#31
 1,674     0
Hei!

Håper å kunne gi noen innspill. Jobber til daglig som vegplanlegger på reguleringsplannivå i Statens vegvesen(SVV) og sitter dermed daglig med slike problemstillinger på motsatt side av bordet.

- Etablering av sikttrekanter og inngrep i annen manns eiendom pga. dette er noe som gjøres i alle våre vegplaner. Vi velger stort sett å klausulere arealet, dvs at eier tvinges til å holde vegetasjon og byggverk(rekkverk/mur) lavere enn 50 cm i denne sonen. Dette må vi etablere i første omgang, altså evt rive eksisterende bygg/hekk. I tillegg må vi erstatte den reduserte tomteverdien dette medfører for huseieren. I noen tilfeller velger vi å kjøpe arealet, dersom arealet vurderes til å ikke kunne benyttes av eier i etter-situasjon. Både kommunen og SVV har mulighet gjennom oreigningslova til å bruke tvang for å få dette til(Ekspropriasjon), men prøver stort sett å få til avtaler. En privat utbygger har ikke denne retten og er avhenging av at kommunen ønsker å benytte tvang på deres vegne dersom de ikke gir deg et tilbud du vil akseptere.
- Det er relativt nytt at en bruker reguleringsplanene til å sikre siktsoner, før brukte en kun vegloven, men det har vist seg at regelverket her er for uklart og ukjent til at en har fått en god håndheving av regelverket.
- Inge79 poengererer korrekt at sikttrekantene skal dimensjoneres langs senterlinjen og ikke langs hypotenusen i trekanten.
- Å kjempe for at Karjolveien skal bli vikepliktsregulert tror jeg er å satse på feil hest, jeg mener den naturlige linjen i vegnettet går slik vegen er i dag og at det er den nye vegen som blir sidevegen, dette stemmer og mer med kollektivlinjen slik jeg kan se det på kartet. Jeg tenker at du bør bruke høringen godt og fronte to mulige forbedringer.

  • Enten som du har poengtert få de til å benytte dimensjonering etter gatedelen i N100 med 30-sone, som gir 20x20 siktsone i uregulert kryss.

  • Eller få dagens sving som forkjørsveg og at ny veg til ny ubyggingen blir sidevegen med vikeplikt, på denne måten blir den nye vegen sidevegen og siktlinjene vil komme på motsatt side av vegen ift ditt hus.



Det er og viktig å huske at utbyggere har ganske store rettigheter til å prøve planen på offentlig høring når først planarbeidet er startet, dvs at det kan godt hende at du kan få kommunen på din side dersom du skriver en god og velargumentert høringsuttalelse. Det kan og være fornuftig å vise evne til å være løsningsorientert med f.eks. å foreslå å flytte Karjolveien litt mot nord-øst langs din eiendom. Dette vil skade mengde utnyttbart areal for utbygger og er ikke noe de vil foreslå, men kan godt være en løsning kommunen liker, da det gir et luftigere og mer oversiktlig kryssområde. En utbygger vil alltid foreslå det som gagner sine interesser.


Jeg er litt nysgjerrig på hvordan fagfolk ser på denne lekeplassen som utbygger har plassert i krysset mellom Karjolveien og den nye veien, for hus finnes det stiplede "byggelinjer" men denne lekeplassen går utenfor de, og helt frem til veien, det synes jeg ser veldig merkelig ut, de må i det minste ha gjerde der så ikke ungene løper ut i veien, og gjerdet må nødvendigvis være høyere enn 50 cm, er dette lov, skulle tro samme krav gjelder også for de.

   #32
 5,336     Tromsø     1
Gjerder kan vel godt være høyere enn 50 cm, og ikke være sikthinder, dersom de er gjennomsiktige. Stort sett har vel de fleste skoler og barnehager jeg har sett nettinggjerde.
Signatur
   #33
 11     0
Alle gjerder over 50 cm regnes som sikthindrende. Dette er fordi man stort sett vil måtte se gjennom gjerde med en veldig spiss vinkel, og da hjelper det lite med nettinggjerde. Glassrekkverk vil hjelpe noe, men skal ikke mye frost eller flatt lys til før du ikke ser noe gjennom. I noen sammenhenger søkes det fravik fra frisiktskravene og da kan gjerde med god gjennomsiktighet være et avbøtende tiltak. Vegdirektoratet og fylkene er restriktive på å godta slike fravik på riks- og fylkesveger, mens kommunene som har denne myndigheten på kommunale veger er noen steder mer slepphendte med regelverket.

Slik lekeplassen er tegnet mener jeg er direkte feil. Plasseringen er for så vidt ok, ved at den blir liggende i et knutepunkt og vil kunne nås fra flere i området, men lekeplassen burde i sin helhet ligge utenfor siktsonen.
TSt
   #34
 14,509     0
Det med kunstgrepet og benytte reguleringsplanen er kanskje for å slippe å erstatte eller løse inn noe. Hvis en ut i fra regulerigsplan har begresninger får en jo ikke noe erstatning siden dette har eksistert hele tiden.
   #35
 1,674     0
Ts må få med dette i merknaden, gir mulighet å flytte Karjolveien litt unna tomta hans Smile
  (trådstarter)
   #36
 269     Østlandet     0
Hei!

Håper å kunne gi noen innspill. Jobber til daglig som vegplanlegger på reguleringsplannivå i Statens vegvesen(SVV) og sitter dermed daglig med slike problemstillinger på motsatt side av bordet.

- Etablering av sikttrekanter og inngrep i annen manns eiendom pga. dette er noe som gjøres i alle våre vegplaner. Vi velger stort sett å klausulere arealet, dvs at eier tvinges til å holde vegetasjon og byggverk(rekkverk/mur) lavere enn 50 cm i denne sonen. Dette må vi etablere i første omgang, altså evt rive eksisterende bygg/hekk. I tillegg må vi erstatte den reduserte tomteverdien dette medfører for huseieren. I noen tilfeller velger vi å kjøpe arealet, dersom arealet vurderes til å ikke kunne benyttes av eier i etter-situasjon. Både kommunen og SVV har mulighet gjennom oreigningslova til å bruke tvang for å få dette til(Ekspropriasjon), men prøver stort sett å få til avtaler. En privat utbygger har ikke denne retten og er avhenging av at kommunen ønsker å benytte tvang på deres vegne dersom de ikke gir deg et tilbud du vil akseptere.
- Det er relativt nytt at en bruker reguleringsplanene til å sikre siktsoner, før brukte en kun vegloven, men det har vist seg at regelverket her er for uklart og ukjent til at en har fått en god håndheving av regelverket.
- Inge79 poengererer korrekt at sikttrekantene skal dimensjoneres langs senterlinjen og ikke langs hypotenusen i trekanten.
- Å kjempe for at Karjolveien skal bli vikepliktsregulert tror jeg er å satse på feil hest, jeg mener den naturlige linjen i vegnettet går slik vegen er i dag og at det er den nye vegen som blir sidevegen, dette stemmer og mer med kollektivlinjen slik jeg kan se det på kartet. Jeg tenker at du bør bruke høringen godt og fronte to mulige forbedringer.

  • Enten som du har poengtert få de til å benytte dimensjonering etter gatedelen i N100 med 30-sone, som gir 20x20 siktsone i uregulert kryss.

  • Eller få dagens sving som forkjørsveg og at ny veg til ny ubyggingen blir sidevegen med vikeplikt, på denne måten blir den nye vegen sidevegen og siktlinjene vil komme på motsatt side av vegen ift ditt hus.



Det er og viktig å huske at utbyggere har ganske store rettigheter til å prøve planen på offentlig høring når først planarbeidet er startet, dvs at det kan godt hende at du kan få kommunen på din side dersom du skriver en god og velargumentert høringsuttalelse. Det kan og være fornuftig å vise evne til å være løsningsorientert med f.eks. å foreslå å flytte Karjolveien litt mot nord-øst langs din eiendom. Dette vil skade mengde utnyttbart areal for utbygger og er ikke noe de vil foreslå, men kan godt være en løsning kommunen liker, da det gir et luftigere og mer oversiktlig kryssområde. En utbygger vil alltid foreslå det som gagner sine interesser.


Hei, og tusen takk for en super og konstruktiv tilbakemelding.

Jeg så gjennom planbeskrivelsen og jeg ser at det er en annen skisse som blir presentert lenger ned i dokumentet, legger ved bilde her, nettopp fordi at dere ser at her er lekeplassen flyttet noe som legger den ballen død.

Slik du ser det, er det noe i veien for at de går for en 20x20 siktlinje i det nye krysset?
Rambøll (de som har utformet trafikkrapporten) inrømmer at det kan brukes i dette krysset og jeg har det skriftlig. Det er som kjent 30 sone, fartsdempere og fortau langs hele strekningen samt tett bebyggelse av hus, med hekker bortover langs hele surfellingen.
Når jeg googler og leser regelverket for andre kommuner ser jeg at samtlige jeg til å har funnet definerer frisiktsonene ut i fra hastighet på veien/gaten og ikke veiklasse. Uansett ÅDT.

Svaret jeg fikk fra rambøll når jeg spør om hvorfor de har skrevet 20x45 og ikke 20x20 da det er 30 sone her :

Hei, jeg sjekket ut hva som er skrevet i rapporten vår etter tlf. samtalen med deg og hva normalene krever. Ser at du også har sjekket videre i normaler.


Det som nok ligger til grunn for de kravene som er beskrevet i vår rapport er at Karjolveien/Surfellingen har vært betraktet som en samlevei da den har såpass stor trafikkmengde (ca.1700 i ÅDT) og ikke en adkomstvei. Kravene til samlevei i N100 er derfor benyttet og ikke kravene til adkomstvei.  Kravene til samlevei (Sa2) baseres på 50 km/t, mens for adkomstvei baserer kravene seg på 30 km/t.
Karjolveien/Surfellingen, på den gjeldende strekningen, faller på en måte mellom to stoler  i normalene. Gater finnes først og fremst i sentrum av byer og tettsteder, med hus  langs en fast byggelinje som danner vegger i gaterommet, mens man opererer med veier i øvrige områder.
Jeg kan være enig med deg i at man også kan betrakte Karjolveien/Surfellingen som en gate da den har fortau og fartsdempere og forholdsvis tett bebyggelse og at kravene i N100 for gate kan benyttes. Stoppsikten vil da være 20 m når gata har 30 km/t. Frisiktkravene i krysset vil da kunne settes til 20 x 20 og 6 x 20 for krysset dersom det skal være uregulert (dvs. høyreregelen som gjelder).

Denne mailen er også sendt til vår oppdragsgiver for trafikkrapporten, Kamperhaug, slik at de er orientert.

Leser av N100 der det står :
"Gater kjennetegnes ved at husene ligger langs en fast byggelinje og danner vegger i gaterommet. Trerekker, tette hekker, murer og gjerder kan også fungere som vegger."

Som du der av bildene fra tidligere innlegg, det er ikke et kryss som i dag har en siktlinje på 20x45 meter, ei heller 20x20 for den saks skyld. Det er vel slik at disse kryssene også har et siktkrav å forholde seg til?

Det er også slik at i det gamle plankartet i min reguleringsplan så ligger dette krysset tegnet inn fordi de ønsket pgså den gangen på sikt å utbygge videre nordover, ergo er det nye krysset inlemmet i eksisterende regulerigsplan fra 1986, eller vil den falle under den nye reguleringsplanen? Og har dette noen praktisk betyding?
Du ser også av plantegningen av det nye området at veien ligger klar for en videre utbygging senere, men dette er ikke mulig i dag da bonden som eier marka videre nord nekter å gi fra seg en meter av sin eiendom. Dette er en jordbrukseiendom med over 50 daa med dyrket mark, så slik jeg forstår det får ikke kommunen gjort så mye her, enda.
Legger også ved et bilde av den gamle plantegningen.

Det er klart om de går for en 20x20 siktlinje og som du foreslår lager veien 1 meter bredere så vil problemet nesten løse seg selv som du ser av vedlagte bilde.

Det er en ting jeg ikke forstår av svaret ditt, nemlig at du foreslår et forlag om at den nye veien vil få vikeplikt.
Dette løser vel ikke sikten i forhold til de som kommer fra surfellingen og skal over til det nye planområdet?
De vil vel like fullt ha stopp fra høyre i krysset for trafikk som kommer ned karjolveien og det er her siktutfordringen ligger i forhold til et nytt kryss? Eller misforstod jeg noe Smile ?


Nytt T-kryss utenfor min tomt, må jeg virkelig fjerne hekken? -  - ikar0s
Nytt T-kryss utenfor min tomt, må jeg virkelig fjerne hekken? -  - ikar0s
Nytt T-kryss utenfor min tomt, må jeg virkelig fjerne hekken? -  - ikar0s


Takker igjen for alle innspill og tilbakemeldinger. Setter virkelig pris på tilbekemeldingene og tips dere kommer med.
Nytt T-kryss utenfor min tomt, må jeg virkelig fjerne hekken? - ny vei.PNG - ikar0s
   #37
 11     0
Hei!

Skal prøve å avklare litt.
Det er en vanlig misforståelse at gate-delen av N100 kun skal brukes i sentrumsområder. Gatedelen er og tiltenkt brukt i typiske boligfelt. Dette har det vært signaler fra Vegdirektoratet de siste årene om at gatedelen må brukes mer, noe som har vist seg i høringen til ny N100, som sannsynligvis blir vedtatt i løpet av noen uker. Den er helt klar på at dette burde være gate. Se side 25 på høringsutgaven som ligger her: N100-høring

Veg-delen av N100 tar ikke hensyn til veger med litt trafikk, som har fartsgrense under 50, noe som jo er ganske vanlig. Det er etter min mening tullete at en ikke benytter mulighetene som ligger i N100 til å dimensjonere vegen etter riktig hastighet(etter gatedelen) og i steden dimensjonerer vegen for 50 når vegen aldri er tiltenkt denne fatsgrensen.

I forhold til gammel vs ny regulering er dette litt opp til kommunen/utbygger. Dersom de legger krysset inn i reguleringen vil ny regulering alltid legge seg over gammel regulering. Samtidig er det mulig å bygge ut krysset etter den reguleringen som ligger der og bare regulere fra der gammel regulering slutter. Da vil ikke kommunen ha ekspropriasjonsgrunnlag iforhold til deg, så da kan du bare si nei ift. siktsonene. Vil anta at kommunen krever at krysset reguleres på nytt for å få dette i henhold til dagens regelverk.

I forhold til hvordan det er i andre kryss har ikke N100 tilbakevirkende kraft, så det er dessverre ikke noe argument. Vi kan ikke si at vi ikke skal bygge ting riktig, på grunn av at det er feil hos naboen.

Ideen med å gjøre dagens veg til førkjørsveg vil gi vikesituasjon som skiltet under.

Det vil gi ca. siktsoner slik, med 6x45 m siktlinjer:
Nytt T-kryss utenfor min tomt, må jeg virkelig fjerne hekken? -  - ikar0s
Håper dette avklarer hva jeg tenkte. Usikker på om det er en god løsning, hvis hele resten av området er høyreregel, så er det nok mest sannsynlig det som blir i dette krysset og.

  (trådstarter)
   #38
 269     Østlandet     0
Takk for utfyllende svar. Setter som sagt pris på at noen med faglig kunnskap i tillegg til alle andre gir svar.

Når det gjelder det du skriver at dette bør/skal være en gate, hvem skal jeg ta kontakt med for å få et sakkyndig svar, skriftlig om det er mulig? Når jeg ringte veivesenet, henviste de bare til N100. De ville ikke si mer enn det.
Greit at Rambøll sier at dette kan defineres som gate, greit å få det fra annet hold også når jeg skriver høringssvar.

Hvis du hadde giddet å se på bildet jeg legger ved nå, er det riktig i forhold til en siktsone på 20x20 meter?
Har jeg truffet riktig med sikttrekanten, hvis man ikke lager veien bredere?
Hvis ikke kunne du ha laget en sikttrekant på 20x20 meter slik du mener den skal være?

For er det slik jeg tror er jo 20x20 siktrekant til og med på eksisterende vei innenfor og noe jeg kan akseptere.

Takk igjen.

Nytt T-kryss utenfor min tomt, må jeg virkelig fjerne hekken? -  - ikar0s
  (trådstarter)
   #39
 269     Østlandet     0
Hei!

Skal prøve å avklare litt.
Det er en vanlig misforståelse at gate-delen av N100 kun skal brukes i sentrumsområder. Gatedelen er og tiltenkt brukt i typiske boligfelt. Dette har det vært signaler fra Vegdirektoratet de siste årene om at gatedelen må brukes mer, noe som har vist seg i høringen til ny N100, som sannsynligvis blir vedtatt i løpet av noen uker. Den er helt klar på at dette burde være gate. Se side 25 på høringsutgaven som ligger her: N100-høring

Veg-delen av N100 tar ikke hensyn til veger med litt trafikk, som har fartsgrense under 50, noe som jo er ganske vanlig. Det er etter min mening tullete at en ikke benytter mulighetene som ligger i N100 til å dimensjonere vegen etter riktig hastighet(etter gatedelen) og i steden dimensjonerer vegen for 50 når vegen aldri er tiltenkt denne fatsgrensen.

I forhold til gammel vs ny regulering er dette litt opp til kommunen/utbygger. Dersom de legger krysset inn i reguleringen vil ny regulering alltid legge seg over gammel regulering. Samtidig er det mulig å bygge ut krysset etter den reguleringen som ligger der og bare regulere fra der gammel regulering slutter. Da vil ikke kommunen ha ekspropriasjonsgrunnlag iforhold til deg, så da kan du bare si nei ift. siktsonene. Vil anta at kommunen krever at krysset reguleres på nytt for å få dette i henhold til dagens regelverk.

I forhold til hvordan det er i andre kryss har ikke N100 tilbakevirkende kraft, så det er dessverre ikke noe argument. Vi kan ikke si at vi ikke skal bygge ting riktig, på grunn av at det er feil hos naboen.

Ideen med å gjøre dagens veg til førkjørsveg vil gi vikesituasjon som skiltet under.

Det vil gi ca. siktsoner slik, med 6x45 m siktlinjer:

Håper dette avklarer hva jeg tenkte. Usikker på om det er en god løsning, hvis hele resten av området er høyreregel, så er det nok mest sannsynlig det som blir i dette krysset og.


Hei igjen.

Et sprøsmål til.

Hvis denne reviderte utgaven blir "godkjent" så er det vel N100 ved bygging av krysset som gjelder?
Regner ikke med at dette krysset blir bygget før om sikkert 1-2 år, og som sagt en siktlinje på 20x20 kan jeg leve med noe som du sier at høringsutgaven helt klart definerer surfellingen/karjolveien som.

Ser av høringsutgaven at de har tatt vekk Sa2 som de har klassifisert surfellingen som, ergo faller hele siktkravet på 45x20 meter bort slik jeg tolker det.

Takk ogjen Smile
   #40
 11     0
Hei!
- Tviler på at du får vegvesenet til å uttale seg i denne saken, da vi stort sett ikke blander oss i saker som kun har kommunale anliggende. Kommunen har forøvrig mulighet til å "fravike" hele N100 og lage sin egen standard. Det viser hvor stor råderett kommunen har på slike saker. Tror du må søke faglig uttalelse enten fra teknisk etat/vegetat i kommunen eller hos en annen konsulent enn Rambøll...
- Siktsonen din ser noenlunde riktig ut, men det avhenger av endelig kryssutforming. Siktlinjen skal gå fra hodet til en tenkt sjåfør til venstre i bildet ditt og til midten av inngående kjørefelt til høyre i bildet.
- Høringen av N100 var rundt disse dager i fjor. Snakket med et medlem av styringsgruppen i fjor sommer og da antok han oppdatert versjon rundt jul og vedtak på nyåret. Tipper at prosessen tar litt lengre tid pga diskusjoner mellom SVV og NyeVeier. Det er N100 på utbyggingstidspunkt som gjelder, men er stort sett en formalitet å få fravik dersom den er planlagt etter forrige versjon.