har blitt fulgt, og så slå seg til ro med det selv om lover og regler ikke er fulgt, da slutter han jo seg selv til de som lar andre 'gjøre hva mann vil uten konsekvenser'.
- - -
I utgangspunktet virket dette som en sak der jeg hadde mye sympati for TS. Etterhvert kommer det fram et antall halvkvedede viser og høyst uklare punkter, og jeg begynner å lure sterkt på hva TS ønsker å oppnå. Jeg skulle ønske han snakket rett ut. Fortalte hvilke konsekvenser han ser for seg av at a) alle dispensasjoner og godkjenninger fra naboer (inkl. TS sin far) er på plass), b) godkjennninger/dispensasjoner er på plass, men tilbygget er ikke satt opp i henhold til disse, eller c) det foreligger ingen godkjenning overhodet; tilbygget et satt opp i all hemmelighet for kommunen.
For a, b og c, hva skal være de praktiske konsekvenser for naboen, og for TS?
Det er så mye uklart her at jeg har fått ganske blandede følelser, og har blitt usikker på om vi faktisk får høre den hele og fulle historien.
Når du har en klagefrist i byggesaker, er det på planer som ikke er satt ut i livet, og de fristene betyr noe: Når den fristen utløper, kan jeg ikke lenger ombestemme meg for om jeg vil godta det naboen ønsker å gjøre. Jeg må bestemme meg innen fristen.
Jeg lurer på hva det var i "der utbygger har bygd større eller anderledes enn han har søkt om" som var så vanskelig å lese.
Gå til kommunens innsynsløsning og les tillatelsen og se på tegingene. Da kan du selv se hva som er godkjent og om dette er det som faktisk er bygget.
Kommunen svarer nok ikke på alle hendvendelser som "er mitt hus godkjent?", "er naboens hus godkjent?" osv. Da hadde de ikke hatt tid til å saksbehandle. De henviser ofte til å sin innsynsløsning, så kan man sjekke selv.
Det er også kommunen som bestemmer hvilke ulovligheter de skal forfølge. Dette kan hjemles direkte i loven. Folk kan derfor ikke kreve at kommunen tar tak i alle ulovligheter.
Kommunen sjekker helele ikke flyfoto eller andre oppfateringer for å "se om det har oppstått noe ulovlig". Mange kommunen baserer sitt ulovlighetstilsyn kun på henvendelser fra naboer osv.
Så i noen tilfeller så går det ut over meg at naboen har bygget mye større enn de har søkt om. Ja det er jo Norge vi bor i så ingenting forundrer meg
Det er i Norge stort sett alltid den som gjør som han vil som vinner, slik at det med alt. Det skulle vært slik at hvis man bygde for nært nabogrensa ulovlig så skulle det rives uansett, det skulle ikke vært nubbsjangs til å komme utenom rivning. Men siden det ikke er noen helt firkanta lover og regler på dette så vil han som har bygd ulovlig stort sett alltid vinne siden det er en stor ulempe å rive, straffen han får er kanskje dobbelt gebyr hvis han har bygd større enn det han fikk lov til siden han da kanskje må søke på nytt. Det er desverre liten sjangs for at du kommer noen vei med dette, men lykke til og håper rettferdigheten vinner og at naboen din må rive. Kan jo ta ett annet eksempel fra virkeligheten, vi fikk ikke lov til å bygge forhøyet garasje slik at vi kunne ha ett fullverdig rom over denne, begrunnelsen var at det ikke skulle være slike garasjer i området. Noen andre i området bygde en garasje med rom over, dette kostet dem kun dobbelt gebyr i straff. Det hjelper nok også å enten ha mye penger eller kjenne noen i kommunen.
Problemet med firkantede regler uten nubbsjans til å komme utenom riving er noe vi ønsker når vi, naboen eller slektningen står på den ene siden - men slett ikke når vi står på den andre siden.
Ta et par eksempler: I Trondheim har en rekke hytter ved Jonsvannet blitt utvidet til helårsboliger. Kommunen har i mange år krevd dem tilbakeført til hytte-status, og at folk må flytte ut. Det har ikke lyktes med formelle tiltak, nå brukes det fysisk makt for å kaste folk ut. Men står Trondhjemmere flest og jubler: Hurra! til kommunens utkastere? Slett ikke! Hvis du har én eneste kamerat, kollega eller slektning som bor i det området, da spytter du på kommunepolitikerne og skjeller dem ut for maktbruk, brutalitet og uten evne til å ta menneskelige hensyn. For en generasjon siden var det samme utvikling på Lian; da våget ikke politikerne bruke like mye makt - det var så mange Trondhjemmere som drømte om en gang å få seg noe tilsvarende at det ikke var gjennomførbart å kjøre noen hard linje.
Eller på Hvaler: Står naboene og jubler når ei ulovlig oppført hytte blir jevnet med jorda? Det er ikke akkurat mitt inntrykk. Stort sett blir enhver som nikker fornøyd betraktet som super-misunnelig på de som har hytte på Hvaler, en som gotter seg over hytteeierens "ulykke". Det samme gjelder i og for seg i mange hytte/strand-områder: Hvis du har lyst til å bygge om sjøboden din til ei hytte, stiller du mye sterkere hvis tolv andre sjøboder er bygget om til hytter uten at noen har reagert. Selv om ombyggingen er ulovlig vil du heller at politikerne skal overse det, slik at du kan gjøre det samme selv. I slike saker kaller vi håndheving av lover og regler for "typisk norsk barnepikementalitet".
Slik er det på en rekke felter. På veien: Hvis politiet stoppet enhver som lå 0,5 km/t over fartsgrensa ville det blitt et ramaskrik. Hvis ethvert forsøk på urettmessig å redusere sin egen skatt ble behandlet som et underslag. Hvis alt arbeide utført av lesere av dette forum som går ørlitegrann utenfor det du har lov til å gjøre selv, f.eks. på elektriske intallasjoner, ble behandlet som svindel. Hvis... Hvis det er noe som er typisk norsk, er det vel å krysse fingrene for at det ikke blir oppdaget, men blir du tatt, så setter du opp et fårete smil: "Det må da være lov å prøve seg!". I svært mange situasjoner mener mannen i gata at det skal være lov å prøve seg!
Det er jo bare bra at de blir kastet ut fra hytter hvis det ikke er godkjent som helårsbolig, hvorfor skulle det ikke være bra at kommunen står på sitt og ikke gir etter? Det skal ikke være slik at de som er sleipest er de som får mest, det er helt galt, men med dine eksempler så viser det seg jo at det jeg sa er helt sant, gir man f. så skal det liksom fikse seg. Er det bra?
Her er et forslag med en viss underholdningsverdi.
1: hent ut naboens godkjente tegninger fra kommunen.
2: prosjekter et bygg så nær inntil nabogrensen som du etter de tegningene skal ha lov til.
3: søk.
Jeg uttrykte meg vel på langt nær SÅ firkantet og absolutt og altomfattende! Når du har en klagefrist i byggesaker, er det på planer som ikke er satt ut i livet, og de fristene betyr noe: Når den fristen utløper, kan jeg ikke lenger ombestemme meg for om jeg vil godta det naboen ønsker å gjøre. Jeg må bestemme meg innen fristen.
Det jeg kan klage på innenfor fristen men ikke klage på etterpå er klart og tydelig definert, og det gjelder absolutt ikke "småkriminelle naboer" og "at folk skal bare gjøre som de vil".
La meg ta et konkret eksempel fra mitt eget naboforhold: Loven sier at bygg skal stå minst fire meter fra eiendomsgrense. Naboen min ville for 8-10 år siden sette opp garasjen to meter fra grensen, og kommunens vedtak om dispensasjon ble send til meg, med en klagefrist. Jeg klaget ikke innen fristen, så ingen grunn til å protestere på naboens garasje, og den ble bygget.
Men selv om den står nærmere grensen en det loven sider, kan ikke jeg komme i dag, årevis etter at jeg unnlot å protestere, og banke lovteksten i bordet, kalle min nabo en kjeltring som lovstridig tar seg til rette, og kreve garasjen revet.
I framtida: Om jeg selger huset mitt, kan ikke den nye eieren komme fem år etter salget og kreve garasjen revet fordi han ikke har gått med på vedtaket om dispensasjon. Han kan ikke komme fen år etter salget og kreve erstatning for at eiendommen har mindre verdi enn den ville hatt uten naboens garasje så nær. Da han la inn et bud på huset vurderte han hva han ville betale for huset slik det sto der, med naboens garasje. Hvis eiendommen er mindre verd pga. garasjen fem år etter salget, da var den også mindre verd ved salget. Da burden han ha betalt en lavere pris.
Hvis TS har fortalt hele historien, alle sider ved den, er i prinsippet hans sak lik med den som kjøper huset mitt og fem år etterpå begynner å snakke om å ta seg til rette, gjøre som de vil. Kanskje avstanden er 53 cm, ikke 200 cm, men det gjør ingen prinisipiell forskjell.
Det vil si, det kan være ganske identisk. Hvis kommunen har orden i sysakene sine, og det bør de ha, oppdager de at det settes opp to etasjer der de har gitt tillatelse til én. De oppdager at det settes opp dobbelt så stort areal som det tillatelsen lyder på. De oppdager avstanden til naboeiendom ikke lenger er 400 cm men 53 cm. Hvis kommunen har orden og kontroll, da er sakene ganske like. Vesentlige prinsipelle forskjeller forutsetter at kommunen har rotet, eller usedvanlig mangefull oppfølging.
TS har hørt sagt at naboen søkte om et mindre tilbygg, men det er på "han har sagt"-nivå. Det kan f.eks. ha vært en skisse som ble diskutert over hagegjerdet, med et lite en-etasjes tilbygg. Så kommer nabovarselet, med en tegning som viser tilbygget slik det står i dag, med 'Dette har vi jo snakket om, jeg har jo gitt deg lov til det. Har du en penn så skal jeg undertegene med det samme' - uten å kikke på de nye tegningene.
Dernest: Da tilbygget ble satt opp ble det godtatt uten at noen foretok seg noe, og slik har det stått i noen år. Det virker svært sannsynlig at daværende eier godtok bygging nærmere grensa, og det vil i så fall finnes i dokumentene så snart de finnes fram. Også det kan det hende at var blitt pratet om over hagegjerdet, da med tanke på et lite tilbygg. Så, i nabovarselet, er det detaljerte kart der alle kan se hvor nært grenden det kommer, men daværende eier sjekket ikke tegningene. Eller, han kan ha oppdaget det, helt eller delvis, men ikke ønsket å stikke kjepper i hjulene for en god nabo, ønsket å beholde et godt forhold, og har sagt til seg selv 'Jaja, vi får vel godta det, da'.
Hadde dette vært på 1950-60-tallet ville jeg ikke hatt det minste problem med å tro på at en del kommuner kunne være lemfeldige i sin handtering av byggesaker at det ikke behøvde å være så mye sammenheng mellom innvilget søknad og oppført bygg, og i det hele tatt dokumentasjon av både vedtak og klager og det ene med det andre. I vårt årtusen har jeg inntrykk av at norske kommuner jamnt over er ganske profesjonelle i saksbehandlingen, og dessuten er lovverket i dag adskillig mer detaljert. Hvis det anno 2016 finnes norske kommuner som drives så amatørmessige at de ikke kan hoste opp papirer på en byggetillatelse, da bør de settes under administrasjon... (Ikke økonomisk, slik vi vanligvis tenker på det, men faglig sett.)
Det er selvsagt den mulighet at det ikke er på dokument-siden det har sviktet, og at kommunen overhodet ikke vet at det har stått et hus (/tilbygg) der i diverse år. Men også det viser en betydelig svikt i kommunens kontrollrutiner, at ingen tilsynsmyndigheter f.eks. feiervesen, tilsyn med el-opplegg etc. har oppdaget at det kartet over huset ikke stemmer overens med terrenget. I så fall bør kommunen selv ta intiativ til å få revet bygg som er oppført uten tillatelse - og ta opp sine kontrollrutiner til grundig evaluering.
HVA er åtte år siden?
Ble naboens tilbygg ferdigstilt i i år 2008? I så fall: Når var det du overtok eiendommen din?
Overtok du eiendommen i år 2008? I så fall: Når ble naboens tilbygg ferdigstilt?
Jeg synes det virker underlig at en kommune ikke på null komma null kan skaffe alle relevante dokumenter for en byggesak som bare er åtte år gammel. Det er praktisk talt "i går", og vi lever i en verden med formelle prosedyrer og dokumenter og lovbestemmelser for allverdens former for saksbehandling. Er du 100% sikker på at du har fått tak i rette instans på kommunen - ikke bare en som (kanskje med rette) har sagt at 'Dette kan ikke vi her på dette kontoret hjelpe deg med', og nevnt et annet kontor du må gå til?
Du sier også at du har 'tittet på kartverket, uten å fortelle hvilket kartverk. Selv om vi i dag er vant med at opplysninger på Internett kan oppdateres over natta, er det fortsatt mye rart som ikke oppdateres så ofte. Jeg blir litt mistenksom når det er noe som er minst åtte år gammelt (enten det er ferdigstilling av tilbygget eller når du overtok din eiendom): Kart oppdateres ut fra flyfoto, ikke ut fra byggetillatelser. Kartene du har brukt er basert på flyfoto som er mer enn åtte år gamle.
I kommunens tekniske etat arbeider man med kartbaser der man naturligvis ikke tar nye flyfoto for hvert hus som blir satt opp; der tegnes husene inn ut fra geometriske koordinater. Men ingen norsk kommune har et etterslep på minst åtte år i registrering av slike data!
Du sier at 'det eneste som ble skrevet under på var et nabovarsel ikke noe annet' - og da høres det jo ut som at ting faktisk er inne i dokument-mølla. Da virker det litt underlig om det ikke, minst åtte år senere, skulle ha kommet inn på kommunens tekniske kart. Er det virkelig disse du har sjekket, eller har du sjekket noe annet som ikke er på langt nær like oppdatert?
Har du dette nabovarselet? Kjenner du innholdet? Kan du dokumentere at byggesøknaden gjaldt 15 kvm i én etasje? Kan du dokumentere hvor langt fra tomtegrensa tilbygget 'skulle' ha ligget, ihht. byggesøknad og nabovarsel? Hvis det stemmer at kommunen ikke kan hoste opp noen papirer, og du selv ikke har kopi av nabovarselet, og han som nå er din nabo kontakter sin selger, han som satte opp tilbygget, og denne bedyrer at alt var varslet, og alt ble godkjent av naboen (det vil her si av TS sin far)... Uten noen papirer, men med minst åtte år uten at noen har reagert, stiller nok naboen relativt sterkt om det utvilker seg til en juridisk konflikt.
Fortsatt er jeg nysgjerrig på hva du vil bruke informasjonen til!
Du sier at du 'bare vil vite om det er lovlig', 'Det eneste jeg vil vite er om dette er godkjent av kommunen'. Hvorfor vil du vite det? Bare for å ha en brekkstang i bakhånd, i tilfelle det skulle bli noen konflikt mellom dere i framtida? Sett at kommunen svarer: 'Jepp! Vi har sjekket opp papirene, og daværende eier av din eiendom undertegnet uten innsigelser nabovarsel der alt sammen gikk klart fram, akkurat slik det ble bygget'. Det virker ikke på deg som at din reaksjon da vil være 'OK, da er det greit - jeg ville bare ha det sjekket opp!'
Ellers kan jeg tenke meg to grunner til at du vil vite det: Enten ønsker du å få tilbygget revet. Eller du ser en mulighet for å presse penger av naboen: Ditt tilbygg reduserer verdien av min eiendom med en halv million, og derfor krever jeg at du betaler meg en halv million, men da skal du få la tilbygget stå!
Hvis du sier at 'tilbygget kan godt få stå, bare jeg får en slump penger', da forteller du rett ut at tilbygget slett ikke er til noen vesentlig ulempe for deg, men at du forsøker å bruke det som brekkstang - ikke særlig sympatisk, om jeg får si det slik. Dessuten risikerer du at naboen svarer 'Ikke f om du skal få en halv millon av meg - jeg river det ned og utvider istedet mot naboen på den andre siden! Han er en grei og hyggelig kar!'
Eller for å tenke seg en tredje mulighet: Hva om nåværende nabo går til forrige nabo, han som satte opp tilbygget, og kommer tilbake med med beskjed derfra: 'Ja, det er helt riktig at tllbygget reduserer verdien av nabotomta [dvs. TS sin tomt] - det ble fullt ut anerkjent dengang tilbygget ble satt opp, og daværende nabo [dvs. TS sin far] fikk utbetalt en kompensasjon for det i rede penger'. Det som har å gjøre med verdi-reduksjon er opp og avgjort, og innbakt i verdien av de to eiendommene. Alternativet: Er det noen som mener seriøst at det umulig kan være endelig gjort opp, og aldri kan gjøres opp? Dvs. at TS kan kreve kompensasjon fra nåværede nabo for redusert verdi, og hvis det kommer inn nye eiere av nabotomta om et par kan han kreve kompensasjon også fra dem, og senere fra tredje runde med nye eiere, fjerde runde, femte runde med eiere? Blir aldri verdireduksjonen av TS sin eiendom innbakt i eiendommen, den kan alltid kreves kompensert for, på nytt og på nytt, fra nye naboer? Det høres absurd ut! Men hvis det er slik at TS nå kan kreve kompensasjon, hva er spesielt for akkurat denne gangen? Det er årevis siden tilbygget kom opp. Det er nye eiere på begge sider. Hvorfor akkurat nå, men ikke forrige gang og ikke neste gang?
TS ser ut til å ha konklusjonen klar, uansett hva formelle papirer måtte vise: 'Ettersom jeg skjønner da kan man egentlig gjøre hva mann vil uten konsekvenser'. Hvis nå tillatelsen foreligger, både fra kommune og naboer, da blir denne uttalelsen en grunnløs insinuasjon. Hvis TS mener alvorlig at alt han ønsker er å få slått fast om lover og regler har blitt fulgt, og så slå seg til ro med det selv om lover og regler ikke er fulgt, da slutter han jo seg selv til de som lar andre 'gjøre hva mann vil uten konsekvenser'.
- - -
I utgangspunktet virket dette som en sak der jeg hadde mye sympati for TS. Etterhvert kommer det fram et antall halvkvedede viser og høyst uklare punkter, og jeg begynner å lure sterkt på hva TS ønsker å oppnå. Jeg skulle ønske han snakket rett ut. Fortalte hvilke konsekvenser han ser for seg av at
a) alle dispensasjoner og godkjenninger fra naboer (inkl. TS sin far) er på plass),
b) godkjennninger/dispensasjoner er på plass, men tilbygget er ikke satt opp i henhold til disse, eller
c) det foreligger ingen godkjenning overhodet; tilbygget et satt opp i all hemmelighet for kommunen.
For a, b og c, hva skal være de praktiske konsekvenser for naboen, og for TS?
Det er så mye uklart her at jeg har fått ganske blandede følelser, og har blitt usikker på om vi faktisk får høre den hele og fulle historien.
Jeg lurer på hva det var i "der utbygger har bygd større eller anderledes enn han har søkt om" som var så vanskelig å lese.
Kommunen svarer nok ikke på alle hendvendelser som "er mitt hus godkjent?", "er naboens hus godkjent?" osv. Da hadde de ikke hatt tid til å saksbehandle. De henviser ofte til å sin innsynsløsning, så kan man sjekke selv.
Det er også kommunen som bestemmer hvilke ulovligheter de skal forfølge. Dette kan hjemles direkte i loven. Folk kan derfor ikke kreve at kommunen tar tak i alle ulovligheter.
Kommunen sjekker helele ikke flyfoto eller andre oppfateringer for å "se om det har oppstått noe ulovlig". Mange kommunen baserer sitt ulovlighetstilsyn kun på henvendelser fra naboer osv.
Relevansen til klagefrist-spørsmålet.
Det er i Norge stort sett alltid den som gjør som han vil som vinner, slik at det med alt. Det skulle vært slik at hvis man bygde for nært nabogrensa ulovlig så skulle det rives uansett, det skulle ikke vært nubbsjangs til å komme utenom rivning. Men siden det ikke er noen helt firkanta lover og regler på dette så vil han som har bygd ulovlig stort sett alltid vinne siden det er en stor ulempe å rive, straffen han får er kanskje dobbelt gebyr hvis han har bygd større enn det han fikk lov til siden han da kanskje må søke på nytt. Det er desverre liten sjangs for at du kommer noen vei med dette, men lykke til og håper rettferdigheten vinner og at naboen din må rive. Kan jo ta ett annet eksempel fra virkeligheten, vi fikk ikke lov til å bygge forhøyet garasje slik at vi kunne ha ett fullverdig rom over denne, begrunnelsen var at det ikke skulle være slike garasjer i området. Noen andre i området bygde en garasje med rom over, dette kostet dem kun dobbelt gebyr i straff. Det hjelper nok også å enten ha mye penger eller kjenne noen i kommunen.
Ta et par eksempler: I Trondheim har en rekke hytter ved Jonsvannet blitt utvidet til helårsboliger. Kommunen har i mange år krevd dem tilbakeført til hytte-status, og at folk må flytte ut. Det har ikke lyktes med formelle tiltak, nå brukes det fysisk makt for å kaste folk ut. Men står Trondhjemmere flest og jubler: Hurra! til kommunens utkastere? Slett ikke! Hvis du har én eneste kamerat, kollega eller slektning som bor i det området, da spytter du på kommunepolitikerne og skjeller dem ut for maktbruk, brutalitet og uten evne til å ta menneskelige hensyn. For en generasjon siden var det samme utvikling på Lian; da våget ikke politikerne bruke like mye makt - det var så mange Trondhjemmere som drømte om en gang å få seg noe tilsvarende at det ikke var gjennomførbart å kjøre noen hard linje.
Eller på Hvaler: Står naboene og jubler når ei ulovlig oppført hytte blir jevnet med jorda? Det er ikke akkurat mitt inntrykk. Stort sett blir enhver som nikker fornøyd betraktet som super-misunnelig på de som har hytte på Hvaler, en som gotter seg over hytteeierens "ulykke". Det samme gjelder i og for seg i mange hytte/strand-områder: Hvis du har lyst til å bygge om sjøboden din til ei hytte, stiller du mye sterkere hvis tolv andre sjøboder er bygget om til hytter uten at noen har reagert. Selv om ombyggingen er ulovlig vil du heller at politikerne skal overse det, slik at du kan gjøre det samme selv. I slike saker kaller vi håndheving av lover og regler for "typisk norsk barnepikementalitet".
Slik er det på en rekke felter. På veien: Hvis politiet stoppet enhver som lå 0,5 km/t over fartsgrensa ville det blitt et ramaskrik. Hvis ethvert forsøk på urettmessig å redusere sin egen skatt ble behandlet som et underslag. Hvis alt arbeide utført av lesere av dette forum som går ørlitegrann utenfor det du har lov til å gjøre selv, f.eks. på elektriske intallasjoner, ble behandlet som svindel. Hvis... Hvis det er noe som er typisk norsk, er det vel å krysse fingrene for at det ikke blir oppdaget, men blir du tatt, så setter du opp et fårete smil: "Det må da være lov å prøve seg!". I svært mange situasjoner mener mannen i gata at det skal være lov å prøve seg!