Du kan nok ikke fjerne den selv. Kalles vel selvtekt og er ulovlig.
Videre er det vel granneloven som kommer til bruk? Og da vlir det vel en avveiing om fordelen naboen din har av VP og ulempen du har ved støy etc etc. Slike ting er veldig skjønnsmessig vurdert. Om den kan flyttes uten at det blir uhensiktsmessig dyrt så burde du ha en god sak. At det forringer fasaden til naboen syns jeg er ett dårlig argument.
Betyr det mye for deg (og frontene er steile) så kan det være lurt å engasjere advokat like gjerne først som sist. Å skjønnsmessig vurdere i rettsaker er dyre greier for taperen.
Problemet er at montering av gjenstander over annens tomt ikke har mye omtale i noe lovverk, for meg har det vært elementært at man ikke gjør det men...
Hadde det vært snakk om ett tre hadde det vært enkelt
§ 12.Tre, greiner, og røter som stikk inn på granneeigedom og er nemnande til skade eller ulempe, har grannen rett til å kutta eller skjera av etter grenselina og eigna til seg. For tre og greiner gjeld dette berre når varsel er gjeve og dei så ikkje er borttekne innan rimeleg tid.
Denne føresegna gjeld ikkje for merketre og heller ikkje der det er skog på begge sider av grenselina.
Det hadde ikke vært problematisk hvis dette var et rekkehus og nabo ønsket å sette den på yttervegg som går mot din hage. Da står varmepumpen på Naboen hus. Men dette er ytterveggen på deres felles hus. Sameievedtektene er derfor det som skulle hjulpet deg.
Men jeg får legge til at sameierens argumentasjon (som ikke fremkom i starten) er dårlig, hadde han argumentert for at det er her han trenger å få varmen inn så er det bedre en at han vil gjemme den estetisk. Den kunne også stå noe lavere på veggen.
Problemet er at montering av gjenstander over annens tomt ikke har mye omtale i noe lovverk, for meg har det vært elementært at man ikke gjør det men...
Hadde det vært snakk om ett tre hadde det vært enkelt
§ 12.Tre, greiner, og røter som stikk inn på granneeigedom og er nemnande til skade eller ulempe, har grannen rett til å kutta eller skjera av etter grenselina og eigna til seg. For tre og greiner gjeld dette berre når varsel er gjeve og dei så ikkje er borttekne innan rimeleg tid.
Denne føresegna gjeld ikkje for merketre og heller ikkje der det er skog på begge sider av grenselina.
Jepp er jo ikke ett tre og heller er det ikke dekket av plan og bygningsloven (ref de over her med utstikkende ting) og ei heller sameievedtektene siden de ikke elsisterer.
Siterer paragraf to fra naboloven: da etter mitt syn at det blir det nærmeste juridiske man kommer i og med din nabo eier/leier første etasje og du eier/leier plenen rett utenfor veggen hans
§ 2.Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg. I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden. I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader. Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.
Ja. så har du paragraf 11, kommer vel litt an på hva man skal definere som byggverk, husk at tomten er strengt tatt ikke en del av sameie, det er det bare selve bygningen som er
§ 11.Hus eller anna byggverk som ulovleg står såleis at noko av det er inne på granneeigedom, har grannen krav på vert bortteke eller retta opp. I tilfelle då dette kom til å valda så store utlegg eller tap elles at det klårt stod i mishøve til gagnet, og det ikkje er noko nemnande å leggja eigaren av byggverket til last, kan det gjerast unnatak frå rettingsskyldnaden mot at grannen får vederlag som ikkje må setjast mindre enn skaden eller ulempa. Var byggverket frå fyrst av sett ulovleg inn på granneeigedom, må vederlaget for rett til å ha det ståande til vanleg ikkje setjast mindre enn vinninga av innpåbygginga. Vert byggverket retta oppatt eller flytt eller går det til grunne, fell retten over granneeigedomen bort.
Nå setter jeg det på spissen her, men hvor relevant er loven på slike små saker uansett?
Er vel kun om det oppstår formell mekling/rettsak etc.
Før det gjelder regelen om at man ikke kødder med andres eiendom. At om de henger noe på din vegg så river du det øyeblikkelig ned. Jeg bor i rekkehus, og om noen hadde hengt opp noe som helst på veggen min så hadde jeg saget det ned, ikke studert lovboka.
Jeg hadde forsøkt å kontakte selskapet som monterer varmepumpa, og informert de om at de har plassert varmepumpen på din vegg, og at de ikke under noen omstendigheter skal fullføre installasjonen der.
Videre er det vel granneloven som kommer til bruk? Og da vlir det vel en avveiing om fordelen naboen din har av VP og ulempen du har ved støy etc etc. Slike ting er veldig skjønnsmessig vurdert. Om den kan flyttes uten at det blir uhensiktsmessig dyrt så burde du ha en god sak. At det forringer fasaden til naboen syns jeg er ett dårlig argument.
Betyr det mye for deg (og frontene er steile) så kan det være lurt å engasjere advokat like gjerne først som sist. Å skjønnsmessig vurdere i rettsaker er dyre greier for taperen.
(Synser som lekmann og ikke lekdommer
Det går nok bra
Problemet er at montering av gjenstander over annens tomt ikke har mye omtale i noe lovverk, for meg har det vært elementært at man ikke gjør det men...
Hadde det vært snakk om ett tre hadde det vært enkelt
§ 12.Tre, greiner, og røter som stikk inn på granneeigedom og er nemnande til skade eller ulempe, har grannen rett til å kutta eller skjera av etter grenselina og eigna til seg. For tre og greiner gjeld dette berre når varsel er gjeve og dei så ikkje er borttekne innan rimeleg tid.
Denne føresegna gjeld ikkje for merketre og heller ikkje der det er skog på begge sider av grenselina.
Naboen hus. Men dette er ytterveggen på deres felles hus. Sameievedtektene er derfor det som skulle hjulpet deg.
Men jeg får legge til at sameierens argumentasjon (som ikke fremkom i starten) er dårlig, hadde han argumentert for at det er her han trenger å få varmen inn så er det bedre en at han vil gjemme den estetisk. Den kunne også stå noe lavere på veggen.
Jepp er jo ikke ett tre og heller er det ikke dekket av plan og bygningsloven (ref de over her med utstikkende ting) og ei heller sameievedtektene siden de ikke elsisterer.
Siterer paragraf to fra naboloven: da etter mitt syn at det blir det nærmeste juridiske man kommer i og med din nabo eier/leier første etasje og du eier/leier plenen rett utenfor veggen hans
§ 2.Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.
I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.
I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.
Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.
§ 11.Hus eller anna byggverk som ulovleg står såleis at noko av det er inne på granneeigedom, har grannen krav på vert bortteke eller retta opp. I tilfelle då dette kom til å valda så store utlegg eller tap elles at det klårt stod i mishøve til gagnet, og det ikkje er noko nemnande å leggja eigaren av byggverket til last, kan det gjerast unnatak frå rettingsskyldnaden mot at grannen får vederlag som ikkje må setjast mindre enn skaden eller ulempa.
Var byggverket frå fyrst av sett ulovleg inn på granneeigedom, må vederlaget for rett til å ha det ståande til vanleg ikkje setjast mindre enn vinninga av innpåbygginga.
Vert byggverket retta oppatt eller flytt eller går det til grunne, fell retten over granneeigedomen bort.
Er vel kun om det oppstår formell mekling/rettsak etc.
Før det gjelder regelen om at man ikke kødder med andres eiendom. At om de henger noe på din vegg så river du det øyeblikkelig ned. Jeg bor i rekkehus, og om noen hadde hengt opp noe som helst på veggen min så hadde jeg saget det ned, ikke studert lovboka.