Prinsipper er lette å erklære. Vanskelige å følge i enhver sammenheng.
Ulovlig oppsatte hytter må rives. Hvis din kollega sist sommer inviterte deg og familien til to herlige uker på hytta deres, ungene dine fikk nye kamerater i nabohyttene (lovlig oppsatte) og det var så vellykket at dere allerede har invitasjon til neste sommer, og så viser det seg at kollegaens hytte ikke er lovlig satt opp: Kan du da ærlig og oppriktig fortelle din kollega at hans hytte bør jevnes med jorda?
Motorisert fornøyelseskjøring i utmark er forbudt. Du er på vinterferie hos din onkel nordpå, og han har ordnet med lå av naobens snøscooter til deg, slik at dere kan ta en søndagstur innover fjellet. Forteller du da at både onkel og nabo burde vært anmeldt, og du nekter å bli med på noen slik tur?
Hjemmebrenning er ulovlig. Din svoger serverer deg kaffe avec, og når spør hva slags konjakk det er, får du vite at hans bror har et utmerket apparat, og konjakk-essensen er handlet fra Sverige. Lar du da det som fortsatt befinner seg i glasset stå u-drukket?
Fartsgrenser skal overholdes. Naboen din forbanner politiet som bøtela ham på en rett, oversiktlig veistrekning under en forbikjøring, der det overhodet ikke var motgående trafikk. Tar du da politiet i forsvar og erklærer med fasthet at selv under forbikjøring skal man holde seg under 80 km/t på landeveien?
Jeg hører selv til dem som ofte provoserer folk ved å oppfordre til at man følger faste prinsipper også når det går ut over en selv, naboen, slektningen, kollegaen eller bestekameraten. Jeg kan bli frustrert over hvor lett folk ganske åpent setter prinsipper til side når det gjelder dem selv (eller nabo / kollega / slektning / kamerat / ...), eller konstruerer de mest fantasifulle forklaringer på hvorfor prinsippet akkurat i denne sammenhengen ikke kan anvendes.
Det er ingen som vil at alle lovbrudd, uansett hvor små og uansett situasjon, skal straffes. Ikke samtlige brudd på fartsgrenser, brudd på opphavsretter, brudd på morallover, overskridelse av taxfree-kvote, informasjon som inneholder lovstridige fotografiske illustrasjoner, fiksing av el-oppleggfet i huset, nyting av flytende husflidsprodukter, ... Noen av oss vil være prinsippfaste på noen felter, andre på andre felter. Men ingen av oss ønsker full prinsippfasthet med gjennomført avstraffelse av samtlige lovbrudd på samtlige områder.
For å vende tilbake til denne trådens emne:
Vi vet ikke om det foreligger noe lovbrudd i det hele tatt. TS har ikke fått tak i noen formelle dokumenter, tydeligvis heller ikke det nabovarsel som i sin tid ble utsendt. (Jeg har selv tatt vare på samtlige nabovarsler jeg har mottat som gjelder min eiendom, og ambefaler andre å gjøre det samme!) Det kan hende at de formelle papirene ville vise at alt er i sin skjønneste orden, og at tilbygget slik det nå står ER godkjent av naboene. TS sier jo også at han bare vil vite OM tillatelsen er i orden - han påstår ikke ubetinget at den ikke er det.
Alle lovbrudd må straffes i en eller annen form, ellers så vil det jo gå skikkelig galt. Men rart at folk synes det er helt greit at noen bygger helt innpå, ja til og med innpå andres eiendom og at det ikke skal få noen konsekvenser annet enn at fornærmede kan risikere å miste litt av eiendommen og få en latterlig erstatning. Har man gjort noe ulovlig som f.eks å bygge ei hytte man ikke får lov til å bygge så er det ikke riktig at man bygger den og kun risikerer å måtte betale litt og så skjer det ikke noe mer. Vil vi ha ett samfunn der de med penger kan gjøre hva de vil? Er det faktisk ok at de som gir f... skal få det som de vil? Kanskje ikke rart der er mange krangler rundtomkring når folk faktisk mener helt oppriktig at man skal kunne oppføre seg som drittsekk og at det ikke skal straffes.
Det er ikke alle lovbrudd som er straffbare. Tilbakeføring er ingen straff heller, det er som å kreve at noen som har tjuvlånt, leverer det tilbake (og holde seg for øra når tjuvlåneren sutrer over hvor mye penger han har brukt på å kapsle gjenstanden inn i noe glass som må knuses for å få tilbakelevert dette).
Men det er uansett en avsporing. En relativt liten avsporing sammenlignet med side opp og side ned-skriverier hvor man bevisst sammensauser dispensasjoner og lovbrudd og høringsfrister med kriminalitet (det er ikke deg jeg snakker om), men fortsatt en avsporing.
Her skrives det i noen innlegg at det er ulovlig å sette opp bygg nærmere nabogrense enn 4 meter............Dette stemmer ikke!
Min ny garasje er 80 cm fra en nabo og på tomtegrense til en annen. Poenget er at begge disse har undertegnet naboerklæring, hvor ansvarsforhold er definert. Jeg bygger derfor innom brannklasse, droppet blant annet vinduer pga dette. 60x120 brannsikre vindu koster 5500 kr stk!
Så de fleste lover og regler kan ha unntak, for TS er det bare å begynne med dokumentasjon som kommunen har.
Vi har også en gammel erklæring fra 1961 og ta hensyn til, hvor tidligere eier av vårt hus ikke har innvendinger mot naboens plassering av garasje. Den er da selvsagt på tomtegrensa........
Signatur
"Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne" (Nansen)
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode (gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Men rart at folk synes det er helt greit at noen bygger helt innpå, ja til og med innpå andres eiendom og at det ikke skal få noen konsekvenser annet enn at fornærmede kan risikere å miste litt av eiendommen og få en latterlig erstatning.
Det som er vel så "rart" er at en del av de som uttaler seg ser ut til å ta for gitt og selvsagt - i en slik grad at det ikke er behov for noen form for dokumentasjon - at en som ikke er til stede, mannen med tilbygget, har begått et lovbrudd. Selv TS påstår jo ikke det, bare at han vil vite om det er begått lovbrudd.
Det som også er "rart" er hvor stor andel av leserne som blindt godtar den første presentasjonen av saksforholdet som Absolutt Sannhet, den fullstendige sannheten der ingenting uteglemt eller tilbakeholdt. En total mangel på 'kildekritikk', men istedet en aktiv avvising av å forsøke å se om saken tar seg likedan ut fra en annen synsvinkel.
Det blir bare "rart" i hermetegn. For den intense iveren etter å finne noen å 'ta', noen å stille til veggs, noen å kunne kaste i fangehullet, noen vi kan kreve at 'legger seg langflat' eller som tar sin hatt og går... Det er en vesentlig del av den norske væremåten. Det er den moderne utgaven av Janteloven.
Det viser seg stadig vekk at i saker der Folket(tm) har dømt en 'skyldig' lenge før saken kommer til retten, eller slått fast hvilken part i en tvistesak som 'har loven på sin side', så kommer det fram ganske mye annet i rettssalen, og saken får et utfall som for mange er i strid med 'alminnelig rettsoppfatning' - fordi man setter likhetstegn mellom 'alminnelig rettsoppfatning' og publikums forhåndsdømming på (iblant) svært ufullstendig grunnlag.
I denne saken vet vi ikke om naboene har gitt tillatelse til byggingen. Vi vet ikke om kommunen har gitt dispensasjon. Vi vet ikke hvor lenge det er siden byggingen (noe skjedde sånn omtrentlig i 2008, men var det byggingen, eiendomsoverdragelse, eller hva?). Vi vet ikke hva som har blitt gjort for å framskaffe dokumentasjon - hvis en kommune ikke kan framskaffe noen papirer på en byggesak fra 2008 er det svært bemerkelsesverdig! Det skal ha eksistert et nabovarsel, men vi vet ikke hva som var innholdet i det. Beskrivelsen av saken startet med at mønet som krysset tomtegrensen, til tross for at bygget angivelig ligger 53 cm fra grensen, så ble det et takutstikk som krysset grensen (dvs. at takutstikket må være på rundt 60 cm eller mer) - vi vet ikke hva som er riktig her. Vi vet ikke på hvilket grunnlag det blir hevdet at bygget 'skulle vært 15 kvm', og vi vet ikke om det faktisk er 30 kvm; TS sier 'ca 30 kvadrat', og det høres ut som et grovt øyemål, ikke en oppmåling. Det finnes et kart et sted der tilbygget ikke er tegnet inn, men vi vet ikke hva slags kart det er som er undersøkt, kilde og alder, og om det i det hele tatt ville være rimelig å forvente at tilbygget var tegnet inn. Vi kan lese at naboen 'sender inn en repeatør med stige inn på min tomt', men kan vi ut fra dette 'vitnemålet' med sikkerhet vite at det var naboen som ba reparatøren krysse nabogrensen? (Jeg har sett mange reparatører og folk i beslektede yrker vise imponerende initiativ til å ignorere både eiendomsgrenser, forbudsskilt og lover og regler generelt, uten at noen har bedt dem om det!)
Det er svært mange uklare punkter her, og det er slett ikke sikkert at det er begått noe lovbrudd i det hele tatt, selv om det virker som at at en del debattanter ikke stiller noe som helst spørsmålstegn ved det, tar det for gitt at TS sin motpart er 'skyldig'. Hvis så dokumentene kommer på bordet og viser at alt er OK, da kan vi si 'Å ja, da så!' og prøve å dekke over forhåndsdømmingen vår så godt vi kan.
Det er også fullt mulig at det er begått lovbrudd. Det kan hende at årsaken til at kommunen ikke finner noen papirer er at den gamle naboen aldri sa et ord til kommunen, og at nabovarselet ikke var i henhold til regelverket i dag, men kun naboens egne skisser på et par ark papir som han fikk daværende eier (TS sin far) til å skrive sitt navn under, uten at det ble vist til noen som helst andre. Det er ingenting som forbyr private avtaler i Norge. Private avtaler er rettslig bindede; det er ikke noe lov som forby dem, eller som kan oppheve dem så lenge de ikke bryter norsk lov.
Jeg blir ikke forbauset om det viser seg at tilbygget er satt opp fullstendig uten kommuens vitende. Hvordan skal det da behandles? Sett at tidligere eier finner fram papirene med det 'private nabovarselet' som viser at det ble godtatt, og dessuten har det ikke vært reist innsigelser over en periode på mange år. Det er ikke utelukket at kommunen, eller dommeren dersom det blir en tvistesak om dette, vil vurdere spørsmålet om riving (under evfemismen 'tilbakeføring') ut fra synsvinkelen 'Dersom det den gang, for 8+ år siden, var blitt søkt om byggetillatelse, ville den da bli gitt?' Det er mulig at svaret er 'Ja', på grunnlag av innholdet i det 'private nabovarselet'. I så fall kan det argumenteres for at det ikke var selve byggingen som var lovstridig - den hadde vært fullstendig lovlig hvis bare formalitetene, papirarbeidet, hadde vært gjort riktig. Er det da åpenbart at nåværende nabo, som ikke hadde noe med det manglende papirarbeidet å gjøre, skal straffes for det? Er det riktig at et bygg der det ikke ble gjort noe lovstridig byggearbeide (gitt at nabovarselet legges fram) skal måtte rives bare fordi noen formelle prosedyrer ikke ble fulgt?
Jeg sier verken ja eller nei til verken det ene eller andre punktet. Tvert om, jeg prøver å få fram at vi ikke kan trekke noen entydig konklusjon om at det er begått noe straffbart lovbrudd her, hva det eventuelt straffbare lovbruddet består i, og hvem som eventuelt kan straffes for det. Før vi kaster en mann i fangehullet, eller ruinerer ham, eller raserer hjemmet hans, bør vi ha ganske mye mer informasjon enn vi har her. Det kan være riktig å kaste ham i fangehullet, ruinere ham eller ramponere hjemmet hans, men vi bør være sikker på at det er det riktige å gjøre, ikke bare ut fra gjettinger og antagelser.
En relativt liten avsporing sammenlignet med side opp og side ned-skriverier hvor man bevisst sammensauser dispensasjoner og lovbrudd og høringsfrister med kriminalitet (det er ikke deg jeg snakker om), men fortsatt en avsporing.
Det er vel ingen som er i tvil om hvem du snakker om
Hvis du følger en rettssak, vil du trolig høre massevis av referanser til lignende saker, ulike forhold som påvirker vurderingen, og opplysinger du ikke var kjent med på forhånd. Den ene parten blir ikke tillatt å fullstendig undertrykke ethvert argument i hans disfavør; han må akseptere at motparten bringer fram det ene og det andre som er relevant for saken, og må overlate til dommeren å beslutte om det er relevant eller irrelvant.
Dispensasjoner er definitivt relevant for denne saken. Høringsfrister - og mange års aksept uten å ha løftet en finger til protest - er definitivt relevant for denne saken. Loven, og eventuelle brudd på lovparagrafer, er definitivt relevant for denne saken.
Jeg viser til eksempler på lignende spørsmål, av den typen som godt kan bli bragt opp i en rettssal. Ikke i en vilkårlig tvist, men i denne tvisten. Kanskje parallellene jeg viser til ikke er så 'behagelige': Vurderer dommeren dem som relevante, kan det trekke i TS sin disfavør. Da er ikke svaret å sette munnkurv på den som (her) presenterer parallellene, men å vurdere: Hva skal jeg så svare med for å tilbakevise dem?
Vær forberedt på motargumentene i en rettssal! Og dessuten: Vurder dem grundig 'på kammerset' på forhånd: Kanskje du reelt har en så dårlig sak at du risikerer at den blir svært så kostbar for deg, om du tar den til retten. Kanskje for kostbar. Spander gjerne en håndfull tusenlapper for å få en advokat til å se på saken for å vurdere om det er noe du har den minste sjanse for å vinne fram med - og ikke hold noenting skjult for den advokaten; han er din medsammensvorne, og må kjenne de svake punktene også!
(Og for å svare på et punkt før andre tar det opp: Hvis du finner ut at du ikke vil risikere en gigantisk regning, betyr det ikke at 'pengemakta rår'. Taper du saken fordi du faktisk ikke har loven på din side, da har du ikke loven på din side uansett. Hvis du ikke reiser saken fordi din advokat forteller deg at 'Denne saken vinner vi aldri!', da gjelder det uansett hvor mye eller lite penger du har. Og er saken så åpenbart i din favør, du har retten på din side, kan motparten dømmes til å dekke alle eller deler av dine utgifter. Hvis du har en dårlig sak bør du ikke bruke 'pengemakta rår!' som argument for å sette din sak i bedre lys.)
Hvis du ser på dette forum som et sted der enhver skal kunne få full, ukritisk støtte for alt han hevder, og at alle motforestillinger (om de bare pekes på som 'mulige' motforestillinger eller om de forsvares aktivt) stemples som 'avsporinger', da har forumet liten verdi i tvistesaker, kun som et 'feelgood'-forum som gir deg klapp på skulderen for å heve selvfølelsen din.
Hvis du derimot spør: Hva må jeg være forberedt på av mulige motargumenter og andre problemer hvis jeg reiser sak? Hvor er svakhetene i min egen argumentasjon? Hva må jeg ha klart av dokumentasjon og opplysninger før jeg reiser saken? Hvordan har tidligere, lignende saker blitt behandlet - hva kan jeg forvente? ... Da er du aktivt interessert i dette som her betegnes 'avsporinger'.
Har sans for mye av det keal her peker på av usikkerhet.
Videre at forumet på generelt grunnlag lett holder med "første taler". Mange saker har ofte flere sider. Det er bra når rettsvesenet forsøker å få klarhet i alle forhold og hensyn før de ev skal skille snørr og barter.
I denne saken trengs ikke lange avhandlinger om hvordan lovverket og håndhevelse fungerer på dette stadiet...... TS trenger å få tak i all dokumentasjon fra kommunen for å se hva som er "lovlig". Så kan TS gå videre med å melde inn ulovlige tiltak....
Signatur
"Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne" (Nansen)
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode (gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Ulovlig oppsatte hytter må rives. Hvis din kollega sist sommer inviterte deg og familien til to herlige uker på hytta deres, ungene dine fikk nye kamerater i nabohyttene (lovlig oppsatte) og det var så vellykket at dere allerede har invitasjon til neste sommer, og så viser det seg at kollegaens hytte ikke er lovlig satt opp: Kan du da ærlig og oppriktig fortelle din kollega at hans hytte bør jevnes med jorda?
Motorisert fornøyelseskjøring i utmark er forbudt. Du er på vinterferie hos din onkel nordpå, og han har ordnet med lå av naobens snøscooter til deg, slik at dere kan ta en søndagstur innover fjellet. Forteller du da at både onkel og nabo burde vært anmeldt, og du nekter å bli med på noen slik tur?
Hjemmebrenning er ulovlig. Din svoger serverer deg kaffe avec, og når spør hva slags konjakk det er, får du vite at hans bror har et utmerket apparat, og konjakk-essensen er handlet fra Sverige. Lar du da det som fortsatt befinner seg i glasset stå u-drukket?
Fartsgrenser skal overholdes. Naboen din forbanner politiet som bøtela ham på en rett, oversiktlig veistrekning under en forbikjøring, der det overhodet ikke var motgående trafikk. Tar du da politiet i forsvar og erklærer med fasthet at selv under forbikjøring skal man holde seg under 80 km/t på landeveien?
Jeg hører selv til dem som ofte provoserer folk ved å oppfordre til at man følger faste prinsipper også når det går ut over en selv, naboen, slektningen, kollegaen eller bestekameraten. Jeg kan bli frustrert over hvor lett folk ganske åpent setter prinsipper til side når det gjelder dem selv (eller nabo / kollega / slektning / kamerat / ...), eller konstruerer de mest fantasifulle forklaringer på hvorfor prinsippet akkurat i denne sammenhengen ikke kan anvendes.
Det er ingen som vil at alle lovbrudd, uansett hvor små og uansett situasjon, skal straffes. Ikke samtlige brudd på fartsgrenser, brudd på opphavsretter, brudd på morallover, overskridelse av taxfree-kvote, informasjon som inneholder lovstridige fotografiske illustrasjoner, fiksing av el-oppleggfet i huset, nyting av flytende husflidsprodukter, ... Noen av oss vil være prinsippfaste på noen felter, andre på andre felter. Men ingen av oss ønsker full prinsippfasthet med gjennomført avstraffelse av samtlige lovbrudd på samtlige områder.
For å vende tilbake til denne trådens emne:
Vi vet ikke om det foreligger noe lovbrudd i det hele tatt. TS har ikke fått tak i noen formelle dokumenter, tydeligvis heller ikke det nabovarsel som i sin tid ble utsendt. (Jeg har selv tatt vare på samtlige nabovarsler jeg har mottat som gjelder min eiendom, og ambefaler andre å gjøre det samme!) Det kan hende at de formelle papirene ville vise at alt er i sin skjønneste orden, og at tilbygget slik det nå står ER godkjent av naboene. TS sier jo også at han bare vil vite OM tillatelsen er i orden - han påstår ikke ubetinget at den ikke er det.
Men det er uansett en avsporing. En relativt liten avsporing sammenlignet med side opp og side ned-skriverier hvor man bevisst sammensauser dispensasjoner og lovbrudd og høringsfrister med kriminalitet (det er ikke deg jeg snakker om), men fortsatt en avsporing.
Min ny garasje er 80 cm fra en nabo og på tomtegrense til en annen.
Poenget er at begge disse har undertegnet naboerklæring, hvor ansvarsforhold er definert. Jeg bygger derfor innom brannklasse, droppet blant annet vinduer pga dette. 60x120 brannsikre vindu koster 5500 kr stk!
Så de fleste lover og regler kan ha unntak, for TS er det bare å begynne med dokumentasjon som kommunen har.
Vi har også en gammel erklæring fra 1961 og ta hensyn til, hvor tidligere eier av vårt hus ikke har innvendinger mot naboens plassering av garasje. Den er da selvsagt på tomtegrensa........
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Det som er vel så "rart" er at en del av de som uttaler seg ser ut til å ta for gitt og selvsagt - i en slik grad at det ikke er behov for noen form for dokumentasjon - at en som ikke er til stede, mannen med tilbygget, har begått et lovbrudd. Selv TS påstår jo ikke det, bare at han vil vite om det er begått lovbrudd.
Det som også er "rart" er hvor stor andel av leserne som blindt godtar den første presentasjonen av saksforholdet som Absolutt Sannhet, den fullstendige sannheten der ingenting uteglemt eller tilbakeholdt. En total mangel på 'kildekritikk', men istedet en aktiv avvising av å forsøke å se om saken tar seg likedan ut fra en annen synsvinkel.
Det blir bare "rart" i hermetegn. For den intense iveren etter å finne noen å 'ta', noen å stille til veggs, noen å kunne kaste i fangehullet, noen vi kan kreve at 'legger seg langflat' eller som tar sin hatt og går... Det er en vesentlig del av den norske væremåten. Det er den moderne utgaven av Janteloven.
Det viser seg stadig vekk at i saker der Folket(tm) har dømt en 'skyldig' lenge før saken kommer til retten, eller slått fast hvilken part i en tvistesak som 'har loven på sin side', så kommer det fram ganske mye annet i rettssalen, og saken får et utfall som for mange er i strid med 'alminnelig rettsoppfatning' - fordi man setter likhetstegn mellom 'alminnelig rettsoppfatning' og publikums forhåndsdømming på (iblant) svært ufullstendig grunnlag.
I denne saken vet vi ikke om naboene har gitt tillatelse til byggingen. Vi vet ikke om kommunen har gitt dispensasjon. Vi vet ikke hvor lenge det er siden byggingen (noe skjedde sånn omtrentlig i 2008, men var det byggingen, eiendomsoverdragelse, eller hva?). Vi vet ikke hva som har blitt gjort for å framskaffe dokumentasjon - hvis en kommune ikke kan framskaffe noen papirer på en byggesak fra 2008 er det svært bemerkelsesverdig! Det skal ha eksistert et nabovarsel, men vi vet ikke hva som var innholdet i det. Beskrivelsen av saken startet med at mønet som krysset tomtegrensen, til tross for at bygget angivelig ligger 53 cm fra grensen, så ble det et takutstikk som krysset grensen (dvs. at takutstikket må være på rundt 60 cm eller mer) - vi vet ikke hva som er riktig her. Vi vet ikke på hvilket grunnlag det blir hevdet at bygget 'skulle vært 15 kvm', og vi vet ikke om det faktisk er 30 kvm; TS sier 'ca 30 kvadrat', og det høres ut som et grovt øyemål, ikke en oppmåling. Det finnes et kart et sted der tilbygget ikke er tegnet inn, men vi vet ikke hva slags kart det er som er undersøkt, kilde og alder, og om det i det hele tatt ville være rimelig å forvente at tilbygget var tegnet inn. Vi kan lese at naboen 'sender inn en repeatør med stige inn på min tomt', men kan vi ut fra dette 'vitnemålet' med sikkerhet vite at det var naboen som ba reparatøren krysse nabogrensen? (Jeg har sett mange reparatører og folk i beslektede yrker vise imponerende initiativ til å ignorere både eiendomsgrenser, forbudsskilt og lover og regler generelt, uten at noen har bedt dem om det!)
Det er svært mange uklare punkter her, og det er slett ikke sikkert at det er begått noe lovbrudd i det hele tatt, selv om det virker som at at en del debattanter ikke stiller noe som helst spørsmålstegn ved det, tar det for gitt at TS sin motpart er 'skyldig'. Hvis så dokumentene kommer på bordet og viser at alt er OK, da kan vi si 'Å ja, da så!' og prøve å dekke over forhåndsdømmingen vår så godt vi kan.
Det er også fullt mulig at det er begått lovbrudd. Det kan hende at årsaken til at kommunen ikke finner noen papirer er at den gamle naboen aldri sa et ord til kommunen, og at
nabovarselet ikke var i henhold til regelverket i dag, men kun naboens egne skisser på et par ark papir som han fikk daværende eier (TS sin far) til å skrive sitt navn under, uten at det ble vist til noen som helst andre. Det er ingenting som forbyr private avtaler i Norge. Private avtaler er rettslig bindede; det er ikke noe lov som forby dem, eller som kan oppheve dem så lenge de ikke bryter norsk lov.
Jeg blir ikke forbauset om det viser seg at tilbygget er satt opp fullstendig uten kommuens vitende. Hvordan skal det da behandles? Sett at tidligere eier finner fram papirene med det 'private nabovarselet' som viser at det ble godtatt, og dessuten har det ikke vært reist innsigelser over en periode på mange år. Det er ikke utelukket at kommunen, eller dommeren dersom det blir en tvistesak om dette, vil vurdere spørsmålet om riving (under evfemismen 'tilbakeføring') ut fra synsvinkelen 'Dersom det den gang, for 8+ år siden, var blitt søkt om byggetillatelse, ville den da bli gitt?' Det er mulig at svaret er 'Ja', på grunnlag av innholdet i det 'private nabovarselet'. I så fall kan det argumenteres for at det ikke var selve byggingen som var lovstridig - den hadde vært fullstendig lovlig hvis bare formalitetene, papirarbeidet, hadde vært gjort riktig. Er det da åpenbart at nåværende nabo, som ikke hadde noe med det manglende papirarbeidet å gjøre, skal straffes for det? Er det riktig at et bygg der det ikke ble gjort noe lovstridig byggearbeide (gitt at nabovarselet legges fram) skal måtte rives bare fordi noen formelle prosedyrer ikke ble fulgt?
Jeg sier verken ja eller nei til verken det ene eller andre punktet. Tvert om, jeg prøver å få fram at vi ikke kan trekke noen entydig konklusjon om at det er begått noe straffbart lovbrudd her, hva det eventuelt straffbare lovbruddet består i, og hvem som eventuelt kan straffes for det. Før vi kaster en mann i fangehullet, eller ruinerer ham, eller raserer hjemmet hans, bør vi ha ganske mye mer informasjon enn vi har her. Det kan være riktig å kaste ham i fangehullet, ruinere ham eller ramponere hjemmet hans, men vi bør være sikker på at det er det riktige å gjøre, ikke bare ut fra gjettinger og antagelser.
Det er vel ingen som er i tvil om hvem du snakker om
Hvis du følger en rettssak, vil du trolig høre massevis av referanser til lignende saker, ulike forhold som påvirker vurderingen, og opplysinger du ikke var kjent med på forhånd. Den ene parten blir ikke tillatt å fullstendig undertrykke ethvert argument i hans disfavør; han må akseptere at motparten bringer fram det ene og det andre som er relevant for saken, og må overlate til dommeren å beslutte om det er relevant eller irrelvant.
Dispensasjoner er definitivt relevant for denne saken.
Høringsfrister - og mange års aksept uten å ha løftet en finger til protest - er definitivt relevant for denne saken.
Loven, og eventuelle brudd på lovparagrafer, er definitivt relevant for denne saken.
Jeg viser til eksempler på lignende spørsmål, av den typen som godt kan bli bragt opp i en rettssal. Ikke i en vilkårlig tvist, men i denne tvisten. Kanskje parallellene jeg viser til ikke er så 'behagelige': Vurderer dommeren dem som relevante, kan det trekke i TS sin disfavør. Da er ikke svaret å sette munnkurv på den som (her) presenterer parallellene, men å vurdere: Hva skal jeg så svare med for å tilbakevise dem?
Vær forberedt på motargumentene i en rettssal! Og dessuten: Vurder dem grundig 'på kammerset' på forhånd: Kanskje du reelt har en så dårlig sak at du risikerer at den blir svært så kostbar for deg, om du tar den til retten. Kanskje for kostbar. Spander gjerne en håndfull tusenlapper for å få en advokat til å se på saken for å vurdere om det er noe du har den minste sjanse for å vinne fram med - og ikke hold noenting skjult for den advokaten; han er din medsammensvorne, og må kjenne de svake punktene også!
(Og for å svare på et punkt før andre tar det opp: Hvis du finner ut at du ikke vil risikere en gigantisk regning, betyr det ikke at 'pengemakta rår'. Taper du saken fordi du faktisk ikke har loven på din side, da har du ikke loven på din side uansett. Hvis du ikke reiser saken fordi din advokat forteller deg at 'Denne saken vinner vi aldri!', da gjelder det uansett hvor mye eller lite penger du har. Og er saken så åpenbart i din favør, du har retten på din side, kan motparten dømmes til å dekke alle eller deler av dine utgifter. Hvis du har en dårlig sak bør du ikke bruke 'pengemakta rår!' som argument for å sette din sak i bedre lys.)
Hvis du ser på dette forum som et sted der enhver skal kunne få full, ukritisk støtte for alt han hevder, og at alle motforestillinger (om de bare pekes på som 'mulige' motforestillinger eller om de forsvares aktivt) stemples som 'avsporinger', da har forumet liten verdi i tvistesaker, kun som et 'feelgood'-forum som gir deg klapp på skulderen for å heve selvfølelsen din.
Hvis du derimot spør: Hva må jeg være forberedt på av mulige motargumenter og andre problemer hvis jeg reiser sak? Hvor er svakhetene i min egen argumentasjon? Hva må jeg ha klart av dokumentasjon og opplysninger før jeg reiser saken? Hvordan har tidligere, lignende saker blitt behandlet - hva kan jeg forvente? ... Da er du aktivt interessert i dette som her betegnes 'avsporinger'.
Videre at forumet på generelt grunnlag lett holder med "første taler". Mange saker har ofte flere sider. Det er bra når rettsvesenet forsøker å få klarhet i alle forhold og hensyn før de ev skal skille snørr og barter.
TS trenger å få tak i all dokumentasjon fra kommunen for å se hva som er "lovlig".
Så kan TS gå videre med å melde inn ulovlige tiltak....
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til